«Hvordan begynte dette eventyret som skulle bli mitt liv?»
«Alt jeg ser» av Lilli Bendriss

«Med deg vil jeg ha elleve barn!» Det er en sjekkereplikk han har lånt fra en av sine største helter, August Strindberg. Svensken hadde riktig nok vært moderat. Han hadde nøyd seg med å spørre son utkårede om å få ett lite barn. Det er juli 1959. Den snart 39-årige Jens Bjørneboe befinner seg på Theatercaféen og treffer den 28 år gamle skuespilleren Tone Tveteraas. Han velger å gå rett på sak.»
«Født Fri: en biografi om Jens Bjørneboe» av Tore Rem

Godt sagt! (0) Varsle Svar

avbrutt av LYDEN AV SKARPE SKUDD

..innlederen får aldri fullført mer enn halve spørsmålet
om hvorfor så mange legger til et "men"
når det snakkes om ytringsfrihet.

-pressebilde-

Midt i setningen avbrytes hun av lyden man har fryktet
mest av alt.
I raskt tempo avfyres mer enn 40 prosjektiler. Det skytes
utenfra mot kulturhuset.
Skuddsalvene besvares av dansk politi og de svenske livvaktene
for det 'vandrende terrormålet', kunstneren Lars Vilks.

Den danske filmskaperen Finn Nørgaard falt som dødsoffer i
attentatet mot 'Krudttønnen', København.

En måneds tid etter Paris har det skjedd igjen. ( . . )
jeg må opp til NRK på Marienlyst .. jeg gjentar hvor utålelig
det er at noen møter tegninger med prosjektiler -- frie ytringer
med automatvåpen.
Dette ondet må vi som demokratiske samfunn bekjempe.
Det gjør vi best ved ikke å la oss kue, insistere på å leve
som før.

.."Hva vil skje hvis vi lar frykten ta overhånd," spør program-
lederen.
-"Konsekvensene vil vise seg lenger frem .. på sikt, om måneder
og år, hvis vi da begynner å pålegge oss selvsensur -- det er der
testen kommer."

Selvsensuren - dette store "Men". Konjunksjonen som har tendens
til å dukke opp så ofte når det er snakk om ytringsfriheten. ..

"Hvorfor sier vi fortsatt 'Men', når..." spurte Sjevtsjenko før hun
ble avbrutt av skuddsalver.
Vi kan ikke vite hvordan hun ville ha fullført setningen. La meg
skrive hvordan jeg ville ha fullført innlegget:

Hvorfor sier vi fortsatt "men" når det utstedes dødsdommer mot
folk som har brukt ytringsfriheten? Når det står krigere der ute
klar med automatvåpen for å drepe journalister, tegnere, kunstnere ?

Når tegninger møtes med kuler, karikaturer med skuddserier ?
Hvorfor sier vi fortsatt Men til Lars Vilks når han i årevis har
måttet leve under politibeskyttelse? ..angrepet på debattmøter.
Når hjemmet hans har vært utsatt for forsøk på mordbrann.
Når Vilks står på al-Quaidas dødsliste.

Disse stadige Men som drapstruede ytrere møtes med, er nesten like
skadelige for ytringsfriheten som dødstruslene selv.

Kravene om at Lars Vilks og andre Burde ha latt være å ytre seg
for ikke å hisse opp drapsmenn og terrorister,
er i virkeligheten en måte å gi islamistene rett på.

Gi etter for vold og trusler. Gi dem medbestemmelse.

Hvert slikt Men innebærer en nedvurdering av ytringsfriheten.
En skyldfordeling mellom terrorister og ytrere.

Vi som er her .. er istedet opptatt av solidaritet med Lars Vilks.
Vi sier ikke "men Lars Vilks...". Vi sier "Jeg er Lars Vilks".

Dette burde vært uttrykt på Krudttønden i København.
I stedet var det automatvåpenet til en 22-årig islamist som fikk
det siste ordet.

_

(Resymert etter Vebjørn Selbekk:
Fryktens makt. Frihet eller taushet i terrorens tid
kap. 'Ytringsfrihet,men...' (fra s. 160))

se også omtale på ferske nyheter fra attentatet
under tema: Nattemørke over ytringsfriheten (7.januar 2015)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Besynderlig er det innrettet her i livet: dets muntre sider blir med ett så bedrøvelige dersom man oppholder seg for lenge ved dem, og så får man til slutt de merkeligste innfall.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En røverroman altså.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har ikke sett det innlegget ditt tidligere dessverre. Hadde jo sjekket antikvariat.net. Trodde faktisk de fleste brukthandler/antikvariat var med der. Begynte å lese på bokhylla.no, men så noen av de skannede sidene dessverre var litt ute av fokus og at det ble forstyrrende.
Men det går greit med engelsk lydbok. Bruker det mye, rimelig også.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sikkert bra å lese den på engelsk, men viss du vil ha den på norsk, så er den tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket:

https://www.nb.no/nbsok/nb/a5283e15d148d440a5232344905673be?index#1

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sjekka du nokon av bruktbutikkane eg tipsa om i dette innlegget?

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Synes den begynte lovende, men den ble bare rarere og rarere så jeg la den bort.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har fremdeles ikke klart å bestemme meg om hennes forrige bok, "Hviskeren" var genial eller dårlig så jeg var spent denne. Denne ble for tørr for meg, det ble for lite krim og spenning rett og slett, i alle fall så langt som jeg gadd lese. Fenger ikke en bok meg i løpet av de 50 første sidene så orker jeg ikke bruke mer tid på den.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

..norske leger, fagfolk og velinformerte advarer mot
alvorlige langtidsvirkninger.
Noen har sendt inn omfattende utredninger. ..

Vil folkehelseministeren ta advarslene på alvor, nå som de også kommer
fra norske fagfolk og fra engasjerte borgere?
Eller vil det bli departmentets fagansvarlige for stråling,
ekspedisjonssjef Elin Anglevik i Folkehelseseksjonen, gift med en av
Telenors toppsjefer og resolutt i sin avvisning av mulig helserisiko,
som skal ha ansvaret for saksbehandlingen?

Den kan heller ikke med troverdighet settes bort til et underbemannet
Statens strålevern som uten egen kompetanse og uten ryggdekning i
dokumentasjon stiller seg som garantist for at
strålingen er «helt ufarlig»…

/ /

Dette er viktig dokumentasjon av flere grunner.
Den viser at det fins norske fagfolk som tør si ifra at dagens
strålevernpolitikk ikke holder mål,
og den gir god støtte til juridiske krav om fjerning av strålekilder
i miljøet,
hva enten de står i naboens måler, på taket eller i nabolaget.

Og den viser at det faktisk ikke er slik Strålevernet hevder, at
kunnskapen er på linje med dagens praksis.

( vedl.: Mer om biologi og forskning )

( EINAR FLYDAL )

et eks. på innspill

"Regjeringen i Frankrike har nedlagt forbud mot bruk av Wi-Fi i
alle barnehager og barneskoler!"

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Var kjedelig og tørr i begynnelsen, tok seg opp en stund i midten, men for meg klarte den ikke å levere til siste slutt, så det blir bare en 4 på denne. Dessverre, da jeg har likt Arnaldur veldig godt tidligere, men synes vel at de bøkene han skriver fra i dag er bedre enn denne serien om Flovent og Thorson fra krigens dager.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (4) Varsle Svar

Ferdig med siste Codexboka som heter Rosettanøkkelen som er lik bøkene til Egeland. Her er det også gamle manuskripter, utgamle graver, noen religiøse tullinger og andre gærninger som skal ha tak i et eller annet for å hindre at andre skal finne det først...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Forfatterens mor, Montse, vokser opp i Spania i en lutfattig familie. Like før borgerkrigen bryter ut, flykter hun fra hjemlandet. Nå, i en alder av 90, forteller hun datteren om sommeren 1936. Da reiste hun med den eldre broren til Barcelona. Broren, José, var anarkist og frihetsforkjemper, og det var nettopp anarkistene som foreløpig regjerte i byen. Montse var beruset av friheten og alt det nye i denne fantastiske byen. Selv har hun aldri satt sine ben utenfor landsbyen. I Barcelona møter hun sitt livs kjærlighet. Han er fransk, og etter deres eneste natt sammen, reiser han til fronten.
Montses fortelling flettes sammen med pamfletten til den franske forfatteren, Georges Bernanos. I den fordømmer han måten den katolske kirken opptrådte på under borgerkrigen.

Interessant om livet i den lille landsbyen rett før borgerkrigen. Klarte ikke å gripe meg helt, men verdt å få med seg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Prokrastinering er en underkjent aktivitet, mye nyttig kunnskap kan dukke opp når man minst venter det.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ikke helt lett å få tak i - så det blir engelsk lydbok for min del.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Øst for Eden" er en fantastisk bok (eventuelt verk, om man regner det som to separate bøker). Mange mener dette er en "lettvekter" og den har vel tidvis blitt sett på nesten som en såpeseriebok, men det forstår jeg ikke. Det er en god bok som på treffende vis beskriver mennesker og menneskers motivasjon. Den viser viktigheten av tilhørighet og familie, og ikke minst valgene vi tar. Ut av plikt, ut av frykt, kjærlighet eller en forvirrende følelse av at det er det eneste rette. Og at det er disse valgene som definerer hvem vi er, ikke hva vi er født som.

Du møter mange fascinerende karakterer i denne boka. Den vise kineseren Lee (i dag en vel stereotypisk karakter, men på den tida var det nok mer uvanlig, ettersom mangfoldet i den vestlige verden i dag ikke var like stort, spesielt var det ikke så vanlig å se asiatere i USA på den tida), filosofen og familiemannen Samuel Hamilton, som vel kan påstås å være bokas egentlige helt. Vi følger Trask-familien, med alle sine lyter og dyder, en familie sterkt preget av sjalusi og en pliktmoral som preger flere generasjoner. Vi følger delvis Hamiltons etterkommere, Steinbeck selv er en av dem (hans mor Olive var datter av Samuel). Hva som er fiksjon og hva som er basert på virkelige hendelser, er aldri helt lett å få grepet om. Og ikke minst sosiopatiske Cathy. Til å være skrevet på et tidspunkt da man ikke visste like mye om psykopati og menneskene som fødes uten empati, er hun imponerende skildret

Hoppet mellom familier og tider kan være det som kan kalles svakheten i boka, men selv likte jeg godt de reflekterende passasjene før enkelte av kapitlene, hvor Steinbeck kom med anekdoter fra egen oppvekst og for eksempel beskrev følgene av krig på individ og samfunn osv. Det er brudd med den kronologiske fortellinga, men jeg syns dette var blant de beste passasjene i boka.

Alt i alt en bok som kan anbefales - selv om den er utgitt i 1952 og historien er satt til 1800- og tidlig 1900-tall, virker karakterene forståelige og som noen man kan relatere seg til i 2018. Steinbeck klarer å vise hva som er universelt hos mennesker - vårt behov for å føle oss elsket, føle tilhørighet, vår tro og tvil. Steinbecks kvinnekarakterer er også langt mer komplekse enn det jeg mener du ofte finner i bøker skrevet av menn før i tiden. De er like mangfoldige som mennene, de føler også begjær, tro og tvil, de kan være svikefulle men også kjærlige. Den "religiøse, forknytte kvinnen" dukker rett nok opp i form av et par karakterer, men også her kommer man litt bak skallet. Du merker at Steinbeck ikke mente kvinner var mindre intelligente eller "enklere" enn menn, men at han så at de kunne være fanget av datidens normer - som lynende intelligente Una, sin fars lys og med en stor akademisk interesse, som forvitrer som forskerfrue i byen. Tvert imot takler kvinnene i hans bøker både sorg og tap og store livsomveltninger bedre enn de mannlige karakterene (Adam Trask er et godt eksempel, han makter ikke å ta seg av barna sine og blir svært selvsentrert og nesten som et barn igjen i mange år etter en svært definerende hendelse som jeg ikke vil røpe her). Kvinnene framstår nesten stoiske i hvordan de møter livet, de aksepterer det de ikke kan endre og lar seg ikke knekke av sorgen - kyrne må melkes, brødet må bakes osv. uansett. Gjennom dette viser han også at han så verdien av arbeidet kvinnene gjorde, at det var de som holdt hjem og familien i gang når alt rundt kollapset.

Steinbeck selv planla opprinnelig å skrive boka til sine egne barn, for å gi dem innsikt i familiehistorien, men etterhvert ble den fiktive Trask-familien hovedpersonene.

Anbefalt!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Rina WesenbergLibraritas vritaolineHarald KbjarnuRSolLars MæhlumStjernekastMarit MogstadHegeNinaJostein RøysetKaren RamsvikEngelinMiljaElena Megrethe OlsenThea EmilieMartine GulbrandsenTorbjørgIvar SandTorill Elisabeth RevheimKristin F. JørgensenGrete AmundsenEli HagelundG VoldKirsti Vettran NederhoelMargrethe  HaugenCtinaSynnøve H HoelRisRosOgKlagingOda Marie HErlend Haugen  Vikhagenkjell kJulie StensethAnne Berit GrønbechAndreas HenriksenBoktimmyBeathe SolbergSusan StensrudTone Sundland