Sikkert ei fin bok, men historien fenget meg ikke, så jeg gav opp etter ca en fjerdedel.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har lest boken og gledet meg til lydboken. Ga opp etter 5 spor, Anders Ribu leser så dørgende enstonig, slepende flatt og søvnvekkende at jeg stort sett ikke fikk med meg noe av handlingen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Enig, første del kunne nesten vært en egen bok. Den daler litt når forfatteren begynner å skrive, litt for mye kanskje, om sine elskere. Men helheten er så god, og til slutt forstår man at alt hadde sin plass. For en slutt! (veldig åpen!). Sterkt, sterkt. Gleder meg til hennes nyeste som jeg har reservert på biblioteket nå. :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tok litt tid, men så leste den seg selv. Underfundig og med noen underliggende krigsskildringer jeg ikke kommer til å glemme.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En fantastisk bok å lese. Jeg har ingen kjennskap til Himalaya fra før, men boka gjør at jeg blir interessert i å finne ut mer, og samtidig har lyst til å reise dit!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

17. MAI 1944

Vi lever i et annet land
så rimelig og godt vi kan
vi norske emigranter.
Vi spiser og vi drikker bra.
Små sorger kan vi også ha
selv her på disse kanter.

Og dagene glir langsomt hen
mens sinnet snører seg igjen
om sine egne saker.
Det gjelder, penger, hus og klær
og dagens arbeid, vind og vær
og hvordan maten smaker.

Men likevel, men likevel -
en vårlig og vemodig kveld
kan rare tanker nå oss.
Vi reiste engang fra et land
et sted bak horisontens rand,
det venter ennå på oss.

Det ligger bak oss der i vest.
Det skulle ha vært lys og fest
i dag i dette landet.
Det ligger bittert, nakent, hardt,
et voldtatt land, et land i svart,
vårt Norge, fedrelandet.

Så mange ord var bare ord.
Nå føler vi at livet bor
i Fedreland og Lengsel.
Vi kunne gråte hjertet ut
mot fjord og fjell og fossesprut
og venner i et fengsel.

Å, kunne vi få lengtet frem
et lite håp, et smil hos dem
som er igjen i landet.
Og kunne vi strakt frem en hånd
og trykket deres hender sånn
som venner bare kan det.

Vi reiste engang fra et land.
Her bygger vi vårt liv på sand.
Det må vi aldri glemme.
Men la oss folde ut i dag
vår lengsel som det norske flagg
der hvor den hører hjemme.

  • Inger Hagerup, 1905-1985
    Diktet er hentet fra Inger Hagerup Samlede Dikt, Aschehoug 2012
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne serien er en favoritt fra mine ungdomsskoledager. Denne boka er ikke den beste i serien, men fortsatt god og lett å sluke. Med denne blir vi mer kjent med Cirque du freak, og viktige ting skjer i boka for Darren som må lære å akseptere hva han har blitt. Jeg gleder meg å gjenlese de andre i serien også. De neste bøkene var blant mine favoritter.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Spoiler alert! Etter nå å ha gjensett filmen gikk det plutselig opp for meg at Scorsese i filmen har laget en annen og tristere slutt enn det var i boken! For det er da vitterlig sekretæren vi skimter i vinduet? Og det tilfører jo historien noe helt nytt, - i boken sto det at det var en tjener! Stemningen i avslutningen var også en annen, - i boken opplevde jeg at Archer på en drømmende og virkelighetsfjern måte fikk holde fast på deres forhold, riktignok uten å tørre å nærme seg det, mens dette i filmen ble revet i stykker av at sekretæren viste seg. Det tragiske ved situasjonen ble ytterligere understreket med musikkbruken, mens avslutningsstemningen i boken var mer aksepterende, slik jeg oppfattet den. Gjennom hele filmen hadde Scorsese fulgt boken utrolig nøye, men her la han altså inn sin egen vri, - interessant!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Velskrevet, intelligent og rørende om oppvekst og tilknytning.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Når virkeligheten blir tøff nok, som i Ukraina nå, blir den nasjonale identiteten igjen avgjørende, ser det ut til. Det Matlary synes å etterlyse er sterkere identifikasjon med staten man er innbygger av.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Solid og fengende, som alltid. Leser gjerne mer om Elli.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette blir for tørt for meg. Applebaum klarer ikke å få det levende for meg. Som å være til stede i en forelesningssal , .... og doseringen blir søvndyssende. Jeg blir bare ikke engasjert, og selv om jeg hadde blitt honorert med allehånde pengemidler for å ha lest videre hadde jeg nektet. Ingen match mellom meg og Applebaum, dessverre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne helgen holder jeg enda på med novellesamlingen»Karavane» det er mesterlige noveller og jeg prøver å lese en hver dag. Av romaner leser jeg «Misforståelse i Moskva» av Simone de Beauvoir, det er en kortroman eller lang novelle, liker den veldig godt. Den andre jeg har liggende på vent er også en kortroman «Hvordan jeg ble nonne» av Cesar Aira, en argentinsk forfatter.
Jeg har ingen store 17.mai planer utenom frokost med noen venner og barnetoget på NRK.
Ha en god søndags kveld og en hyggelig nasjonaldag, hipp hipp hurra!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Var noe lunken til denne tredje boka om Martin Juncker, siden jeg ikke likte den forrige boka, Satans sommer så godt, men ble positivt overrasket over Kveleren.

Leste ikke den første boka Vinterland, men hoppet rett til Satans sommer og Kveleren. Synes disse bøkene kan fint leses som frittstående, men det spørs jo hvor nøye man er på det selv. Når det gjelder krimserier, er jeg ikke spesielt nøye på kronologisk rekkefølge. Man blir jo godt kjent med hovedkarakterene og deres bakgrunn likevel.

Mange private og jobbrelaterte bekymringer
Martin Juncker har det travelt for tiden og mye å tenke på. Han er nylig operert på grunn av prostatakreft, men han orker ikke å sitte hjemme. Han er også for tiden midt i en skilsmisseprosess med ekskona Charlotte. I mellomtiden leier han en leilighet av en kollega. Han har også mye som skjer på jobbfronten. En nynazist er blitt knivdrept, og ikke mange dager senere, blir en kvinne funnet drept og voldtatt i et buskas, i nærheten hvor turgåere og syklister ferdes. Det tar ikke lang tid før ny kvinnelig offer dukker opp. Voldtektsseriemorderen etterlater seg spesielle spor. Klarer de å stoppe ham før han får tak i flere uskylidge ofre?

Spennende saker begge to, men nynazistdrapet forsvant noe i den andre saken. Det er jo ikke rart, men ville gjerne lese mer om nynazistdrapet, også. Det ble på en måte glemt i det andre kaoset. Om det var med vilje eller ikke, er jeg høyst usikker på. Uansett var det også spennende å lese om voldtektsseriemorderen og jakten etter den skyldige. Martin Juncker og hans team merker også det er noen forandringer med deres kollega Signe Kristiansen. Hun er ikke lik seg selv, og de lurer på om hun noen gang kommer til å åpne seg for dem om hva det er, eller ikke. Kommer det til å påvirke jobben?

Interessant etterforskningsteam
Kveleren starter noe rolig, mne det er et gledelig gjensyn med Martin Juncker og teamet som består av svært forskjellige personligheter, kan man si, men det gjør det hele mer interessant. Syntes Kveleren hadde bedre handling og sak enn i Satans sommer. Lesingen var mer engasjerende og jeg liker Juncker bare bedre og bedre. Han har sine indre demoner som mange andre etterforskere i krimverdenen, men likevel blir han ikke typisk av den grunn. Det er forfriskende.

Selv om jeg ikke er helt superfan av serien, er jeg fremdeles interenssert i å følge Juncker videre med på reisen, for liker fortellerstemmen(e), og bøkene er gjerne dystre med litt svart humor. Er nysgjerrig på neste sak med denne gjengen.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bradley Pearson er forfatter, men ikke spesielt suksessfull. Han er på vei til Italia for å skrive sin fjerde bok, men han har skrivesperre, og har dessuten ingen aning om hva boken skal handle om. Det viser seg å være lettere sagt enn gjort å forlate London. Ut av det blå, dukker eks-svogeren opp. Han kan fortelle at søsteren, som nå er en styrtrik enke, har flyttet hjem igjen til London, og hun ønsker å oppsøke Bradley. Han hater eks-kona, men blir likevel tvunget til å møte henne, da søsteren hans dukker opp. Hun har forlatt ektemannen, og er hysterisk.
Så dukker også Bradleys venn Arnold opp. Han er også forfatter, og en meget vellykket sådan. Arnolds kone, Rachel, og datteren, får også plass i dette dramaet fylt med sjalusi, kjærlighet, hat, og misforståelser. Det hele ender voldsomt.

Underholdene og spennende. Godt skrevet, og Murdoch er en forfatter jeg må lese mer av!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

«En dag dør broren min. Det er en ulykke. Han faller ned i den gamle brønnen og det er ingen som ser det. Det er ingen som hører det. Det er ingen som ser at den lille kroppen hans forsvinner i det svarte hullet. Det er ingen av oss som ser det, verken mamma, pappa eller jeg for vi er ikke der. Det er bare bestemor og bestefar som er der. Og de er ikke der de heller. De sitter på hytteverandaen og kan ikke se brønnen fra der de sitter. De ser ikke at broren min har gått bort til den gamle brønnen med morkent lokk. De tror han kan passe seg selv en stund, at han kan leke litt alene mens de døser på verandaen. Men han kan ikke passe seg selv, han er så liten. Hører dere det, bestemor og bestefar? Han er for liten til å passe seg selv! Men de hører det ikke. De er litt tunghørte begge to, de kan ikke noe for det.»

I debutromanen til Mirjam Kristensen Dagene er gjennomsiktige som ble utgitt i 2000 og som hun fikk Tarjei Vesaas debutantpris for, er fortellerstemmen Sofie. Tragedien skjer sommeren før hun skal begynne i 2. klasse på barneskolen. Gjennom Sofie får vi vite hvordan det at lillebroren dør rammer familien, som er foreldre, besteforeldre, tante og onkel. Slik Sofie opplever det som skjer. Allerede i starten av boken får vi et innblikk i at lillebroren ikke utvikler seg slik han skal etter alderen. Bestemor som faller helt sammen. At dette også kan ha sin årsak i et annet dødsfall som det ikke snakkes mye om. Bestemors yngste datter som ble funnet død i hagen for mange år tilbake.

På tross av den triste historien likte jeg boken. En usentimentalt fortalt historie om når det verst tenkelige skjer.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

... Kiefers kunst blir skapt utenfor - utenfor det han sier, utenfor det han tenker, utenfor den han er - at den er noe han går inn i, et sted. Det stedet han går inn i når han legger lag på lag med maling, bly, strå, aske på lerret. Et sted som både er inni ham og utenfor ham. Et sted som oppstod mot slutten av krigen, og som nå har vært her i 75 år. Et sted hvor mytologi, historie, religion, litteratur, ting og landskap føres sammen, og den meningen som oppstår, er endeløs, for den aktiveres av hver og en som ser den.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk for god omtale! Synes begge bøkene og de to filmene er særdeles gode, og enig i at de sammen belyser denne epoken på en glimrende måte.
Jeg har også stor sans for Daniel Day-Lewis. Husker at jeg så ham første gang i My Beautiful Laundrette, i regi av Stephen Frears og med manus av Hanif Kureishi, og har fulgt ham siden, selv om det dessverre har vært stille fra ham i mange år nå.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Jakob SæthreTom-Erik FallaBeathe SolbergHilde H HelsethBookiacJulie StensethElisabeth SveeKarin BergGitte FurusethJoannandreas h. o.Ingeborg Kristin LotheBertyHarald KAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAvaIrene StrømlandHilde AaLene AndresenMonaBLRuneKristine LouiseSynnøve H HoelHege H.Ingeborg GEllen E. MartolTurid KjendlieHanne MidtsundMonica CarlsenAnne ØverkilHanne Kvernmo RyePia Lise SelnesToveEvaBjørg  FrøysaaHeidi Nicoline ErtnæsBård StøreTanteMamieIngunn STatiana Wesserling