Når du har blitt usynlig, kan du gjøre fryktelige ting, fantastiske ting, sære ting. Det er jo ingen som ser deg.
Dette var interessant og noe jeg ikke har tenkt over. Nå leser jeg ikke så mange barnebøker men det hender jo at jeg leser en del diktbøker som kanskje ikke tar så veldig lang tid å lese (disse leses flere ganger og reflekteres over underveis, så helt eksakt tid tilsammen har jeg ikke her) men alt jeg leser av bøker legger jeg inn her, det fordi jeg syntes det er fint å ha oversikt. I tillegg har jeg arkiv i et excelark og på bokbloggen.
Ser den at det kanskje ikke er ønskelig fra din side å legge alt du leser i forbindelse med jobben i skolen inn her. Jeg håper du får svar fra andre som jobber i skolen, det kunne vært artig og visst hva andre gjør.
Ein nydelig roman ❤️.
This is one of the cruelties of the theatre of life; we all think of ourselves as stars and rarely recognize it when we are indeed mere supporting characters or even supernumeraries.
Jeg jobber i skolen og leser mange kortere barnebøker. Er det noen her som har en personlig grense for hvor kort en bok skal være før man legger den inn her og tar hensyn til den når man oppgir hvor mange bøker man leser i året?
Selv registrerer jeg ikke bøker som har tatt meg mindre enn 40-45 minutter å lese. Det definerer jeg som "noe lengre barnebøker", f.eks. de korteste til Roald Dahl.
Jeg liker Oates. Har lest mye av henne.
Har kommet til side144, og blir irritert.
Flatt og absolutt ikke bra oversatt.
Tror kanskje oversetter har hatt hastverk og/eller fått dårlig betalt?
Også PAX, da!
Veldig bra!
Innimellom kunne jeg huske små, fine glimt av livet jeg pleide å leve, vanlige dager. Absurd nok var det dem jeg savnet mest: de vanlige dagene. Jeg kunne plutselig huske dagen vi hentet Molly, og hvordan jeg ble akutt forelsket i den lille, svarte lakrisbåten av et dyr. Jeg husket konkurranseinstinktet mitt på håndballbanen, regattaen vi vant med pappa, og min første tatovering: fem fugler, på innsiden av armen, og som jeg måtte fake pappas signatur for å kunne ta. De fem fuglene symboliserer familien min, og at jeg da - akkurat i det øyeblikket – følte meg fri som fuglen.
Hvorfor føltes det så forbudt å være sårbar? Kanskje var det jeg trengte å høre, at å vise seg sårbar er et tegn på styrke, ikke svakhet
Når en kjensgjerning man hadde glemt, dukker opp igjen uten digital assistanse, kunngjør man det til den andre mens man ser ut i det fjerne, inn i den andre verdenen, den som består av det som var kjent og så gikk tapt.
Betre enn dette blir det ikkje om karane som drog på lofotfisket kvar vinter, og dei som venta eller ikkje venta heime. Handlinga er lagt til tida då dampbåten så smått gjorde sitt inntog. Ein æra er snart over, men vi får følgje nokre seglbåtar og mannskapet ein sesong på Lofothavet. For eit blodslit, og for eit eventyr! Boka er eineståande i både natur- og personskildring. Den siste viking vil eg påstå er essensiell litteratur for å forstå fortida vår. Kystfiskaren sin Markens Grøde? Ja, det er eg samd i!
Neal shustermann klarer igjen å sjokkere med en futuristisk verden jeg ikke kjenner igjen fra noen annen populær kultur. Det treffer deg litt som en knyttneve i magen når man blir kjent med konseptet i ljå, men man blir også sugd inn og ønsker å lese mer. Det er en underlig fremtid han maler i denne boken, men den er også svært fascinerende.
En fin historie, men først og fremst er det perspektivet fra jeg-personen som gjør boken spesiell. Det er tydelig at forfatter har satt seg inn i autisme og det ville ikke overraske meg om han også personlig erfaring med autister. Christoffer møter verden med helt andre utfordringer og perspektiv enn det den gjengse neurotypiske person gjør. Boken er definetivt ikke som alle andre og jeg er glad for å ha lest den.
DeLillos styrke er romaner om en verden i ulage. I Stillheten bringer brudd i elektroniske kommunikasjoner og strømforsyningen folk ut av balanse. Hver av de fem karakterene har sin egen måte å reagere på nedstengningen — fra det filosofiske til det fornektende.
Selv om Stillheten er typisk for DeLillo, er det fortsatt Underverden som står som hans leseverdige mesterverk.
Boka trekker opp for sin orginalitet, men blir likevel ikke spesielt spennende.
Livet kan bli så interessant at vi glemmer å være redde.
Dyster og ærlig om en ung gutts oppvekst på tidlig 2000-tall. Han bor sammen med sin deprimerte og spilleavhengige mor, sin slitne og sinte far som driver et småbruk som går trått og to små søsken. Alt i historien virker gjørmete og trått, men hu jedan mig, den er godt skrevet! Jeg likte den godt og begynner straks på oppfølgeren.
Ja,dette var virkeleg vikingar av ein sort som vel ikkje finst lenger. Flott bok!