Bokelskere.no

Jeg likte serien til Elly Griffiths. Hørte alle femten rett etter hverandre.

For ei bok! Ei av Hoem sine beste. Han loddar djupt og skriv vakker nynorsk. Stadig kjenner eg meg att i hovudpersonen sin kamp for å skjøne seg sjølv og vere eit menneske og skape liding om til meining og ein veg vidare. Dette høyres veldig traurig ut, men det er heller meir filosofisk, og gjort med omtanke, og eg trur Hoem vil lesaren skal kjenne seg att. Tidvis er boka også morosam, erotisk og absurd, og det heile skjer i stort tempo i løpet av 158 sider. Bravo!

Nokre sitat frå boka:

"Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig."

"No trong eg ikkje ein gong drikke for å kalle fram den eksplosive sjølvtrua, som gjekk hand i hand med like djup sjølvforakt. Desse to første vekene av prøvetida fall livet mitt fullstendig frå kvarandre. Eg såg at alt eg tok i vart til støv. Kjenslene mine hadde frose fullstendig til , slik at vakre dagar og gode stunder heller ikkje rørte meg lenger. Det einaste eg kunne oppleva, var fortida når den vart sett i rørsle. Fordi eg hadde mist meg sjølv, ville eg tilbake til punktet der eg kom ut av vegen."

"Eg er den skøyre isflata i ein vasspytt der ein støvlehæl har trødd kraftig til. Eg går som eit lite barn med eit brot av isen i handa. Eg ser sprekkene som spreier seg i isbrotet, men veit ikkje korleis heile isflata var. Eg held isstykket mellom fingrane, mellom tuppane på vottane til eg blir nummen i hendene som tar telefonrøyret av og legg på myntar på automaten for å ringe til Kristin Villanger på Lovisenberg."

"Det var to spørsmål, sa han. Herr Holmberg var mørkeromsmannen, han skulle framkalle personar som meg, og scenen var hans laboratorium, hans mørkerom. Grunnen til at han eit halvt liv hadde vore fascinert av denne oppgåva, var at han var på jakt etter sine eigne trekk hos andre. For han vona framleis at eit eller anna slektsskap fanst."

"Forbrytaren skulle ha sete på andre sida av bordet,. Han kom ikkje. I staden hadde eg ein gjest som likna meg endå meir. Ut frå dei dirrande og verkande musklane mine voks mannen som hadde slik trong til å gjera opprør mot alt, men ikkje våga gjera det av frykt for konvensjonane."

Takk for anbefaling! Ømhet og forferdelse er herved bestilt på biblioteket.

Kjære Gretemor, takk for at du trekker frem Falkberget-diskusjonene igjen. Jeg husker ingenting av dine kritiske kommentarer, bare at vi hadde veldig givende og interessante diskusjoner (som jeg savner). Og kritiske kommentarer er nødvendig for gode debatter.

Jeg er som deg, enig i at Falkberget skulle hatt Nobelprisen i litteratur, for meg rager han over Hamsun. Falkberget er en menneskekjenner av rang. Har det med at mange synes hans språk er vanskelig tilgjengelig? Tusen takk også for informasjonen om Hjertenes Nobelpris. Den kjente jeg ikke til.

Jeg har lest mye av Falkberget, og har et ønske om å lese hele hans samlete verker fortløpende fra bind 1 og ut. (Det samme gjelder for øvrig Sigrid Unset.) Men stadig kommer det andre bokønsker «i veien». Men kanskje en dag går jeg løs på dette prosjektet.

tja, hva skal jeg si? Jeg har veldig blandede følelser rundt denne boka, mye fordi jeg synes skillet mellom "sladder" og "opplysning" er veldig uklar i denne saken generelt, og i denne boka spesielt! Og nettopp det fører meg inn på mitt hovedproblem med hele boka: den fremstår (til tider, og litt for ofte) som en eneste lang forsvarstale fra "Se og hør"-trioen hvor de begrunner og forsvarer alt de har publisert.

I blant dukker det imidlertid opp interessante opplysninger sammen med innsikt som gjør at en forstår publiseringen av mye av det som har vært. For når det gjelder hendelser som berører prinsippet "likhet for loven" , og når skattebetalernes penger indirekte sponser kronprinsessens sønns rusbruk... da er det av offentlig interesse. Likevel syntes jeg det mangler selvinnsikt og selvkritikk på et generelt grunnlag - særlig mtp hvor pågående de har vært i saker som er 99% sladder og har svært lite betydning for offentligheten (som å følge etter og fotografere privat ferie når det er helt tydelig at det er uønsket, samt det å publisere bilder og tekst av en mindreårig gutt som helt ufrivillig har fått en rolle kastet på seg - noe som igjen må ha påvirket hans mentale helse, syn på seg selv og sin verdi, osv).

Boka er kort og lettlest. I blant for lettlest og nesten skrevet som en slags roman med scener, dialog, beskrivelser av omgivelser som er av liten betydning. For meg svekker dette boka da det virker som om den forsøker å være underholdende og by på mer enn den egentlig gjør. For hva er det egentlig denne boka vil formidle? Foruten selvforsvar, som jeg allerede har vært inne på, virker boka litt "all over the place". Den handler om de tre journalistene som fulgte saken, og den følger saken, og den forklarer vurderingene bak publiseringen av diverse, og så handler den også om sjefredaktørens nyretransplantasjon, og så litt generell informasjon fra en psykolog, og så litt kritikk mot Mette Marit, og så litt tilbakeblikk på Se og hør's relasjon med kongefamilien...

Jeg savnet en tydeligere linje, et klarer budskap, og jeg savnet kritikk av Se og hør. De har fått til mye bra i denne saken, men det rettferdiggjør ikke tidligere publiseringer og forfølgelser. Jeg syntes også det skinner gjennom at forfatteren skriver på vegne av de tre Se og hør -journalistene; hun skriver det hun har fått beskjed om, virker det som, uten selv å stille et eneste kritisk spørsmål.

KORT SAGT OG OPPSUMMERT

Helt ok bok som gir innsikt i hvordan de tre journalistene i Se og hør har arbeidet med saken om Marius Høiby. Boka gir imidlertid ikke noe ny informasjon om saken. Den er uklar på hva den egentlig vil formidle, og fremstår litt for ofte som et forsvarsverk. Språklig helt ok, men ikke mer enn det. (Bet meg bla merke i at ordet "uttærende" ble brukt - et ord som ikke finnes i ordboka!)

Jeg kjøpte denne boken fordi temaet har interessert meg lenge, og den viste seg å være langt mer tankevekkende enn jeg hadde forventet. Forfatteren går grundig inn i hvordan ulike psykoaktive stoffer virker i kroppen og i sinnet, og jeg opplevde at stoffet blir presentert på en rolig og gjennomtenkt måte.

Det jeg satte mest pris på er at boken tar seg tid til å forklare ting skikkelig. Mange av temaene kunne fort blitt veldig tekniske, men her blir de gjort forståelige uten at det føles forenklet. Underveis fikk jeg flere nye perspektiver på hvordan slike opplevelser kan påvirke mennesker, både på kort og lengre sikt.

Samtidig sitter jeg igjen med en følelse av at en bok som dette nesten har manglet i den norske samtalen om psykisk helse. Det virker som om temaet lenge har vært vanskelig å snakke om på en nyansert måte, og derfor føles det både modig og nødvendig at noen forsøker å belyse det mer åpent. For meg fremstår boken som et bidrag til en bredere diskusjon om hvordan vi forstår psykisk helse, og hvilke perspektiver som kanskje har fått for lite oppmerksomhet.

Når man ser hvor mange mennesker som i dag strever med psykiske plager, og hvor begrensede mange opplever at de tilgjengelige behandlingsmetodene og medisinene er, føles det også viktig at nye perspektiver blir utforsket. Boken gir ikke enkle svar, men den åpner for refleksjon rundt hvordan vi i fremtiden kan forstå og møte psykiske utfordringer på en mer helhetlig måte.

Alt i alt sitter jeg igjen med inntrykket av en gjennomarbeidet og tankevekkende bok. Den passer godt for lesere som ønsker å forstå mer av et tema som ofte blir enten forenklet eller oversett i den offentlige samtalen.

Jeg ble positivt overrasket over hvor grundig og samtidig lettlest denne boken er. Psykoaktive vekster i Norge gir en fascinerende innføring i planter og sopper som har vært knyttet til endrede bevissthetstilstander, og gjør det på en saklig og informativ måte.

Det jeg likte spesielt godt er at boken kombinerer naturfaglig kunnskap med historiske og kulturelle perspektiver. Forfatteren forklarer både hvilke arter det dreier seg om, hvilke virkestoffer de inneholder, og hvordan de har blitt brukt i ulike sammenhenger. Samtidig holdes tonen nøktern og opplysende, noe som gjør boken både troverdig og interessant å lese.

Dette er en bok som passer godt både for nysgjerrige lesere og for dem som ønsker en mer systematisk oversikt over psykoaktive arter i norsk natur. Jeg satt igjen med følelsen av å ha lært mye om et tema som ofte blir enten misforstått eller overforenklet.

En spennende og kunnskapsrik bok som absolutt er verdt å lese.

Hei alle sammen. Nå har jeg hentet fram en bok fra 2010 :

Udyr av Lotte Hammer - som jeg ønsker å lese på nytt. Jeg husker ikke noe av handlingen så det passer perfekt etter så mange år.

Ønsker dere en god helg :)

I perioder spennende, skal lese fortsettelsen.

Nydelig roman fra Irland - anbefales!

Jeg leser Den fjerde nattevakt av Johan Falkberget i små porsjoner, noe min kranglete nakke er fornøyd med.. Når jeg ser tilbake i trådene der vi på Lillevis initiativ samleste Nattens brød, ser jeg til min skam at jeg kom med flere negative kommentarer om Falkbergets noe rufsete forhold til historiske fakta i romanene sine. Jeg skulle gjerne ha slettet alle mine kritiske ord, men ber heller Falkberget om undskyldning.

Han har en måte å behandle ord og tekst på som går rett inn i hjertet og sjelen min, se for eksempel her fra Den fjerde nattevakt; Hun skulde under takk og lovsang ha sydd på den dag og natt; men brurkjolen? Å, Gud alene visste at den hadde fått flere tårer enn sting.

I tiden før Nobelprisen i litteratur skulle deles ut i 1948, hadde Falkberget mange forkjempere, og oddsen var på hans side, men det gikk ikke hans vei. T.S Eliot fikk den, mange som kjenner til og har lest ham?, ikke jeg i hvert fall.

Alle var så sikre på at han skulle få prisen, at da det ikke skjedde, ble det dannet en innsamlingsaksjon hvor det kom inn 165 000,- Ikke en ubetydelig sum i 1949. Og han ble hedret med en pris de døpte "Hjertenes Nobelpris".

Min lengste reise av Oksana Zabuzjko er et personlig essay skrevet i skyggen av Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Forfatteren er i Polen på en kort reise for å promotere en bok. Så ringer mannen hennes fra Kyiv og forteller at krigen har begynt. Den korte reisen blir plutselig til et ufrivillig eksil.
Boka er både personlig og politisk. Zabuzhko skriver om sjokket, sorgen og maktesløsheten ved å se sitt eget land bli angrepet, men hun prøver også å forklare hvorfor krigen skjer, og hvorfor Ukraina betyr så mye for Russland. Hun trekker linjer bakover i historien og viser hvordan presset fra den russiske imperietradisjonen har formet Ukraina i flere hundre år. Samtidig forklarer hun, nesten pedagogisk, hvorfor ideen om at ukrainere og russere er «ett folk» ikke stemmer.
Boka gir et sjeldent innblikk i hvordan krigen oppleves fra innsiden av en ukrainsk intellektuell som både føler og analyserer samtidig. For oss som sitter trygt langt unna frontlinjen, kan den være en viktig påminnelse om at denne krigen ikke bare handler om geopolitikk, men om historie, identitet og mennesker.

Hei og god fredags formiddag alle bokelskere 🤓
Håper dere har hatt en fin uke, og får en trivelig helg 🤗

I uken som var leste jeg Ømhet og forferdelse av Kjersti Ericsson. En fin leseopplevelse om alderdom og et levd liv som jeg varmt kan anbefale.
I går leste jeg ferdig Jenta under jorden av Elly Griffiths, første bok i en serie om rettsarkeolog Ruth Galloway. Overraskende bra må jeg si. Jeg er allerede godt i gang med andre bok i serien, Løgnens hus. Neste bok ut blir tredje bok i serien 😅, Huset på klippen.

Hvordan står det til på deres kant av landet?
Hva leser dere nå for tiden? Har dere noen planer om hva dere skal lese til uken? 😊

Diskutert i offentligheten pga kildemetodikk. Forlaget har beklaget.

(...)
Tveit har deler med så høy grad av tekstlikhet med andre verk at det ikke kan være tilfeldig.

– Kagge beklager at det mangler gode kildehenvisninger. Vi jobber med å rette det opp, og skal passe på at det ikke forekommer tekstlikhet uten kildehenvisning. Vi er et seriøst sakprosaforlag og skal sørge for at dette ikke skjer igjen, sier forlagssjef Tuva Ørbeck Sørheim til VG.
(...)

VG, 24. november 2025: Ikke bare en liten tabbe

(...)
Lange passasjer og deler av fremstillingen i NRK-veteran Odd Karsten Tveits nye bok er uselvstendige gjengivelser eller avskrift av andre bøker, finner Morgenbladet etter en gjennomgang av manuset.
(...)

Journalisten, 21. november 2025: Morgenbladet: Betydelige tekstlikheter i Odd Karsten Tveit-bok

Det er ikke ofte jeg leser denne type bøker, så sammenligningsgrunnlaget er tynt.
Jeg baserer terningkastet mitt på hvor grepet jeg ble. Historien er så drivende at hvert ledig øyeblikk ble brukt til lesing, det må bety at forfatteren har gjort noe rett.
Jeg prioriterte boken foran alt annet, og jeg glemte ut både avtaler og middag på kok.
Bokens oppbygging forsterker spenningsnivået og er veldig oversiktlig.
Jeg kunne sikkert funnet noe å trekke for, men så lenge historien vekket min nysgjerrighet og jeg koste meg gjennom det hele gidder jeg ikke lete, men tittelen oppfatter jeg som misvisende.
Nå går vi snart inn i påsken, denne passer godt for deg som ønsker ukomplisert, underholdende og ikke alt for skummel krim.

Skoleeleven Sultanmurat blir tatt ut av skolen for å pløye jord. Sovjet er under angrep under 2dre verdenskrig, og det mangler både mat og brensel. Samtidig som han blir bråvoksen av situasjonen, er han også en forelsket skolegutt, og en sønn som lengter etter sin far som er dratt til fronten. Dette er en kort historie, men innholdet er stort. En vakker liten roman om kjærlighet, helter, følelser, hester og natur. Overgår det gode egentlig det onde?

Hei alle sammen. Jeg er sikker på at her "mellom linjene" er det Hamsun-eksperter på akademisk nivå og jeg trenger deres hjelp. Jeg har et prosapoetisk essay om Hamsun, men jeg mangler sitater fra forskning. Er det noen her som kan tenke seg å bidra med kjent forskning for å gjøre essayet mer vitenskapelig? Jeg kunne selvfølgeig fordype meg i forskning selv, men jeg bor ikke lenger i Norge og har ikke tilgang på bibliotekene. Dessuten er det mye morsommere å samarbeide med akademikere om essayet og eventuelt få det på trykk i Edda. Håper jeg får respons på dette, hvis noen kjenner at det kribler i hendene. Koselig hvis noen ønsker å lese teksten og finne sitater som beriker den.