Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Søndag 22/4 kl. 16

Hei,
Om to timer går fristen for å foreslå bok Nv7 ut.
Åtte bøker er nominert så langt.

Noen flere?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Å si at verden ikke er noe verdt, at dette livet ikke er noe verdt, og gi det onde som bevis, det er absurd, for om det ikke er noe verdt, hva er det da det onde fortrenger?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Er det noen her som kan hjelpe tro? Det hender jeg søker opp bøker på sidene til Nasjonalbiblioteket for å lese en digitalisert bok der. Men en ting frustrerer meg. Om jeg søker for eksempel på mormor for å finne en bok om mormor og de åtte ungene så blir mormor markert i gult hver gang det repeteres i boka. Finnes det en måte å få dette bort?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ikke alt vi erkjenner kan endres. Men ingenting kan endres før vi har erkjent det.
James Baldwin

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Så artig!
Det finnes to bøker til om vennene Serafin og Plym; Serafin og Plym på nye eventyr og Serafin og Plym kommer luftveien. Det ser ut som alle er kommet i nyutgivelser tidlig på 2000-tallet.

Disse har jeg lest flere ganger for mine egne barn og barnebarn – til stor glede for små og store!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

«Han er – som deg – en fyr som gjør seg tanker om hvordan vi lever livene våre. Svend Brinkmann er professor i psykologi. Han er dansk. Og han er en svært tydelig stemme i det offentlige ordskiftet i Danmark. Svend Brinkmann tar til ordet mot selvrealiseringsmaset og det evinnelige kravet om å bli mer effektive mennesker. Nå er han aktuell med en ny bok som kort og godt handler om at vi må lære oss begrensningens kunst, og at vi må lære oss å sette pris på å gå glipp av ting.»

Sitatet over er slik Anne Lindmo introduserte Svend Brinkmann da han var gjest her i programmet Lindmo 24. mars 2018. Yess, tenkte jeg etter å ha hørt han snakke om tema– den boken må jeg lese. Boken Gå glipp Om begrensningens kunst i en grenseløs tid av Svend Brinkmann er nå lest og den kan jeg anbefale. Jeg syntes det var et viktig tema før jeg leste boken. Enda mer viktig synes jeg det er det etter å ha lest den.

Utgaven jeg har lest er et leseeksemplar jeg har fått av Forlaget press som presenterer bokens innhold slik:

«Gå glipp handler om begrensningens kunst og verdien av å avstå fra noe. Denne livskunsten er viktig for oss både som samfunn og som mennesker. Brinkmann hevder at det i seg selv er verdifullt å lære «å nøye seg med» fremfor hele tiden å ville ha alt. Vår samtid fylles opp med mer av alt i et stadig økende tempo, med et voksende krav om flere opplevelser. Det å gi avkall på noe må ifølge Brinkmann derfor betraktes som en aktiv handling. Å «gå glipp» av noe krever en innsats. Det er ikke nødvendigvis så enkelt, men ikke desto mindre en eksistensiell, etisk og psykologisk nødvendighet."

I innledningen skriver Svend Brinkmann at spørsmålet er hvordan vi skal klare å fokusere i en verden full av muligheter og fristelser. At vi ikke skoleres i tilstrekkelig grad til å gå glipp av noe, og at boken handler om nødvendigheten av å gå glipp for både individet og samfunnet, og at den råder leseren til å gjøre nødvendigheten til en dyd, og rett og slett øve på å gjøre det å gå glipp av noe til en kunst.

«Når måtehold og avhold diskuteres i moderne psykologi, skjer det gjerne under overskriften selvkontroll. Selvkontroll er ikke uviktig, men i denne boka behandles den psykologiske dimensjonen ved det å gå glipp av noe bare som en blant flere relevante dimensjoner. Jeg skal ta for meg fem slike, formulert som overordnede argumenter som utgjør bokas kapitler.»

Argumentene han viser til er det politiske, eksistensielle, etiske, psykologiske og estetiske. Brinkmann avslutter innledningen til boken slik:

«Samlet er disse argumentene tenkt å vise at det både ligger en politisk nødvendighet bak begrensningens kunst, en eksistensiell dybde i begrensningen, et etisk potensial, en psykologisk gevinst og en estetisk kvalitet i det å gå glipp av noe. Denne oppdelingen i domener må ikke tolkes som den eneste mulige, for det finnes ingen skarpe grenser mellom for eksempel eksistens og psykologi, eller politikk og etikk. Kapitlene overlapper hverandre, men kan også leses uavhengig av hverandre. Jeg har ingen illusjoner om at leserne vil være enige i alle de fem argumentene, men det er da forhåpentlig heller ikke en forutsetning for å få utbytte av boka. Noen vil kanskje legge vekt på det psykologiske, men avvise det politiske - andre vil se det stikk motsatt. Mitt eget mål med boka er å vise, gjennom analyser av tilværelsens mange sider, at det har en grunnleggende verdi å gå glipp av mer enn de fleste av oss har vennet seg til å gjøre. Vi kan alle øve oss på å fokusere, å velge bort, å være tilfreds med mindre av det uvesentlige - og dermed forhåpentlig få mer tid til det vesentlige. «Do less, more thoroughly», var rådet antropologen Harry Wolcott ga studentene når de skulle skrive avhandlinger, med ham som veileder. Kanskje flere av oss kunne hatt godt av å ta til oss dette rådet om å gjøre mindre – men gjøre det grundigere. Ikke bare som studenter, men i livet i det hele tatt. Men forutsetningen er altså at vi våger å gå glipp av mer. Dette krever mot til å forplikte seg til noe bestemt. Denne bokas ærend er å fremheve det å gå glipp av noe som en kunst, en kunst som kan begrunnes politisk, eksistensielt, etisk, psykologisk og estetisk.»

Det er mye han skriver om jeg ønsker å trekke frem. Men det er som han skriver i innledningen, leserne vil oppleve det han skriver om ulikt. Fordi vi er forskjellige og lever forskjellige liv. Men en ting som jeg tror mange som leser denne boken vil være enige om er det han skriver her og som jeg ønsker å trekke frem:

«Analysen ut fra denne boka vil være at Trump er et produkt av en grenseløs kultur som risikerer å skape mennesker uten sans for kunsten å gå glipp av noe. Trump er symbolet på mentaliteten som vil ha alt – nå!»

Omtalen er kopiert fra dette blogginnlegget

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jaaaaaaa!!! Tusen takk! Beskrivelsen var basert på minner fra ca 20 år siden så var nok ganske dårlig.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Denne runden vil jeg foreslå Den lave himmelenav Anthony Marra. En bok om krig i Tsjetsjenia, om kjærlighet og medmenneskelighet. Dette er en bok som forjener mer oppmerksomhet og flere lesere.

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hvorfor blir ikke den uskyldige og skjønne jenta meldt savnet?

Stormfull begynnelse
En umenneskelig storm er i ferd med å roe seg. Carol og Paul kommer trygt hjem etter et møte med adoptivbyrået. Samme dag oppdager Paul noe gjennom vinduet. Gjennom stormen tror han at han skimter noe eller noen i hagen, men hvem kan være ute i dette været, eller bare halluniserer han på grunn av uværet? Senere kommer Carol utfor en liten bilulykke. Bilen hennes treffer en jente som løper rett ut i veien uten å se seg for. Carol får veldig til omsorgsfølelse for jenta og får treffe henne på sykehuset. De knytter bånd ganske raskt og hun synes det er rart at foreldrene hennes ikke dukker opp, eller har meldt henne savnet. Jenta selv husker ikke hvem hun er eller hvor hun kommer fra. Foreløpig får hun navnet Jane Doe. Carol synes synd på henne og får en slags morsfølelse overfor henne. Siden sykehuset ikke kan oppbevare henne så mye lenger selv om hun har hukommelsestap, tar Carol og Paul henne med hjem hos dere for å ta vare på henne. De har lenge lengtet etter et barn selv og de bestemmer seg for å gi henne et hjem enn så lenge til noen sender en etterlysning etter henne. Carol sliter med mareritt selv om hun og Paul synes det er herlig å ha Jane hjemme hos seg. Siden Carol er barnepsykiater, vil hun prøve hypnose på jenta i korte perioder for å se om de finner svar på hvem jenta er. Senere planlegger de en hyttetur sammen, men Paul må bli ferdig med et parti av et bokmanus før han kan dra, men Carol insisterer å dra i forveien med Jane og han kan komme etter noen dager senere. Til tross for at Paul synes at Jane er en trivelig jente, stoler han nok på jentene til å dra alene på tur? Er det smart av ham å la Carol dra til et øde sted med en person de kjapt kjenner?

Dean Koontz ble ofte omtalt før i tiden i media som Stephen Kings lillebror siden de ofte skriver i samme sjanger og betraktet som "konkurrenter" av media, men mange mener at Koontz aldri kom helt i høyden med Stephen King, selv om de produserer omtrent like mye.

The Mask er en av de mer ukjente bøkene av Koontz, og han ga ut boka under pseudonymet Owen West i 1981. Dette er en veldig kort og stemningsfull horrorbok, og er det noe Dean Koontz kan så er det å beskrive naturkatastrofer. Det gjør han nesten virkelighetstro. Det er nesten som å være der og oppleve kraften selv. Det merkes også at denne romanen er litt gammel da forfatteren i boka, Paul, fremdeles bruker skrivemaskin.

Corny sexscener
Det er en heftig sexscene med i boka mellom Paul og Carol. Den skal visstnok være dampende sexy, men blir istedet komisk fordi det virker både malplassert, tilgjort og overdrevent, nesten som i en scene fra en såpeserie. Ikke noe galt med såpeserier siden jeg ser en del av det selv, men det var på en måte komisk å lese det av en eller annen grunn, og jeg hadde nesten lyst til å le. Flere små sexscener følger med i denne korte boka.

Til tross for corny sexscene er dette en god horrorbok i kjent Dean Koontz stil. Selv om han aldri er på høyden med min forfatterhelt, Stephen King, gjør han det bra. Han skriver godt, skaper ordentlig atmosfære og rare hendelser. Selv om historien i seg selv ikke er spesielt original eller skiller seg ut på noen måte, gjør det ikke noe. Den er spennende og har noen gode horrorøyeblikk som er verdt å få med seg. Han er god på å få frem stemning og uhygge, som ofte uteblir i dagens horror og thrillerbøker generelt. Men her er det rikelig av uhygge og med tanke på hvor kort boka er, rekker man å bli godt kjent med karakterene. Det jeg hadde minst sansen for, spesielt mellom hovedkarakterene Carol og Paul, er at det blir litt vel mye I love you.

The Mask er en underholdende og småuhyggelig horrorbok med mye atmosfære. Historien i seg selv er som nevnt en smule forutsigbar, men føler ikke at det gjør noe siden historien likevel er underholdende og man blir engasjert. Historien er solid til horror å være, og selv om man har på følelsen av hva som vil skje til slutt, er man nysgjerrig nok til å bla videre helt til siste side. Dette er ikke Koontz beste, men han kan det med å lage stemning. Det skal han ha ros for. Min favoritt av ham er fremdeles: Intensity.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Riktig, Stendhal raljerer jo over adelens ørkesløse liv; selv den eneveldige (fiktive) fyrsten av Parma kjeder seg umåtelig. Samtidig er karrieremulighetene for unge adelsmenn svært så begrensete; vanlige borgerlige yrker er jo utelukket. Ikke rart at bokas helt søker kjærligheten av den riktignok uoppnåelige varianten som veien til lykken!

Den politiske analysen hos Stendhal er unektelig innfløkt, men forutseende. Eneveldet i «Parma» har store svakheter, og selv fyrsten må balansere mellom ulike politiske grupperinger, inkludert de liberale som vil ha et moderne konstitusjonelt styre med like rettigheter for alle. Et tragisk moment hos Stendhal er at Parma har en fremtidsorientert statsminister som velger å spille på lag med eneveldet nesten helt til siste side. Fyrsten selv drømmer merkelig nok om å bli konstitusjonell konge over hele Nord-Italia, også for de områdene som da ble kontrollert av østerrikerne. Her gir Stendhal i 1830 (!) en forsmak for revolusjonsåret 1848. Det året gjorde Venezia et mislykket forsøk på å gjenreise republikken, mens kongen av Piedmont (Sardinia) gjorde et like mislykket forsøk på å samle hele Nord-Italia til et grunnlovsbasert monarki. Med andre ord, Stendhal griper inn i diskusjonen om prinsippene for politisk organisering som skulle prege mye av 1800-tallet. Det kongelige eneveldet i Europa er borte med unntak av en liten avkrok som heter den Svenska Akademien hvor den personlige kongemakt visstnok fortsatt spiller en avgjørende rolle.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ideen med ungdom innebar slik jeg så det en viss entusiasme over livet, eller kanskje et visst opprør, det hele i følge med en i hvert fall vag følelse av overlegenhet overfor den generasjonen man var kalt til å erstatte; jeg hadde aldri i mitt indre følt noe slikt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

for jeg er hverken mann, dikter eller ark,
men en såret puls som varsomt gransker
det som finnes på den andre siden.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Der, under røttene og i luftens marg,
forstår man sannheten i alt som ikke stemmer.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har lest tre bøker av henne og har hver gang følt itte av det samme, frustrasjon over unødvendig mange ord, langdryge og overdetaljerte episoder som egentlig ikke gir noe som helst av verdi til historien, unødvendig detaljerte beskrivelser av alt og alle, forutsigbarhet, unaturlige dialoger - ordvekslinger og formuleringer jeg aldri noensinne kan forrstille meg at den vanlige mannen i gata ville benyttet seg av... Du er med andre orde ikke alene i å kjenne seg litt irritert og skuffa...! Harmye av de samme opplevelsene med flere av "slike" forfattere, klarer f.eks heller ikke å like Lucinda Riley sine bøker (beklager til hver eneste tå jeg nå tråkka på...)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

for månen vasket
hestenes brannsår med vann

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kan det være Serafin og hans makeløse mesterverk?
Beskrivelsen stemmer ikke helt, men Plym har en blå, høyhalset genser, og til slutt bygger de to seg til himmels. Uansett - en super bok!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Her går helga med på å lese ut Clare Mackintosh si nyaste bok - Let Me Lie. Rekner med å lese dei siste 100 sidene i løper av morgendagen (søndag). Elles lytter eg til lydboka Faking friends, ei britisk, lettlest, morosam og koseleg bok om vennskap og kjærleik. Ikkje den type bok eg pleier å lese, men akkurat no passa ho perfekt! Elles skal eg forsøke meg på første treningsøkt på mange måneder etter lan tids sjukdom...så det blir spennende å sjå kor ledet går! Og så ser eg faktisk frem til at det skal regne litt neste veke for eg blir så latterleg våryr og rastlaus st det går kraftig utover konsentrasjonen.. Så har blitt enormt mange lange turar i skog og mark. No ser eg frem til nokre rolegare dagar og meir lesing

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En mann kan, hvis han vil, lede sitt begjær
gjennom en åre av korall eller gjennom himmelsk nakenhet.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Stine AskeJulie StensethNorahRigmor HoddevikBjørn SturødbokxleserKristine DalaneAlice NordliAnn-Kristin Vik FløtreAnniken LBoktimmymoiraHilde H  HelsethHeidi LErikannelinguaThomas KihlmanVibekeKristinKorianderElinBeJorund KorbiKaren RamsvikBerit RSigrid Nygaardmay britt FagertveitBjørg  FrøysaaDaffy EnglundCathrine Marie HansenKariTonje-Elisabeth Størkersenkjell kRuneTony BjerketveitIngunn SIdaEivind  VaksvikAstrid Terese Bjorland SkjeggerudGro-Anita RoenTorill Elisabeth Revheim