Selv om det er ei tynn bok, er den slitsom nok å lese. Ikke fordi den er dårlig, men fordi stresset og presset som butikkansatt er så godt skildret. Paller som skal pakkes opp og ned, og sendes tilbake til hovedkvarteret. Stadige direktiver fra ledelsen, hele tiden nye kolleger, ubetalt overtid og så videre. Målstyringen og overvåkningen i moderne butikkdrift ga i alle fall meg svettetokter.

Mersalget plager forfatteren mest. Mersalg er å selge kunden noe han ikke hadde tenkt å kjøpe før han gikk inn i butikken, og alle bransjer gjør det hele tiden.

Mersalget i butikken styres fra Nille-ledelsen, og administreres i butikken av bokens hovedperson: Britt. Hun er butikksjef, og lever for å slå de andre Nille-butikkene ned i støvlene i konkurransen om å selge mest av kampanjevarer.

Britt er like magnetisk som den mest minneverdige sjefen du har hatt: Blid, støttende, hardtarbeidende, smart, streng, innsmigrende, oppfarende, lett uforutsigbar, målrettet og hundre prosent dedikert til oppgaven. Som er å selge, selge, selge.

Mersalgsdronningen er et velskrevet dokument fra livet bak kassen, mer undrende enn utleverende. De utmattende passasjene fra Nille-kassen brytes opp av historien om hvordan moderne varehandel tok form, med eksempler fra Walmart og McDonald's veksthistorier.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bok nummer åtte i serien om politimannen Armand Gamache foregår for en gangs skyld ikke i landsbyen Three Pines, men i et kloster, som ligger gjemt i villmarken utenfor Quebec. Nesten ingen visste at klosteret eller ordenen som bor der eksisterte før de ga ut en CD med Gregoriansk sang for noen år tilbake. Fortsatt lever munkene isolert og ingen får slippe inn i klosteret, men en dag blir en av beboerne funnet drept og de blir tvunget til å slippe politiet inn for å etterforske. Gamache og Jean-Guy Beauvoir blir satt på saken.

Selv om dette er en krimbok der noe så grusomt som et drap har skjedd, vil jeg allikevel si at dette er en vakker bok. Beskrivelsene av klosterlivet, sangen og arbeidet som gjøres for at munkene skal kunne leve der, som for eksempel grønnsaksdyrking og dyrehold er skrevet på en slik måte at jeg får lyst til å flytte inn, om så bare for en kort periode for å få slippe unna vårt eget moderne mas og tjas. Dette går igjen i bøkene til Louise Penny, hun er en mester i å skape stemninger og formidler en varme jeg sjelden ser i denne typen bøker.

Som i de andre bøkene i serien blir man kjent med menneskers svakheter og hemmeligheter, både de som er mistenkt og politimennene har ting de vil skjule. Jeg liker at ingen blir beskrevet som perfekte eller ufeilbarlige.

Dette var en bok som bare kunne vart og vart for min del, jeg trives veldig godt i selskap med Armand Gamache og kompani. Måtte serien vare i mange bøker til.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I realiteten er flogiston et av de grunnemner som Gud benyttet da han skapte verdensaltet, det er til og med tenkelig at han selv består av flogiston i dets reneste form. Flogiston finnes som en bestanddel i all materie.
...
Den som ikke har sett flogistonet, har ikke sett Faderen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Denne historien har vi sett mange steder – kolonimaktens brutale og tilfeldige maktutøvelse, og dens eget menneskelige og moralske forfall. Parallellene til Mørkets hjerte er tydelige, når du først har nevnt dem, Marit.

Kanskje var koloniherrene i utgangspunktet maktmennesker. De må i hvert ha vært utstyrt med ualminnelig høye tanker om seg selv for å dra ut på denne typen oppdrag. Morten Falck kan nok synes vek, men han har et kall, et forsett han akter å gjennomføre. «Han er en kirkens mann med hele kirkens autoritet i ryggen» (s. 140). Langt hjemmefra, fjernt fra den sosiale og formelle kontrollen i hjemlandet, får kolonistenes dårlige sider fritt spillerom. De brytes ned av sitt eget forskrudde menneskesyn og sin manglende tilpasningsevne, fysisk og sosialt. De luller seg inn i sin spesielle moral; ett sett normer gjelder for «de ville», et annet for dem selv, «de siviliserte». Alkoholen flommer, som trøst og glemsel, medisin og varme.

I «vår» koloni utspiller det seg dertil en maktkamp mellom Kirken og Handelen, mellom magister Falck og kjøpmann, kolonibestyrer og kommandør Kragstedt, en av «Hans Kongelige Majestets betrodde representanter». Det gjenstår å se hvordan den ender. «Du har vunnet et slag, sier Kragstedt (til Falck) og det ønsker jeg deg lykke til med, men du taper krigen. Husk mine ord.» (s. 321)

Jeg synes Kim Leine beskriver mye av dette på en troverdig og god måte.

Godt sagt! (5) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jag tror att det inom mig försiggår ett slags utveckling i bakvänd riktning, som driver mig längre och längre bort från människorna och närmare och närmare till Moder Jord och djuren.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Never let anyone shame you into doing anything you don't choose to do. Keep your identity.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ikonisert kunstner: "Trekk pistol og skyt folk"

..det er ikke enkelt å leve uten holdepunkter:
For dem som ser mer enn bare en intellektuell lek,
ligger ofte en dyp fortvilelse. (..)

For det moderne menneske ('postmoderne') finnes ingen
høyere, evige verdier som kan forplikte oss.
Man må imidlertid gjøre gode miner til slett spill,
"som om" det fantes slike verdier, "som om" det var
en mening og et håp med samfunnet og selve livet.

Siste håp ute - Nærmere en fallitterklæring på
kulturens og livets vegne kommer man ikke?

Det måtte da være hos en enda yngre generasjon enn
Fr. Wandrups:

Den da 27-årige forfatter Stig Sæterbakken uttalte
i intervju med Linn Ullmann i 1993 at den
surrealistiske forfatter Andre Breton mot slutten av
sitt liv
(etter å ha gitt opp vår tids siste håp: å finne
mennesket gjennom kunsten) skrev at

"den genuine surrealistiske handling ville være å
gripe en pistol og skyte på måfå i en folkesamling..

en god beskrivelse av vår tid. Vi lever i tilnærmet
normløshet... litteraturen kan bidra med noe nettopp
ved å være amoralsk".

Da Linn Ullmann spurte tilbake: "Amoralsk?" svarte
Sæterbakken: "Det amoralske er en dyd. Skriv det!"

Sæterbakken oppfattet litteraturens oppgave som å
korrigere etikken, selv om denne egentlig ikke finnes.

Det er da faktisk "umulig å bedrive kritikk, men man
gjør det likevel. Det er umulig å si det. Jeg må
si det.
I denne selvmotsigelsen ligger det tragiske. Det er
denne tragiske dimensjonen, selvmotsigelsen, som
litteraturen kan og må romme. .."

/ /

(ad tanker om den moderne tanke og selvmordets deri
påtrengende mulighet, se:

umuligheten av å etterleve Camus

legende olje?

F.Schaeffer - med sitater

umuligheten av å sofistisere etiske dilemma

mv)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Never judge anyone by another's opinions. We all have different sides that we show to different people.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja.

Når jeg leser, får jeg svært ofte assosiasjoner til andre bøker jeg har lest.
Lillevi nevnte Fluenes herre.
Som med den er det mange, mange år siden jeg leste Mørkets hjerte.

De fleste gode romaner kan med fordel leses på nytt, men det blir det ikke tid til. Dessverre.
Forresten har jeg både Lord Jim og Nostromo av Joseph Conrad i hylla. Ulest.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Enig, liker bedre serien om søstrene. De er mere grundige og har mere kjøtt på beinet, men Helenas hemmelighet var helt grei underholdning og for meg fungerte den litt som hvilebok mellom mere tyngre bøker.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jack og Mamma bor i Rom.
Rom måler 3x3 meter, har et takvindu, og ikke minst en låst dør.
Jack er 5 år, og elsker å se TV. I TV er alle vennene hans; b.la Dora Utforskeren.
Om natten kommer ofte mannen, Gamle-Erik, og da holder Jack til i Klesskap.
En dag forteller Mamma at det ikke er verdensrommet som er utenfor døren. Det er den virkelige verden, som Jack aldri har opplevd, for han er født i Rom. Mamma ble bortført av Gamle-Erik lenge før Jack ble til.
Jack blir mer og mer forvirret desto mer han får vite om verdenen utenfor Rom. Kan de noen gang komme ut dit?

Dette kunne blitt en fæl leseropplevelse med tanke på temaet, men i og med at historien er skrevet ut fra en femårings synspunkt, blir det mer til å holde ut.
Interessant og tankevekkende bok.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Eg kjenner ingen nostalgi for barndommen vår, den var full av vald

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fin, spesielt i starten.
Men det skjer jo ikke så mye etter hvert.
4-5

Godt sagt! (0) Varsle Svar

You know, contrary to public opinion, teaching literature does not mean only teaching grammar or elements of vocabulary. Literature is the teaching of thought, feeling, culture, beliefs, myths, customs, life in short.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nok en spennende bok i serien! Denne ble lest med iver, og jeg er spent på om cliffhangeren stemmer eller ikke! Maja fortjener å få noe positivt nå...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det evige liv betydde døden, men hun nektet å dø.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg hadde ikke spesielt lyst til å se mamma igjen før hun døde, men jeg kunne ikke holde ut tanken på at hun aldri skulle se meg mer. Hvorfor legge så stor vekt på et øyeblikk, når det ikke ville være noe minne tilbake? Det ville heller ikke være mulig å gjøre noe godt igjen. Jeg forstod nå, helt inn til margen, at en døendes siste minutter inneslutter det absolutte.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Foreldre forstår ikke barna sine, men det er gjensidig...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Trude OmaLesevimsaCaroline JohannessenCarine OlsrødLilleviHildBoktimmyHegeSyreneMaikengretemorTonje-Elisabeth StørkersenalpakkaAnne-Stine Ruud HusevågLinaMaBjørg Marit TinholtLotteTony BjerketveitAlice NordliMorten JensenBenedicte Sønsteby AndreassenRogerGGeir SundetIris ElisaIvar SandBerit RLibrosaurus vSissel ElisabethBirkaNick AdamsHeidi HoltanMonica CarlsenJakob SæthreMarit Høvdesethingar hIngeborg GDolly DuckPrunellaTor Mjelde