She had been contained before, contained and directed, by the trappings of life. Now she no longer feels contained or directed by these forces, no longer directed by anything at all. Life has slipped free of its netting.

You can drive yourself crazy thinking about different things you could have done inn the past.

The Nakba is the turning point in the modern history of Palestine - that year over 500 villages' and towns and a whole country and its people disapeared from international maps and dictionaries.

Sjøl om jeg kan ta med meg noe av innboet, noen av bildene, noen av tingene til en ny bolig, så kan jeg aldri få igjen et sted der mannen min har levd og barnebarna har lekt. Det er kanskje ensomt å bo i et stort hus alene. Men det er også ensomt å flytte til et hus uten minner.

Å skrive bok er selsomt og pinefullt og minner mest av alt om å være forelska i et menneske som du ikke vet om gjengjelder følelsene dine, eller en runde med alvorlig sjukdom, som Orwell en gang sa. Fram til boka foreligger i bokhandlene, lever forfatteren i tvilens rike. Vil dette duge?

Klærne hennes var neppe dyrere enn klærne til mora mi, men hun bar dem slik at en hele tida ble minnet om at slank rimer på rank.

Alt som lenge har vært kjent og kjært—det behøver ikke være annet enn lyden av en vindushaspe eller en spesiell dørklinke—opplever vi som stemmer vi kjenner igjen, stemmer som vekker sterke og varme følelser fordi de en gang har rørt ved det dypeste i oss.

I vår tid er debattene blitt så polariserte at det er nesten umulig å snakke om noe som helst. Jeg regner meg selv for en antirasist. Det har jeg vært bestandig. Men nå er det antirasistene som er opptatt av hva som er riktig hudfarge. Da må jeg bare si takk for meg. Jeg synes de gamle retningslinjene var greie: Målet var å komme bort fra et samfunn der hudfarge spilte en rolle. Nå som det er omvendt, i antirasismens navn, er dette bare helt kokkelimonke. Jeg er 67 år, jeg er syk, jeg er for gammel til dette, jeg orker ikke å delta i den offentlige debatten lenger, det skal jeg love deg. Det frister ikke i det hele tatt, for det er blitt en betennelse i hele debattmiljøet. Alt blir tatt i verste hensikt.

'You realise you're waiting for something,' Juliet said, 'that's never going to happen. Half the time you don't even know what it is. You're waiting for the next stage. Then in the end you realise that there isn't a next stage. This is all there is.'

[…] the paradox of writing romantic fiction consisted largely in transforming imaginary improbable events in a manner to make them realistic. That ruled out most of the far more improbable events of real life.

Husk at de varmeste stedene i helvete er reservert for dem som gjennom en stor moralsk krise bevarer sin nøytralitet.

Alon Pinkas, israelsk diplomat og skribent.

• Vet du hvordan jeg har det her i Norge? spurte han og tok en pause for å skru opp spenningen enda noen hakk. - Jeg føler at jeg sitter i et kjøleskap, omringet av grønnsaker.

Alt snakket om risiko får en til å tro at en tar selvmord med kniv og gaffel om en velger en smultring i stedet for eple.

(...)"for han er kjent som en påholden mann og en hard negl i forretninger. På folkemunne blir det sagt at han klemmer på hvert kronestykke helt til kongen skriker."

Det finnes et sitat som sirkulerer på internett: "If you do what you always did, you get what you always got". Noen mener det kommer fra Einstein, andre fra tidligere presidenter i USA. Det er egentlig ikke så viktig, men budskapet er det. Gjør du bare mer av det samme, så vil ikke resultatet endre seg. Vil du ha mer glede, så må du aktivt jobbe for den.

God musikk trigger dopaminsystemet i hjernen. Vi belønnes med gode følelser i møte med de rette tonene. Nevrolog Jacob Jolij ved universitetet i Groningen forsket fra 2015 på hva slags musikk som gjør oss glade. Han påpeker at musikkopplevelsen er subjektiv; det du liker trenger ikke være det naboen liker. Men Jolij fant at musikk som gjør oss glade er litt raskere enn annen musikk, med hundre og førti til hundre og femti takter per minutt.

Å gjøre nye ting utfordrer oss, og hjernen liker utfordringer. Det som skjer da, er at den produserer en hel masse av superkreftene dopamin og serotonin, og det gir oss en skikkelig god følelse. [...] Mange går seg vill i forestillingen om at hvis du skal gjøre noe nytt, så teller det kun hvis du får det til. Det er feil. Det er nok å ha gjennomført det.

Men ingenting var verre enn synsforstyrrelsene: Da den grønne stripa på tv-skjermen kunne framprovosere angstanfall. Du er livredd for å se på Home and Away, sa jeg, men Svein sa: Jeg hadde en depresjon. Han uttalte depresjon som om det var noe fornemt, apanasje, og fordi han skulle tøffe seg for Veronika Hagen som tjatra i bakgrunnen, sa han at jeg snarest måtte levere tilbake tv-en, men jeg sa jeg hadde solgt den.

.. husk at når goder blir en vane, er utakknemlighet en fare.

Du var bare et redskap, Hadi. Tenk på hvor mange teite fedre og mødre som har satt genier til verden opp gjennom historien. Det er ikke deres fortjeneste, men omstendighetene rundt og andre faktorer som de ikke hadde kontroll på. Du er bare et redskap, du er plasthansken som Skjebnen tar på seg for å flytte bøndene på livet sjakkbrett.