Little Bee

av (forfatter) og Guro Dimmen (gjendikter).

Aschehoug 2010 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.57 (309 terningkast.)

Ingen bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Den unge, nigerianske flyktningen Little Bee har tilbrakt to år i et britisk asylmottak under forferdelige forhold. Da hun kommer ut, oppsøker hun den eneste engelske personen hun kjenner, enken Sarah. De møttes på en strand i Nigeria, hvor Sarah var på ferie med ektemannen Andrew. Nå konfronteres begge med den dagen de så døden i hvitøyet, den dagen som forandret livet deres fullstendig. Romanen handler om ei ung jentes ustoppelige vilje til å skape seg et nytt liv.

Omtale fra forlaget

Dette er en historie om to kvinner fra to ulike verdener. En skjebnesvanger dag på en strand i Nigeria krysses deres veier, og en av dem må ta et avgjørende valg. To år senere møtes de på ny - og deres liv er forandret for alltid. "Little Bee" er en internasjonal bestselger og skremmende aktuell. Det er en roman om viktige temaer som flyktningepolitikk og voldens ødeleggende virkninger, men også en varm og rørende skildring av en ung jentes ustoppelige vilje til å skape seg et nytt liv. Boken vinner stadig flere lesere verden over og skal bli film med Nicole Kidman i en av hovedrollene.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2010

Format Innbundet

ISBN13 9788203212949

EAN 9788203212949

Omtalt sted Storbritannia Nigeria

Språk Bokmål

Sider 269

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

49 134 106 25 6 2

Bokomtaler

Den har vært på markedet noen år denne boken, men jeg har ikke fått lest den før nå. Til et godt stykke ut i boken trodde jeg at dette skulle bli en av årets store bøker for meg. Det er et rått og realistisk (har jeg inntrykk av) innblikk i en av utallige asylsøkeres enkeltskjebner. Jeg synes lenge det er godt skrevet - om nigerianske Little Bee som sammen med søsteren flykter fra landsbyen sin der de har vært vitner til oljeselskapenes herjinger, om hvordan de en kveld ender på en strand med brutale leiemordere bak seg og eneste fremtidshåp i form av et engelsk ektepar foran seg, om hvordan nesten umulige valg må gjøres for at noen skal få leve mens andre må dø på forferdeligste vis.

Men fra det øyeblikket Little Bee står utenfor det engelske ekteparets dør i utkanten av London taper historien seg for meg. Jeg tror det er personene som ikke virker troverdige eller ekte lenger, og det skuffer meg. Jeg synes imidlertid at slutten rettet litt opp i helhetsinntrykket igjen, etter at jeg hadde ergret meg over det jeg trodde skulle bli en urealistisk, for-god-til-å-være-sann avslutning. Spesielt en av setningene helt mot slutten gjorde sterkt inntrykk på meg - den rommer så utrolig mye i denne historien: "Nå var den altså her, omsider: Den stilleste delen av den sene ettermiddagen."

Jeg gir boken en sterk firer, og synes at den til tross for svake partier har en høyst lesverdig historie å fortelle.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En fin men veldig trist historie. Burde gripe alle som leser den, og man blir sittende igjen med lysten til å gjøre noe for andre.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Boka var helt grei, ble egentlig ikke så veldig grepet av den selv om den skulle være så fantastisk...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Journalistekteparet Sarah og Andrew O` Rourke reiser spontant på ferie til Nigerias solkyst, hvor de forsøker å reparere ekteskapet etter at Susans utroskap har kommet for en dag. Susan har lovet Andrew å bryte kontakten med sin elsker, og denne ferien skal derfor bli en ny start for dem begge. Susans foreldre passer deres eneste sønn, Charlie. Verken Andrew eller Susan har hørt noe om at det pågår stridigheter i Nigeria, eller at det skulle være utrygt å bevege seg utenfor det inngjerdede hotellområdet.

En dag blåser de i forbudet mot å gå utenfor hotellområdet, idet de har lyst til å finne seg en privat del av stranda. Og mens de ligger der og aner fred og ingen fare, kommer det plutselig to unge jenter løpende – bokstavelig talt for livet. Dette er 12 år gamle Little Bee og storesøsteren hennes. De trygler om at Susan og Andrew skal ta dem med inn på hotellområdet fordi de angivelig er forfulgt av leiesoldater som skal drepe dem. Disse soldatene skal også ha slaktet ned alle i landsbyen deres. Dette fnyser Andrew av. Han mener dette er ”klassisk nigeriansk svindel”. Så dukker det opp en vakt som ønsker at ekteparet skal følge ham inn til hotellområdet. Før de kommer så langt, kommer det faktisk soldater springende ut av jungelen. Noe utspinner seg på stranden, men eksakt hva får vi ikke vite før langt senere ut i historien. At det kan ha noe å gjøre med Susans avkappede finger, er imidlertid svært sannsynlig.

I årene som følger, klarer ekteparet ikke å legge bak seg det som skjedde på stranda i Nigeria. Gradvis tæres ekteskapet i fullstendig i stykker, og Susan bryter ikke kontakten med elskeren Lawrence likevel. Tvert i mot kunne hun aldri ha klart seg uten ham i denne perioden. Spørsmålet om hva som skjedde med de to jentene Susan og Andrew møtte på stranda i Nigeria, forfølger ekteparet. Spesielt Andrew sliter, og til slutt synker han ned i en depresjon som får svært alvorlige følger. Dette eskalerer da Little Bee dukker opp to år senere …

Da jeg begynte på denne boka, var jeg noe forutinntatt. Var den virkelig så god som alle skulle ha det til? Denne følelsen vedvarte et godt stykke ut i boka, men så snudde det. For boka er virkelig godt skrevet! Selv om den haltet noe til å begynne med, særlig i vekslingene mellom Little Bees fortellerstemme og ordvekslingen mellom henne og flere andre. Samtidig har det nok ikke vært lett for oversetteren å få frem det gebrokne språket som jentene rundt Little Bee snakket. Tidvis opplevde jeg språket som gnistrende – spesielt der hvor Susan funderer over hva som gikk galt i ekteskapet med Andrew og hvorfor det tilfeldigvis ble Lawrence som ble gjenstand for hennes utenomekteskapelige affære. Da er det nesten noe Ian McEwansk over skildringene.

Gjennom hele boka veksler Little Bee og Susan på å være fortellerstemmen. Dermed får vi innblikk i hvordan hver av kvinnene opplever en og samme virkelighet. Dette er en historie om fordommer og hva disse gjør med oss. Og om hvor enkelt vi setter oss til doms over andre mennesker uten å kjenne deres bakgrunn. Hvem eier sannheten om et menneske eller et land? Bak hver skjebne som returneres til sine hjemland etter å ha søkt om asyl uten å nå frem, er det et menneske med sin helt egen historie. En historie som ikke alltid passer inn i de offisielle forklaringsmodellene vi leser om i avisene … Sånn sett er dette en svært tankevekkende historie. Men det er like fullt ikke denne romanen som har grepet meg aller mest i den senere tid. Jeg synes boka fortjener en svak 5´er på terningen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Å nei! Nok en forfatter som vet når et barn (Charilie, kjære vakre Charlie...) ble unnfanget. Spesielt irriterende er det når han vet at den dagen det skjedde var like ETTER bryllupsreisen (som mellom linjene sagt ikke akkurat var en studietur med avholdenhet som tema, naturlig nok). Er det mulig? Jeg hater den slags søl. Mageplask etter en lovende start, og jeg er stinn av bange anelser....

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

...arr er aldri stygt. For det er det de som påfører oss arrene vil ha oss til å tro. Men du og jeg vi må inngå en avtale om å trosse dem. Vi må se på alle arr som vakre. Greit? Dette skal være vår hemmelighet. Et arr danner seg nemlig ikke på en døende. Et arr betyr: "jeg overlevde"...

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Arrvev dannes kun på noe som er levende, så arrene viser at du er i live. Om du er død har du ikke arr. Arrene er derfor et bevis på at du er levende, at du har overlevd denne gangen også.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Å lære seg å snakke korrekt engelsk, er som å skrubbe vekk den knallrøde neglelakken fra tærne morgenen etter en dans. Det tar lang tid, og det er alltid litt igjen, en liten rød flekk helt ytterst som minner deg på hvor gøy det var.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg fant ut hvordan jeg ville ha tatt livet av meg på Churchills tid (stått under bomberegnet), på Victorias tid (kastet meg under en hest) og på Henrik den åttendes tid (gifte meg med Henrik den åttende).

  • Little Bee
Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg husker første gangen vi så den (filmen "Top Gun" min tilføyning). Guttene fra landsbyen min hadde vært opprømte fordi de trodde det var en film om et gevær, men det var ikke en film om et gevær. Det var en film om en mann som måtte reise veldig raskt overalt, noen ganger med en motorsykkel og andre ganger med et fly som han fløy selv, og noen ganger opp ned. Vi diskuterte dette, barna fra landsbyen min, og vi bestemte oss for to ting: for det første at filmen egentlig burde hete mannen som hadde det fryktelig travelt og for det andre at poenget med filmen var at han burde stå opp tidligere slik at han ikke trengte å skynde seg for å få gjort alt på en dag, i stedet for å ligge i sengen sammen med kvinnen med det blonde håret som vi kalte "Bli-i-sengen-kvinnen

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.


Godt sagt! (14) Varsle Svar

Noen av bøkene jeg anbefaler elevene mine å lese - noe for enhver smak!


Godt sagt! (7) Varsle Svar

Mål for 2013: fullføre 50 av disse bøkene.


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Følger trenden og lager liste


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Her samlar eg dei bøkene eg har i bokhylla mi. På denne måten kan eg sjølv få oversikt over kva eg har lese og kva som bør lesast før eg tar av hos bokhandlaren. Pensumbøkene tar eg ikkje med;)


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Andre utgaver