Medisinsk er vi ikke lenger like hjelpeløse, men i språket- i våre tanker, forestillinger og følelser - er vi det fortsatt. Hiv handler om de unevnelige ting, det vi ikke tør å nærme oss. Denne hjelpeløsheten lever i beste velgående. Angsten og fordommene ligger igjen som et stort, stumt tomrom og danner en effektiv barriere mot det eneste vi kan overkomme hjelpeløshet med: kunnskap

Hiv er noe helt spesielt; det berører så mange nivåer samtidig. Hiv er også en mental tilstand.

For meg er seksualiteten et stort landskap som overskrider våre begrensede begreper. Mitt hjerte har alltid vært urolig. Det finnes en dragning i meg mot grenseløshet og store volumer. En mann trenger like lite å være homofil for å ha sex med en mann som han må være heterofil for å ha sex med en kvinne. Spørsmålet om hvem eller hva du er, handler ikke om entydigheter.

Hiv er et stigma som ikke bare påføres deg utenfra- det er like mye et stigma man påfører seg selv. Et selvstigma. Hiv lenker meg ikke bare til medisiner og til omverdenens fordommer, men også til min egen bevissthet om å ha fått en seksuell sykdom. Enten jeg vil eller ikke, trenger dette inn i bevisstheten og former forståelsen av hvem jeg er . Den du er, er du blitt gjennom sex! Mitt selvbilde og min selvforståelse seksualiseres.

Eg verken kan eller vil klassifisere særinteressene mine som problem. Nerdete - ja. Overdrivne - kanskje. Tidstjuvar - definitivt. Men samstundes står dei for noko som nærast kan samanliknast med sjelefred.

Eg har funne strategiar, ingen som kjennest heilt trygge, men som i det minste skjuler korleis eg vaklar. Favoritten min er å gå inn i rolla som lyttar, å vri lyskastaren mot nokon andre, vekk frå meg sjølv. Det er som regel ei takknemleg rolle, ikkje berre fordi eg sjølv slepp å styre skuta, men ogå fordi det er utruleg mange som likar å prate, særleg når vi dei merkar at nokon verkeleg høyrer etter. Og det gjer eg godt, så lenge det ikkje blir kravd at eg skal kome med stadige kommentarar og eigne vurderingar.

På ein måte har eg blitt meir tilbaketrekt. Eg tillet meg å vere det. Men ettersom det gjer at eg samstundes har det så utruleg mykje betre, opplever mange at eg har blitt lettare tilgjengeleg og utåtvend.

"Eg tenkte at du kunne trenge det. Du må lære deg å nyte livet litt også. Eg veit at det kan vere jævlig av og til, men det treng ikkje vere berre det", seier han med ein lått, like varsamt som raslinga i grusen då han nærma seg ved elva.

Hun likte seg i biblioteket, verden var en annen, og alle som kom inn, ble stille og andektige, som svakt fordreide utgaver av seg selv. Hyllene var laget av et mørkt treslag, svart og tjæreaktig som relingen på et skip. Lukten av bøker var lukten av støv, av fremmede fingre, duften av timer alene under en brennende lampe. Hun passerte hyllene med romaner. Noen hadde hun lest, de fleste ikke, de var tunge, lukkede, skrevet av diktere som for lengst var borte. De få menneskene som sto langs reolene, lignet stille, lesende skygger, døde sjeler som var kommet for å lese om sine forgangne liv.

Kanskje er det som Sam sier, at hun har vært så opptatt med å være perfekt at hun har mistet evnen til å være ekte.

Nymånen svam tynn og sommerlig hvit i den rødgrå luft over Hudrheimslandet, da Olav kom roende under Oksen. En atterglans av dagskjæret dvelte ennå oppover forbergets stenvegg. Olav rodde med varsomme åretak i kveldsstillen. Han la inntil i en liten kløft hvor det var en stripe fjære i bunnen, drog båten opp og vandret oppover gjennom den skoggrodde revne i berget.

And then, unexpectedly, the infant under the gutting table begins to squall. They have a look, and beneath a swarm of flies and amid the offal and fish heads they discover a newborn child. [...] The cry that followed his birth, the cry with which he had brought himself to people's attention and his mother to the gallows, was not an instinctive cry for sympathy and love. That cry, emitted upon careful consideration, one might almost say upon mature consideration, was the newborn's decision against love and nevertheless for life. Under the circumstances, the latter was possible only without the former, and had the child demanded both, it would doubtless have abruptly come to a grisly end. Of course, it could have grabbed the other possibility open to it and held its peace and thus have chosen the path from birth to death without a detour by way of life, sparing itself and the world a great deal of mischief. But to have made such a modest exist would have demanded a modicum of native civility, and that Grenouille did not possess. He was an abomination from the start. He decided in favor of life out of sheer spite and sheer malice.

Hun tedde seg som hun pleide, som om jorden var rundt og at det var noe alle var enige om, selv om jeg visste utmerket godt at jorden var flat og at hvis jeg nådde kanten, kom jeg til å falle utfor.

Det var sånn jeg begynte å tenke at det tunge og harde var begynnelsen på livet, det virkelige livet, og selv om jeg nok ikke kom til å ende med et arr på kinnet, tvilte jeg ikke på at jeg ville ende med et arr et eller annet sted.

At den verdenen jeg var i kunne være myk, vakker og helende var mer enn jeg kunne bære, så jeg sto der og gråt, for jeg ville ikke elske en eneste ting til i mitt liv, jeg ville ikke ha flere ting som kunne knuse hjertet mitt i en million bitte små biter rundt føttene mine.

..og der jeg satt i bilen og vred meg hit og dit for å få god utsikt til severdighetene rundt meg, ble jeg minnet på hvor ubehagelig det som er nytt kan kjennes.

Alt forblir som før, og likevel er ingenting som før.

...jeg visste ikke hvorfor, men jeg kjente at jeg heller ville dø enn å bare være et ekko av noen andre.

Eigedom er ein felles fiende ein gjer lurt i å halde kjeft om.

Me rodde ut ei nått
for åtte år sidan,
båtane bar oss høgtideleg over fjorden.
Tante har fortald at ho
bann båtane etter oss,
dei vart bål på stråndi
som kunne sjåast frå fastlandet,
fyrverkeri av flammur som varte
i mangetimar, før sprakinga til slutt stilna og
ei tynn strime av røyk vart det siste sporet:
Ei helleristing på himmelen,
forteljande om eit folk som fór.