Ved kjærlighetssorg tilrådet Sophie at man satte av minst én sørgemåned for hver år man hadde tilbragt sammen. For vennskap som gikk i stykker, skulle man sette av to måneder per vennskapsår. Og for hver person som ble borte for godt, for de døde, kan De rolig sette av hele livet. For de døde vi en gang har elsket, fortsetter vi å elske resten av livet. Savnet etter dem følger oss til vår sist dag.

Det var som om han hadde gått gjennom en dør i angsten og til sin overraskelse måtte fastslå for seg selv at det ikke ventet ham noen avgrunn på de andre siden av denne døren - bare nye dører, lyse korridorer og vennlige rom.

Angst forandrer kroppen din slik en dårlig billedhugger mishandler en perfekt stein, hørte Perdu Vijayas stemme inne i seg. Bare at du blir hugget til fra innsiden, og ingen ser hvor mange splinter og lag som blir slått av deg. Du blir stadig tynnere og mer ustabil innvendig, helt til selv den minste lille følelse er nok til å slå deg om kull. Én omfavnelse, og du tror du går i stykker og er fortapt.
Hvis Jordan en gang skulle få behov for et faderlig råd, ville Perdu si til ham: Lytt aldri til angsten! Angst gjør deg dum.

In the garden there was nothing witch was not quite like themselves -
nothing witch did not understand the wonderfulness of what was
happening to them - the immense, tender, terrible, heart-breaking
beauty and solemnity of eggs. If there had been one person in that
garden who had not know trought all his or her innermost being that if
an Egg were taken away or hurt the whole world wood whirl round and
crash throught space and come to and end...there could have been no
happiness even in that golden springtime air.

Det snur nok, ein morgon vaknar du
Og veit at det har snudd
Lyset er større og annleis, mørket er varmt og trygt
Tankane gjer ein høgare sving, stig som lerker om våren
Som måkar i frisk vestavind, det snur nok
Dei ulesne bøkene plagar deg ikkje lenger,
Du tilgjev deg sjølv store delar av dine ugjorte gjerningar
Og det neste blir at du tilgjev andre også.

Når hausten går i unnabakke, når den eine
natta nappa den andre i frakken, og soltimen
listar seg forbi

Et øyeblikk så jeg hele verden falle, alt falt, og alt falt i samme fart, så det tok aldri slutt.

Jeg går inn på badet, vrenger av meg skjorten, trusen, hadde jeg kunnet, ville jeg vrengt av meg huden og kjønnet også. Jeg ville vrengt hele meg, gått med vrangsiden ut, det spiller ingen rolle hvordan den ser ut, bare den er ren

Kan jeg klandre alle mennesker som vil trøste seg med et liv etter døden, som trenger det for å dø, og enda viktigere: for å leve

The body of a human cannot live without kindness. When it meets hatred, it stops trusting its life.

Hva hjelper det med gods og gull, hvis man ikke er glad, pleide far å si. Bismarkene hadde nemlig ikke lært seg glede, det var ingen i slekta som kunne det. Far mener det er noe som må læres, på linje med å sykle eller svømme. Men han klarte ikke lære mor det, hun hadde sperrer for gleden, ble nervøs bare den nærmet seg

Til slutt trer jeg mors giftering på ringefingeren, tidligere har jeg tatt den i bruk for å slippe tilnærmelser, men i de siste årene har jeg kun benyttet den når jeg skal forestille en etablert samfunnsborger med familie og nettverk

Mitt utsyn er ødelagt av innsyn

Jeg vil kjenne hvordan det er å ikke bli regnet med, at ingen har forventinger til meg, og hvordan det føles å være utrygg i sitt eget hjem. Jeg må rokke ved denne bunnsolide tilværelsen, hvor det verste som kan skje, er at eggene hardkokes, eller at naboen hogger to grener for mye av treet rett utenfor vinduet mitt

Damen som åpnet så mistenksomt på meg, hun var grå og skrukkete og hadde et tynt lag pudder i ansiktet, som om noen hadde glemt å tørke støv av henne.

Sometimes luck belongs to children and madmen.

Se, Kjærlighet begynder som en Livets Opstandelse,
blir derpaa en Velsignelse og siden en Forbandelse,
for allersist at ende som Forbandelsens velsignelse
- ifald jeg blir forstaat naar jeg bruker denne Lignelse.

Ingenting er så hardnakket, ingenting så gjenstridig som håpet, særlig hvis det er grunnløst, håpet er som ugress.

Desember, ettermiddag. Det snør, lett, som om det var natt og vi sov, og snøen snødde uten oss, eller vi ikke fantes, og det fortsatte å snø for ingen, for det hvite i et øye før fødselen eller etter døden.

Få ting gjør meg mer opprørt enn mennesker som synes andres få år på jorden er lite verdt når de selv mener de skal tilbringe hele evigheten i lykke.