Vandring

Med vårt blods urolege eldroser
og jordfarga lenker om foten
vandrar vi på viddene
kliv vi mot tindar
kvitare enn snø

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kanskje vi burde være mange flere som passer på å kollidere nøye beregnet ...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Den som kan prate lenge om dikterkunst uten å ruske seg selv i håret, løsne slipset, krølle skjørtet, burde trolig snakke om noe helt annet. Kanskje om hustaket helling.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En stillferdig roman fra Levi Henriksen, dette her.
Jeg-personen, som kan minne om Levi selv, leiter etter mening og røtter og prøver å finne ut hvem faren var, for kanskje kan han da komme videre i sitt eget liv. I det gamle huset, som faren bygde med sine egne hender inni skogen, søker han etter svar på hvem han var og hva som egentlig skjedde i farens oppvekst og voksne liv.
Oppveksten til faren og søsknene ble vanskelig og traumatisk, fordi farfaren døde så altfor tidlig, og i hans sted kom en voldelig, drikkfeldig og ondskapsfull stefar.
Det handler ikke bare om fedre og farfedre, men også om mødre og bestemødre, og om den tida som en gang var, fra fortida i bygdene i Løten og til livet i de dype skogene ved Kongsvinger, det sistnevnte stedet er forøvrig der Levi Henriksen vokste opp.
Jeg kjenner disse skogskledde områdene godt, derfor gjenkjenner jeg beskrivelsene av naturen og menneskene i Levi Henriksens bøker.
Finner jeg-personen svar på spørsmålene sine?
Les boka, så finner du det kanskje ut.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mindreverdet, ikke menneskeverdet, er gaven jeg mottar fra den Andre. Han gir meg min tilkortkommenhet pakket inn med silkepapir og sløyfebånd (Til Stig. Fra alle. God jul!). Min nevrose er barn av Hans faderlige stauthet og moderlige omsorg smeltet sammen, min uro et direkte resultat av Hans eklatante ro.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Myriam og Paul bor i en knøttliten leilighet i Paris. Myriam sluttet å jobbe som advokat da først Mila, og deretter Adam ble født. Men ettersom tiden går, lengter hun tilbake til arbeidslivet. De søker etter dagmamma til barna, og Louise er som en gave sendt fra oven. Barna elsker henne instinktivt, og hun holder sånn orden hos dem, at Myriam og Paul ikke skjønner hvordan de skal klare seg uten henne. Louise handler, vasker, passer barna, og lager fantastisk mat. Uten at de merker det, får Louise mer og mer makt over livene deres. De mørke sidene til Louise ser de ikke noe til før det er for sent...

Psykologisk thriller som starter med slutten, og man «tvinges» til å lese videre for å prøve å forstå hvordan tragedien kunne inntreffe. Den kryper under huden, og blir der. Fascinerende og frastøtende på en gang!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Alt det glitrende forventningsfulle vi innbiller oss å se i barneøyne og som i virkeligheten er de første stjerner på angstens nattehimmel.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (1) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sommeren 2016 forsøkte en gruppe innen det militære i Tyrkia å begå statskupp, rettet mot regjeringen og president Erdogan. Over 300 mennesker mistet livet og mer enn 2000 ble skadet, men til ingen nytte for kuppmakerne - kuppet feilet og Erdogans styre sto fast.
I tiden som fulgte ble det gjennomført massearrestasjoner i Tyrkia, engelsk Wikipedia anslår at så mange som 77,000 mennesker ble arrestert og internert som en direkte følge av kuppforsøket. Samtidig strammet man grepet kraftig på den frie pressen og ytringsfriheten i Tyrkia generelt. Et paranoid regime slo tilbake for fullt.
Blant disse som ble arrestert i ukene og månedene etter kuppet, var journalist og forfatter Ahmet Altan. Det er hans enkeltskjebne denne boken handler om, ført i pennen av ham selv via kommunikasjon fra hans fengselscelle der sitter i dag, idømt livstidsstraff.
Hvorfor ble han dømt? Den offisielle historien var at han visste om kuppet og med bevis i intervju i et tv-program han gjorde på tyrkisk tv dagen før kuppet. Utover det kan man bare spekulere, men at den nå snart 70 år gamle aktive samfunnsdebattanten Altan bare er POPULÆR blant Tyrkias lederskap, det er ingen underdrivelse.
Altan har blant annet gått i bresjen for kvinner, for kurdere og en tettere tilnærming til det øvrige Europa - og han har også til dels vært en kritiker av dagens styre i Tyrkia. Samtidig skal man som alltid ikke se helt naivt på ting, det kom blant annet innvendinger mot ham i Bergens Tidene da Bergen internasjonale litteraturfestival gjennomførte et arrangement om ham i februar i år. Den debatten skal jeg ikke si mer om her, men så er det nevnt.
Det som skal ha fokus her nå er boka Altan har skrevet og som er utgitt på norsk på Samlaget i år. Tittelen er dramatisk i seg selv, «Eg skal aldri få sjå verda igjen», og den er ment helt bokstavelig. Altan er dømt til å sitte inne resten av livet, og hvis ting ikke endrer seg dramatisk de neste årene, så er det meget sannsynlig at det også blir hans skjebne.
Det er likevel ikke en flammende politisk tekst han har skrevet, til det er omstendighetene ikke til stede. Tvert imot er den sobert skrevet, til tider direkte poetisk - og beskrivelsene av arrestasjonen, refleksjoner rundt hans nye tilværelse og de konkrete forholdene på cella er det som preger teksten. Hvilke strategier må man velge når man er i en slik situasjon, hvordan klarer man å fokusere og leve, finne mening i en tilværelse der all frihet er tatt fra deg og du befinner deg i et varmt, klamt, mørkt og overfylt tyrkisk fengsel?
Et godt eksempel på språket i boka skal jeg gi her, som er de knappe skildringene av selve dommen og hvordan han mottar denne: Side 131
Det går en løpende debatt om hva som er sakprosa og hva som er skjønnlitteratur, hvor går skillet. «Eg får aldri sjå verda igjen» er definitivt sakprosa, men det brukes klare litterære elementer her. Det er en svært vakker bok som i stor grad må leses på bakgrunn av historiske fakta og Altans poltiske og journalistiske liv forøvrig.
For meg handler den også om hvordan mennesket tross en i utgangspunktet håpløs situasjon lar seg tilpasse selv ekstreme forhold, og er i stand til å finne mening i det lille. Den er også dypt opprørende å lese, spesielt i en verden der krigen om sannheten er noe som blir mer og mer aktuelt for hver dag som går.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

I november 1923 gjør en før dette relativt ukjent herremann ved navn Adolf Hitler entre på verdensscenen. Inspirert av Mussolini som med sine svartskjorter hadde marsjert rett inn i Roma og tatt regjeringsmakten året før, planlegger Adolf Hitler å ta makten i et Tyskland som står på vaklende demokratiske føtter etter nederlaget i 1. verdenskrig. Hitler fremstår som den maktkåte anføreren for en ekstrem og voldelig bevegelse som tar kontroll over et politisk møte med 3000 mennesker i en ølkjeller i Munchen. Sammen Med sine voldelige kumpaner gjør han og partiet NSDAP et regelrett kuppforsøk med 600 SA-medlemmer i ryggen og dødelige maskingevær oppstilt, er brennpunktet en sliten ølhall.

Det hele mislykkes dog spektakulært, og endte i et blodbad på Marienplatz sentralt i Munchen seint på formiddagen dagen etter. 16 Nasjonalsosialister og 4 politimenn måtte bøte med livet, og et ukjent antall mennesker ble såret i tumultene som oppsto. Hitler rømte og gikk i dekning, men ble raskt sporet opp, visstnok i følge boken bare en time før han skulle ha få skyss inn til en eksiltilværelse i Østerrike.

Denne boken tar for seg ølkjellerkuppet i detalj, og den tar videre for seg etterspillet og ikke minst rettssaken mot Hitler. Det er da med andre ord ikke en Hitlerbiografi som er ment å skulle leses som det alene, men derimot en detaljert framstilling av kuppet og den parodiske rettsaken som fulgte, og som endte med at Hitler ble dømt til fem års fengsel, men der han slapp ut etter ni måneder med boken «Mein Kamppf» så å si ferdig skrevet i kofferten.

Det sies at bøker om andre verdenskrig generelt, og om lederne i nazityskland spesielt utgjør en slags form for blodig kosebamse for menn i en viss alder. Jeg må innrømme at jeg kjenenr meg litt igjen i den framstillingen, og jeg hadde det litt i bakhodet i lesningen av denne boken. Jeg må innrømme at jeg lar meg fascinere av hendelsene og persongalleriet som utgjør nazityskland – både fordi skikkelsene er så ekstreme, så lite menneskelige og så egnet til å skape kaos, død og elendighet blant sine artsfeller, at de fremstår som monstre i menneskeham.

Det er jo fascinerende å se det slik. Men jeg tror det er et farlig perspektiv, og jeg må innrømme at jeg tenkte mye på 22. julirettssaken, såkalte alternative medier, visse presientdvalg, jus generelt og ekstreme holdninger blant voksne mennesker blant oss i dag da jeg leste denne boken.

Historiker David King er en mesterlig forteller, og han skriver i den nøkterne og leservennlige stilen som utgjør god allmenn historieformidling. Det er mange navn som nevnes, men man behøver ikke å lese slike historiske bøker så grundig at alt sitter, man vil likevel ikke gå glipp av kjernen i historien.

De hendelsene det fortelles om her er av en slik historisk betydning at de fortjener å bli belyst for det de var – en enorm kriminell handling som ikke ble slått ned på da, og som ga grobunn til en bevegelse som la kontinenter i ruiner og myrdet millioner av mennesker. Det store spørsmålet King stiller med denne ordrike og grundige teksten er: kunne Hitler ha blitt stoppet en gang for alle i en juridisk prosesss som faktisk hadde vært rettferdig? Svaret er åpenbart ja, og i den grad det er noe å lære av historiens feil, så bør vi lære av denne.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En av de beste i serien så langt, blir engasjert i plottet og karakterene og det blir ikke alt for mange folk å holde styr på. Og Barkers særheter er akkurat passe sære.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

– Her i byen har vi musk og yr, sa far, – og duskregn og sipregn. Vi har vanlig regn, regnbyger, flobyger, høljeregn, styrtregn, pøsregn og plaskregn. Vi har drivregn, valleslette og sludd. Og så har vi snø, våt eller tørr. Pluss hagl, selvsagt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

– Vi mennesker, sa han en dag, – består i all hovedsak av vann, og vi tilbringer de ni første månedene av vårt liv i vann. Det å bli født blir derfor ikke den samme sjokkopplevelsen for oss bergensere som for mange andre. For oss blir fødselen en naturlig overgang fra vann til vann. Det er derfor vi er så harmoniske.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Denne boka hadde alt! Spenning, sorg, glede og kjærlighet. Anbefales!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Et blandakor, seier pappa, er eit kor der alle blandar seg, både dei som kan synge, og dei som ikkje kan det.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Døden sitter bøyd
over meg, et sjakkproblem.
Og har løsningen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Og natten seiler
avsted fra øst til vest med
månens hastighet.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja, diskusjonen om hva en god bok/roman er vil vel på sett og vis bli evigvarende, og godt er det. Slik skal det være, ikke minst sett i lys av at så mye utgis.

Imidlertid er det som regel mulig å enes om visse kriterier som kjennetegner en god eller mindre heldig bok/roman. Selv om en leser ikke er litteraturkritiker eller har eksamen i litteratur fra universitet eller høyskole osv., så har hen nok visse forventninger til hva begrepet roman innebærer for leserens del.

I skalaen form versus innhold er det jo mulig å skisse opp en rekke krav som innfris (eller som ikke innfris) dersom en utgivelse skal få betegnelsen roman.

"Smak og behag", som du nevner er en fin, men potensielt litt skummel ting. Såkalt smak og behag har jeg erfart at kan variere over årene; en roman jeg ikke orket tanken på å lese som ung kan nå vekke interesse, og enda bedre, få meg til å lese den. Årsaken til denne personlige endringen ser jeg direkte i lys av livserfaringer og ervervet kunnskap gjennom årene. Interesse spiller også en rolle; dersom man er interessert i lesing og litteratur over tid vil man gjerne opparbeide seg en "litterær kapital" som fører til at man blir mer nyansert og styrker evnen til å vurdere og sammenligne bøker.

Bøkene er mange og livet er kortere. Derfor tyr jeg som oftest til kritikerroste romaner i håp om å bli klokere og få en interessant opplevelse.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

GVNorahGrete AastorpbjarnuRLisbeth Kingsrud KvistenGrete AmundsenØyvind SvalengGjermund  HaugeMari Nordø LommelunJan Erik  OlsenFiolJeanetteritaolineThereseCamillaElin LuråssvarteperAnjaTorill Elisabeth RevheimÅsmund ÅdnøyDun AenghusJulie StensethGuro BMargrethe  HaugenGroLilleviLama Diehl-DahlkriraRita KathrineBjørn SturødLillian WhitingLeseaaseSiljeAnniken LChristenDaffy EnglundBjørg L.RoarMarit HåverstadLindaB