2012
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Original krimhistorie med handlingstråder tilbake til 1500-tallet. Den første romanen om den amerikanske drapsetterforskeren Felicia Stone og den norske politimannen Odd Singsaker er en fortelling om disseksjon, gamle bøker, blodige drap og sår som trenger tid for å gro. I 1528 gjør en ung, omreisende fransiskanermunk et kort opphold i Bergen før han drar nordover. Med seg fra byen tar han et utvalg kniver og et ubehandlet skinn. Nesten fem hundre år senere dukker det opp et flådd lik på et museum i Richmond, Virginia, og ett til i et bokhvelv i Trondheim. Begge disse hendelsene ser ut til å ha tilknytning til Johannesboken, en gammel, forunderlig tekst skrevet på pergament.
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2011
Format CD
ISBN13 9788242151223
EAN 9788242151223
Serie Odd Singsaker (1)
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt tid 2000-2009 1500-tallet
Språk Bokmål
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Norli debutantpris 2011 Maurits Hansen prisen - Nytt Blod 2012
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ok underholdning, men det er for mye som skjer, og det som skjer er ikke spesielt troverdig
Dette var skuffende. Jeg sliter med å forstå hvorfor Nådens omkrets får så gode omtaler, men innser jo at det er ett eller annet jeg ikke forstår, som andre begriper seg på.
For meg var det alt for mange stopp i handlingen, alt for mange ulogiske handlinger og usannsynlige karakterer. Forfatteren tar etter min mening noen snareveier i plottet som også er iriterende. Når trådene nøstes, er det mye som ikke henger sammen.
For dem som er interessert har jeg skrevet en lengere omtale av boka på bloggen min.
"Nådens omkrets" av Jørgen Brekke 12.07.12 er en godt skrevet og spennende bok med mye hopping i tid og sted, noe jeg normalt ikke er så glad i - men her funket det godt. Boka har god driv, men samtidig bra med utmaling av både tider og steder. Akkurat utmaling av døde kropper skremmer ikke meg, så for meg blir blodsøl søling med bokstaver - men det hører vel med i en bok som kalles krim. At mange drapsdtterforskere har lyst på en dram av og til forstår jeg godt, men at mange krimforfattere må legge inn en sånn egenskap forstår jeg ikke. Det var, etter min mening, også andre "dirty triks" han med fordel burde droppet, men det blir feil å skrive om dem her. Spesielt morsomt å lese om gatebeskrivelser fra Trondheim, hvor jeg har bodd halve livet.
Anbefaler boka, og gleder meg til å begynne på "Drømmeløs" av samme forfatter.
Det er herlig når ein har høge forventningar til ei bok, og ein ender opp med å like den enno betre enn ein hadde våga å håpe på. Slik var det for meg med denne boka.
Krim-historia dreier seg om to makabre drap, eit i Trondheim og eit i Richmond, Virginia. Parallelt med dette blir det fortalt ei historie frå 1500-talet som er knytta til bakgrunnen for mordmysteriet. Slike skifte mellom ulike tidsepoker og geografi er heilt etter min smak. Når historiene som er fortalt åpenbart er basert på god detaljkunnskap om litteratur og historie må det berre bli bra. Det at eg sjølv har budd både i Trondheim og Virginia satte ein ekstra spiss på leseopplevinga.
Forfattaren gjer i eit etterord greie for kvar som er fakta og kva som er fiksjon i forteljinga. Dette er eg takksam for, der sparte han meg for eit par timar med wikipedia-leiting.
Det har kome to bøker til i denne serien med Trondheims-krim. Skal lesast. Definitivt.
Likte denne boka. Imponerende til en debut å være. Boka springer både i tid og sted, men synes dette gikk relativt greit, hadde ikke noe problem med å følge med. Synes kanskje at historien er mer mystisk, enn spennende egentlig, selv om den til tider er spennende nok også.
I tillegg ganske komplisert så jeg får vel innrømme at jeg til tider ble litt "satt ut". Generelt hadde jeg likevel vanskelig for å legge den fra meg, så jeg skal ikke være for kritisk her.
"The proof lies in the pudding", er det vel noe som heter.
Det jeg kanskje sitter igjen med, når siste side var bladd om, er at troverdigheten til gjerningspersonen's motiv, virker "noe" ...søkt.
Tror ikke på det, liksom.
Og den følelsen fikk jeg vel litt etter litt, etter hvert som jeg leste.
Historien må vel kunne karakteriseres som nokså utrolig i seg selv, men forfatteren lander det hele på et vis. Ganske spennende på oppløpet.
Jeg er glad i fortellinger med gammel-historisk tilsnitt og boka gir en god dose av nettopp dette. Disse partiene er overbevisende fortalt og løfter boka en god del. Språket og forteller stilen er også veldig bra synes jeg, noe som veier opp litt for de mindre troverdige deler av boka.
Jeg synes boka er en god firer, generelt sett, mye takket være de lærerike sidene om historisk bruk av pergament og skinn med mer, og et glimt inn i en gammel tid hvor det å obdusere et lik, var en stor synd.
Hiver meg videre til bok no. 2
Glimrende debut fra Brekke. Overraskende vendinger og flotte karakterer.
Man kan si at Nådens omkrets var forutsigbar på mange måter, men samtidig så mangfoldig og spennende at den var vel verdt å lese. Og, ja, jeg skal absolutt lese Jørgen Brekkes nyeste bok, Drømmeløs som kom ut i 2012. Jeg gleder meg! Dette synes jeg var mesterlig levert av en debutant! Jeg var fanget fra begynnelse til slutt!
les hele omtalen min her:
Bestialsk spennende!
Sukk. Elendig språk ("så skjedde dette"; "etterpå gikk"..). I stedet for å skape spenning bar boka preg av å beskrive en hendelse. Jeg ble aldri revet med. En del unødvendige skildringer. I det hele tatt, dette kommer i kategorien "Dårlig norsk krim"!
Glimrende! Godt skrevet, god underholdning og spennende - tre ting på en gang, det er faktisk mulig!
I 1528 ankommer en ung og omreisende fransiskanermunk Bergen. Der overfaller en knivmester og stjeler flere kniver fra han før han reiser nordover. Nesten femhundre år senere blir et flådd lik funnet i hagen til Edgar Allan Poe museet i Richmond, Virginia. Like etter blir et flådd lik funnet i bokhvelvet til Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Begge drapene ser ut til å ha en tilknytning til en gammel tekst skrevet på et gammelt pergament. Den kreftopererte politimannen Odd Singsaker og drapsetterforskeren Felicia Stone blir satt på saken på hver sin side av Atlanteren.
Boka er fantastisk spennende og du går rundt hele tida og tenker «Hva skjer nå?», «Kan det være henne? Eller er det han?» Boka har et jevnt spenningsnivå og det gjør at du ikke kjeder deg. Samtidig så får du et godt innblikk i to forskjellige verdener hos de to hovedpersonene.
Hvis du ikke er glad i bøker med litt blod og gørr så bør du ikke lese denne boka. Det foregår mye blodige ting som dissekering og flåing av lik. Jeg tror at denne boka passer bra for leselystne folk over tretten år som tåler litt blod og gørr.
Jeg gir denne boka en velfortjent sekser.
Vi har jo han politimannen i Oslo. Jeg husker ikke hva han heter, sa Jensen. Han løste en seriedrapssak i Australia på 1990-tallet. Har visst gått på fylla siden.
Om ekteskapet ditt kan etterforskes i noen uker av Trondheimspolitiet uten at det dukker opp et motiv for drap hos noen av partene, så er det et ganske solid ekteskap.
Det har under tidens gang og gjennom nitid forskning blitt nokså klart at Poes død skyldtes en av følgende årsaker: hjernehinnebetennelse, hjernesvulst, syfilis, apopleksi, mangel på ett eller flere enzymer, diabetes, en eller annen mindre vanlig hjernesykdom, alkoholisme, en overdose medikamenter, misbruk av opium, kolera, kvikksølvforgiftning, blyforgiftning, en annen form for tungmetallforgiftning, selvmord som følge av depresjon, en sykdom på hjertet, at han ble sjanghaiet, dopet og tvunget til å stemme på et bestemt parti under et valg i 1849, eller rabies. Men noen helt entydig dødsårsak har man ikke kunnet fastslå.
Hvordan foretrekker du skalpellen, skarp, middels skarp eller sløv?
Jeg vet ikke hvordan det er med andre lesere, men dette sitatet på tittelbladet gir i alle fall meg en ørliten, grøssende og frydefull forventning til det kommende innholdet.
Hvordan foretrekker du skalpellen, skarp, middels skarp eller sløv?
" … Gunnar Winsnes er navnet. Jeg var skjødesløs nok til å la noen dører stå ulåst. Var bare innom for å ordne et par praktiske ting."
Singsaker så på ham og fikk ikke adjektivet praktisk til å stemme med skikkelsen hans i det hele tatt.
Det som slo henne, var hvor slank Gunn Brita så ut. Drapsmannen hadde ikke bare fjernet huden. Men også fettet under, slik at musklene kom til syne.
Venezia var ikke redd for pavens vrede. Hun kjente den fra før og fryktet den ikke lenger.
Det Vatten visste om viviseksjon, var at det innebar å bli flådd og dissekert mens man fortsatt levde.
Man lærer ikke å løse virkelige drapssaker av å lese krim. Det er noe helt annet å løse en fiktiv sak. Mange tror at det går ut på å avsløre morderen, i virkeligheten går det ut på å avsløre forfatteren.
Her er ei liste over krimseriar, som følger same hovuderpersonen gjennom fleire bøker. Lista inneheld bøker eg har lese eller held på å lese. Kvar serie er representert ved den første boka i serien.
Hadde et mål om 100 bøker, det var visst litt optimistisk. Så satser på 25 i 2014.
Her er ei liste over bøkene eg har planer om å lesa hausten 2011. Det kjem nok endringar på lista etterkvart som eg oppdagar nyheiter som må lesast. Ser heller ikkje vekk frå at eg er ein smule optimistisk når det gjeld antal bøker på lista.
Satte ned årets mål litt på grunn av skole, så årets mål er 15 000 sider.