Lite handling. Alt må leses mellom linjene. Kjedelig

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette har eg tenkt ganske grundig igjennom, og sjølv om det er mange bokserier ein kunne ynskje seg eit framhald av så det er ingenting av lesestoff som etterlot seg same tomromet som då Bill Watterson bestemte seg for å avslutte Calvin and Hobbes (Tommy og Tigern).

Eg er ikkje sikker på om eg egentlig ynskjer meg ein oppfølger, for det ville heit sikkert ikkje bli det same etter så mange år. Men du verden som eg sakna den då det blei slutt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Janet Frame - Ansikter i vannet

"Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:

Istina Mavet, bokas hovedperson, blir tatt hånd om av samfunnet og tilbringer nesten 9 år av sitt liv på sinnssykehus. Skildringen er fra New Zealand i 50-årene, men gir ekko i mange land. Det er insulinbehandlingens, elektrosjokkenes og lobotomiens tid. Om å være menneske ved yttergrensene av det en kan bære."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

God bok om kontroversielt tema og liker den totale mangelen på moralske pekefingre. Men den er avansert! Du skal være rimelig interessert i både mytologi og kunst for å ikke ramle av underveis her...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Gripende og intens

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Etter å ha lest Bienes historie ble jeg skuffa over denne oppfølgeren. Viktig tema, men overtydelig og ikke spesielt god bok.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, og da hadde jeg et håp om bedre tider for Ida og Useppe. Leseperioden er vel nå kommet så langt at det er lov å skrive at det blir ikke noe særlig bedre sjøl om krigen tar slutt.

Det er kanskje et hovedtema, de fattige uten makt blir på et eller anna vis undertrykt uansett?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

För flera miljoner år sedan levde på dåvarande ön Afrika en sorts förmänniskor
eller hominider, i fullvuxet tillstånd ungefär så stora som en katt som står
på bakbenen och tänjer sig för att nå något förbjudet.
Dessa små förmänniskor levde i symbios med en helt atskild, mycket större och
grövre sort, ett slags förgorilla eller antropoid, hjulbent både upptill och
nertill.
Precis som hajen har sina lotsfiskar framför nosen och noshörningen sina
pickande småfåglar på ryggen, framlevde denna håriga växtätande jätte hela
sitt vuxne liv i sällskap med de kattsmå hominiderna.
En ensam jagande jätte hade ständigt en två tre fyra små förmänniskor i släptåg.
Så beroende hade de med tiden blivit av varandra att ingen av dem kunde leva
utan den andra.
För jätten förenade hominiden lotsfisken och noshörningspickaren i en och samma
varelse. Förutom att klia och avlusa förgorillan fungerade förmänniskan som
kunskapare och spanare. På så sätt fick jätten sex eller åtta par ögon och öron.

Utan sin jätte var förmänniskorna prisgivna åt svält eller rovdjur. Jätten var
inte bara deras försvarare utan också deras transportmedel. Vid behov klättrade
de upp på den skumögda och halvdöva antropoiden. Sedan kunde de sitta klamrade
på jättens skuldror eller valkiga huvud när denna slog sig fram genom bambuskogen
eller i knäande skritt sprang miltals över tundra och savann. (..)

För att överleva måste jätteapan med sin besättning av småknattar röra sig mellan
de bägge biotoper. När det var torrtid gick det inte att leva på de sterila hög-
platåerna, och när det var regntid blev det alldeles för blött och våtvarmt i
djungelns enorma komposter, där det ångade som ur ett långkok och förruttnelsen
var så hastig att småkvistar och löv vred sig som i eld.

/

('Geniernas Återkomst' Bonniers 1987, isbn 91-0-047337-5)

Godt sagt! (0) Varsle Svar
  • Er det sant? Finnes det fremdeles embedsmenn? Jeg trodde det var sånt mødre skremte barna sine med. "Nå må du sove, ellers kommer det embedsmenn og legger ned lokalsykehuset"?
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Må korrigere deg litt, Steinar. Det er " De usynlige" som er første bok i Jacobsens trilogi, ikke " Hvitt hav". Har lest " De usynlige"
og den var så absolutt verdt et høyt terningkast.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vil ikke gi terningkast og har bare en kommentar: utrolig sterkt!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette er vei, vi elsker Skjervet, en virkelig klassisk vei, barrieren mellom Hardanger og Voss, og lenge den eneste veiforbindelsen mellom Bergen og Hardanger. Nevnt i et diplom fra 1343, veien til Angr. Klassiske hårnålsvinger, det er ikke en skikkelig vei hvis man ikke må ned i første gir i svingene, en sakte sikksakk, hesteskosving på hesteskosving i møysommelig klatring, nye perspektiver for hver sløyfe.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne boken ga ikke meg noe. Jeg forstår ikke at den blir så bejublet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du må bare hive deg på Roy Jacobsens trilogi hvorav Hvitt Hav er den første. Havboka kan også jeg anbefale på det sterkeste :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En samtalebok om klassereise

Audun Mortensen (f. 1985) er forfatter og kunstner. Han debuterte i 2009, 24 år gammel, med boka "Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det". Siden har han utgitt en bok hvert år, noen ganger til og med to. 12 bøker har det blitt etter hvert. Det har vært knyttet plagiat-påstander til boka "Samleren", som utkom i 2015. Dette fikk blant annet som konsekvens at boka ble trukket tilbake fra markedet. (Kilde: Wikipedia)

Jeg har ikke lest noe av Audun Mortensen tidligere. Det var tematikken rundt klassereiser som gjorde meg nysgjerrig på hans siste bok "Fire dager i Berlin".

"Min tyske venn Martin fortalte i en e-post at han på vei hjem fra jobb hadde kjøpt en hasjpipe. Jeg tolket pipeopplysningen som en invitasjon/bekymringsmelding og bestemte meg for å oppsøke min tidligere romkamerat på hans nye adresse, et par kvartaler unna leiligheten vi delte i bydelen Neuköln for sju år siden." (fra forordet på side 11)

Deretter følger en e-post-utveksling, hvor de avtaler et besøk. Resten av boka består av et intervju, der det er forfatteren "A" (Audun) som utspør "M" (Morten). Samtalen foregår under et fire dager langt besøk i Berlin. M er dataprogrammerer og tjener svært godt. Opprinnelig kommer han fra arbeiderklassen. Han skal snart flytte sammen med kjæresten sin. Boka er ingen fiksjon, og pretenderer å være en autentisk samtale mellom to kamerater som bodde sammen i et kollektiv for syv år siden.

I begynnelsen er A bekymret for for M´s helse, og spørsmålene handler om han har vært hos en terapeut, hva slags behandlingsmetode som ble benyttet, om han har hatt en depresjon og om han er lykkelig etc., før samtalen penser inn på spørsmål rundt klassebakgrunn. A spør M om hva hans foreldre tenker om hans klassereise.

A: Hva tenker foreldrene dine om klassereisen din?

M: Jeg vet ikke. De er implisitt imot det. På den annen side presser de meg til det.

A: De oppmuntrer det?

M: Ja, indirekte. De sier ikke vi vil at du skal ha det bedre enn oss, som jeg vet at andre får høre, og som jeg synes er problematisk. Eller kanskje snarere misunner dem. Misunnelse ser ut til å være et gjennomgangstema for meg.

A: Skulle du ønske at foreldrene dine ...

M: Ja, jeg skulle ønske at de var mer forståelsesfulle og informerte om hva som egentlig foregikk, og at de aksepterte det. Men nå føles det mest som de på en merkelig måte dømmer meg og ikke aksepterer at jeg er annerledes enn dem.

A: Skulle du ønske de betraktet klassereisen din som en prestasjon?

M: Nei, ikke en prestasjon nødvendigvis. Det ville vært tilstrekkelig hvis de enten unnlot å bry seg, eller bare aksepterte det.

A: Men nå fornemmer du at de er misfornøyde.

M: Ja. Jeg føler at de fortsatt vil jeg skal være en del av ... Jeg vet egentlig ikke. Det er vanskelig å si hva de ønsker eller forventer. Jeg kan bare konstatere at jeg føler meg dømt, og at det oppstår konflikter når vi prater sammen. (side 36-37)

Underveis i samtalen kommer kameratene inn på hva det egentlig vil si å komme fra arbeiderklassen. Handler det om å leve under fattigdomsgrensen? De kommer også inn på at mange tror de automatisk tilhører middelklassen fordi de har en god økonomi, mens det å tilhøre middelklassen handler om noe mer enn kun penger. Hvilken betydning har det at det er bøker og et piano i hjemmet? Det handler ikke nødvendigvis om at selve instrumentet piano er imponerende, men at det representerer andre verdier, ideer, vaner og preferanser enn det som arbeiderklassen generelt har vært forbundet med. Hvilken betydning har ens egen selvforståelse mht. hvilken klasse man tilhører?

M beskriver sin far, som han mener er en lite reflektert mann - en dedikert syklist og sykelig opptatt av helse. Han forholder seg til politikere og overklassefolk som om de kun vil bedra "oss", og at alt er løgn. Hans oppfatninger om det meste er basert på avisoverskrifter, noe som gir tabloidiserte holdninger og oppfatninger, der nyansene mangler. Når han uttaler seg om enkelte politikere, snakker han i "du"-form, som om aktuelle politiker kunne høre det han sier.

Det er imidlertid ikke bare forbundet med positive følelser å bevege seg fra en klasse til en annen ...

M: Problemet med klassen jeg befinner meg i nå, i likhet med Julian, er at den iblant er elitistisk og mangler - i likhet med opprinnelsesklassen min - selvrefleksjon. Jeg har åpenbart gått fra en klasse som jeg trodde jeg kjente alle feilene til, og over til en klasse jeg delvis ikke forstår. Det gjør meg skamfull for hvor jeg kommer fra, og for at jeg ikke forstår kodene. Men jo flere koder jeg lærer meg, og jo mer jeg ser av atferden, desto tydeligere blir det for meg at også dette er noe herk, og at problemene ikke løses av å klatre oppover. Det ligger vel en slags skuffelse i det. Og jeg kjenner en slags lengsel etter noe som er ulikt begge de to posisjonene. (side 96)

M snakker også om hvordan "visse folk" mangler en bevissthet om hvordan de påvirker andre og tenker mest på sitt eget brand. Dette er han høyst allergisk mot.

Jeg hadde stor glede av å lese "Fire dager i Berlin", selv om jeg falt litt av under den fjerde dagen i prosjektet. Desto mer spennende var det faktisk å lese notene på slutten av boka. Som når forfatteren skriver dette:

Folkelig opptreden à la Janteloven, og dermed antatt egalitær moral, er det mest effektive trekket for å unngå at det rettes negativ oppmerksomhet mot ens privilegier og samfunnets systematiske ulike fordeling av goder og byrder ... Middelklassebarna oppmuntres til å være artikulerte, selvsikre og forhandle med voksne, dvs. egenskaper som kreves av ledere og hvitsnipper, mens arbeiderklassebarn oppmuntres til å respektere autoriteter og underordne seg. (side 198)

Samtalene om klassetilhørighet og hva en klassereise innebærer, er interessante å lese. En stor del av Norges befolkning har foretatt en klassereise de siste 50-60 årene - takket være opprettelsen av Lånekassen. Muligheten til studiefinansiering er noe som har ført til at høyere utdannelse er tilgjengelig for alle, uavhengig av klassetilhørighet. Her er det i teorien bare evnene og pågangsmotet som skiller den ene fra den andre.

Selv fant jeg mye gjenkjennelig i refleksjonene som M gjør seg i sin samtale med A. Samtidig drar M det hele så mye lenger. Han problematiserer utfordringen på en måte som jeg tenker henger sammen med alderen hans, og som antakelig vil avta med økende alder, modenhet og trygghet. I et samfunn bestående av mange som er i samme båt, er det som regel ikke noe problem å finne likesinnede som har opplevd klassereisen på en temmelig lik måte som M, og som også har evnen til å reflektere over det på en ålreit og åpen måte. Det største problemet er derimot relasjonen til den klassen man opprinnelig tilhørte, særlig dersom flertallet av familie, slekt og venner ikke har foretatt en tilsvarende klassereise rent utdannelsesmessig. M er inne på at dette er konfliktfylt. Det handler om holdninger, evne til analyse og nyanseringer i diskusjoner, ja i det hele tatt evnen til å diskutere ting som er viktig, uten at det skal utvikle seg til en regelrett krangel. Misunnelse er en annen faktor, særlig fordi privilegier og goder plutselig blir svært ulikt fordelt. På et dypere plan handler det - jf. sitatet fra side 198 - om iboende holdninger til autoriteter, som barn av arbeiderklassen gjerne er flasket opp med. "Du skal ikke tro at du er noe!" Og hvis du likevel tror det, betaler du en svært, svært høy pris. Hvilket gjør det betimelig å stille spørsmålet om beskjedenhet alltid er en dyd ... Mens middelklassebarn ikke trenger å tenke slik i det hele tatt, fordi innlærte holdninger om autoriteter er helt annerledes ... Her er det også forventet at man tenker at man er noe, uten at noen stiller kritiske spørsmål ved det eller tenker at man er arrogant. Dette er egenskaper som er helt nødvendig dersom man drømmer om høyere utdanning og karriere.

Langt på vei lykkes Audun Mortensen med "Fire dager i Berlin", men ikke helt. Jeg opplevde at det hang noe i løse luften etter at siste side var vendt. Jeg opplevde heller ikke den fjerde dagen i prosjektet som en ok slutt på en ellers fin og interessant bok. Her kunne det selvsagt vært interessant å vite mer om hva forfatteren har tenkt. På tross av dette anbefaler jeg likevel boka. Jeg likte intervju-formen, og jeg opplevde også boka som godt skrevet, selv om noen av uttalelsene kanskje gikk på bekostning av den muntligheten man forventer når det er tale om en samtale. Dette er likevel ikke "verre" enn andre samtalebøker jeg har lest, og der man ikke ville drømme om å kritisere forfatteren for å ha pyntet på setningene for å gjøre dem mer litterære. På sitt beste er boka glitrende. Helhetsinntrykket er i all hovedsak godt, selv om den også har noen svakheter.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Godt skrevet, en fryd å lese om en rekke av blodige krimhandlinger i velkjente Haugesund. Vanskelig å legge bort boken før den er lest ferdig. Kjøpt e-bok hos ARK.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vacklande, spännande och med ett fantastiskt slut har jag slukat den här boken. Kanske något platta kvinnliga karaktärer för de glider lätt in i varandra så att jag inte minns vem som är vem ibland, men ett magnifikt slut.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fantastisk bok. Vondt og viktig tema. Masse historie. Svensk forfatter. Viser hvor vondt og vanskelig det var - og ikke minst hvor uvitende samfunnet var

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Librosaurus vJohn LarsenLine DahleJostein RøysetRuneIdaJakob SæthreMari Nordø LommelunEivind  VaksvikBeathe SolbergSolveigBoktimmyingar halpakkakriraKetilLise MuntheConnieReadninggirl20RandiVibekeØyvind BjørnerudRosa99sangvinEllen E. MartolBertyKjell PSigrid NygaardannelinguaBerit B LieMy Criminal MindHeidi HoltanEster SRufsetufsaHedvigBjørn SturødElin SkjerengNatalieLillian WhitingTone H