Bokelskere.no

Tenkte å avslutte året med en omtale av beste bok lest i 2024.
Colm Tóibíns "Navnenes hus" er et mesterverk som lyser opp antikkens mørkeste hjørner med en blendende kraft. Det er en roman som pulserer av rå følelser, dyp smerte og en ukuelig trang til overlevelse. Tóibín tar oss inn i mytenes verden, men han gjør det med en nærhet og menneskelighet. Dette er historien om Klytaimnestra og hennes barn. Tóibín avdekker den knusende sorgen, den drepende hevnlysten og de dype båndene av kjærlighet og svik som binder familien sammen. Karakterene føles ikke som skikkelser fra en fjern fortid; de er levende, komplekse mennesker som stråler av lidenskap og smerte. Klytaimnestras stemme, hennes rå og kompromissløse styrke, er et ekko som vil følge deg lenge etter at boken er lukket.
Boka er mer enn en gjenfortelling av greske myter; det er en studie i menneskelig lidelse og styrke, i hvordan vi bærer våre traumer og finner en vei gjennom mørket. Det er en bok som tar oss med til dybdene av menneskets sjel, der vi møter både våre verste demoner og vår største motstandskraft.

Denne boken har gått under radaren min, tror jeg må ha forvekslet den med Hushjelpen. Den er ganske forutsigbar, helt til den snur fullstendig. Det blir litt kaotisk, men den når ikke helt opp i forhold til andre bøker av forfatteren.

Ingen kan lage dårligere stemning rundt middagsbordet enn Carl Frode Tiller, og denne gang skal det i tillegg diskuteres politikk. Det kan ikke gå bra.

Hovedperson og arbeiderpartimann Trond angripes fra alle fronter, av sin FRP-bror og sin NKP-far, av samfunnets strenge diskursregler og ikke minst sin egen klassereise.

Spesielt er beskrivelsene av klasseforakt spesielt gode og gjenkjennelige. Hva skjer når Trond, nå akademiker, møter gamle kamerater fra barndommen?

Personlig er jeg litt glad for at Tiller trekker det tilbake fra de to siste bøkene, hvor hovedkarakterene da har vert i ekstrem krise. Det og Tillers skrivestil har gjort det til en voldsom prøvelse å komme seg gjennom bøkene.

Min subjektive mening er at Tiller, rent objektivt sett er Norges beste forfatter. Og når han nå skriver bøker det er mulig å lese er det bare å håpe at Arbeiderhjerte får mange oppfølgere.

Jeg eksluderer 5 av 6 klasseforædere for fraksjonsvirksomhet for denne boka.

Påtatt og kjedelig. Velskrevet, men poengløs og meningsløs. Denne fikk jeg aldri taket på.

Gøy med flere bøker undervis. Hørtes ut sm et fint mål. Håper du får en god søndag, ha et godt nyttår og lykke til med målet!

Ja i går var ganske dårlig vær flere plasser. Hørtes ut sm du fikk med deg mange gode bøker. Håper du har en fin søndag og godt nyttår!

Så spennende med islandsk krim. Det hørtes interresant ut. Håper du får en god helg og godot nyttår!

Litt mye overnaturlig, men fengslende og spennende

No Explosions

To enjoy
fireworks
you would have
to have lived
a different kind
of life

Naomi Shihab Nye

The Tiny Journalist
Poems

Original, underholdende, frodig, mystisk og veldig godt skrevet! Handling fra en vestlandsgård med odelsgutten Tormod som jeg-fortelleren. Det skjer dramatiske ting i de farlige hundedagene: En kvige forsvinner, en mystisk kvinne er bitt av huggorm og dør - eller dør hun ikke, er hun bare gått tilbake til jorda? En fallulykke, en brann, lyden av sirener… Hendelsene fortelles flere ganger med stadig nye detaljer slik at leseren gradvis får vite hva som skjedde.

«Eg såg på klokka, på visaren som talde sekunda. Klokka viste tida, ho var snart tre, men eg visste at tida var noko anna enn det klokka kunne visa. Eg visste at tida kunne gå både fort og sakte.»

«Det var ingen ekte sundag, for me rekna ikkje sundagane i hundedagane for ekte sundagar, det var det me kalla lause sundagar, dagar uten sikring, der sundagsfreden fort kunne gje ei kjensle av at noko kom til å skje.»

Om kvinna uten fødselsnummer:
«Eg er registrert i Landås songkor som alt, det trur eg er det einaste registeret eg står i.»

Boka er nominert til Lytternes romanpris 2024.

Målet for 2024 var 24 bøker. Kan framleis klare det, leser alltid mange bøker parallelt. Noko til kvart bruk rett og slett. Ellers har eg starta (om igjen) på «underworld» av Don Delillo. Den skal opp i «umulig lesesirkel» på Sølvberget i Stavanger, så nytta høvet til å slenge meg med. Det blir ikkje heile denne helga, men har godt håp om å lese heile.
Målet for 2025 blir heilt enkelt 25 bøker. Så ser eg kvar leselysten (og lesesirkelen) fører meg.

Hei alle sammen. Ja nå er vi kommet til slutten av 2024 og året blir snart historie. Nå lurer vi alle hva 2025 har å by på og godt er det at vi ikke har peiling. Som vanlig var jeg ute og handlet i går. Julebrødet & juleosten er ikke lengre i salg - søren óg, sesongvare. Været er hva det pleier å være så langt - regn. Fikk med med hjem fra posten (hehe julen varer helt til påske sies det) :

Dumhet, idioti og dumme idioter av Lars Fr. H. Svendsen
Det trenger ikke være så fint for min del, dikt av Stian Johansen
Syv meninger med livet av Thomas Hylland Eriksen
Hjerteknuser : kriminalroman av Geir Tangen (lokal bokhandelen, tilbudspris)

Har lyst å begynne på både Dumhet ... og Hjerteknuser, valget blir boken av Geir Tangen som fikk det lengste strået.

Ønsker der alle en god lesehelg uten stress.