Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om boka - mye på grunn av den litt (for) åpne slutten som gjør at jeg ikke helt blir fornøyd. På ett vis er vel det en styrke i seg selv - for jeg blir gående å tenke på Georg, bokas hovedperson, nå en god stund etter å ha lest ut boka. Samtidig irriterer det meg at det sluttet så brått ...

Språklig er boka helt fantastisk! Nynorsken er vakker, rett og slett. Og Agnes Ravatn har en utrolig formidlingsevne. Samtidig er hun helt genial mtp å produsere vittige formuleringer uten at det går for langt og fremstår som forsøk på å være morsom. Hun ER morsom.

Innholdmessig er det også imponerende. Nesten ikke til å tro at en tjuefireåring har skrevet noe såpass overbevisende om en middelaldrende mann... Stående applaus! Det lille som trekker ned - for min del - er at det til tider "sklir litt ut" - ting går litt for langt til at jeg helt tror på det (flasketuten peker på...) og tidvis blir det mye som skjer uten at noe egentlig skjer... Klarer ikke formulere meg bedre (det er ikke jeg som er forfatteren her...), men NOE gjorde iallfall at jeg ikke "elsker" boka. Liker liker liker .... liker den svært godt! Men ikke i nærheten av så godt som jeg likte Fugletribunalet, av samme forfatterinne.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

He is a musical thinker who makes use of all available means to thought, including the piano.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hva gjør man når man ikke har noe å leve for?

Når livet går i stå ...
Det er vanskelig når man føler at livet er blitt "oppbrukt" og at man kanksje ikke ser noen endring i lang tid fremover. Det skjer med Jónas Ebeneser. Han er i slutten av førtiårene og føler at livet har fullstendig gått i stå. Han føler han ikke har noe å leve for lenger, noe som er drastisk, og ser ingen grunn til å leve lenger. Han bestemmer seg for å dra til et krigsherjet land som består omtrent av ruiner, og gjøre en ende på livet sitt der istedet for hjemme. Hjemme har han en dement mor, en voksen datter og ekskone. Det føles ut som ingen trenger ham stort mer, men det ingen kan ta fra ham er at han er en handyman og en fikser-alt type. Da han ankommer til et nedslitt hotell, med få gjester hvor mye ikke virker som det skal, får han det plutselig travelt. Han får tilfeldige oppdrag, og når folk ser hvor dyktig han er med verktøy, blir etterspørselen stor. Det var ikke meningen at han reiste dit for å fikse ting, men en helt annen hensikt. At noen trenger ham til det ene og det andre er en uvant følelse. Kommer han til å forandre mening om hvorfor han egentlig dro dit?

Dette er en bok jeg har hørt mye om på forhånd, men har ikke fått lest den før nå for andre bøker kom i veien. Nå har jeg endelig lest den. Selv om jeg ikke likte den så godt som fleste andre gjorde, er det på mange måter en god bok. Boka består av sære og realistiske karakterer, som man blir litt kjent med, spesielt i nåtdien. Man får litt tilbakeblikk på noen av dem, spesielt Jónas, men ikke nok. Mange av karakterene er såpass interessante at man vil bli mer kjent med dem. Den man blir mest kjent med er Jónas og det er takket være tilbakeblikkene fra dagbøkene hans. Vi får også vite litt bakgrunnshistorie fra de på hotellet han møter, men føler man ikke får helt tak på dem, ikke nok. De blir litt spøkelsesaktige for min del.

Når andre plutselig trenger din hjelp
Jónas er litt på samme måte som sine bikarakterer, noe spøkelsesaktig, og til tross for at han lever i sin egen skygge, tar han grep om livet sitt uten han merker det selv, ved å gjøre diverse oppdrag. Han bidrar der det trengs og samtidig oppretter en slags rutine på ting. Hjelper hotellet så smått å komme i gang igjen, noe som er litt spesielt med tanke på at det var ikke derfor han dro dit. Han kom ikke dit for å gjøre veldedighetsarbeid, men av en helt annen grunn. Derfor virker boka en smule komisk, gjerne kall det mørk humor, og den har en slags varme i seg som er vanskelig å forklare. Spesielt med tanke på bånd til andre mennesker som oppstår, en hjelpende hånd og at de etter hvert betror seg til hverandre.

Og det store spørsmålet er: Vil Jónas utrette det han egentlig kom dit for, eller vil han ombestemme seg? Vil han finne en form for mening med livet?

Dette er en spesiell bok med en spesiell historie med spesielle karakterer.Arr inneholder mørk humor, alvor, og stiller et viktig spørsmål; hva gjør man når livet føles meningsløst? Boka våger å stille folk til veggs, og får en til å tenke hva man selv ville ha gjort hvis man befant seg i Jónas sko. Men fortvil ikke. Dette er ikke bare drastisk, urovekkende og svart roman, på ingen måte. Den er også småspennende, underholdende og kreativt skrevet. Liker måten hvordan forfatteren delte opp kapitlene på. Selv om mange har falt for denne boka, falt dessverre ikke jeg for den. Den var underholdende og tankevekkende så lenge det varte, men ingen bok som setter spor etter seg. Ikke hos meg.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Da hun drar fra Ås denne dagen, må hun enda en gang undre seg over hvordan tida og livet minsker alt som en gang var stort slik at det blir smått.

  • Magret, i «Veiene møtes»
Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg klarte ikke å slippe Ingstad helt … jeg tenkte at det var svært sannsynlig at NRK hadde lagt ut noen gamle klipp med Ingstad, og kanskje han uttalte navnet "Alaska" der? For da hadde det jo vært artig å høre hvordan han uttalte det.

Joda - jeg fant, jeg fant; to programmer fra 1975: Helge Ingstad fortellerepisode 1 "Fra Hardangervidda til Store Slavesjø" og episode 2 "Blant indianere og eskimoer"! Og han sier "Alaska" uten verken j eller i.

P.S. på slutten av program 2 opplyses det at alle filmsekvenser og fotografier i de to programmene, altså filmene og fotoene fra stedene Ingstad har vært, er Ingstad egne. Interessante saker dette, altså!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

-Er det tillatt å spørre om den syke mannen ble gransket i dag? spurte jeg ved middagsbordet dagen etter.
-Ja, han ble undersøkt i dag, svarte Rissen kort.
-Og hva ble det til? Noe straffbart?
-Han ble dømt til sraffearbeid.
-For hva?
-Man fant at han var statsfiendtlig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Helt ukjent bok og forfatter for meg, men ser spennende ut. Boka er kjøpt inn, og tjuvstarter lesinga om en dag eller to.Fint med slike felleslesinger der en får lest bøker en ellers ikke hadde funnet fram til!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Eg har ikkje hatt hverken leseform eller anna form ei tid no, men "Svarthuset" av Peter May var ei av dei bøkene som eg opplevde som overraskande god! Kanskje eg skal skaffe meg dei to neste og sjå om leselysta kjem tilbake! Godt å bli mint om god litteratur! :-)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det finnes en blindeskrift for forretningsmenn, akkurat som det finnes et alfabet for døvstumme, for små piker på sykehus, som har mistet kontrollen over konsonantene sine, og for fanger som snakker med hverandre tvers gjennom veggene. Alt er koder. Kodene er speil der verden ikke kjenner seg selv igjen. Det er verden som er blind.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Det er noe merkelig vulgært ved mennesker som gjør svært lite for å skjule de mer eller mindre lyssky affærene sine, og som etterpå setter himmel og jord i bevegelse for å beskytte alle pengene de tjener på det. De skjuler dem, kamuflerer dem, gir dem nytt navn, lar dem ta omveier, gjøre eksotiske mellomlandinger, får dem til å forsvinne for at det skal bli lettere å finne dem igjen siden. De rike har i lange tider visst å unnslippe straff, de har endret lover, de har gitt blaffen i grenser, de har satt stater på plass; de har sine kontakter i trygg forvissning om at de har bestukket ministeren tilstrekkelig, gjort en god nok deal med skattemyndighetene, donert mange nok penger til gode formål eller invitert presidenten ofte nok til lunsj. Og hva så? Hvorfor så mye hemmelighetskremmeri? Bare for sikkerhets skyld. Pengene må løses opp slik at de går i ett med resten av verden.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg er ikke fra Skogli, men jeg har faktisk bodd i "Levi Henriksen-land" i 31 år i alt og kjenner godt til skogene og bygdene på begge sider av grensa mot Sverige.
Skogli kan du finne mange steder der inne i de dype skoger.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Så var det den nye konas sønn fra forrige ekteskap, en vilter fireåring som, etter det Kristian hadde fått inntrykk av, var under utredning for de fleste diagnoser

Godt sagt! (0) Varsle Svar

«Har de funnet ut hva som skjedde ennå?» spør folk meg stadig vekk om min egen medisinske episode. «Ja», sier jeg. «Jeg hadde uflaks».
Det er ikke det de ønsker å høre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I slept so long and sound,
But I did not know why until
I saw the snow outside.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Leaving its nest,
The sparrow sinks a second,
Then opens its wings.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Follow wherever
The tree branches make arches
In the torrid sun.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hva med "Det ørnen så" fra Lyst forlag? Kjempebra bok, syns jeg, men så har jeg skrevet den selv. Boken er en spenningsroman fra overgangen bronsealder / jernalder. Det er altså mulig å lære mye om hvordan folk levde den gangen, og få et frikvarter fra vår tids fremmedgjøring. Helten blir utsatt for et overfall og må rømme, fra sitt eksil må han finne veien videre. Er hevn uunngåelig? Hvordan kan han kjempe mot overmakten? Og hvordan kan han få kona si til å åpne seg? Vold, og ikke minst trusler om vold, er til stede, men jeg forsøker å høyne innsatsen, ikke med å pøse på med mer blod og gørr, men ved å framheve de menneskelige konsekvensene.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Alle de gode omtalene her inne har inspirert meg til å les Peter Mays tre krimbøker fra de ytre Hebridene, og det har vært akkurat like storveis som forventet! Jeg har vært på Orknøyene og de indre Hebridene, - og nå har jeg vært på de ytre Hebridene også, i fantasien og med Peter May som en utmerket reiseleder!
Han gir ikke bare en nær og grundig skildring av landskap og bebyggelse, men formidler også øysamfunnets «nyere» kulturhistorie, - «nyere» fordi han ikke går tilbake til vikingtiden ;-) Alle bøkene har med særegne trekk ved kulturen eller spesielle historiske hendelser, alt fra bruken av det gæliske språk og den strenge pietistiske kristendommen som rådet, til tradisjonell havsulefangst, tjuvfiske av laks og misbruk av foreldreløse barn som arbeidskraft, samt minnet om et forferdelig skipsforlis for hundre år siden.
Og alle bøkene handler både i nåtid og en ikke altfor fjern fortid. Hovedpersonen, den hjemvendte kriminaletterforskeren Fin Macleod, har kjent de fleste involverte i de sakene han gir seg i kast med. Gjennom mange tilbakeblikk blir vi kjent med hans oppvekst blant nære venner og påfallende sterke jenteskikkelser, og der møter Fin seg selv som den kjekke og tankeløse drittsekken han en gang var, - noe som fører til at han nå sliter med å etablere seg på nytt.

De tre bøkene må leses i riktig rekkefølge: Svarthuset, Lewismannen, Lewisbrikkene. Personlig holder jeg en knapp på Lewismannen; den går tilbake til en tøff oppvekst på midten av nittenhundretallet, skildret gjennom en senil gammel manns minner.
En stund tenkte jeg at den siste, Lewisbrikkene, ikke var like bra som de andre. Den opplevdes som litt mer stillestående, og de detaljrike naturskildringene og veibeskrivelsene kunne bli i overkant mye, men da spenningen steg mot slutten og alle trådene elegant ble nøstet opp, var det bare å gi seg over!
Jeg skulle gjerne fulgt livet på øya Lewis og Fin Macleod videre, men det virker dessverre som om dette er en avsluttet trilogi, - den siste boken ble utgitt i 2012.

Godt sagt! (12) Varsle Svar

"Nullingen av Paul Abel", Bjørn Vatne. utgitt 2018

om boken: "Sjalken er din venn. Nordvestlandet, midten av det 21. århundret: Norge har som den eneste nasjonen i verden lyktes i å bygge et nettverk av dyp, kollektiv bevissthet blant sine innbyggere. Et atomtykt lag av grafén utenpå hjernebarken, også kalt Sjalken, lar deg oppleve fremmede steder, kjenne lukter, sanse mennesker som ikke er der. Marinbiologen Paul Abel hater fremskrittet og sverger fremdeles til den gammeldagse, håndholdte Sjalken. Da Norge utsettes for et statskupp utført av det øko-politiske partiet Pan-etisk forbund, er han blant de få som unngår å bli hjernevasket.Snart befinner han seg i en knøttliten leilighet i Fortettingen, på bunnen av et hierarki bygget på ideen om verdens-altet. Hans kone Astrid er forvandlet til en av statens mest betrodde tjenere, evig tro mot Pan. Alt dette akter Paul å gjøre noe med. Nullingen av Paul Abel er en roman om å finne sin plass i økosystemet, om kjærlighet, tro og skepsis, og den uovervinnelige kraften i dansefilmer fra 80-tallet."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Takk for hyggelig tilbakemelding :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

ArcticDwarfTone Maria JonassenAnne LiseHedvigBeate KristinTherese LierLeseaaseEivind  VaksvikKristinLibrosaurus vCarolineBertybokxleserFrode KinserdalLinda SolheimAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBergen BibliotekSiv RønstadhimChristinaGuro BGroAnniken RøilNorahIngeborg GEllen E. MartolTone HRisRosOgKlagingDolly DuckBoktimmyGeir Sundetandreas h. o.PhoenixØyvind BerekvamJostein RøysetLilleviellinoronilleLene AndresenJulie Stensethingar h