Det ingenmannslandet han beskriver - jeg kan ikke postnummeret, men jeg vokste opp der.

Uten lysene ville det aldri ha blitt slik stas og forbrødring mellom Boris og meg. Det kan vi takke lusene for.

Kvart eit bein skalv på han, og det var to hundre og fjorten i alt. Tennene hans klapra, og dei var det tretti av. Alle blodårer i kroppen bivra av redsle, og dei var det fire hundre og femten av.

Soga om Fosterbrørne, kapittel 23

Dei elska kvarandre heitare og heitare med løynd kjærleik og skjult elskhug straks dei voks til, slik at elskens røter og kjærleikens vokster aldri vart riven opp or hjarto deira; for slik er amors natur, at dragnadens eld og elskens loge brenn endå heitare, og fester seg endå meir i hjarto deira, di fleire som vil skada dei og di større hindringar som vert sette for dei som er bundne til kvarandre, som frå før er komne saman av kjærleik og elsk til kvarandre, slik som no desse menneska, Viglund og Kjellrid; for dei elska kvarandre så heitt all den tida dei begge levde, at ingen kunne venda blikket sitt frå den andre frå den stunda dei såg kvarandre første gongen, om dei fekk gjera som dei ville.

Soga om Viglund og Kjellrid, kapittel 12

Det er tidlig vår eller sein høst, det spiller ingen rolle. Jeg trekker pusten. Det er krisp luft ute, våte verandaer, fuktige trafikklys. Det er så rart at det ikke er flere ødelagte mennesker på gata, det burde ikke være så enkelt å ta seg sammen foran andre.

Jeg tror filmen prøvde å fortelle oss at følelser ikke er farlige. Lykke til. Jeg har sett følelser ligge døde i senga.

For det er ikke sant, slik de ville ha meg til å tro, at jeg føler et overveldende kontrolltap, at verden er grunnleggende kaotisk og uforutsigbar, at jeg trenger å utvikle patologisk skyldfølelse for å gi meg selv en illusjon av mestring og mening. Det er ikke sånn, det er verre: Skylden er helt berettiget.

Ytringsfriheten er stort sett hellig. Og bør være det. Vi bør holde oss til ytringer mot ytringer, og din reaksjon på ytringer. Du kan komme med så krenkende uttalelser du bare vil, men jeg tenker det sier mest om den som uttaler det. Jeg tåler å høre det, men det bør være en ganske høy terskel før man begynner å bruke motkrefter, særlig i form av forbud, uansett hva det dreier seg om.
(John Christian Elden)

For en klisje. Har du ikke noe bedre å komme med. Men han hadde jo rett. Det er det døden gjør, den løfter frem alle klisjeene og alle munnhellene og fyller dem med vårt eget kjøtt og blod og får det til å gå opp for den ene generasjonen etter den andre, om og om igjen, at intet er nytt under solen og at det gjelder å ta en dag av gangen.

To live in this world

you must be able
to do three things:
to love what is mortal;
to hold it

against your bones knowing
your own life depends on it;
and, when the time come to let it go,
to let it go.

(In Blackwater Woods).

Det var akkurat lys nok til å sette vann over til kaffe på den nye induksjonskomfyren jeg hadde fått til syttiårsdagen for noen måneder siden. Den var åpenbart innmari dyr, og var da heller ikke noe jeg hadde ønska meg. En diger datamaskin for å koke vann til kaffe. Det hadde vært nok med et gassbluss.

De møttes på arbeidsplassen, innledet et forhold, hvorpå Jan forlot sin kone gjennom et kvart århundre. Senere har de begge vært utro til høyre og venstre. Først er den ene litt utro, deretter hevner den andre seg ved selv å være mye mer utro. Det er en slags blodhevn de har gående, som i slike albanske klansamfunn der et tyveri av en høne kan utvikle seg til nedslakting av hele landsbyer. Og likevel holder de sammen, år etter år. I de gode periodene hører jeg ikke noe fra dem. I de dårlige periodene kommer de hit og river hverandre i filler.

After more than seventy years of being displaced and twelve years of blockade, the tragedy in Gaza----the largest open-air prison in the world----which seems to have no end, has been created. God weeps over Gaza. God mourns the continuation of the Palestinian Nakba.

Det må ikke være krig for at man skal kunne trenge noen å alliere seg med, det holder kanskje at det bare er vanlig hverdag og trettifireårsdager i bydeler jeg sjelden beveger meg i.

Someone I loved once gave me
a box full of darkness.

It took me years to understand
that this , too, was a gift.

(The Uses of Sorrow).

Jeg tror at folk flest fremdeles er litt redde for mørket, enda alle hekser for lengst er hengt, og kristendom og stearinlys har gjort sitt inntog.

In certain circles there is a notion that by having a dialogue with someone whose views conflict with your own, you might be giving oxygen to bad ideas. What an appalling idea that is.

I remember being in Mark Knopfler's studio in Chiswick and Jason Pierce from Spiritualized came in to hang out. We played him 'Worm Tamer' – which was Grinderman's supreme specimen of a kind of sustained sexual insanity – and he listened to it and said, 'Have you any idea just how fucked-up this sounds?' We were very happy to hear that, especially coming from Jason.

[SO'H] I tend to return every few years to the books I really like. You read them differently as you get older, see different things in them.

[NC] I don't do that so much. I did go back to re-read Flannery O'Connor recently to remember why we must value her, but that was only because her books had been taken out of a college library in America, due to some skewed and overly harsh charges of racism. I actually refer to it in one of my new songs. I haven't got a name for it yet.

I'm sitting on the balcony
Reading Flannery O'Connor
With a pencil and a plan

'Didn’t have you down as Miss Marple.’
‘It’s the quiet ones you have to watch.’ She winked at me.