They want me to be like them – but I'm only like me.

On another day the hurt, upset feeling that is swirling through her would rage out through her hands and feet and mouth like a volcano, and Nell would be sorry that she'd said something so unkind. Today though, Tally hasn't got enough energy. She isn't a volcano today. Instead, she's the ground after an earthquake, all cracked and shaken.

Jeg var ganske glad i meg selv. Noen måtte jo være det.

Destiny, not guilt, was enough
For Actaeon. It is no crime
To lose your way in a dark wood.

(from Actaeon)

Some are transformed just once
And live their whole life after in that shape,
Others have a facility
For changing themseives as they please.

(from Erysichthon)

Polakken vurderer nøye ordet pianist. «Jeg har vært en mann som spiller piano,» sier han til slutt. «Som mannen som stempler billetter på bussen. Han er en mann, og han stempler billetter, men han er ikke noen billettmann.»

Forlis,den gir tredve favner.

Det er sent,altfor sent.

En matematiker har sagt at nytelsen ikke består i å finne sannheten,men å søke den.

Ja,dette må opp og avgjøres,jeg må si min mening og fatte min beslutning.

Det er aldri for sent å angre.

Ingen er fornøyd med sin formue,men alle er fornøyd med sin forstand.

The Nakba is the turning point in the modern history of Palestine - that year over 500 villages' and towns and a whole country and its people disapeared from international maps and dictionaries.

"Når du begynner å tvile på deg selv," sa hun og snudde seg tilbake mot publikum, "når du føler deg redd, bare husk én ting. Mot er roten til forandring - og vi er kjemisk sett skapt for å forandre oss. Så når du våkner i morgen, gi deg selv dette løftet. Ikke hold deg tilbake lenger. Ikke hør på andres mening om hva du kan og ikke kan oppnå. Og la ingen plassere deg i ubrukelige båser som kjønn, rase, økonomisk status og religion. Ikke la talentene dine ligge brakk, mine damer. Skap din egen framtid. Når du går hjem i dag, spør deg selv hva du vil forandre. Og så begynner du."

Både menn og kvinner er mennesker. Og som mennesker er vi et resultat av vår oppvekst, et offer for vårt uinspirerende utdanningssystem, og den som selv velger vår oppførsel. Kort sagt, det å redusere en kvinne til noe mindre enn en mann, og det å løfte en mann opp til noe mer enn en kvinne er ikke biologisk: Det er kulturelt. Og det begynner med to ord: rosa og blått. Fra da av spinner alt ut av kontroll.

Nei, hun visste ikke hvordan menn var. Med unntak av Calvin og hennes avdøde bror John, doktor Mason og kanskje Walter Pine virket det som om hun alltid fikk fram det verste i menn. Enten ville de kontrollere henne, ta på henne, dominere henne, få henne til å tie stille, korrigere henne eller rett og slett fortelle henne hva hun skulle gjøre, Hun forsto ikke hvorfor de ikke bare kunne behandle henne som et normalt menneske, som en kollega, en venn, en likeverdig, eller som en fremmed på gaten for den saks skyld, en som man automatisk viser respekt for..

"Sliten? Opptatt? Du kommer sikkert til å argumentere med at du ikke har tid."
"Fordi jeg ikke har det."
"Hvem har vel det? Synes du ikke det er oppskrytt å være voksen?" undret han. "Akkurat i det man har løst ett problem, dukker det opp ti andre."

Doktor Mason hadde advart henne om at det var mye arbeid med et spedbarn, men dette var ikke jobb: Det var tvangsarbeid.

Ikke rart at mennesker ikke forsto dyrene. De forsto jo knapt nok hverandre.

De lå side om side som felte trær.