“I penetrated the outer cell membrane with a nanosyringe."
"You poked it with a stick?"
"No!" I said. "Well. Yes. But it was a scientific poke with a very scientific stick.”

Spiselig er det som i den enkelte kultur aksepteres som det en
kan ta inn i kroppen - og i kulturen. Selv om vi mennesker,
som rottene, er altspisende, er det ikke slik at vi spiser alt
som 'objektivt' sett faktisk er spiselig. F.eks. spiser vi i
Norden ikke insekter, selv om de er proteinrike og kan regnes
som delikatesser i andre kulturer.
Noe av forskjellen er at rotta ikke tillegger maten mening,
den spiser / inkorporerer ikke "gode" ting i noen symbolsk
forstand. Så mennesket som kulturelt vesen er i en viss forstand
'unaturlig' fordi dets spisevaner er strukturert av kulturens
koder og regler for godt og dårlig. - -

Tvetydigheten av det individuelle og det kollektive/ felles, mener
Simmel også viser seg ved borddekningen: Sammenlignet med det
tradisjonelle matfatet, er tallerkenen et bilde på det individuelle.
Maten på denne tallerkenen er bare ment for den ene personen ..
Matfatets form er derimot åpen og ment for alle..
Et spisebords tallerkner må være helt like, de skal ikke preges
av individualitet. Forskjellige tallerkner og glass til alle ville
ganske enkelt være heslig. ( . . )

menneskets smakspreferanser har utviklet seg historisk i et
dynamisk samspill mellom naturbetingelser, praktisk matlagning
og kulturelle definisjoner av spiselig / uspiselig.
Han understreker at smakspreferanser ikke kan reduseres til et
forhold mellom matsorters objektive egenskaper og organismens
sensorisk-fysiologiske reaksjoner. På sansenivå er smaks-
preferanser influert av symbolske prinsipper som omdanner
spiselig / uspiselig til representasjoner, ..som videre
spisefiseres til ulike underkategorier utfra tabuforestillinger
og rituelle regler. Prinsippene for den kulturelle dynamikken
som forklarer hva vi liker og ikke liker, forutsetter visse
mulighetsbetingelser som angår forholdet mellom kulturelle
representasjoner

Måltidet innebærer at en formell norm stilles over de enkeltes
flyktige fysiologiske behov. Den enkelte heves opp til en
estetisk side ved det å spise .. ikke bare å fylle magen, men
tilleggsbehov oppstår.

bokmerke

She'd spent many contented hours in this library, ever since she'd walked in that first time in Year Seven and lost herself for the entire lunch-time in the hundreds upon hundreds of books around her. In a library, there were millions of possibilities right in front of you. The key to other worlds, doors to other people and experiences, pathways to understanding the world. In a library, she was at her happiest: exploring bookcases, finding new titles, running a finger along the spines and conjuring up memories of the books she'd read and loved. Bliss.

Synderen kan aldri bli så ivrig etter å få nåde, at ikke Gud er enda ivrigere etter å gi nåde.

Noen liv virker så begivenhetsfattige at det knapt er mulig å beskrive dem. Ikke mer enn en gjerdestolpe. Likevel er det dem som holder gjerdene oppe for oss.

..., og ingenting var vakrere enn kunnskap. Bøker var de eneste gjenstandene hun behandlet varsomt. Hun vasket hendene før hun tok på dem.

Hypotesen om "ervervede egenskaper" ble en meget viktig del
av forrige århundres darwinisme.
Derfor var det også et slag for darwinismen da det ble påvist
at ervervede egenskaper ikke kunne gå i arv til avkommet.

Variasjonshypotesen motbevist:

Det viste seg også at Darwin totalt hadde misoppfattet det
variasjonsfenomen som han bygget sin lære på.
Hans forsøksmateriale var husdyr og kulturplanter, og de
ubetydelige variasjoner han kunne konstatere, var bare en
følge av artskrysninger.

Det var altså ikke nye egenskaper som oppsto, det var bare
skjulte arveegenskaper som kom til utfoldelse.
Disse spaltninger gav Mendel lovene for i sin arvelære.

Den store danske arvelighetsforsker, prof. W.L. Johannsen
beviste gjennom eksperimenter at de arvelige anlegg er
konstante størrelser som representerer faste livs'typer'.
Disse arveanlegg smelter ikke sammen ved forplantningen, men
bevarer sin selvstendighet, og i senere slektsledd vil de
igjen skilles for så å gjøre seg gjeldende etter sin art.

På kunstig vis har en kunnet frembringe mange variasjoner av
eksisterende arter, men slike forskyvninger av arvestoffet
når sin grense i løpet av ganske få generasjoner.
Og når slike spesialiserte varianter eller raser blir overlatt
til seg selv i vill ['udyrket'] tilstand, vil de snart vende
tilbake til sin opprinnelige type.

Her ble altså selve grunnlaget for Darwins utvelgelseslære
rykket bort. Hans teorier om utviklingens årsaker er i dag
alminnelig forkastet.
Selv blant dem som tror at en utvikling har funnet sted, er det
ytterst få som ennå holder fast ved denne egentlige Darwinisme.
 

Utviklingsmoralen.

Likevel er det i stor grad nettopp den darwinistiske evolusjons-
tolkning som ligger til grunn for hele den "utviklingsmoral"
som er konstruert i løpet av det siste hundreår.

Her har utviklingsoptimismen sin kilde:
De som overlevde, var de utvalgte.
De var blomsten og kremen av slekten!
De var evolusjonens fortropper som for hvert slektsledd skulle
løfte menneskeheten til nye høyder!

Visst nok hevdet en at utviklingen bare var et resultat av
målblind mekanisme.
Den sprang ut av en årsaksbestemt hensiktsløshet i en tilværelse
hvor alt har årsak, men intet har hensikt! ..

Men naturkreftenes blinde spill løftet likevel livet og slekten
stadig oppover 'mot lys og herlighet'.
Verden ble jo bedre og bedre.

Urtåken ble til [hensiktsløse] stjerner og planeter.
'Livsfrøet i sølen' [av tilfeldig opprinnelse] ble til
Planter og Dyr.
Dyret ble [spontant og planløst] til menneske, og
Mennesket ville bli Overmenneske.
[ da det hadde fått despotvilje og planleggingsevne ]

Vi hadde da fått det 'moderne menneskets' nye religion.

Baksiden av denne blankpussede medalje var slik:
Det som er svakt og uduelig, måtte fortjene å dø.

Det bør gå til grunne for at arten kan gå fremad !

Barmhjertighet og medfølelse er spilt møye.
[ Du hast keine Existenzberechtigung..! ]

Bare den sterke og livskraftige har rett til livet.
"Overmennesket" har rett til å trampe mennesket ned og
knuse det under sine føtter, for slik er 'livets lover'.

Nietsche trakk konsekvensene, og Hitler satte dem i verk ..

Den skade som darwinismen her har voldt er umålelig.
Alt som finnes i oss av menneskelighet, må reise seg til
protest mot denne kyniske og brutale naturoppfatning og
livsfilosofi. --

Hvor ser vi at 'de beste overlever'?
Ser vi ikke tvert imot at det så ofte nettopp er de tapre,
de sterke, de edle som rykkes bort?

I et dikt av Nordahl Grieg står noen linjer som vi ofte ser
på frihetsheltenes minnetavler.
De er for gode til å risses inn på darwinismens gravstøtte,
disse skjønne, meningsfylte ordene -- men de kunne stå der
som en evig fordømmelse av darwinismens 'utvelgelse':
 

DE BESTE BLIR ALDRI VÅR FREMTID.
DE BESTE HAR NOK MED Å DØ.

( kildetekst >

As "sex" fragments the body, so the lesbian overthrow of "sex" targets as models of domination those sexually differentiated norms of bodily integrity that dictates what "unifies" and renders coherent the body as a sexed body.

Folk kommer alltid på besøk når man har mistet en venn, og i vår alder har man rukket å tenke ut alle de riktige tingene vi skal si. Vi har sagt dem så mange ganger.

For enkelte er det så kjedelig å leve. De går på jobb og hører på Sør-Fron Spellemannslag.
- Mari Maurstad

Den kulturinstitusjonen jeg synes det er aller morsomst å kritisere, er folkebibliotekene.

Zeph legger potene på knærne hans, legger hodet på skakke, et helt barnehjems bedende blikk i øynene.

Jeg spurte hvordan han hadde løst det. «Jeg vet ikke hvordan man løser det,» sa han og ga meg arket. «Jeg vet bare at det er svaret.» Jeg gikk inn på kjøkkenet igjen og sammenlignet den rene, balanserte ligningen med den salige røren av uferdige utreg ninger og svimlende skisser. Jeg ble slått av hvor merkelig det arket var: Pappa hadde tak på denne vitenskapen, kunne dechiffrere dette språket, dekryptere logikken, kunne bøye og vri og klemme sannheten ut av den. Men på vei gjennom ham ble den til kaos.

Mor sa jeg var velkommen hjem, at hun ba om at jeg en dag skulle komme løpende inn døra og rope: «Jeg er hjemme!»
Jeg ville besvare bønnene hennes - jeg var knapt en mil fra fjellet - men jeg visste hva slags uuttalt pakt jeg inngikk ved å gå inn den døra. Jeg kunne få mors kjærlighet, men på visse vilkår, de samme vilkårene de hadde tilbudt meg tre år tidligere: Jeg måtte bytte inn min virkelighet med deres, jeg måtte begrave min egen forståelse, la den råtne i jorda.
Mors svar ble til et ultimatum: Jeg kunne få treffe henne og faren min, ellers ville jeg aldri mer treffe henne. Hun har aldri trukket det tilbake.

Da jeg var liten, ventet jeg på at erfaringene skulle akkumuleres og valgene konsolideres, så de dannet noe tilnærmet en person. Den personen, eller tilnærmet sådan, hadde tilhørighet. Jeg var fra fjellet, fjellet hadde skapt meg. Først da jeg ble eldre, lurte jeg på om jeg ville ende på samme måte som jeg hadde begynt - om den første formen vi antar, er vår eneste sanne form.

Den kvelden kalte jeg på henne, men hun svarte ikke. Hun forlot meg. Hun ble i speilet. Avgjørelsene jeg tok etter det øyeblikket, var ikke avgjørelser hun ville ha tatt. Det var valgene til et forandret menneske, et nytt jeg.
Denne dannelsen av jeget kan kalles mange ting. Forvandling. Metamorfose. Løgn. Svik.
Jeg kaller det en utdannelse.

Fra 'Folkets Strålevern':

svar på ofte stilte spørsmål

Beskytter ikke myndighetene oss mot denne strålingen
hvis den er så farlig?

Det er jo det vi tror, men dessverre er det ikke slik.

Statens strålevern er norsk fagmyndighet for elektromagnetisk
stråling, og de støtter seg til 'International Commission on
Non-Ionizing Radiation Protection' (ICNIRP),

en privat, tysk stiftelse der alle deltakerne har tett tilknytning
til mobil- eller elektronikkbransjen.

Se gjerne Brennpunkt-episoden: « En strålende dag »
for mer utfyllende informasjon om ICNIRP.
Det er ICNIRP som gir råd til World Health Organization
(WHO) om hvilke stråleverdier som er «trygge».

Alle nivåer i forvaltningen i Norge lener seg til Statens
strålevern. Da det var interpellasjon i Stortinget om temaet,
satt Statens strålevern «ringside»
og hvisket helseministeren i øret om hva han skulle svare.

Til tross for tusenvis av forskningsstudier som påviser
helseskader,
en mengde internasjonalt anerkjente forskere
og flere tusen leger som advarer
og utallige mennesker som rapporterer om plager og helseskader
fra elektromagnetisk stråling, gjør myndighetene alarmerende lite
for å beskytte den norske befolkningen.

( sitat 1.vers )
 

«Den tørre klirringen av isbitene gjenlød hult i Sumires hode, som jamringen fra en røver innesperret i en grotte.»

Frøken Marple hadde atter en gang fått rett.

Det hadde slått ham hvor modige dyr var. Selv etter år med vonde opplevelser kunne de klare å legge fortiden bak seg og la seg lede av et nytt menneske, uten å vite hvilken fremtid som lå foran dem.