Det er mye artig man kan lage lister av!

Her har du to titler til:
Ja og
Ja

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du ljus är hos mig, du mörker hos mig
har gästat en ångestens timma.
Du liv, du är jag, jag har kämpat åt dig
i natten, i morgonens dimma.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vi tenker ikke over det, men vi kan alltid velge å dø. Det er den største friheten, at hver dag vi ikke velger å dø, velger vi å leve.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg fant Hjortronlandet på Storytel, som e-bok. På svensk, det er ikke i seg selv et problem. Men nå var jeg så innstilt på svensk lydbok at e-bok føles uoverkommelig,

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er tungt å ha glemt foranledningen når harmen hveser og knirker.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

This is where the story should end, but life is not as kind as literature.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

We never stop reading, although every book comes to an end, just as we never stop living, although death is certain.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Militærtjenesten virker i det hele tatt fordervende på mennesker ; de blir hensatt i fullstendig lediggang , er ikke i berøring av noen form for fornuftig eller nyttig arbeid , blir fritatt for alle felles, menneskelige plikter og i stedet blir de innpodet med hærens , uniformens og fanens ære; på den ene siden en ubegrenset makt over andre mennesker, og på den andre siden en slavisk underkastelse under sine overordnede. "

Godt sagt! (2) Varsle Svar

takk & likeså, jeg har pleid å like at du gir ærlige meldinger,
og med greit diplomati. Hele forumet har i all hovedsak klart å
holde seg voksent nok til at folk tåler en ærlig mening iblant..

jeg har enda ikke sett noe på den Honningmann og Oliane Elefant..
så jeg prøvde ikke å diskutere akkurat den, men noen subtile
metodeanalytiske detaljer som den 'kvinnelige interjeksjon' sikkert
tar seg av med tid og stunder..

Særlig når vi spoler endel år tilbake i diskusjonene her, så var det
friske utvekslinger å finne, folk turde være seg selv, så sant de
turde si noe.
Men med et brak kom verdensgartnerne med ny opphøyd lære, om at vi
(nesten) alle var så usigelig sårbare og misbrukte skapninger -
disse ville vi helt sikkert komme til å såre fryktelig bare ved å
nevne et tema det kunne være ulike meninger om, noe de skrekkelig
sårbare kunne føle vondt av etter hårfin psykopjattisk kalkyle --

og så ble det Vold! bare å si en forståelig saklig setning.
Omtrent helt samtidig med at vi måtte forstå terroristers og
massevoldsmenns religiøse frustrasjoner, når de angav slikt som
terrorgrunn for nedpløying av tilfeldige fotgjengere mv..
En oppnedvending av verden som Peer Gynt hadde forutspådd, da
venninnene hans fastslo at ( sitat : )

"Tvang er lempe, og saklighet er vold"
som Peer Gynts småfans ville oppsummert sine mål..
[ I newspeak betyr 'hat' å gjøre saklig gjeldende at
de Politisk Riktige kan inneha uegnede oppfatninger ]

så kampanjen gjaldt nok å avskilte alle private meninger
som en eneste kloakksekk ufyseligheter,
( bare MonoPartiets opphøyde vitenskabbelige lære får bestå.. )

det skumle er at så grov proppeganda virker, Drypp for Drypp.

Kanskje foreleser jeg bredere eller dypere om problemikken
ved lempelig høve..
og hvordan vi ordner den enkle fiksen med varig verdensfred,
egentlig. Beste fredsønsker så lenge!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Då greidde biblioteket å skaffe meg ei utgåve av boka - ei gamal utgåve frå 1979. Den ser ut til å ha hatt ein del lesarar her den ligg med gulna sider. Likevel - det skal bli kjekt å lese om hendingane i Multelandet! :-)

PS...har lese nokre få sider her eg sit i solsteiken, og dette ser ut til å bli fornøyelig! Har ledd høgt....

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Når du først har sett verden som den er, finnes ingen vei tilbake til uvitenheten og det narsissistiske selvbedraget. Men det går an å bli stående og vakle på terskelen i lang, lang tid.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det som sies høyt kan ikke tas tilbake. Det som sies høyt kan ikke forandres på. Det som sies høyt er ikke lenger hemmelig. Mange, de fleste av oss bærer på noe som er vondt. Er det bedre å snakke med noen om det, eller å holde det for seg selv, og late som ingenting?

Hvordan fyller man store tomrom?
Denne romanen er om godt voksen mann som bærer på sorg og diverse mangler i livet. Det er ikke noe galt med ham, men han er det som kan kalles en ensom ulv. Etter at moren hans døde brått, har han bodd i huset han har arvet etter henne, og av og til kommer det en kvinne på besøk til ham en periode. Men så slutter hun å komme og han føler seg så alene og ensom i livet. Han har jobben med sine faste rutiner, og det er alt. Han tar også mange løpeturer både med og uten en god kamerat som har vært en nær venn oppgjennom årene. Han er en mann med få personer i livet sitt. Etter at kvinnen sluttet å komme til ham, gjennomgår han en ordentlig nedtur som gjør til at han ser veldig medtatt og sliten ut. Vil livet hans komme på rett spor og vil han noen gang slippe inn andre igjen, eller kommer han til å bli ensom resten av livet?

Debutromanen av May Sissel Vadla, er en kort roman som sier mye. Det er mye mellom linjene og jeg liker bøker med undertoner, og det får man her. Vennskap og kjærlighet blir satt på prøve, og når livet bryter en ned, prøver man så godt man kan å komme tilbake igjen. Det er skrevet med varme, håp, og kontrasten av lys og mørke. Det han går gjennom, kan mange av oss lett kjenne oss igjen i, for ensomhet har nesten blitt den nye folkesykdommen. Noen er alene og ensom hele tiden, mens andre føler seg ensom også i sosiale settinger. Kommer han til å innrømme at han er ensom, eller kommer han til å skjule det til enhver pris? Han føler ingenting er det samme etter at moren hans døde, og føler seg veldig alene.

En hjemsøkende liten bok
Dette er kanskje en kort og lettlest bok, men det er også en bok som setter spor etter seg. Les den hvis du ønsker en godvond leseopplevelse, og vær ærlig med deg selv. Er du ensom?

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg lot meg inspirere av forrige omtale og har ikke angret et sekund på at jeg skaffet meg denne boken. Knallbra og intens skrevet, denne forfatteren må skynde seg å skrive flere bøker. Her kommer man skikkelig under huden på personene og det er en trist men også realistisk historie selv om det tar litt i overkant av på slutten.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hei! Gjør så godt jeg kan. Jeg er bare en anmelder på hobbybasis. Opplever ofte at andre ikke liker en bok jeg liker og omvendt og det gjør ikke noe. Jeg prøver alltid å ta et dypdykk om bøkene jeg leser, men er samtidig redd for å avsløre noe. Man prøver å finne en balanse i det. Det jeg likte minst med boka er språket og er litt lei av jente er nedfor, møter hyggelig gutt og ting blir litt bedre. Er nå ferdig med denne boka og vil heller konsentrere meg om andre bøker. Jeg prøvde å like boka, men ble ingen fan som mange andre. Det synes jeg er helt i orden. Alt godt. =)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Han hadde sluttet å tro på seg selv og begynt å tro på andre av den enkle grunn at det var alt for besværlig å gå rundt å tro på seg selv ; hvis man skulle på seg selv betydde det at man måtte ta avgjørelser som ikke var til gagn for sitt eget dyriske jegsom lengtet etter lettsindige gleder , man måtte derimot gå imot disse ønsker; hvis man imidlertid kunne tro på andre , trengte man ikke ta noen beslutninger . alt var bestemt på forhånd, og disse beslutningene sto alltid i motstrid til det åndelige og var til fordel for det dyriske jeg . Og dessuten , hvis han skulle følge sin egen overbevisning , ble han alltid dømt av andre, men hvis han hørte på andre, høstet han alltid bifall fra alle han omga seg med. "

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Verdenshistoriens mest destruktive arvelige formodning
i post-faraonisk periode:
 
"Defekte oppfatninger kan kun repareres ved
fangeleirer og henrettelser."

Typisk vil enhver oppfatning som avviker fra Ledelsens,
være apriorisk defektstemplet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er også litt lei av bøker som hopper frem og tilbake i tid. Gleder meg til disse

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Spennende fantasy lagt til Skandinavia på midten av 1300-tallet. Gode karakterer som jeg bryr meg om, og slett ikke opplagt hvor handlingen skal gå. Liker spesielt godt at vi ser hendelsene både fra menneskenes og monstrenes side.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nå skraper jødene is i luftegården utenfor vinduet.
De må skrape med fingrene,
og neglene rives av.

Så jages de rundt i de trange båsene mens tyskerne
står på brua over gården og ler av dem og brøler
at de skal synge.
Mens de løper, synger de om seg selv og roper
om seg selv at de er mordere og svin,
og da ler tyskerne enda mer.

Noen av jødene er gamle menn med grått hår,
en kan lett se at de snart ikke greier mer.
Han som er på selle ved siden av meg har blå flekker
av dødt blod i ansiktet,
og øynene går bare rundt og rundt.
Mange ganger om dagen går døra hans opp
og så synger han -- ensformig og tungt
sangen om at han selv og hele slekten hans er svin.
Alltid om igjen må han synge,
det blir aldri høyt nok
for dem som står ute i hallen og ler.

Det er godt å tumle og streve med tanker, for da kan
en lange stunder glemme alt annet.
Jeg tror Arnfinn hadde rett: Innerst inne
er det tyske folket reddere enn noe annet.
Derfor er det også ensommere, derfor hater det
mer enn alle andre,
derfor slår det med jernharde hender.
Det taper, men reiser seg igjen
i en villskap som vokser med angsten
for nye nederlag.
Redselen for mørket er større enn all annen redsel.
Kanskje de gjennom årtusener har båret den med seg i
dypet av sitt sinn,
og de steiler mot lyset fra tidenes nye morgener

fordi det alltid kan ligge et lurende mørke bakom
og vente på dem. De bærer en urtidsnatt med seg
i sjelen, og den rommer de navnløse farene.

Å sitte stille og vente er døden. Gå på, slå løs,
kjemp! - det er bedre,
bedre å rave blind og kjempende gjennom den evige
natta enn å vente på døden som kommer lydløs.
Kamp og makt er et verge mot uroen
som gnager usynlig i sjelene fra slekt til slekt.

Fører eller slave,
begge dekker seg bak makten eller drømmen om makt,
for slaven er mektig når han står sammen med mange
andre og kjenner tryggheten bak tyrannen
og slipper å søke alene etter vei
gjennom urtidsnatta.

Jeg har sett dem når de slår,
det velter gjennom dem en bølge av lyst
og vettløs triumf -
det er ikke ett enkelt menneske de slår,
de pisker bølgene som truer med
å velte båten
ja, de knytter neven mot fjellet og stormen
i sin egen svarte natt
og skriker: Jeg --- jeg !

Bare barn kan være så onde, for heller ikke
hos onde barn kan redselen for de lurende farene
bli spredt av fornuftens rolige, milde lys.

Også om natta når jeg ikke får sove, kan jeg skrive
litt i det sparsomme lyset som siver inn
over den halvåpne lemmen i vinduet.
Jeg hører tidsnok skrittene til vakten
når han kommer og skrur lyset på for å se om jeg
har rømt gjennom murene eller til himmelen.

Hvorfor skulle tyskerne være alene om den ville
maktkampen som får det stakkarslige vesle mennesket
til å glemme all fare og all redsel og all tanke
på døden?
Kanskje bærer de arven tyngre enn andre
fordi fremmed folk fra tidenes morgen har veltet
gjennom skogene deres og over markene
og plyndret og drept? ..

Millioner kjemper for at menneskene skal bli fri, fri
for nød og fri for alle tankens lenker.
Men hvorledes kan menneskene kjempe fullt og klart
for friheten,
hvis de selv er fremmede for hverandre
og redde hverandre?

 

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Libraritas vIngunn SJulie StensethLilleviJeanetteLiva DelirKaren PatriciaiinaRandiASisselKaren RamsvikCamillaStineMonica CarlsenEster SRolf IngemundsenChristineBjørn SturødMariarBenteRandi FramnesSoffa86HegeMy Criminal MindEirik RøkkumOdd HebækTorill Elisabeth RevheimHildaEli HagelundRufsetufsaEvaHanne Kvernmo RyeKarin BergMathiaskjell kBjørn  BakkenMari Nordø LommelunGro-Anette SlettebøMartinenÅsmund Ådnøy