Eg har telt litt på knappane på kva for ei bok eg skulle velje som mitt forslag. Det vart litt elle-melle, men enda opp med ei bok eg har lese før, og som eg godt kan tenke meg å lese igjen, nemlig Den gode jord av Pearl S Buck.
Boka gjorde inntrykk på meg då eg las den for 5 år sidan....
Håper på fleire gode bøker å velje mellom!

PS Boka fekk Nobelpris i litteratur, og er filmatisert...

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Flott omtale, Lillevi!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er ganske tilfredsstillende å få det til, selv om jeg nå etterpå ser at det jeg har gjort er både enkelt og opplagt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er ikke mange bøker på norsk som omhandler første verdenskrig, i alle fall ikke i forhold til den andre verdenskrig. Kanskje én femtiende-del? Jeg har iallefall lest de som er å få tak i, og "Den Store Krigen" av Sørensen er den jeg regner som den beste oversikten/forklaringen/beskrivelsen av denne fæle eventen. David Fromkin's "Europas siste sommer" er også en meget vektig utgivelse, som konsentrerer seg mest om politikk og hva som skjedde bak kulissene, og han slår hull på mange av de feilaktige mytene som det stadig refereres til om hva som skjedde i 1914 til 1918 og hvorfor det skjedde. Men når det gjelder oversiktelig framstilling av hva som faktisk skjedde i de forskjellige deler av verden i disse årene, uten å gå "bak kulissene" er Sørensen den beste, mest objektive (uten å være kjedelig) framstillingen av første verdenskrig, på norsk, vel og merke.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Mesterlig om det gode og det onde

Olav Duun tar oss til en bygd på Trøndelagskysten tidlig på 1900-tallet. Her lever menneskene tett på hverandre; relasjonene mellom dem er sterke, både gode og konfliktfylte.

På gården Stavsund turer gamlefar Didrik Dale frem. En sta, hensynsløs og utspekulert kar, besatt av å få det han mener tilkommer han: «Eg må ha retten min, retten min!». Men jeg øyner i han også et ensomt og ulykkelig menneske: «Nå var han da bra åleine, han kjente seg isande einslig under himmelen.» Didrik og sønnen, Håkon ligger i stadig strid om hvordan gården og det tilhørende møllebruket skal utvikles. Sønnen synes veik og tafatt, kuet av faren. Kona hans, Ragnhild er et bilde på det gode, rettskafne og uredde. Ragnhild gjør sitt beste for å mekle mellom ektemannen og svigerfaren. Odelsgutten Johannes har dratt sin vei, ansvaret for gården hviler på Håkon og Ragnhild. Didriks kone, Tale er en sterk personlighet. Hun er redd mannen sin og ikke uten grunn. Men hun er en kvinne med sine meningers mot, står oppreist og tar igjen med brodd og ironi. Når Didrik truer med å henge seg, tilbyr hun han hosebåndene sine å henge i; de bør være sterke nok, hun har vevd dem selv. Selv når den store konflikten kulminerer på dramatisk vis og alt raser sammen rundt henne, står Tale stødig; går i fjøset og lager mat.

Duun beskriver sine personer innsiktsfullt og skarpt. De er komplekse mennesker med sterke og svake sider, gode og dårlige. De handler ut fra det de oppfatter som riktig og logisk sett fra deres side. Duun skildrer på mesterlig vis relasjonene mellom dem, hvordan deres tanker og gjerninger griper i hverandre og driver handlingen fremover. Personene fremstår som levende og troverdige, og jeg får en forståelse og godhet for dem, samme hvor «galt» de kan oppføre seg. Duun feller ingen dommer; han lar leseren gjøre seg sine egne tanker om de moralske spørsmålene han reiser.

Bygdas folk lever tett på naturen og er avhengig av den, av jorda og sjøen. Jeg leser – og ser for meg hav og himmel, luft og skyer, alltid i bevegelse. Vi følger naturen, lyset og været gjennom døgnene og årstidene, nesten så det kjennes på kroppen.

Duun skriver på sin dialekt, en nordtrøndersk kystdialekt. Uvant, men relativt enkelt å komme inn i. Om jeg ikke forsto hvert ord, kom meningen frem. Et herlig, friskt og presist språk med saftige replikker og underfundig humor.

Et par eksempler:
«– Å ja, arme Didrik, sa Tale, – han får det da vel heitt nok dit han kjem. Når eg tenker på det, da må eg vera god med han – lat meg smikke på dingsen hans og lunke ein kaffekopp til han! Ho reiste seg og sette kjelen på omnen. – Ikke for det, småsnakka ho, eg trur han kjem til å trivast der nede; han finn mange og bitast med der.»

«Han (Didrik) såg på henne, litt sømntung i auga. Svara gjorde han ikkje. Lea gjekk fram og sette seg, la eine kneet over det andre og sat og stirde han beint i andlete. Det var hardt arbeid, for faren tok til og såg ut hjelpelaus no, og hjelpeløysa var leiaste syne ho såg, verre enn utsvelta naut på båsen.»

Dag Solstad har uttalt at Olav Duun er utdatert, at han føles fremmed og likegyldig for ham. Duun kjeder ham. Medmenneske er skrevet for nærmere hundre år siden (1929). Jeg vil si at den er tankevekkende, gripende og velskrevet. En i aller høyeste grad lesverdig bok for dagens lesere.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

I Kjells lesesirkel leste vi Medmenneske i januar 2020. Denne lenken fører til alle innleggene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Darren Shan veit ikke hva skjebnens valg vil skje når han og vennene kommer over noe skremmende og spenning.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

tusen takk jeg skal gå på jakt!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

nydelig roman fasinerende husbåtmiljøø Naomi kunne vært penslet mer ut

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er snart ferdig med boka om USA sine presidenter av Lahlum, og der er det mye rart... artig lesning--

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Å være mislykket er en heldagsjobb

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Romanen jeg nå leser, «The Secrets We Kept» av Lara Prescott (2019), handler om hvordan manuskriptet til «Dr. Zhivago» ble smuglet ut av Sovjetunionen 1956, for så først å bli utgitt i Italia og deretter trykt opp og distribuert på russisk av CIA. Filmversjonen med Omar Sharif i hovedrollen imponerte stort. Det virker som originalteksten har bleknet noe med tiden, og jeg ser at flere mener at man bør se filmversjonen først!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Min Sorg det er min Riddersborg, der som en Ørnerede ligger høit oppe paa Bjergenes Spidse mellem Skyerne; Ingen kan storme den. Fra den flyver jeg ned i Virkeligheden og griber mit Bytte; men jeg bliver ikke dernede, mit Bytte bringer jeg hjem, og dette Bytte er et Billede, jeg væver ind i Tapeterne paa mit Slot. Da lever jeg som en Afdød. Alt, hvad der er oplevet, dukker jeg ned i Glemsels Daap til Erindringens Evighed. Alt Endeligt og Tilfældig er glemt og udslettet. Da sitter jeg som en gammel graahærdet Mand tankefuld og forklarer Billederne med sagte Stemme, nesten hvidskende, og ved min Side sidder et Barn og lytter til, skjøndt det husker Alt, førend jeg forteller det.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Mars
I disse tunge dager
nå midt i januar
da vet jeg neste måned
den heter februar.

Og februar er full av penger
og februar er full av håp
og nye dikt vil flagre
ifra en dikters båt.

......

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Enhjørningen i boktittelen skal vise til de mer «irrasjonelle elementene» i den ellers så fornuftpregete engelske psyken - eller trekk ved britene som skiller dem fra oss vanlige europeere. Med 64 små sider til rådighet, blir det likevel engelskmennes relative selvbeherskelse og moderasjon som står igjen som en hovedkarakteristikk. Artigst er omtalen av den danske forfatteren Meïr Goldschmidts første besøk i London i 1851. Den frankofile skeptikeren ble fullstendig omvendt og overveldet av britene etter sitt besøk til den store verdensutstillingen i Hyde Park. Den omfattet også den imponerende store victoriavannliljen fra Britisk Guyana. (Planten imponerte faktisk samtiden så mye at en avlegger fikk sitt eget veksthus i Botanisk hage på Tøyen.)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En britisk statsmand bør være, som Walter Bagehot engang formulerede saaledes: «En offentlig tjenestemand skulde have førsteklasses dygtighed og andenklasses idéer» ̶ ̶ hva der i praksis vil sige, at mandens andenklasses idéer eer tilstrækkeligt til at overbevise vælgerne om hans førsteklasses dygtighed.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

[om en «britisk» pub i København:] Stedets engelskhet viste seg å være rett og slett en imitasjon av en imitasjon -- som til og med var falsk (Min oversettelse)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Der er heldigvis mange klassikere å velge mellom :)
Vi blir ikke ferdige på en stund.

Blir spennende å se hva som blir foreslått denne gangen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Man antar at den godeste doktoren er forfatterens alter ego. Også han var uvillig til å rette seg etter propaganda og formaninger fra myndighetene.
Vi møter Zhivago som ung gutt, og følger ham på veien mot voksenlivet, og de komplikasjoner det fører med seg.

Det er litt tungt og forvirrende med alle navnene. I Russland brukes det en haug med kjælenavn i tillegg til familienavn. Tar tid å komme inn i det hele, og det er ujevnt. Til tider veldig bra, men også kjedelig og gammelmodig.

Pasternak fikk Nobelprisen i 1958, men ble tvunget av myndighetene til å avslå prisen.

Ble lesti forbindelse med bibliotekets januarutfordring, der det skal leses fra Russland, (forfatter/sted).

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er flere av disse klassikerne som påstås å være den beste boka i historien. Jeg holder (enda) på med "Brødrene Karamasov" av Dostojevskij, og den er også omtalt som "the world's greatest novel". Jeg kan for så vidt være enig i at det ("Brødrene Karamasov") er en god bok. Meget god, faktisk.

Jeg har ikke lest noe av Tolstoj, men jeg har "Krig og fred" på lista mi en eller annen plass :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Alice NordlimarithcLailaHilde H  HelsethMarkus SAstrid Terese Bjorland SkjeggerudJanaHarald KMette-MSynnøve H HoelAnjaØystein LIdaGro Anita MyrvangEmilie GeistGrete AastorpJulie StensethmgeLeselindaEli HagelundNeda AlaeiKristin F. JørgensenmoiraKarin BergSircoKazaOdd HebækMarit HåverstadEmilieskFlettiettesveinSimen "Boktimmy" IngemundsenHelen SkogMaria Isabel Lopez-TolsaThereseTorill Elisabeth RevheimhenrintCarolineHeidi LSilje HvalstadHeidi Nicoline Ertnæs