Dikterne pleide å beskrive livet som et stormfullt hav. Det fortonte seg ikke slik for ham. For ham var livets hav uten en krusning på overflaten. Stille som en mølledam og gjennomsiktig helt ned til den mørke bunnen.

In truth the prison, into which we doom
Ourselves, no prison is

Come forth, and bring with your heart
That watches and receives.

On that best portion of a good man's life;
His little, nameless, unremembered acts
Of kindness and of love.

Og så var det gratis!

Møtet med kvinnen som hadde snakket med meg om Jesus,
lå og ulmet i hjertet mitt. Var det ikke på tide
å gjøre noe med det?
Jeg var nok redd for å ta spranget fullt ut, for
hva ville det innebære av forandringer?

Jeg hadde jo hele tiden bedt til Gud nå og da -
men å overlate alt til Jesus det var et større skritt.

Det lille frøet som var sådd i barndommen, var i ferd
med å vokse til et stort tre som trengte mer plass.

Noen mener og tror at kristne er noen skikkelig
tørrpinner som lever et kjedelig og trist liv.
Var det slik? - Ville jeg bli slik?

Hvor skulle jeg henvende meg ?
 

Jeg kjente jo nesten ingen som var kristne.

Men jeg ble med en venninne på et møte i Oslo, og
det skulle bli starten på et nytt liv.

Jeg ble forundret over hvor feil jeg hadde tenkt.
Her møtte jeg unge, moderne, oppegående mennesker
som var fulle av begeistring og glede.

Det første som rørte ved hjertet mitt var lovsangen.
Jeg hadde aldri opplevd den på denne måten før.

Sangene på møtene som liten, hadde ikke truffet meg
så direkte som nå. Her løftet de hendene sine og
lovpriste Jesus. De hyllet Ham for nåden og gleden
de hadde fått del i. De takket for hans grenseløse
og tålmodige kjærlighet.
 

Jeg var rørt til tårer, men torde ikke å hengi meg
på samme måte -- jeg var litt redd for dette sterke
og gledesfulle som fylte disse menneskene.
De var så uredde og levende.
Her var det ikke fordommer og forbud som gjaldt.

Men jeg fortsatte å gå dit, jeg ble jo så usigelig
fredfull og glad av det.

Og så var det GRATIS !
Jeg svevde ut igjen og hadde ikke betalt fem øre.

En søndag hadde de besøk av to pastorer fra
utlandet, som var kjente for å komme med sterke
ord og utfordringer til forsamlingen.
Dit måtte jeg.

Lovsangen startet, vakker som vanlig, og stedet var
fylt av et sterkt gudsnærvær.
Så begynte den ene pastoren å preke. Han mente at
Jesus ventet på noen som satt i salen, en kvinne
som Gud hadde planer for, men som ikke våget å gi
seg hen. Han ba henne om å komme frem.
Det brant i hjertet mitt og tårene sprutet, for
jeg visste at det gjaldt meg.

Denne kvinnen, sa han, har Gud gitt nådegaver for
at hun skal synge og tale om Guds Ord for folk
over hele landet.
PLutselig så han meg rett i øynene, og det var
ingen vei tilbake. Jeg gikk frem, ble velsignet
og fikk lov å ta imot Den Hellige Ånd der og da.

Det var som å bli slått av lynet. En så sterk
kraft hadde jeg aldri vært i nærheten av.

Etter dette ble alt nytt for meg.
Nå var det endelig en grunn til at jeg var her
nede; Gud sjøl ville bruke lille meg.

Jeg var som et nyfødt barn full av iver, glede
og nysgjerrighet over hva som nå skulle komme.
Jeg gikk liksom "gravid" med noe nytt som jeg ikke
visste hva var, men regnet med at Jesus ville
åpenbare det for meg.
Gjett om Han gjorde!

"Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny
skapning,
det gamle er forbi, se: Alt er blitt nytt!"

( 2 Korintierbrev 3:17 )
 

RASE, HUNDEØKONOMIEN

"Penger kan alltid kjøpe penger" står det nederst

på minnetavlen i kobber
I vegger, under gulv, kilometervis av det edle metallet
og grønn marmor
på overflatene, så jeg kjøpte leiligheten

for en 400 år gammel gåte
De gullforgylte kranene på badene er mytiske delfiner
selger du dem, myte for myte
henger sjelen, som tungen ut av kjeften på bikkjer

kvalifiserer ikke som gåte
men årene gjør, 400 hundeår gjør

[...] so shalt thou see and hear
The lovely shapes and sounds intelligible
Of that eternal language, witch thy God
Utters, who from eternity doth teach
Himself in all, and all things in himself.
Great universal Teacher! he shall mould
Thy spirit, and by giving make it ask.

Far sa at Gud er god og ser alt,
men jeg var djevelens datter
og visste at han løy.

Solen vender
Mørket kommer
Gode sjeler svinner hen
Mørkere sjeler vinner frem
Måneskinn
Tar tåke inn
Setter sin lit
På en bedre tid
Håpet har stagnert
Viker sjenert
Og i vindene lystrer synden
I regnet ligger tårer
Faller over alles bårer
Lyset svikter
Naturens dragning
Mot en redning
Redder verden
Lang er ferden
Treet representerer nytt liv. I treet ligger
håp. I treet ligger opphavet til liv.

It’s good to study your history, Jasper. If you don’t understand the mistakes of the past, you’re bound to repeat them.

Everybody’s a sinner, Jasper, she’d say. But as long as you have a Bible in the house, nobody seems to mind.

Be careful when you listen to others speak. Life is a story of many voices and the truth lies between them.

Jeg har kjøpt meg en stor Stratos, en pose paprikapotetgull og en halvliter cola. Samme det. Jeg skal ikke kle av meg i sommer uansett

De voksne sitter der med selvtilliten sin, ordene sine, erfaringen sin, livet sitt, hytta si, men hva har jeg? Henda i lomma og 130 kroner på et kort som mamma fyller på

Nina vet ikke at hun er magisk. Nina tror hun er tjukk

Og DA kommer de kule jentene forbi...som også er femten, men som ikke skriker. De bare sklir forbi med løsvipper og rolige stavtak og sakte ord og ser på deg med lange himlende blikk, og hvis de står midt mellom barndommen og livet videre skjuler de det jævlig godt

Jeg har ikke mensen, jeg har ikke pupper og jeg har ikke stil

Jo, vi er ganske like, komodovaren og jeg. Jeg biter ikke, men jeg kan plage mamma i ukesvis med stillhet, sure gloser og korte svar til hun legger seg ned og gråter og er fortvilet. Men jeg biter henne ikke, jeg ber som regel om unnskyldning, for jeg mener jo ikke å være kjip, jeg bare er det

Veien, som ble bygd så sent som i 1994, og som ved første øyekast lot til å være stukket ut av en forfyllet ingeniør, hadde inspirert de alle ivrigste til å gå til anskaffelse av bil.

Den maler som en overmoden sjømannsenke. Denne kjerra har aldri sett et verksted fra innsiden.