Per, du lyver.

Samme for meg, bare du sier noe nytt.

Noe nytt? Jeg er 70 år, er du blitt klin kokos? Jeg har ikke noe nytt å si, jeg har sagt det samme i 30 år.

Men nu ble ikke livet høflig mot Benoni mere. Hans skryt og skammelige påfunn over julebrennevinet hadde endelig nådd nabosognet og Rosa prestedatter. Nu kom onde tider.

Det er min største hemn over samfunnet, eg har det bra, eg er fornøgd. Då har du lurt dei. Det hadde dei ikkje trudd.

Ja, men eg gjer ting berre for å unngå at det skal bli verre. Og verda er ein skandale.

For dei av leserane som ikkje sjølv bakar knekkebrød, og dei som ikkje har allmenn litteraturvitskap i fagkrinsen sin, vil dette kunne framstå som trivielt. Men då kan eg hinte om at sprø, tynne knekkebrød ikkje berre representerer seg sjølve i denne teksten, men snarare tener som bilete på underskrivnes vere eller ikkje vere, som mor, sambuar og framtidig bygdekvinnelagskvinne. Det er derfor det står så mykje på spel.

Men inst inne skjønte eg jo heile tida at det ikkje kunne vare evig. Det var akkurat litt for godt til å vere sant. Og slik skal det jo ikkje vere.

I løpet av lunsjpausen har han mistet all aggresjon, glød og målbevissthet - alt det som gjorde at han i sin tid avanserte til direktør for kundeservice.

Det var av frykt han tok Gud til seg. Et uredd menneske lar seg ikke frelse. Gutten tror a Gud vil sende en skytsengel som skal gjøre alt det ubehagelige for ham og ta ansvaret.

Nå som øyeblikket er nært, er nervene hennes like skjøre som is som sprekker under hovnene på en hest.

"Å holde fast ved sinne er som å gripe glødende kull i den hensikt å kaste det på noen. Den eneste som blir svidd er du." (Buddha).

Sjøen i Knert-Mathilde er kaldare enn iste.

En gang var jo disse parene helt ukjente for hverandre. At de så kledde seg nakne og lagde flere mennesker, de tenker ikke over hvor enormt det egentlig er, de snakker om vanter og navnelapper når de egentlig konstant burde vært slått av den enorme oppgaven de har pålagt seg sjøl å løse.

If you were ten years old, people just looked over your head and assumed that you couldn't have any problems and that schooldays were the happiest days of your life.

Being ten was a bore. It was hampering and humiliating.

Stolthet over et lag kan komme av forskjellige ting. Stolthet over et sted, eller over et fellesskap, eller bare en eneste person. Vi hengir oss til sporten like mye fordi den minner oss på at vi er små, som fordi den gjør oss større.

Et langt ekteskap er komplisert. Faktisk så komplisert at de fleste som har et, iblant stiller seg spørsmålet: "Fortsetter jeg å være gift fordi jeg er forelsket, eller fordi jeg bare ikke orker å la noen bli så godt kjent med meg igjen?"

Du trenger aldri mer skynde deg hjem, til døra ingen venter bak.

"Bli sammen med ham, da vel. Det er ikke for sent ennå, bare du får ut fingeren. Er du ikke ensom?"
Linde sprutet ut i latter over søsterens brutale direkthet. Men Ena fortsatte alvorlig mens hun strammet grepet om rattet: "Det er ikke noe å le av. Du er snart femti, Linde. Og mannfolk er jo de samme, uansett. Det gjelder å huke seg en fyr nå, så du har noen som kan finne deg den dagen du faller om på badegulvet."

I feigned sleep until my mother left for school, but even my eyelids didn't shut out the light. They hung the raw, red screen of their tiny vessels in front of me like a wound. I crawled between the mattress and the padded bedstead and let the mattress fall across me like a tombstone. It felt dark and safe under there, but the mattress was not heavy enough.
It needed about a ton more weight to make me sleep.