for det som er fått i vondskap, i vondskap tapes.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Spennende, typisk postapokalyptisk ungdomsbok.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kong Lear, andre akt, scene to

Kent om hvordan han kjenner Oswald:

Som en slyngel, en kjeltring, en hund efter matrester, en nederdrektig, overmodig, pappskallet, tiggeraktig, treskjorters, hundrepunds, skitten ullstrømpe-slamp; en bleklevret kranglefant, en innbilsk drittsekk av en lausunge, en spyttslikker, en fisefin sprett, en eiendomsløs trell; en som gjerne drev som kobler om det kunne gi gevinst, en som ikke er annet enn en blanding av kjeltring, tiggerfant, hallik og kujon, sønn og arving av en tispe, en som jeg skal slå helseløs hvis du benekter den minste tøddel av de titler jeg nå har gitt deg.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skjebnemorgen av Darren Shan

Nå er vi kommet til de niende boka i sagaen om Darren Shan. Serien har hatt en oppadgående kurve når det gjelder kvalitet og humor. I denne boka får vampyrene kjenne på at det ikke bare lenger er vampanene som kjemper imot dem. Vampettene er i høyeste grad en trussel for Vancha, Harkat og Darren. I den siste boka Alliansenatten fikk vi vite at Steve Leopard, Darren Shans gamle venn er en halvvampan. Han har pønsket ut en plan for hvordan å få has på Darren Shan og spesielt Larten Crepsley. Før Skjebnemorgen begynner får vi vite at Darren Shan og de andre ved hans side får et 15 minutters forsprang fra vampanene til å storme vekk fra tunnellene. Det som de får vite i denne boka er at vampanene har lagt en skremmende bra plan og vampyrene må gjøre alt for å ikke snuble i trådene.

Nok en gang har Darren Shan skrevet en fantastisk bra bok som jeg både lo og fikk gåsehud av. Boka har mange vendinger derfor anbefaler jeg leseren til å tenke rasjonelt. Å tenke helhetlig mens man leser boka er viktig. Skjebnemorgen får en nattklar 6er i terningkast. Darren Shan kommer ovenfor skjebnesvangre avgjørelser han må ta som kan koste alles liv og Larten Crepsley får vise hvorfor han har fått en egen spinoff serie. Steve er en meget bra karakter å ha med i serien og Gannen Harst er en slags moralsk leder for vampanene. Enda så lurer vi i spenning på hvem Harkat egentlig er og dette gleder jeg meg til å få svar på forhåpentligvis i de neste bøkene. En fin fakta til leseren er at dette er den boka Darren Shan har måtte jobbe mest med. Han var omtrent ferdig med boka før pcn hans streika. De siste 100 hundre sidene i det han hadde skrevet ble borte og bare de første 20 sidene var igjen. Derfor måtte han skrive boka på nytt og fikk dermed luke vekk feilene han hadde gjort i sitt første draft. Dette er et styrketegn for boka som til de grader leverer.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Porselensdukker er muligens fine å se på, men samtidig er de litt gufne. De blunker aldri så lenge du ikke beveger på dukkene. Mange synes vel nok de er mer creepy enn fine. Det kommer an på hvordan man ser på dem.

Forlatt av sin mor
Jessica bor i et stort hus på landet med sin far og bror. Moren hennes forlot dem for en stund siden. Hun ville tilbake til bylivet og konsentrere seg om sitt eget liv. Et liv på landet var ikke noe for moren hennes. Jessica er mye for seg selv da faren hennes jobber mye, og hun har ikke så mye til felles med sin bror, Robert. Jessica og Robert har også en eldre søster, Brenda, men hun er flere mil unna for å studere. Jessica leker mye utendørs og en dag, ikke langt fra deres egen eiendom finner hun et gjengrodd, gammelt hus. Der tilbringer hun flere timer i strekk. Hun liker seg der selv om stedet er noe underlig. Det gamle huset som ligner et slott, er ikke i spesielt god stand, det er kaldt og mørkt, men det er der hun vil være, spesielt etter at hun finner en dukkesamling og et dukkehus som hun blir så begeistret for, og kan være der og leke i timesvis. Men det er noe rart med disse dukkene. Det er nesten som om de kommuniserer med henne, snakker til henne uten å åpne munnene sine og hvorfor blir Jessica kalt Annabelle?

Dette er en ny bok fra serien Hjemsøkt som tidligere het Casino Grøsser. En bokserie som ble utgitt på 80/90 - tallet som gledelig blir utgitt på ny. Dette er en bokserie som er frittstående og bidratt av mange forskjellige kjente og ukjente grøsserforfattere. Ruby Jean Jensen har gitt ut en del grøsserbøker, men hun er kanskje ikke noen kjent forfatter. Derfor er denne serien en ypperlig måte å utforske forfattere fra denne sjangeren som er mindre kjente, og som man kanskje får sansen for.

Fyller nesten alle krav
Annabelle er en bok med en god historie. Det finnes mange gode grøsserbøker og grøsserfilmer, men ikke alle er gode på handling eller historie. Det varierer så veldig. Å fortelle en historie som er både engasjerende, gripende og hjemsøkende er utfordrende i den sjangeren. Det er ikke ofte det skjer i horrorsjangeren generelt, men av og til dukker det opp noen perler som byr på alt dette. Denne boka oppfyller ikke alle disse kravene, men den ligger ikke langt etter. Historien er troverdig og god, karakterene er levende og som leser blir man engasjert. Boka er også noe uhyggelig. Den er også noe smårørende.

Det er lett å synes synd på Jessica fordi hun er forlatt av sin egen mor som heller vil være karrierekvinne enn hjemmeværende husmor, som mannen hennes (Jessicas far), helst hun skal være. Ikke noe galt i det, men hun velger å kutte ut sin egen familie og bare satse på seg selv, som om de ikke betyr noe. Det er en smule provoserende. Man får ikke annet enn stor medfølelse for Jessica som stort sett er alene selv om hun fremdeles har sin far og bror hjemme hos seg, men de gjør bare ikke så mye sammen. Det er som om de lever hver for seg til tross for at de bor i samme hus. Heldigvis har de Mrs. Archer som er deres husholderske, som lager mat og som passer på barna mens faren deres har det travelt med jobb. Hun blir en slags mor for dem.

Dette er på mange måter en god grøsser som er både stemningsfull, noe uhyggelig og som vekker nysgjerrighet, bare synd det var noe kort. Sier heller ikke nei til enda mer uhyggelige scener. Annabelle er både gøy og spennende lesing.

Ruby Jean Jensen ga ut litt over tretti grøsserbøker og døde i 2010.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En midt-på-treet bok, ikke bra og ikke dårlig. Ikke kjedelig men heller ikke spesielt fengende.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har de på ønskelista mi, og vet at alle 4 finnes på bibliotek i Østfold.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Lettlest og fin. Men skjer det egentlig noe i denne boka?

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Her er min omtale av Huset ved moskeen. Linken fører til min bokblogg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fra vi er barn til vi er voksne burer vi oss inne i mønstre for å slippe å møte nye problemer og mulige nederlag; etter en stund begynner de voksne å kjede seg fordi de ikke møter noen nye problemer. Slik arter livet seg i frykten for å mislykkes. Mislykkes! Tap! Gjør feil! Spill, ta sjanser, våg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Barn er faktisk svært hyggelige når en først blir kjent med dem.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg jobber i bokhandel og har solgt mange Lee Child bøker, men jeg hadde ikke lest noen.. enda. Jeg følte jeg hadde en viss anelse om hva slags bøker dette var ettersom amerikansk krim ofte er en egen sjanger, og det holdt egentlig stikk syns jeg. For meg er dette for voldelig og klisje aktig til å fenge helt. Og skrivestilen er slik jeg forbinner med mange amerikanske krim forfattere. Men det er spennende og man blir revet med. OG jeg skal rase gjennom bok to også.. men det blir en treer på terningen..

Godt sagt! (0) Varsle Svar

...hele tendensen til den mennesklige personlighet er å stivne til et lik, og en kan ikke forandre lik. Et lik bobler ikke over av entusiasme. En kan bare sprite dem opp litt å gjøre dem presentable.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette er et psykiatrisk sykehus. Folk blir sendt hit fordi de nekter å delta i vår virkelighets normale spill.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Forstå deg selv, aksepter deg selv, men ikke vær deg selv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Livet er øyer av ekstase i et hav av kjedsomhet, og etter trettiårsalderen får vi sjelden landkjenning. I beste fall vandrer vi fra den ene velbrukte sandbanken til den andre, og kjenner snart hvert eneste sandkorn.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Konseptet med å erstatte en forutsigbar og middelmådig tilværelse med tifeldighetenes spill, basert på innfall og drifter som utfordrer selvet, er spennende og morsomt de første 200 sidene, men så begynner jeg å kjede meg. Boken blir kanskje litt forutsigbar i sin uforutsigbarhet? Jeg har også tenkt på om boken har gått litt ut på dato. Det som var utfordrende og kontroversiellt på 70 tallet er forholdsvis uskyldig i forhold til det som formidles og aksepteres i dagens internettsamfunn.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kommet til side 264 av 720 i den siste boka om Solgudens Autostrada. Disse bør alle lese som vil vite litt mer om hvordan de gamle sivilisasjoner utbredte seg i det som kalles før-historisk tid.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg er stort sett helt enig med deg, Lillevi. Språket er veldig ujevnt, på sitt beste skriver Leine frem elendigheten slik at vi kan lukte og sanse den. I så måte har den nærgående beskrivelsene av tarmfunksjoner og andre kroppsfunksjoner en funksjon. Men andre deler av romanen er mye flatere og som du påpeker fullt av klisjeer. Og som jeg har sagt tidligere bærer den preg av å ha blitt skrevet på dansk først, og jeg er helt enig i det du sier om oversettelsen.

Det er mange skjebner vi møter gjennom romanen, men som du sier gjør persontegningen at vi i liten grad føler at det angår oss.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Heidi HoltanOlav TakloGeir Tangenm.Dolly DuckLillevisethJulie EilénDun AenghusIngunn SLisbeth Kingsrud KvistenBoktimmyEster SMari DullerudSusan StensrudcaninTina JensenNina KristiansenannelinguaOleKarin  JensenHarald KNorahBjørg L.Tone SundlandBård StøreRisRosOgKlagingThea EmilieElin SkjerengBkMarteVannflaskeQuijoteElisabeth BergHanne Kvernmo RyeBjørn  BakkenArcticDwarfJohn LarsenEllen E. MartolKaia Svaan