Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Mangemillionæren og motstandsmannen Magdalon Schjelderup faller om og dør under søndagsmiddagen med sine ti nærmeste tilstede, han er blitt forgiftet av en av de som satt rundt bordet. Førstebetjent Kolbjørn "K2" Kristiansen oppdager at det finnes mange hemmeligheter i Schjeldrups fortid, spesielt et mystisk mord ved krigens slutt. Dette er den andre boka om Førstebetjent K2 og Patricia.
Omtale fra forlaget
Datoen er lørdag 10. mai 1969. Førstebetjent Kolbjørn "K2" Kristiansen blir oppringt på sitt kontor i Oslo av den myteomspunne mangemillionæren og motstandsmannen Magdalon Schjelderup. Han ber om et møte med førstebetjenten fordi en av hans nærmeste planlegger å myrde ham.
Før møtet finner sted faller Schjelderup om og dør under søndagsmiddagen med sine ti nærmeste tilstede. Denne maktige og upopulære patriarken er blitt forgiftet, og morderen selv satt ved bordet. Men på hvilken plass morderen satt, forblir et nervepirrende mysterium. Og enda mer gåtefullt blir det hele da en serie mystiske brev innvarsler flere dødsfall blant gjestene fra Magdalon Schjelderups siste måltid.
Det bligger mange hemmeligheter begravd i Schjeldrups dunkle fortid. Nå kommer de til overflaten og K2 blir spesielt interessert i et mystisk mord ved krigens slutt, et mord som får ny aktualitet nå.
Førstebetjent Kristiansen trenger mange og treffsikre slutninger fra sin hemmelige rådgiver, den funksjonshemmede, men slagferdige professordatteren Patricia Louise I. E. Borchmann, før han etter åtte dagers intensiv etterforskning endelig kan avsløre sannheten.
Hans Olav Lahlums Satellittmenneskene er det nærmeste man i 2011 kan komme en ny krimklassiker. Det er samtidig en både tankevekkende og engasjerende roman om en serie menneskeskjebner fra en viktig periode i den moderne norgeshistorien.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788202365899
EAN 9788202365899
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt tid 1960-1969
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Sider 317
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Da har radarparet Lahlum og Nordberg igjen skapt en krim jeg har kost meg med i samfulle ti timer. Jeg opplevde de to sammen på Krimfestivalen i mars i år, og oppfatter at de er rimelig samstemte om hvordan god krim klassisk skal være. Lydbok er for meg den klart foretrukne måten å tilegne meg Hans Olav Lahlums bøker på.
Jeg har registrert at ”retro-krim” har blitt en vanlig betegnelse på denne sjangeren. Det må jo bety krim som er skrevet i nyere tid, men i gammel stil. Jeg foretrekker begrepet ”klassisk krim”, som er det begrepet som vanligvis har vært brukt om denne sjangeren, som jeg mener lyder mer respektfullt, og som også dekker krim som er forfattet i den tiden handlingen er fra. Referansene til Conan Doyle og Christie er for øvrig eksplisitt uttalt i boka, og vi blir minnet på slektskapet hele veien, gjennom at det sentrale huset i boka kalles ”Schjelderup Hall”. Uansett syns både jeg og de fleste andre som har uttalt seg om boka at tidsånden fra både 1969 og krigens dager treffes godt.
Jeg syns Lahlum har et godt språk, selv om han ikke er noen ord-ekvibrillist à la Andrè Bjerke. Intensiteten holdes godt oppe hele veien, ved jevnlig påfyll av dramatiske handlinger. Mesterhjernen Patricia, som nå er blitt 19, nevnes ikke like ofte som i forgjengeren ”Menneskefluene”, men er like sentral i oppklaringen her som der. Jeg synes ikke Politimann K2 virker spesielt uintellegent, selv om han flyter mye på Patricias slutninger, men stusser litt på at han jobber så alene hele tiden.
Løsningen på mysteriet er såpass kompleks og sammensatt, at selv om en del bokelskere koser seg med at de har skjønt en del av sammenhengen, tror jeg ingen har vært i nærheten av å avdekke alt. Etter å ha lest noen innlegg på Bokelskerne var jeg litt i tvil om det hele skulle være alt for opplagt, men det viste seg å være en grunnløs uro.
Det jeg syns fungerer dårligst i boka, er kjærlighetshistorien som er bakt inn. Dels fordi det bryter med sjangeren som den ellers er så tro mot, og dels fordi jeg syns det kler både Lahlum, Nordberg og karakteren K2 heller dårlig.
Men alle små skjønnhetsfeil tilgis – dette treffer midt i min boksmak, og jeg ser fram til flere lenge bilturer med de neste bøkene i høyttalerne.
Hmm. Jeg forstår at mange er begeistret for denne boka, og er fornøyd med egen innsats med å finne skurkene. Jeg er uenig. Måten Lahlum beskrev morderen på gjorde at jeg VELDIG tidlig i boka vurderte å legge den fra meg, fordi jeg var så sikker på hva som hadde skjedd. Jeg ga den likevel en sjanse fordi jeg gjerne ville bli overrasket - noe jeg ikke ble. Fremfor å være fornøyd med min egen innsats, er jeg heller misfornøyd med Lahlums innsats. Det ble til slutt så åpenbart at jeg kunne ikke forstå hva de resterende 100 sidene skulle handle om, og K2 er provoserende dum til tider.
Jeg klarer likevel ikke å gi den mindre enn terningkast 4, fordi historien er veldig god, boka er godt skrevet og det er OK underholdning.
Jeg har en lei tendens til å "binge reading". Liker jeg en forfatter eller en bok og har jeg en sjanse, så leser jeg alt jeg kommer over.
IKKE LURT!
Dette er en god måte å bli lei utmerkede forfattere.
Dette var "Bok II" av Lahlum.
Da jeg skrev noe om "Bok I" refererte jeg til Christie og Stout. Jeg slipper å gjøre dette denne gangen, siden forfatteren dedikerer boka til den ene og selv drar likhetstrekk mellom hans duo og Wolf&Goodwin.
Ellers er egentlig denne boka helt lik den første. En samfunnsstøtte som egentlig er en skikkelig drittsekk, mange tråder tilbake til Nazi-tiden og en intrikat plott. En dum detektiv som blir lurt av en pen ung dame.
Ikke mye mer å snakke om.
Grei lesing, men det ligner mer på en ungdomsbok beregnet for 15-åringer enn en kriminalhistorie for voksne.
Grei lesing, jeg har startet på "bok III".
(ikke lurt!)
språklig sterk, intrikat, drivende, lik nr. 1
6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre....
Dette er krim jeg kan like. agatha christie krim :-)
Det er jo mer atmosfære på månen enn i disse søndagsmiddagene til far.
Det var tolv kvinnekinn rundt bordet, men ikke en tåre å se på noen av dem.
Det slo meg at eiendommen kunne vært hentet rett ut av en Agatha Christie-roman. Det var først senere på dagen at jeg fikk høre at den hos naboene bare var kjent som «Schjelderup Hall».
Foruten en politibil, sto åtte sivile biler parkert på parkeringsplassen like utenfor porten. En av dem var Magdalon Schjelderups egen store sorte og skinnende BMW. Jeg kunne raskt konstatere at han hadde snakket sant: Tre av dekkene var blitt punkterte med en kniv eller en annen spiss gjenstand.
Alle de øvrige bilene var mindre, men fortsatt nye og av jevnt over svært god standard. Unntaket var en nedslitt liten blå Peugeot, som så ut til å ha vært på veien siden tidlig på femtitallet.
Her er ei liste over bøkene eg har planer om å lesa hausten 2011. Det kjem nok endringar på lista etterkvart som eg oppdagar nyheiter som må lesast. Ser heller ikkje vekk frå at eg er ein smule optimistisk når det gjeld antal bøker på lista.
Her er en oversikt over alt jeg har lest i 2011. Noen av bøkene har fått terningkast. Ikke alle bøker har falt i smak, og jeg ser at en overvekt av det jeg leser er krim... (raskt å lese, raskt å glemme :)