Språk har nemlig det til felles med kart at den som behersker det, behersker verden. Språket er, som kartet, forbindelsen mellom forestilling og virkelighet, mellom tanke og faktum. Eller mellom tekst og terreng, om du vil. Den som har best kart, vinner krigen. Og livet, Lars, merk deg det, livet er i all hovedsak en eneste lang krigføring.

ALT DET SOM IKKE HAR LYD

I alt det
som ikke har lyd,
hører jeg deg si
navnet mitt aller høyest.
Avtrykket etter hodet ditt på puta,
et enslig hår som et spørsmålstegn
etter noe du glemte å spørre om.
Et veltet vinglass med leppestift i oppvaskkummen,
et stille frampek
mot dager som skal bli fulle av fallesyke.
Til du og jeg
ikke skal være mer,
men bare anes
av dem som visste hvem vi var,
slik skyene skygger snøen
en av de aller klareste vinterdagene
mot slutten av februar.

(Sølen)

DE GAMLE DØR IKKE LENGER

De gamle dør ikke lenger,
brått er alle blitt så unge.
Som den store gutten fra skolebussen,
han som bandt fast sekken min
så jeg måtte sitte på to ekstra holdeplasser.
Eller han jeg hadde regnskap sammen med
da vi lærte om debet og kredit,
reskontro, pluss og minus,
og at vi aldri måtte bruke mer enn vi hadde.

Jeg leser dødsannonsene nå
slik jeg før leste sportssidene,
sammenlignet målforskjellen
og sannsynliggjorde sjansen
for å unngå enda et nedrykk.
Der jeg kommer fra,
var det stort sett det beste vi kunne håpe på.

(Granli)

MER SOM ARBEID

En av de første gangene
vi dro på fjellet sammen
hadde du med deg
det nye, røde undertøyet ditt,
og vi måtte være ekstra stille
etter at barna hadde sovnet.
Nå har du på deg ullundertøy og pulsvanter,
og vi bruker skuddårsdagen
til å bære ut tanken på tørrklosettet.
Kjærligheten er blitt langsommere nå,
mer som arbeid.

Men når vi stempler ut om kvelden,
og jeg ligger ved sida av deg i mørket,
er fortsatt hånda di
alle steder jeg noen gang har ønsket å dra.

(Rendalen)

Mr. Hunter was by no means unskilled at his particular line of business, and should have been quick enough at learning any other; but he was horribly unskilled at saying so.

Livet vert litt bedre med musikk.

Musikken er alltid med. Den er lydsporet som fargelegg kvardagen vår. Låtene som kan skape feststemning på ein tysdag. Låtene som er motivasjon på joggetur og trøst når du er lei deg.

Jeg tenker på de erfaringer som mange av disse mennene bar med seg, enten fra jobben på feltet i Antarktis, under tøffe forhold, der de kjempet mot landskapet, klimaet og sine indre demoner.
Andre var bosatt utenfor Norge, i Europa, i Japan, Argentina, noen til og med i sann koloniherrestil, i Sør-Afrika, før de reiste tilbake for å tilbringe alderdommen på fødestedet.
Jeg tenker at når den siste av dem dør, så er det noe som blir borte for alltid. Ikke en livsstil, men en holdning, det å forholde seg til fare og til det ukjente.Det er dette som gjør at disse mennene har mer til felles med sjømennene i renessansen, de som kastet seg ut på et hav de antok var avgrenset og fylt med fabelaktige vesener, enn med oss, til tross for den geografiske og tidsmessige nærheten.

Lille Oslo
er en egen planet
alle gatene
forskjellige land
hvert strøk
en verdensdel
og vi suser avgårde,
alle mann.

Lars Lillo-Stenberg

Trumpty Dumpty Wanted a Crown
To make certain he never would have to step down
He wanted a robe made of ermine and velvet
The Constitution? He wanted to shelve it

With impeachment a wash, his ambition had grown
He wanted an orb, a scepter, a throne
Six royal palaces, six royal carriages
A church dispensation for six royal marriages

Courtiers installed on his own Supreme Court
And royal beheadings, if only for sport
He craved the occasional royal procession
And (gasp!) the eventual royal succession

Trumpty Dumpty gets his way
Unless the public has something to say
If we let him have all of his favorite things
We’ll have to endure the divine right of kings.

Omsorg og seier var hverken motsetninger eller to sider av samme sak, men snarere to former for makt. Og den ene var ikke mindre virkningsfull enn den andre. Bare et spørsmål om valg, valg han selv kunne ta. Uansett situasjon, virket det som. Å vinne - eller få andre til det.

Slik termitter gnager seg inn i bærebjelker, slik svovelsyre etser gjennom bannlyste kvinners ansiktshud, slik gjennomtrenger sladder ethvert miljø. Slik er den sosiale entropiens ubønnhørlige og ufravikelige logikk.

Lengsel i stor målestokk skaper ikke historie, ikke alene, sier farfaren sakte. De som tror det, tar feil. Historien skapes av handling. Av vilje og viljens virke. Strateger og agenter. Husk det. Ofte kan det kanskje se håpløst ut, men vi gir oss aldri.

The books people read, - was there anything more revealing?

-Nu, hvordan greier du dig med utkommet da, min kjære Ola, du som har så mange barn? spurde presten.
-Å, presten veit fatigdomen er stor, svara Ola, men vi er no så mange om han at det vert ikkje så mykje på kvar.

Hva fikk meg til å gå i Descartes' fotspor og begi meg ut til randen av Europa? Å gi et kort og fyndig svar på et slikt spørsmål er ikke lett, men ettersom denne historien ikke handler om meg og jeg kun opptrer som et vitne, vil jeg stille spørsmålet uten å gi noe svar, forvisset om at Leseren er mer opptatt av selve fortellingen enn av fortellerens ubetydelige skikkelse.

"all thinking the same thoughts
and shouting the same slogans" -

To Anyone Who Feels Like Winston In Orwell's 1984
 

“The ideal set up by the Party was something huge, terrible,
and glittering... all thinking the same thoughts
and shouting the same slogans,
perpetually working, fighting, triumphing, persecuting -
three hundred million people all with the same face.”

That was a quote from George Orwell’s seminal work 1984 -
a masterpiece that describes life in a totalitarian state
that demands blind obedience.

The ‘Party’ controlled everything - the economy, daily life,
and even the truth.
In Orwell’s 1984, “the heresy of heresies was common sense.”

“Every record has been destroyed or falsified, every book rewritten,
every picture has been repainted, every statue and street building
has been renamed, every date has been altered.”

“And the process is continuing day by day and minute by minute.
History has stopped.
Nothing exists except an endless present
in which the Party is always right.”

If you were ever caught committing a thoughtcrime — dissenting from
the Party for even an instant –
then “your name was removed from the registers, every record
of everything you had ever done was wiped out,
your one-time existence was denied and then forgotten.”

Now, our world obviously hasn’t become quite as extreme as Orwell’s
dystopian vision.
But Big Tech, Big Media, and Big Government certainly seem to be
giving it their best effort.

70,000 thought criminals have already been purged from Twitter.

Facebook and Reddit are feverishly removing user content.
Apple, Google, and Amazon have banned entire apps and platforms.

Undoubtedly there is plenty of wacky content all over the Internet –
misinformation, ignorance, rage, hate, violence, and just plain
stupidity.

But these moves by the Big Tech companies aren’t about violence.

If they were, they would have deleted tens of thousands of
accounts over the last few years –
like the mostly peaceful BLM activist who Tweeted
“white people may have to die”.

Or the countless others who have advocated for violent uprisings
against the police.

Then, of course, there’s the #assassinatetrump and #killtrump
hashtags that Twitter has allowed since at least 2016.
Or the #killallmen hashtag that’s allowed on Twitter and Instagram.

This is not about violence. It’s about ideology.
If you hold different beliefs than the ‘Party’, then you risk being
canceled or ‘de-platformed’ by Big Tech.

Icons like Ron Paul – who spent years criticizing the current
administration’s monetary and national defense policies, and had nothing
to do with the Capitol, have been suspended or locked out of their
Facebook pages.

The hammer has dropped,
and it is now obvious, beyond any doubt, that you better watch what you say –
your livelihood, your social life, and your safety may just depend on it.

Or else, you will be purged, canceled, deleted from the Internet,
denied payment processing by Visa, PayPal, and Stripe,
and expelled from domain registrars like GoDaddy.

The message is clear: behave and think exactly as we tell you, or
you will lose everything you have worked for, in the blink of an eye.

Sure, the ‘Party’ may give lip service to tolerance and unity.
As long as you fall in line. Otherwise it’s more rage and ridicule.

They act like you’re a crazy person
because you have completely legitimate questions and concerns –
whether about Covid lockdowns, censorship, media misinformation, etc.

It’s extraordinary that after so much deliberate misinformation and bias,
the media still expects people to take them seriously.
CNN seems to believe to think anyone who doubts their credibility
is a ‘conspiracy theorist.’

All of these trends are probably making a lot of people very nervous.
Even scared. Despair has undoubtedly set in,
much like in Winston Smith, the main character in Orwell’s 1984.

So, for all the Winstons out there, the most important thing
right now is to remain rational.
As human beings we tend to make terrible decisions when we’re
scared, sad, or angry.

( Simon Black, se artikkel )   ( oppr.versjon her )

Men det finnes ikke noen larm så øredøvende som en telefon som ikke ringer

Noen av de andre jentene i behandling hadde traumer som strakte seg tilbake til fra før de ble unnfanget. Ikke jeg. Bere å stå foran speilet på jenterommet og vite at om man aldri kan bli best, så kan man i alle fall bli tynnest.

Han hadde knapt kommet tjue meter bortover stien da han plutselig merket en varm vind i ryggen.
Tonene fra en sangfugl brøt den frosne stillheten..
På stien foran ham forsvant dekket av snø og is,som om noen blåste det bort med en gigantisk føner. Han stanset og så hvordan det hvite teppet gikk i oppløsning og det begynte å spire rundt ham i stedet.. På tretti sekunder foldet tre ukers vår seg ut foran ham. Han gned seg i øynene og satte bena godt fra hverandre for å stå støtt i den virvlende aktiviteten.
Selv de lette snøfnuggene som hadde begynt å falle da han gikk, var bittesmå blomster som dalte dovent mot bakken.