Too weary
is my heart
to advance
any further
on the way of love—
a horse
not up
to the race,
slowly being left
behind.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Yes,
the gods above
have given us
treasured truths
we should obey,
but it is
the lies of men
that stand out
in the world.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Island ble utsatt for et heftig vulkanutbrudd som varte i 1 år. Nå, i 1784, funderer styresmaktene i Købehavn hva de skal gjøre med den islandske befolkningen. Det er stor hungersnød på øya grunnet utbruddet, og danskene vurderer å flytte islendingene til Finnmark eller den danske hovedstaden.
Mangnús Árelius blir sendt til Island med en delegasjon for å gjøre rede for sagaøyas tilstand. I tillegg skal han måle opp øya på nytt. Tidligere målinger har vist seg å være svært mangelfulle.
Reisen viser seg å bli noe annerledes enn Árelius hadde sett for seg. Han innser at hans avanserte måleinstrumenter kommer til kort i møte med islendingene, og spesielt når han kommer nordover mot Strandir. Det renner nemlig det hellige livsvannet.

Etter en litt trå start, tar boka seg opp. Interessant og opplysende. At de høye herrer ikke er veldig opplyst om realitetene på øya, gjør sitt til at man blir både frustrert og lattermild.
Delvis basert på virkelige hendelser.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hun synker sammen i setet. Kanskje ikke rent fysisk, men inni seg føler hun seg tråkka på. Hun ville spist en kakerlakk for å kunne holde ham i hånda. Avstanden til ham er fengslende og grusom. Han prøver å få kontroll over seg selv og lykkes med det, og hun føler, intenst, at sterk selvkontroll kan være stygt mot den som er glad i deg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Lina vet at den mest tro oversettelsen av Jeg vil ikke såre deg, er jeg vil gjerne ha sex med deg, men jeg elsker deg ikke. Innerst inne forstår Lina det, men hun kan ikke helt tro det. Hun har vært død i så mange år, dødd langsomt, og når har hun endelig våknet til liv.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Problemet er, begynner hun å forstå, at en mann vil aldri la deg falle helt ned i helvete. Han feier deg opp rett før du nesten når bunnen, så du ikke kan klandre ham for å ha sendt deg dit. Isteden holder han deg i en slags diner-skjærsild hvor du venter og håper og tar imot bestilling.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

At han kysset henne først, før hun kysset ham, gir henne følelsen av å ha vunnet noe. Selv kjærligheten er en konkurranse, det skjønner Linda -en hysterisk trang til å være den som blir minst såret.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Midt oppi denne skjønnheten skjelver hun, for hun kjenner til sannheten selv om hun prøver å stenge den ute: Han er forferdelig mot henne. Han er egentlig ikke direkte ondskapsfull, men han tar nesten aldri hjertet hennes med i beregningen. Han lever livet sitt fylt av huskestativer og sperreporter og plikt mot kona. Lina er en gaupe i skogen; når den skriker, blir man trist et øyeblikk, men snart setter man seg til middagsbordet, holder om et barn, plukker en bruskbit ut av tennene. Man ser en kamp, glemmer å svare på en tekstmelding. Sovner.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fra bokens bakside:
Det satt ei ravn på mi vugga er søsterboken til Kongeriket der ingen dør og Fullmåneløkt over rimfrossen grein, som begge kom ut i 2016. Så nå står de sammen de tre.
Dette er også en bok med mye magi og vink fra den andre siden. Fortellinger, dikt og tekster fra yttersiden av Lofoten og Vesterålen.
Boka handler om mennesker som lever tett på elementene, et hardt liv langs den ville kysten, samhørighet og tilhørighet, den mektige naturen, kjærlighet, det uforklarlige og overnaturlige, sagn og overtro, men også om det viktigste av alt, troen som bor i menneskene....
Inneholder stemningsfulle ord som trenger et hjerte å ligge i, ord som gir leseren bilder av gnistrende rimfrost på grein og over fjell, nordlysdans, kjølig vinterluft så vel som lune sommerdager, som forteller at vi aldri må gi slipp på magien i naturen og i våre liv...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

PERFEKT SOMMERBOK!

Svenske Caroline Safstrand har gitt ut flere romaner og feelgood boken Villa Havbris er den femte i rekken.
Jeg har de siste dagene vært innlosjert på kurbadhotellet Villa Havbris på den svenske vestkyst og jeg kan ikke si annet enn at oppholdet anbefales videre.

Når moren dør arver Sophie det gamle kurbadhotellet som også var hennes barndomshjem. Sophie har etablert seg i Berlin og har ingen planer om å overta stedet men heller pusse det opp med tanke for salg. Hun søker etter folk som kan gjøre jobben mot gratis kost og losji, og slik blir vi kjent med snekkeren Martin, den eldre Isak og den middelaldrene Katja.
Persongalleriet innbefatter også den gamle naboen Ella som har stelt så fint i hagen til tross for at huset har stått tomt i mange år. Og når jeg snakker om personene i boken så har forfatteren gjort seg flid med oppbyggingen av disse.

Etter hvert som handlingen skrider frem blir det klart at alle har sine egne grunner for å tilbringe disse ukene på Villa Havbris og noen av dem var litt såre å lese om.

Forfatteren har et godt språk og i forhold til andre feelgoodbøker jeg har lest så skraper forfatteren litt i overflaten slik at det blir noe mer dybde i handlingen. Minst like mye som den handler om kjærlighet så handler boken om sorg og om savn.

Deler av handlingen var forutsigbar uten at det gjorde så mye,av og til er det fint med lettleste feelgoodbøker som er perfekt for lesing på stranden eller hvor du måtte befinne deg denne sommeren!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ingemar Modig er en mann i sekstiårene som lider av tvangstanker, OCD,noe som gjør at han hver eneste dag må utføre et gitt rituale med ett gitt antall repetisjoner. Man kan trygt si at disse tvangstankene har overtatt livet hans.

Dette skal endre seg når han møter den 11 år gamle Dalia,som er flyktning fra Syria. Hun er rappmunnet og elsker å spille fotball og er Ingemar Modigs rake motsetning.

I egne kapitler møter vi den avdankede journalisten Ludvig Nilsson som er villig til å strekke seg langt i et forsøk på å stige i gradene innad i avisen han jobber for.

Vi får også litt kjennskap til den unge Ricky som tidligere var med i den nordiske motstandsbevegelsen.

Forfatteren har selv OCD og jeg vil tro at Ingemar Modig er en troverdig karakter for folk som har denne lidelsen. Jeg fikk veldig "Ove-vibber" når jeg leste selv om bøkene kanskje har mer ulikheter enn likheter ved seg.

Boken er morsom og lun,en skikkelig feelgood selv om temaene i seg selv er alvorlig nok. Det jeg likte aller best er beskrivelsene av det fine og unike vennskapet som oppstår mellom Ingemar og Dalia. Hvor jeg syntes at forfatteren får godt frem hvor sårbar og ikke minst hvor ensom de egentlig var.

Boken tar også opp både hatkriminalitet og kulturforskjeller.

Forfatteren har et godt språk og sammen med en godt sammensnekret historie så ble dette en fin om enn forutsigbar leseopplevelse. Boken skal filmatiseres og jeg må si at jeg ser frem til å se hvordan vennskapet mellom Ingemar og Dalia utspiller seg på skjermen.

Fin sommerlektyre :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hvis det var èn ting jeg lærte i Spania, er det at vi må kjempe like hardt mot kommunistene som mot fascistene. De er akkurat like ille.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Enkel og lettfattelig, personlig og humoristisk om et alvorlig og komplisert tema.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette var verre enn noe han hadde sett for seg. Når han hadde tenkt på krigen, hadde han forestilt seg heltemot i farefulle situasjoner, verdig lidelse og tapperhet i motgang. Det han nå var vitne til, var voldsomme smerter, skriking, blind frykt, skamferte kropper og en totalt manglende tiltro til logikken i oppdraget.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Han er en stor mann, og store menn følger ikke reglene.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Veldig fin bok om bier og økologi. Den historiske og lærerike delen om bier er egentlig lite fremtredende, men pakket inn i tre gode skjønnlitterære historier. Det gjør at boka er lettlest og passer for alle, samtidig som den gir innsikt i noe mange ikke har et så nært forhold til. Anbefales.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Selve tittelen på denne boken sier egentlig veldig mye om den, - den tradisjonsrike innledningen «Det var en gang» knytter den til gammel fortellerkunst, mens elven, selveste Themsen, er helt sentral i historien. Og begge deler var noe av grunnen til at jeg kjøpte boken, i tillegg til at handlingen var lagt til England i «gamle dager», - en deilig utflukt (for ikke å si flukt!) for en som i år ikke har kunnet reise til de britiske øyer og isteden har kastet seg over programmene om kanaler på nrk!

Det er i skildringen av livet og menneskene langs Themsen – utenfor London – jeg synes boken er best, - jeg føler virkelig at jeg har vært på besøk i et gammeldags britisk vertshus! Ellers utspiller mye av handlingen seg i grenselandet mellom det overnaturlige og det realistiske, - og forfatteren hover det pent inn, på begge sider av grensen.

Jeg likte hvordan forfatteren spilte på gammel fortellertradisjon og tenkte lenge at oversetteren hadde vært flink, - språket gled lett. Men så kræsjlandet det plutselig, - som gammel dame må jeg få påpeke en brøler som faktisk var med på å minke magien! Når en velstående herre rundt 1870 oppsøker en for ham ukjent professorfrue i Oxford, er det ikke riktig å la ham være dus med henne, selv om de ikke har det skillet på engelsk! For en som er oppvokst med skillet mellom du og De, var det hårreisende! Så, - nå er det sagt!

Ellers koste jeg meg med boken som sommerlesing og gir den terningkast 5!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Mr. Darcy! Etter alle disse årene møtes vi altså. Jeg tror det var BBC-serien med Colin Firth, i kombinasjon med Bridget Jones-bøkene, som gjorde Mr. Darcy til en av klodens mest kjente romanskikkelser.

Stolthet og fordoms mest interessante person er likevel Elizabeth Bennet. Jeg innbiller meg at hun må ha vært en radikal romanfigur for 200 år siden; frekk, morsom og skarp, med klare meninger om det fastlåste samfunnet hun er en del av. Men siden dette er Jane Austen og handlingen foregår i den øvre britiske middelklassen, er ikke rommet hennes stort. Da Elizabeth helt mot slutten blåser ut mot henne som sperrer for veien til Mr. Darcys hånd, oppleves det som endelig å kunne puste. Stolthet og fordom knirker seg framover, med lite ytre handling og desto mer samtaler og relasjonsdynamikk.

Da jeg leste denne boka, kom jeg til å tenke på Elena Ferrantes romantittel Kvelande kjærleik. Ikke fordi kjærligheten i denne boka er kvelende, men vilkårene dens er det.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Alice NordliJohn LarsenAnneWangAnn ChristinLeseaaseHilde Merete GjessingKristin_PangLeserStjernekastSimen "Boktimmy" IngemundsenBjørg  FrøysaaCtinaKuboaaVersionMarianneJulie StensethAtmanMonica  SkybakmoenRenate BakkenAndreas BoklesersveinHeidi BBente Gro LorentzenFlettietteMarit HøvdeLisbeth Kingsrud KvistenEirin EftevandEileen BørresenMette-MVannflaskeTone Maria JonassengretemorMarit HåverstadLinnHilde H  HelsethMorten JensenSverreIdaLibraritas vVigdis VoldLesevimsa