Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Vinner av Kritikerprisen for beste voksenbok 2024
Omtale fra forlaget
En dag, etter tjue års samliv, stilte Svein seg opp foran mikrobølgeovnen og sa at han ikke lenger hadde følelser for meg. Det var i 2014, og antakelig mener han fortsatt at jeg aldri ga han nok kjærlighet, at det var derfor forholdet tok slutt, og helt sikkert tror flere på den versjonen enn på min, men det er fordi nedslagsfeltet hans har vært større: Det er tettere trafikk på Autopartner enn på rådmannens kontor.
Ikke mennesker jeg kan regne med handler om Linda Hansen, tobarnsmor og ansatt i kommunen. Det er en roman om hvordan det er å skjønne at mannen din har lagt seg etter Veronika Hagen, den eneste dama i bygda med glamour. Og om stolthet, skam og en stigende hevnlyst.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2024
Format Innbundet
ISBN13 9788205606432
EAN 9788205606432
Språk Norsk bokmål
Sider 397
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen. Voksen 2024 Bibliotekets litteraturpris 2025 Taras bokpris. Samtidsroman 2025
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Yhyre velskrevet. Spekket med sylskarpe obsevasjoner, sårhet, ironi, humor. Tvers igjennom menneskelig.
Har lest flere av bøkene til Kyrre Andreassen. Dette er kanskje hans beste til nå, synes jeg!
Jeg ble svært grepet og betatt. Og lo høyt gjentatte ganger.
Jeg kjenner igjen mange, og kanskje meg sev, også!
Linda Hansen er tobarnsmor og ansatt på rådmannskontoret i en bygd i Numedal. Mannen hennes erklærer etter mange års samliv at han ikke lenger har følelser for henne. Alt fortelles fra hennes synsvinkel, om mannen, samlivet, familien, venner og en lang rekke sambygdinger - som stort sett er mennesker hun ikke kan regne med! Linda er bedratt, sint, sår over at livet ble som det ble, smart og hevnlysten. Språket er herlig og boka tidvis morsom å lese. Men for en tålmodighetsprøve! Det ble fryktelig mange personer og hendelser, og mye uinteressant babling - synes jeg!
Jeg synes denne startet bra. God humor og et interessant plott. Jeg kan like en bok om sinte kvinner som setter foten ned. Men utover i boka ble fortellingen rotete og jeg synes den ble gjentagende. Mot slutten hadde jeg falt helt av.
Denne var en ren fryd å lese! Ikke lettlest, boka krever fokus av leseren, men jammen får man mye tilbake i fantastisk skrivekunst, stort ordforråd, og drivende innhold. Utrolig fascinerende hvordan forfatteren beskriver så godt, både dystert, sårt og vakkert om utfordringer i mellommenneskelige forhold, på godt og vondt.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet fine med å være deprimert er at du slipper å ta hensyn til andre mennesker. Du kan si hva du vil og gjøre hva du vil og melde deg ut i det øyeblikket du føler at noe blir vanskelig. Hvis du vil ligge hjemme hele dagen, har folk bare å respektere det. Du kan ingenting for at du føler som du gjør, og når du i et lyst øyeblikk får for deg at du er klar for tilværelsen igjen, må alle kaste det de har i henda og se deg, høre på deg, for alle skal være glade for at du er glad, og det som gjorde Svein mest glad under depresjonen, reint bortsett fra å snakke om egne plager, det var hvis han hørte om andre som sleit.
Da jeg hadde født Eivor og ringte fra sjukehuset, kan det hende at han gratulerte, men han var mest opptatt av at Roar Ljøkelsøy hadde fått dreisen på V-stilen.
Sannheten var at jeg kjente avsmak for hele mannen i den verste depresjonsperioden. Når han midt på blanke formiddagen lå på sofaen i den grå joggebuksa si og sleika salt fra pistasjnøttene av fingertuppene, ønska jeg at han skulle forsvinne.
Jeg sa at det av og til handler om evnen til å ta seg sammen. Eksempelets makt, sa jeg, for daglig fikk jeg nye bevis på hvor uheldig det var for ungene å bo med en depresjon. De kjente etter i følelsene sine hele tida, og Eivor, hun kunne til og med bestride fakta med følelser: Da jeg fortalte at det er lenger fra Oslo til Tromsø enn til Paris, sa hun: Jeg føler ikke det er riktig.
Jeg hadde opplagt et behov for å skryte av Svein, på grunn av historikken hans. Da han var sjukemeldt, snakka han etter hvert med gud og hvermann om depresjonen sin, men det var angst som var favoritten. Det hjalp å prate, mente han, det var viktig å gi angsten et ansikt, og selv om jeg flere ganger sa til han at angsten neppe trengte flere ansikter, fikk jeg ikke forhindra at han bretta seg ut over to sider i lokalavisa, og den hobbyen som jeg maste om at han burde skaffe seg, det var det som ble hobbyen hans, å snakke om angsten.
Lista viser de siste bøkene i spalta «Klok på bok» i ukeavisa «Dag og tid» i 2025. «For boklækjaren er livet enkelt, eg er her for å få folk til å lese bøker. Gode bøker. Gjerne bøker du ikkje ville lese, om det ikkje var for Klok på bok.»
Kortlista ble kunngjort i dag - https://www.biblioteketslitteraturpris.no/ - hvor mange har du lest? Jeg har lest 2 - Ikle mennesker og regne med og Gjentakelsen. Begge gode, så spent på resten 🤓