spennende, orginal og med mye islett av drøm knyttet til plottet Gøy

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er det Historien av Morante du har liggende halvlest?
Selv om jeg har notert meg at Færøvik er en forfatter å merke seg, så har jeg hittil ikke lest noen av bøkene hans. Når det gjelder totalitære, asiatiske regimer, så har jeg lest biografien The Girl With Seven Names av Hyeonseo Lee som klarte å rømme fra Nord-Korea. Jeg kan ikke annet enn å anbefale The Girl With Seven Names for alle som vil vite mer om individets opplevelse av et totalitært regime.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg fordyper meg i en annen elendighetsbeskrivelse: Joyce Carol Oates' The Gravedigger's Daughter. Mesterlig skrivekunst - jeg har hatt den liggende en god stund, og har hatt lyst til å lese den enda lenger. Men det er en mørk historie som rulles opp - om flyktningefamilien som kom seg til USA i sikkerhet fra Hitlers førkrigs-Tyskland, men "sikkerhet" ble såvisst ikke starten på et lykkeligere liv. Jeg er ennå ikke halvveis, så jeg aner ikke om det blir lysere etter hvert (sikkert ikke, mumlet hun defaetistisk), men jeg er fascinert over Oates' evne til å vekke leselyst med all denne mistrøstigheten... Pussig nok har jeg visst bare én bok gående for tiden; dét ligner ikke meg, jeg må ha glemt noe!

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Hans siste sukk var et logisk sukk.
Man vil neppe forstå Falks herredømme over mennesker hvis
man ikke ser at det også var en varm farvestripe i hans
spektrum. Bull har sett det: (...)

Bull beskjeftiger seg meget med den moralske kraft som
Falk utstrålte, og kommer til .. en religiøs kjerne i hans
vesen ...
..denne prektige scenen gir oss nøkkelen til å forstå
hvorfor Falk hadde et så sterkt grep på sin menighet:

[sitat e. Bull:]
..her er en liten scene fra et møte i Clarté i midten av
1920-årene, der fengselsprest, senere biskop Eiv.Berggrav
innledet til diskusjon om 'kirken og arbeiderbevegelsen'.

For en kirkepolitiker måtte det være naturlig, særlig når
han sto overfor en politisk organisasjon, å resonnere
politisk. Berggravs problemstilling ble derfor denne:

Ville det ikke være det klokeste ut fra arbeiderbevegelsens
standpunkt å la statskirken i fred, ja direkte
se på den med en viss velvilje?

Det religiøse behov hos den store befolkning er der nemlig,
det lar seg ikke avskaffe i en fei, dertil stikker det
altfor dypt.
Statskirken, slik som den er organisert, med sin forholdsvis
store rommelighet, med sitt - tross alt - akademisk skolerte
presteskap,
sørger for å lede denne trang, disse krefter inn i kanaler

som fra et sosialistisk synspunkt vel må fortone seg langt
sunnere enn tilfelle ville være om vi ikke hadde en slik
institusjon.
"Si meg, mine herrer -- vil dere ha alt dette uregulert,
ukontrollert -
ville ikke dét nettopp fra deres synspunkt være ganske
annerledes betenkelig og farlig og usunt enn statskirken?"

Slik omtrent konkluderte han. Han malte m.a.o. Hallesby
på veggen.

Falk hadde sittet på sitt vanlige vis på første benk, men
de nærmeste hadde lagt merke til at der i enda høyere grad
enn vanlig foregikk noe med ham. I pausen satte han seg på
et helt annet sted enn foredragsholderen (som han aldri hadde
truffet før), og da han fikk ordet i debatten, var han hvit
i ansiktet. De tre enslige hårstrå som han ennå da hadde
øverst på hodet, sto rett til værs :

"Herr Berggrav taler om religionen, om kristendommen,
om det som for ham skulle være opphøyet og hellig,
som om det skulle være en infeksjonssykdom.
Og kirken, den institusjon han er satt til å forvalte,
og hvis tjener han er, forsvarer han
med de samme argumenter som dem en kynisk hudlege av den
gamle skole bruker, når han vil forsvare den offentlige
prostitusjon:
Den sakkyndige kontroll reduserer smittefaren til et minimum."

Berggrav som satt like nedenunder talerstolen, krøp uvilkårlig
en smule sammen under piskeslagene fra denne gammeltestamentlige
gjenganger, som liksom bøyde sin lange skikkelse nedover ham
fra kateteret,
hvis øyne luet mer og mer faretruende, hvis språk fikk mer og
mer av den profetiske tone som Berggrav selv alltid hadde sett
det som sin oppgave å erstatte med kjekk og endefram dagligtale.

Og den ellers så selvsikre teolog så direkte liten ut, da
skriftens ord til slutt tordnet ned over ham:
"I øgleunger, I helvedes børn - hvem lærte Eder at fly fra
den kommende vrede?"

/ / /

nb.no

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har den boka liggende halvlest. Begynte med Torbjørn Færøviks bok om Mao i stedet. Som skildrer omfanget av overgrep, drap, tortur og alt annet ondt i verden. Du tror det ikke kan bli verre og så kommer rødegardistene. Hva er det som ligger bak dette vanvittige egoet? Jeg vet at det ikke er lett å stå imot ledere av denne sorten, men her er faktisk noen spede kritiske røster. Avskyen mot Mao skinner gjennom, og jeg som tilhører punk-generasjon og "arvet" et naivt bilde av Mao er nå grundig desillusjonert, av denne boka og Ville svaner før det. Ikke at jeg var uvitende, og jeg har lest bøker om å være vanlig kineser under Mao før også. Da ble ikke Mao og Firerbanden så grundig avslørt. Er ikke ferdi, men håper å bli det i løpet av helga.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Kanskje vi aldri blir eldre. Kanskje det aldri går over. Kanskje jeg alltid skal stå litt alene under et tre og pisse mens festen foregår et annet sted. Jeg er han som er i nærheten. Alltid i nærheten. Aldri helt framme.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Alt blir så annerledes når man står rett overfor hverandre.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Verden burde være så enkel at du kan treffe en fremmed fyr i et tre og bli med ham og bygge hytte hvis det er det du har lyst til.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tidligere tok det mye tid å skrive et brev, merke konvolutten med en adresse, sette på frimerke - og gå til postkassen med det. Det tok dager, uker eller kanskje til og med måneder å få et svar. Nå for tiden kan jeg skrive en e-postmelding i all hast, sende den halve verden rundt og (hvis personen jeg skriver til er på nett), få svar et minutt senere. Jeg har spart mye bry og tid, men lever jeg et mer avslappet liv ?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Plutselig er lesehelgen her igjen! :-) Det tegner til å bli en grå og muligens litt våt helg i Oslo-området, men hva gjør vel det når man har god lektyre som frister?

Jeg er fremdeles oppslukt av A Little LIfe av Hanya Yanagihara så ofte som mulig - dvs til og fra jobb og ved leggetid. Jeg har litt reisevei til jobb og lydboka på mobilen bidrar til at jeg får lest en del på reisen. Enkelte kvelder strikker jeg mens jeg lytter, og med ullteppe og tekopp så er høst-idyllen fullkommen :-) Men i grell kontrast til det som kunne være pur høstidyll står en god del av handlingen i romanen. A Little Life er en beretning om en vennegjeng hvis en av medlemmene helt fra barndommen av har møtt enorme utfordringer og påkjenninger som er med på å merke ham for livet. Denne romanen har nokså detaljerte beskrivelser av nærmest ubeskrivelig vonde hendelser som et barn påføres. I tillegg er der mange og lange beskrivelser av hvordan hovedpersonen sliter og kjemper desperat som voksen på bakgrunn av svært dype traumer. Enkelte scener er så vonde at jeg knapt klarer å lytte til beretningen, men så glimrer det med håp og glede igjen. Forfatteren beretter så godt at jeg som leser drives fremover og vil vite hvordan det går videre på tross av grusomhetene. Men romanen handler om mer enn lidelse. Den handler om tillit, håp, vennskap, solidaritet og svik. Store ord og store temaer som Yanagihara behandler godt. Jeg bruker nok en 3 dager til på denne mursteinen og ser ikke bort ifra at jeg leser den igjen om noen år.

Forleden kom jeg over et tilbud på abonnement på The New Yorker. Det er ikke så ofte jeg har lest artikler i dette magasinet, men de artiklene jeg har lest har jeg gjort så med interesse. Så for å utvide horisonten litt mer, så blir det et 12-ukers prøve-abonnement. Jeg ser frem til å lese om litteratur, film og samfunn/politikk sett med The New Yorkers øyne.

Lesesirkelen her på Bokelskere holder for tiden avstemming; foreløpig leder klassikeren Historien av Elsa Morante - visstnok en inspirasjonskilde for Elena Ferrante. Dersom Historien vinner, så står den klar i hylla her. Ellers er det mange andre gode stemme-alternativer i lesesirkelen.

Hva skjer mellom permene hos dere? Hva står øverst på leselisten? Hva byr livet på for tiden?

Med ønske om en fin høsthelg; nyt livet og litteraturen!

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Her er en historie som er så fabelaktig god at jeg gir den terningkast seks selv om jeg ikke synes språket eller forfatterstemmen var så fantastisk. Det kan jo delvis ha med oversetteren å gjøre.
Vanligvis, og spesielt i barnebøker, synes jeg forfatterstemme er alfa omega, og hvis språket selv ikke vekker noe i meg, hjelper det lite at historien er god.
Vel, her har vi unntaket. En fabelaktig bok.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sjanser kom ikke tilbake, de kom forbi, og var forbi.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Hever tråden. God helg!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg kjenner igjen følelsen av å finne igjen gjenglemte skatter fra yngre år, å kunne klappe sitt tidligere jeg på skulderen og kunne dra frem igjen bøker man allerede har lest. Finne igjen en understreking her, et utropstegn der og en teflekk bortenfor der igjen.

Det er ikke noe problem å ikke eie bøkene, men det er noe spesielt med å eie en fysisk bok. Jeg har til og med arvet bøker og boksamlingen fra min morfar som døde før jeg ble født, og synes at jeg ble kjent med ham gjennom samlingen, både ved å se hva den besto av og å lese hans "ja" og utropstegn i Bertram Russel Hvorfor jeg ikke er kristen. Og litt idéhistorie ble også lært, da jeg skulle lese Unge Wethers lidelser fra samlingen fra morfar, og jeg oppdager at alle Lottes samtaler med venninnen er kuttet ut, fordi det ble oppfattet som lite relevant for historiens gang. Akk, 30-tallet var selv lite ærbødig overfor Goethe!

Et hjem uten bøker, er for meg et hjem uten sjel.

Jeg har imidlertid bestemt meg for å ikke legge inn alle bøker jeg har lest før jeg logget meg inn her, så jeg er ikke bare ute etter å drive selvframstilling!

Kos deg med de nyoppdagede bøkene dine, kanskje får du en dialog med ditt gamle jeg. God helg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I mangel av hittil utilgjengelige forskningsverktøy, vil vi antakelig aldri få vite hva de gamle sankerne trodde på, eller hvilke politiske dramaer de opplevde. Likevel er det viktig å stille spørsmål som det ikke finnes svar på ennå, ellers kan vi bli fristet til å avskrive 60000 - 70000 år av menneskenes historie med bortforklaringen " de som levde den gangen, gjorde ikke noe viktig".

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette er bok nr. 7 i serien.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det eksemplaret jeg har lest er innbundet, utgitt på Little, Brown og har 251 sider.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Førsteutgave (se Ivar2 sitt omslagsbilde):

Forlag: John Griegs forlag
År: 1973

Godt sagt! (0) Varsle Svar

De siste 200 årene, da et økende antall sapienser tjener til livets opphold som urbane arbeidere og kontorister, og de foregående 10 000 årene, da de fleste sapienser levde som bønder og sankere, utgjør bare et øyeblikk, sammenliknet med de mange titusener av år da forfedrene våre jaktet og samlet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Emilie Siljuberg Klevenm.Vigdis VoldNenad RoguljaIngunn Singar hNorahgretemorKristin F. JørgensenReadninggirl20Tor GeirK.A. HaavikJostein RøysetAud Venke ØsterhusEivind  VaksvikLeseaaseIngrid Urdal StøleAinaAnne BeritRandiAElin FjellheimSigrid Blytt TøsdalMads Y. RageRandiKineSivTone HLibrosaurus vmoiraAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHilde H  HelsethkriraAnne Wang-AndersenBjørg Marit TinholtjordepleCarolineDemeterJan Erik  OlsenLisbeth Kingsrud KvistenFindus