Denne boka fikk jeg veldig lite ut av, og det er meg et mysterium hvorfor den er ansett som en klassiker. Syntes man bare ble kastet midt uti en historie uten verken begynnelse eller ende, og med et vagt persongalleri som man aldri ble kjent med. Jeg hadde nesten følelsen av at boka var delt i to og at jeg hadde begynt rett på del to og ikke fikk med meg hva historien egentlig handlet om. Ja, det var mørkt, ja, imperialismen er et mørkt kapittel i historien, ja, grådighet er roten til mye ondskap, etc etc. Syntes ikke denne boka tilførte meg noe som helst jeg ikke hadde hørt før.. har jeg misforstått noe helt fundamentalt?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Vår fascinasjon for C-6 var ikke et vitenskapelig legitimt eksperiment. Vi skrev ingen offisiell artikkel om ham, men denne lille planten som vokste i et pappkrus, endret tankegangen min mer enn noe jeg hadde lest i de velbrukte lærebøkene mine. Jeg måtte konkludere med at C-6 gjorde ting - ikke bare fordi han var programmert til å gjøre det, men også av grunner som bare han kjente. Han kunne bevege "armen" fra den ene siden av "kroppen" til den andre - han gjorde det bare 22 000 ganger saktere enn jeg beveget min. Hans og min klokke var aldri synkronisert, og den kjensgjerning hadde skapt en uoverstigelig kløft mellom oss. I mine øyne var det som om jeg opplevde alt, mens han bare sto der, helt passivt. Men kanskje jeg fra hans synsvinkel suste rundt i en vanvittig fart, som elektronet i et atom, og gjorde for mange tilfeldige bevegelser til at han kunne registrere at jeg var et levende vesen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Studentene trillet ut av bilen som fra en klinkekulepose. Noen få rullet bort utenfor rekkevidde, men de fleste holdt seg samlet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vi graver et hull, dypere og dypere til vi treffer hard stein, og passer på at vi bare står på den ene siden, slik at alle ser det samme. Denne gravingen kan ta flere timer, og hvis leiren er tykk eller jorden vasstrukken, er det fysisk utmattende. Selv om vi prøver å unngå å komprimere jordprofilen, oppdager vi stadig en og annen student som står på toppen og ser ned på oss, og vi føyser dem unna som jordekornene på leirplassen. Når vi ber om frivillige til å grave, hender det at noen melder seg, og det viser seg alltid å være bondesønnen eller -datteren i gruppen. De færreste studenter har lyst til å grave. I gamle dager sto de stille og så på at vi gravde i timer om gangen, og det irriterte oss. Nå snur de seg vekk i stjålne forsøk på å få dekning på mobiltelefonen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Den enorme emosjonelle avstanden mellom enkeltpersonene i en skandinavisk familie dannes tidlig og forsterkes daglig. Kan du forestille deg å vokse opp i en kultur der du aldri kan stille personlige spørsmål til noen? Der "hvordan har du det?" blir regnet for å være et personlig spørsmål man ikke er nødt til å besvare? Der du blir lært opp til å vente til noen selv tar initiativet til å snakke om det som plager dem, og du selv blir opplært til aldri å nevne hva som plager deg? Det må være en overlevelsestaktikk fra vikingtiden, der lange perioder med taushet måtte til for å forhindre unødvendige drap i de lange, mørke vintrene når folk bodde tett sammen, og det begynte å bli lite mat igjen i spiskammerset.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En fantastisk bok. En bok til å le og gråte og bli klok av. Poetisk. Inspirerende.

Jahren bestemte seg for å studere biologi fordi: "De naturvitenskapelige forelesningene handlet om sosiale problemer som fremdeles kunne løses, ikke om politiske systemer som ikke fungerte lenger, og der både de som var for, og de som var mot, var døde for lengst"!

Der Sherlock Holmes har sin Watson og Hercule Poirot har sin Hastings, har Anne Hope Jahren sin Bill. En assistent Bill som blir beskrevet med betraktelig ømhet og som også leseren blir glad i. Det er nå smått utrolig at disse to personlighetene nå faktisk jobber på UiO i Oslo - nesten så man får lyst å sette seg til utenfor Jahren-laboratoriet for å få et glimt av dem. Men da må man antagelig vente lenge, for arbeidstidene deres er ukonvensjonelle og lange, i hvert fall slik det fremgår i boken.

Å være forsker i USA virker å være noen hakk tøffere enn i Norge. Hvor er fagforeningen som kunne gjort arbeidsforholdene bedre? Jahren har bygget opp minst 4 laboratorier på ulike campus. Det er noe litt unorsk i dette å bygge opp sine egne laboratorier - dette er nok vanligere i USA der konkurransen om forskningsmidlene er så sterk at forskerne tvinges til å dyrke sin egenart og posisjon. Det at Jahren er kvinne og har "stanget hodet i en murvegg av akademisk skepsis" har trolig forsterket nødvendigheten av å bygge opp sitt eget forskningsfelt. Det går klart frem av boken at det ligger mye jobb og dedikasjon bak.

Livshistorien (eller episodene) er nøkternt og usentimentalt skrevet. Følelsene kommer først og fremst frem gjennom det personene gjør og ikke hva de direkte sier. Det kommer gradvis frem at Jahren har ett vanskelig forhold til sin mor. Men det utbroderes ikke på noe vis, og jeg liker at hun ikke "henger ut" noen av sine nærmeste. Da jeg hadde lest til siste side, bladde jeg opp på første side igjen, og oppdaget det jeg hadde glemt: "Alt jeg skriver, er tilegnet moren min".

Jeg liker bøker om levde liv; jeg blir stadig mer tiltrukket av det enn av fiktive romaner, egentlig. Min favorittdel i boken er kanskje den om oppdagelsen av opal i amerikanesletre-frøet. Hun setter godt ord på hvordan det er å forske og plutselig oppdage noe som ingen i verden vet. Det er nettopp slike opplevelser som gjør at folk - og jeg - driver med forskning.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Spenning fra start til slutt, som alltid.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Så utrolig kjekt med bok gaver :D og kjekt å få noe en likte da. Håper du har en fin søndag :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I enjoyed this novel more than i thought i would. This is Oyinkan Braithwaite’s debut novel, and we follow the sisters Ayoola and Korede – Ayoola kills ‘em and Korede cleans ‘em up. But this isn’t just a novel about the boyfriends falling like flies; it’s a novel about the trials and bonds of sisterhood, an exploration of childhood abuse and a would-be love story all wrapped up tightly in the culture of Lagos, Nigeria. A very interesting read.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hei, til deg også!
I min del av landet har vêret vore svært så variabelt, så litt tid til lesing har det blitt.
I går fullførte eg Det var engang en elv av Diane Setterfield - ei bok eg fekk i gåve, og som viste seg å vere betre enn eg hadde frykta. Den var både lettlesen og spennande, og kunne også få fram eit smil i ny og ne.
(PS...elva var svært sentral på mange vis...kunne nesten minne om besjeling til tider..)

I dag tok eg fram ei som har venta på tur ei god stund, nemlig Den svovelgule himmelen av Kjell Westö. Har lese berre nokre få sider, men trur det kan bli ei positiv oppleving. :-)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Tungt språk, spennede tema. Falt desverre ut veldig tidlig pga språket var for tungt for min del.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Han kunne bare se dem for seg som nittentjueårenes flakkende karikaturer, dandyen og backfishen, ubegripelig rike og skjødesløse og grusomme, viet av en skipskaptein ute i Atlanteren og skilt før det var gått et år etter at deres eneste barn var født.

"Revolutionary Road" Richard Yates

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Trakten - et kystlandskap sørvest for Helsinki. I 1969 er Eddie, den amerikanske jenta, på besøk hos slektninger her. Etter kort tid blir hun funnet druknet i Buletjern, og kjæresten, Bjørn, henger seg.
Noen år senere blir Sandra og Doris venner. Den ene er rikmannsdatter, den andre blir utsatt for vold av fattige foreldre. Doris vet nesten alt om Trakten, og hun innlemmer Sandra i det grufulle som skjedde med Eddie og Bjørn. Da de har nøstet opp i hendelsene, prøver de å rekonstruere det som skjedde, og plutselig er en ny tragedie et faktum.

Uvant fortellerstil, så det gjelder å følge med. Litt sær og rar.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fem kvinner reiser på firmatur ut i den australske villmarka. Kun fire kommer tilbake. Slik er opptakten til denne boka, og handlingen veksler mellom nåtid der letemannskap og politi prøver å finne den savnede kvinnen, og tilbakeblikk på det som hendte i dagene før hun forsvant. Kvinnene som kom seg ut av skogen forteller alle litt forskjellige historier om hva som hendte så hvem skal man egentlig tro på?

Dette er den andre boka i serien om politimannen Aaron Falk, oppfølgeren til den strålende "The Dry". Selv om dette er en serie er selve historien frittstående, handlingen foregår et annet sted og det er bare Falk som er igjen av persongalleriet fra foregående bok.

Jeg syntes boka var spennende og jeg koste meg skikkelig med å lese den.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg tror det ikke sa en ordblind gutt til sin lærer Jeg tror ikke jeg er dum
Jeg tror det ikke sa gutten med øynesjel: Jeg tror bare det jeg vil selv

Marion løftet ansiktet Og sa hun var død
Jeg tror det ikke Ropte John Jeg kan ikke tro døden!
Jeg tror på livet

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det finnes intet mennesket frykter mer enn å bli berørt av noe ukjent.

Fra Masse og Makt av Elias Canetti

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, kjære venn, det finnes kun ett vers i Koranen som virkelig taler til meg: «Den som dreper en eneste sjel, dreper hele menneskeheten.»

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Overgangen fra veidekultur, eventuelt nomadekultur til fast bosetning må ha spilt en avgjørende rolle. Fremfor alt korndyrkningen. For kornet blev jo det viktigste næringsmiddel. Ved dette inngrepet i naturens husholdning gjorde mennesket sig på en måte til herre over selve vekstlivets hemmelighet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Godt skrevet eventyr for vaksne. Hadde boka i sekken på fottur over Hardangervidda, godt selskap. Passe lettlest til at eg holdt tråden frå kveld til kveld. Og passe spanande til at eg ville lese meir!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Harald KMadameAnjaAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBabynemiWencheDolly DuckAtmanØystein LDaffy EnglundStine ImingenTorill Elisabeth RevheimLibraritas vMagnus FinnsetGitte Furusethingar hRandiALailaLesevimsaTom-Erik FallaRonnyAjiniakraØyvind BjørnerudRufsetufsaLiselillianerKarin BergMerethe SolstadCtinaSaraLasse SteinnesRisRosOgKlagingBjørg L.JoannIdaDiddiKaroline RøyskattThomas KihlmanEmilie Fredrikke Langbråthen-TveitMerete