..I had heard stories of various genetic modifications being done
to plants and animals for many years, but here was .. evidence
that humans had not escaped such laboratory experiments.

..she was finishing up her doctoral thesis. "And what is that on?"
Amazingly she replied, "Epigenesis". ..a word that most people
do not even have in their vocabulary ..

..probably one of the freakiest and most unfortunate topics ever
contemplated. All sources are meticulously documented...

You can hear the skeptic say even now, "Surely this is just another
in a line of wacky comspiracy theories.. by greedy authors who are
trying to sell a book. Oh, how I wish that was all there was to it.

Rather, these shocking genetic alterations are not only taking place
all over the world as we speak, but even those who are doing so
admit, "If we keep this up, will there be any true humans left?"

The Bible actually prophesied that all this wicked behavior would
be a sign that you are living in the Last days. ..

The following is actually a scientific paper from "The Institute
for Ethics and Emerging Technonolies" where they openly share
what kind of genetically modified world they are getting ready to
create - whether we want it or not :

"You enter the wellness center and tell the receptionist avatar
that you're here for your annual restoration, and though your real
age is 110, you would like to be restored to the age of a 20
something. A nurse then injects billions of genome-specific 'bots'
non-invasively through the skin; you are now set for another year.

..experts predict nanorobotics will turn this into reality.
Nanotech pioneer Robert Freitas
believes .. every adult could be restored once a year..
In fact, Freitas has designed 'bots' smaller than red blood cells
that can travel through the human body destroying harmful pathogens
and repairing faulty DNA. The tiny machines would be constructed of
carbon atoms and powered by glucose or natural sugars and oxygen
from the body. When finished, the smart bots would exit the body
through the urine. (...)

Sometimes, in moments of great need, we can do wonderful things – things that in ordinary life we could hardly even dream of doing.

'I think everyone in the world is friends if you can only get them to see you don't want to be un-friends.'

Han hadde merka det lenge, men i starten tenkte han ikkje noko særleg over det. Det gjekk gradvis, og var vel dessutan naturleg nok? Det var berre ein av mange ting som det gjekk nedover med, hadde han tenkt. Synet - sjølsagt, han klarte seg ikkje utan brillene nokon plass lenger. Høyrselen - tvillaust, det var ti år sidan han hadde høyrt eit kløyva ord i surret av stemmer på personalrommet. Sexlysta - dessverre. Reiselysta, leselysta, nattesøvnen, trykket når han pissa, formidlingsevna, hygienen og sjarmen.

"Nå må dere spise", sier farmor. "Og notere og gi bedømmelser, så dere husker at dere var her."

The lonely mind in the busy city yearns for connection because it thinks human-to-human connection is the point of everything. But amid pure nature (...) solitude took on a different character. It became in itself a kind of connection. A connection between herself and the world. And between her and herself.

Er Satan ikke Guds søn? Jo, han er en falden engel. Så er han altså Jesus' bror? Det kan man vel godt sige.

Dette er plagsomme tanker som han skubber fra sig ved at tænke på noget mere behageligt, en kvinde der hedder Anna Mathea, og som han halvt om halvt har friet til. Problemet er bare at hun er gift, men manden er en drukkenbolt, så man kan jo håbe på at han snart får taget sig sammen til at drikke sig ihjel.

Undersøkende journalistikk var imitert liv, imitert ekspertise, imitert verdslighet, imitert nærhet; å lære seg å mestre et emne for så å glemme det, å gjøre seg til venns med folk for så å avskrive dem. Og likevel, som med de fleste imitative fornøyelser, var det sterkt vanedannende.

Enda en gang lente hun seg fram. Enda en gang kjente hun lukten hennes, lukten av håret, av klærne. Hun la hånda på skulderen hennes og så inn i ansiktet. Og brått var en kulde der i Elis øyne, en hardhet, en forakt, et hat hun aldri hadde sett før, og som fikk det til å svimle for henne.

Etterpå bar man stillheten med seg ut i novemberkvelden. Det blåste fra sør. Man så det lette regnet som små, skrå gitter av lys under gatelyktene. Man bar stillheten med seg, men ante ikke hva man skulle bruke den til. Vi forstår ham ikke. Vi forstår ham ikke.

En underdanig tålmodighet , en taus forventning etter noe nytt og mer krevende høres endog når gjøken galer , - vinden bærer lyden fra bredden helt utover floden. De triste sanger som høres ber liksom om hjelp. Men til tider klinger fortvilelsens dristighet i dem. Floden besvarer sangene med et sukk. Og tankefullt gynger trærnes kroner. Alt er så stille.

Du skal ikke beskytte barnet ditt fra alt, men du skal være den han ellerhun alltid kan komme til. Du skal være tryggheten.

Å få barn er en mulighet til å ta med seg det fine mønsteret fra egen oppvekst, og til å bryte det som ikke har vært bra.

(...) hunder hadde skjønt det. De plaget ikke seg selv med mysterier det uansett var umulig å løse.

Lenin hadde vært en våghals. Det samme hadde Trotskij, til Stalin gjorde ham til Sovjetunionens Bill Gates, den hudflettede, forborgne reaksjonære. Stalin selv hadde derimot ikke behøvd å våge stort, fordi terror fungerte bedre.

Dersom man erstattet sosialisme med nettverk, fikk man Internett. De konkurrerende plattformene var forent i sitt mål om å definere alle vilkår for folks eksistens.

Kva var det med menneska - at somme var so små og andre so uovervinnelig store?

HAN KALTE SEG LUDVIG

Han kom i høstregnet og banket på. Vandreren kalte seg Ludvig. Han søkte ly for natta. Det var ikke værendes ute. Jeg tok framtoningen i nærmere øyesyn. Hvor på kloden kom nå denne fremmedkaren fra? Ludvig strøk nesedråpen vekk og pekte desorientert ut i kølsvarte høstnatta: Han hadde tatt av tel venstre han, under en røten skigard på Prestenget - Kunne han bare få smette inn under et takskjegg som lå i lé, skulle han saktens greie seg.

-Undere kan skje, pleide vaktmesteren å si. - Noen ganger finnes det bare ingen utvei, og da skjer et under.