Han skriver som en drøm Levi Henriksen. Det er vakkert, sårt og veldig jordnært.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hva vet vel en skarve ikea-speilflis om Vem som är vackrast i Riket här?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Der er det kanskje mer av en sosial markør i
den japanske formalpartikkelen 'Yadamasa' ..?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

motdebattanten din har kun skrevet det ene bølleinnlegget
for "2 år og 12 måneder siden" ifølge systemet,
og aldri 'lest' eller registrert en eneste bok -
alle cred-tellerne hans ellers står i null.
Like greit å skippe samtalen, hermed ferdig skuppet..

Men som konstruktivt bidrag, hvis du er sterkt nok
interessert i R Hovland, kan du jo skrive en liten stil
om ham, og henge på en av bøkene hans..
eller forbedre verden på annen gjennomtenkt måte.

Lån f.eks megafon og gul vest, for å lese opp lyrikk
fra passende valgt rundkjøring

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Njaaa, Lillevi - jeg tror tvert imot at svaret skal markere at han er underdanig, i alle fall i betydningen lydig/tjenestevillig, at han slett ikke er i opposisjon, men innstilt på å rette seg etter alle de ordre han fikk. Jeg mener "Javel" var det høflige standardsvaret en tjener skulle gi. Originalen "Yessum" understreker dette - bortsett fra at "yessum" også har en sosial markør som "javel" på norsk mangler.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Mer enn halvparten av alle ekteskap går i oppløsning, og en enda større andel av samboende med barn separeres. Giddens snakker om det "rene forholdet", at våre relasjoner i dag ikke bygger på økonomi, slektskap eller praktiske avtaler, men helt og holdent på relasjonen i seg selv

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg tenker at dette "Javel" tvert imot høres veldig riktig ut - og min referanseramme er en god del alderdommelige bøker, filmer, tv-serier ... At tjenestefolk svarte "Javel" på tiltale, mener jeg er - altså var - ganske vanlig. Jeg måtte gjøre noen søk i Nasjonalbibliotekets digitalsamling for å finne ut om jeg husket riktig - og se for eksempel på s. 54 i denne oversettelsen fra 1960 - boken heter faktisk "Javel, Monsieur" på norsk (originaltittel: Yes, Monsieur).

Jeg er en landkrabbe, men kjenner uttrykket "Javel, kaptein!" fra bøker og filmer med fortellinger fra sjøen. Så jeg fant denne boken: [Javel, kaptein!] (https://www.nb.no/items/d80410511341e64a7c4daa1ff3dcb873?page=5&searchText=Javel) på nb.no.

Også romanen Den gode hyrde er spekket med slike svar på kommandoer fra befalshavende.

I oversettelsene av P.G. Wodehouses bøker formelig kryr det av tjenere som svarer "Javel" - først og fremst den uforlignelige Jeeves, naturligvis. Fra s. 18 i en norsk utgave fra 1981:

  • "Jeeves," sa jeg. "De snakker tull."
  • "Javel, sir."
  • "Det rene pølsevev."
  • "Javel, sir."
  • "Bare stuete poteter!"
  • "Javel, sir."
  • "Javel, sir - jeg mener: javel Jeeves. Det var altså det." Og dermed drakk jeg atskillig te, på en iskald og meget talende måte.

P.S. Jeg skjønte at du mente at Biggers siste "Javel" ble litt "Goddag mann - Økseskaft!" - men her er det det alderdommelige i språkbruken (som oversetteren har valgt å legge inn) kommer inn. Selv ved opprop (for eksempel i det militære) var "Javel, (befalshavendes tittel)!" et korrekt svar når navnet ditt ble ropt opp.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er det flere enn meg som kjøper alt man har lyst på av bøker?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har funnet fram til Nasjonalbiblioteket sin utgave. Den ble utgitt gjennom den norske bokklubben i 1979. Ingen spoilere enda. Jeg er halvveis i både "Never Let me go" (Ishiguro) og Innsirkling 2 (Tiller), så det er litt tullete å gå i gang med en tredje bok, men skal nok få til det også :)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

All den dritten
du har der
sånt skal ingen gå
og drasse på alene
det hjelper ingen
du må snakke med noen
som har sett dritt før
som vet hva som skal til
for å få fyr på de greiene der

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg er bra nok og alt det der
men hvordan får jeg han i speilet
til å tro det
når jeg ikke tror på det selv engang

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det finnes absolutt bøker som stiger i pengeverdi ettersom de eldes, temmelig mye også.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Spennende, verdt å sjekke ut!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kuriositet: Åpningssekvensen i den svenske serien Quicksand - Størst av alt (Netflix) byr på en aldri så liten variant av dette bokomslaget! :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Som jeg har skrevet om et par ganger før, tilbragte jeg mye av oppveksten med å lese. Jeg vokste jo opp i tiden før kommersielle tv-kanaler og selv om VHS ble et alternativ etter hvert, var videoutleie kostbart. Så det var ikke mange alternativer for å underholde seg hjemme på kveldstid. (Kanskje skal jeg prise meg lykkelig for det også, for IQ-en på norske menn har visstnok falt i tett sammenheng med den hjernedrepende underholdningstvens inntog.)

Jeg leste selvsagt mye tegneserier, men også typiske barnebokserier som Hardy-guttene osv. Når jeg hadde vokst fra disse barnebøkene, og lette en del etter andre former for lesestoff, primært på skole- og folkebiblioteket. Å søke etter ting jeg aldri hadde hørt om før var litt risikabelt, og de moderne "ungdomsromanene" som ble forsøkt solgt inn framstod heller ikke attraktive. Dermed ble det mye klassikere: Alexandre Dumas, Daniel Defoe, H. Rider Haggard, men særlig Jules Verne. Det beste var jo å finne gamle skolebibliotekutgaver fra femtitallet, og ikke de sterkt forkortede nyutgitte "ungdomsutgavene" fra da jeg var liten. Jeg var jo kjent med de mest kjente av Vernes historier som En verdensomseiling under havet og Den hemmelighetsfulle øya. Men etter hvert måtte jeg også lete opp en del for meg mindre kjente utgivelser. En som festet seg særlig var en historie med tittelen "To års ferie".

Det er en slags fattigmannsvariant av Den hemmelighetsulle øya. En gruppe kostskolegutter fra New Zealand strander på en øde øy, og klarer seg etter forholdene bra i et par år i nok en variasjon over det klassiske Robinson Crusoe-temaet. Om Fluenes herre er dystopien, må nok dette kalles utopien, på tross av noe interne gnisninger.

Likevel gjorde den et såpass inntrykk at når jeg kom over boka i et antikvariat o 2007 kjøpte jeg den sporenstreks, og leste den litt etter. Skuffelsen var derimot stor da jeg nærmet meg slutten av boka, men langt på nær historien, og oppdaget at dette bare var bind en av to. Så ble den stående i bokhylla. Halvlest. I hvert fall siden 80-tallet en gang.

Helt til jeg nylig på en slump gikk innom Fretex for noen uker siden, og like på slump bare plukka opp ei bok som lå innunder ei hylle, og tror du ikke det var Del 2. Så da kjøpte jeg jo også den for 19 kroner. Og leste den ferdig.

Når jeg nå leser den hhv. 20 og 30 år etter jeg leste den første gang, fremstår den betydelig mer formularistisk enn første gang. Men den fremstår veldig koselig for å si det på erkenorsk, men det er nok nostalgien som løper av med meg. Det skal nok også bemerkes at den utgaven jeg leste nå sist på tross av at den er i to bind, nok er en forkortet utgave. Det er godt mulig at den fullstendige norske oversettelsen Vidarforlaget gav ut i 2017 gir mer kjøtt på beina og dermed oppleves som bedre litteratur for en voksen leser som vil ha litt mer beskrivelse av kontekst og ikke bare handling.

Uansett et hyggelig gjensyn. Kanskje jeg skal plukke opp litt gamle guttebøker igjen? Jeg er jo gammel nok til å gå i tidlig ungdom.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Når jeg løper, så løper jeg bare. Det er som om jeg befinner meg i et vakuum. Eller for å snu det på hodet: jeg løper kanskje for å oppnå et vakuum.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En av de bedre Horst-bøkene til nå! Spennede sak, men også viktig for å lære Wistig bedre å kjenne. En sentral hendelse i boken gjør at denne bør leses før man setter i gang med de nyere bøkene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Høyt over dem ligner månen en huskelapp hengt der for å minne menneskene på at de har glemt noe avgjørende.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Boka er ikke like innholdsrik som de to første i denne trilogien, men så er det da også en oppsumeringsbok. Ertresvåg er like saklig som alltid med et godt noteapperat, samt bibliografi. Jeg anbefaler alle å lese alle tre bøkene i denne serien. Og en ting han nevner igjen som han gjorde i den første boken: Makten bak makten, er Royal Rife sin maskin som kurerte alt fra terminal kreft til andre sykdommer som leger hadde gitt opp. Han ble selvsagt ruinert og bespottet av en samlet lege- og avisstand som tjener millioner av dollar for å selge medisin som hadde vært unødvendig hvis maskinen til Rife hadde fått eksistere. En bok for alle som bryr seg, og ikke kjøper alt ukritisk som blir sagt av dem som tjener penger på oss.
Ferdig 21. april 2019

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det man merker når man leser et dikt, er sinnets bevegelser. Ikke bare dikterens sinn, og ikke bare ens eget, men begge, blandet sammen i diktet som om diktet var sinnets nøytrium.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Julie StensethLibraritas vLilleviJeanetteLiva DelirKaren PatriciaiinaRandiASisselKaren RamsvikCamillaStineIngunn SMonica CarlsenEster SRolf IngemundsenChristineBjørn SturødMariarBenteRandi FramnesSoffa86HegeMy Criminal MindEirik RøkkumOdd HebækTorill Elisabeth RevheimHildaEli HagelundRufsetufsaEvaHanne Kvernmo RyeKarin BergMathiaskjell kBjørn  BakkenMari Nordø LommelunGro-Anette SlettebøMartinenÅsmund Ådnøy