De som ikke forstod så mye, forstod heller ikke at de ikke forstod, og var fornøyd med det lille de forstod, og for dem var det alt. Mennesket var viselig innrettet slik.
Det etnosentriske navnet Midtøsten ble først lansert av en britisk diplomat i 1850. Sett fra India kunne regionen like gjerne ha blitt kalt Midtvesten,
Dette er en bok å glede seg over. Rikt språk, formuleringer til å feste på minnet, og en fengslende historie som favner over generasjoner, over land og kulturer og ulike fasetter av hvordan kjærligheten testes. Og i kjernen av det hele, trær, røtter og konsekvensene av den store krigen.
En brusende beretning om hva vi gjør når katastrofen kommer og demningene våre brister. Da slippes ustyrlige krefter løs, med ukontrollerbare konsekvenser. Vil blir hete og kaotiske, kalde og egoistikse, onde og heroiske. Desperasjonen dudrer frem som en flodbølge.
There was wall space for a little bookshelf too, and she could easily imagine guests, or even herself, curled up in the chair, enjoying the afternoon sun, buried in a good book. Perhaps this room could be home for some of the precious books that she had brought with her. If she could ever bring herself to unpack them, that is.
Når du er blitt usynlig, kan du gjøre fryktelige ting, fantastiske ting, sære ting. Det er jo ingen som ser deg.
Det er så trist når boken har flott potensiale, men så klarer ikke forfatteren å sno det hele i havn:(
Som i Sarek så ødelegger slutten boka for meg. Kvensler har åpenbart et talent, men må begrense seg litt👍
Det var med store forventninger jeg endelig skulle lese denne boken - som hadde blitt så roset og oppskrytt på forhånd. Jeg ville kalt den en "stillferdig" bok - med fine skildringer og dramatiske historier til mennesker vevd inn i hverandre. Som et av kapitlene og sier: "Ingen møter er tilfeldig - alt ligger i skjebnen" - i denne boken kan nesten noen av tilfeldighetene bli litt for tilfeldig. Til at boken er så hypet - ble jeg nok litt skuffet, og lander på en FIRER. Koselig, underholdende, sår - om en kvinne som gjør alt hun kan for å leve et stillferdig liv, der selve livet hennes snakker med utestemme.
Ja, når tRump deklarerer at bare han kan redde demokratiet i USA. Går ut fra at visse amerikanere svelger dette rått - de har en tendens til å danse rundt gullkalven. Ifølge Antonio Scurati har tRump mye til felles med Mussolini - ingenting på agendaen bare prate som en foss om som whatever kommer opp i hode.
En bok litt utenom det vanlige her i gården. Har ikke vane for å lese snuskete bøker, så jeg begav meg ut på denne reisen med litt skepsis i tankene. Boken viste seg imidlertid til å ikke inneholde mange sidene med direkte beskrivelser av seksuelle akter.
Kort fortalt handler boken om 72 år gamle Harold som ikke lenger får ereksjon men som fortsatt har mange seksuelle lyster. Han hadde en kone som døde og etter langt om lenge så kom han i kontakt med "Angelica" via pornonettsiden hennes. De møtes og sakte men sikkert snor hun seg inn i livet hans, sammen med elskeren hennes, Leslie.
Boken hadde et drøss med kunstreferanser som jeg tok med meg og en god del kløktige "one-liners" og smått filosofiske innslag som jeg likte. Selve utviklingen av boken var troverdig og selv om det ikke skjedde så mye spennende, så var det ikke bortkastet tid å lese denne.
Slutten var ganske brå, føltes litt antiklimaks, men på en annen måte veldig passende.
Terningkast: 3.
The kitchen was in the basement, and as he sliced tomatoes and cucumbers he looked up at the legs and bodies — his view went no further — of the passersby on the other side of the area railings. The purposeful footsteps of the rest of the world made him wonder whether the place he had arrived at was as good as the ones they were hastening to.
‘I wonder,’ he said, ‘whether the gratification of one’s desires is really what life is all about?’
‘You have to admit that it’s not a bad way to pass the time while you’re wondering, mmm?’
This is my life now. The past doesn’t go away but the present steps in front of it.
He didn’t try to be clever — he just did it the way it showed itself to him.
I think everybody’s potentially a danger to himself and society; everybody is like a grenade that’s safe until you pull the pin but it isn’t always easy to know when the pin’s been pulled.
I’m nothing to her and yet I am something.
Is there in all men a secret desire to abase themselves at the feet of a woman who has contempt for them? Or is it simply that I’m naturally depraved and losing control of myself?
The world is full of strange answers and missing questions; each of us is an answer to some unknown question that we have to guess at and get wrong as often as not.
Male perception of the female is generally at an infantile level — masturbation comes naturally to men but relating to women is something that has to be learned and mostly isn’t.