Viser 1 til 9 av 9 omtaler

Jeg har lest både positive og negative anmeldelser av denne boken, noen liker den og noen liker den ikke. Jeg likte Little Bee veldig godt og synes det var en sterk historie. Jeg er nok påvirket av at vi har et asyl-mottak her vi bor og at jeg møter mange av asyl-søkerne i kirken. Vi har i tillegg hatt en jente i kirkeasyl i mange, mange år.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Boka tar opp et svært aktuelt og viktig tema. Men jeg klarer ikke å bli skikkelig revet med. Jeg opplever historien for langdryg, språket er litt forutsigbart og hendelsene litt for konstruert. Little Bee virker til tider for oppegående til å være ei jente fra landsbygda i Nigeria. Men budskapet i boka er svært viktig å få fram.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

En fin historie, men litt tung til tider, midt på treet og ikke noen voldsom høydare

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Boka var helt grei, ble egentlig ikke så veldig grepet av den selv om den skulle være så fantastisk...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En fin men veldig trist historie. Burde gripe alle som leser den, og man blir sittende igjen med lysten til å gjøre noe for andre.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Å nei! Nok en forfatter som vet når et barn (Charilie, kjære vakre Charlie...) ble unnfanget. Spesielt irriterende er det når han vet at den dagen det skjedde var like ETTER bryllupsreisen (som mellom linjene sagt ikke akkurat var en studietur med avholdenhet som tema, naturlig nok). Er det mulig? Jeg hater den slags søl. Mageplask etter en lovende start, og jeg er stinn av bange anelser....

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Den har vært på markedet noen år denne boken, men jeg har ikke fått lest den før nå. Til et godt stykke ut i boken trodde jeg at dette skulle bli en av årets store bøker for meg. Det er et rått og realistisk (har jeg inntrykk av) innblikk i en av utallige asylsøkeres enkeltskjebner. Jeg synes lenge det er godt skrevet - om nigerianske Little Bee som sammen med søsteren flykter fra landsbyen sin der de har vært vitner til oljeselskapenes herjinger, om hvordan de en kveld ender på en strand med brutale leiemordere bak seg og eneste fremtidshåp i form av et engelsk ektepar foran seg, om hvordan nesten umulige valg må gjøres for at noen skal få leve mens andre må dø på forferdeligste vis.

Men fra det øyeblikket Little Bee står utenfor det engelske ekteparets dør i utkanten av London taper historien seg for meg. Jeg tror det er personene som ikke virker troverdige eller ekte lenger, og det skuffer meg. Jeg synes imidlertid at slutten rettet litt opp i helhetsinntrykket igjen, etter at jeg hadde ergret meg over det jeg trodde skulle bli en urealistisk, for-god-til-å-være-sann avslutning. Spesielt en av setningene helt mot slutten gjorde sterkt inntrykk på meg - den rommer så utrolig mye i denne historien: "Nå var den altså her, omsider: Den stilleste delen av den sene ettermiddagen."

Jeg gir boken en sterk firer, og synes at den til tross for svake partier har en høyst lesverdig historie å fortelle.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Journalistekteparet Sarah og Andrew O` Rourke reiser spontant på ferie til Nigerias solkyst, hvor de forsøker å reparere ekteskapet etter at Susans utroskap har kommet for en dag. Susan har lovet Andrew å bryte kontakten med sin elsker, og denne ferien skal derfor bli en ny start for dem begge. Susans foreldre passer deres eneste sønn, Charlie. Verken Andrew eller Susan har hørt noe om at det pågår stridigheter i Nigeria, eller at det skulle være utrygt å bevege seg utenfor det inngjerdede hotellområdet.

En dag blåser de i forbudet mot å gå utenfor hotellområdet, idet de har lyst til å finne seg en privat del av stranda. Og mens de ligger der og aner fred og ingen fare, kommer det plutselig to unge jenter løpende – bokstavelig talt for livet. Dette er 12 år gamle Little Bee og storesøsteren hennes. De trygler om at Susan og Andrew skal ta dem med inn på hotellområdet fordi de angivelig er forfulgt av leiesoldater som skal drepe dem. Disse soldatene skal også ha slaktet ned alle i landsbyen deres. Dette fnyser Andrew av. Han mener dette er ”klassisk nigeriansk svindel”. Så dukker det opp en vakt som ønsker at ekteparet skal følge ham inn til hotellområdet. Før de kommer så langt, kommer det faktisk soldater springende ut av jungelen. Noe utspinner seg på stranden, men eksakt hva får vi ikke vite før langt senere ut i historien. At det kan ha noe å gjøre med Susans avkappede finger, er imidlertid svært sannsynlig.

I årene som følger, klarer ekteparet ikke å legge bak seg det som skjedde på stranda i Nigeria. Gradvis tæres ekteskapet i fullstendig i stykker, og Susan bryter ikke kontakten med elskeren Lawrence likevel. Tvert i mot kunne hun aldri ha klart seg uten ham i denne perioden. Spørsmålet om hva som skjedde med de to jentene Susan og Andrew møtte på stranda i Nigeria, forfølger ekteparet. Spesielt Andrew sliter, og til slutt synker han ned i en depresjon som får svært alvorlige følger. Dette eskalerer da Little Bee dukker opp to år senere …

Da jeg begynte på denne boka, var jeg noe forutinntatt. Var den virkelig så god som alle skulle ha det til? Denne følelsen vedvarte et godt stykke ut i boka, men så snudde det. For boka er virkelig godt skrevet! Selv om den haltet noe til å begynne med, særlig i vekslingene mellom Little Bees fortellerstemme og ordvekslingen mellom henne og flere andre. Samtidig har det nok ikke vært lett for oversetteren å få frem det gebrokne språket som jentene rundt Little Bee snakket. Tidvis opplevde jeg språket som gnistrende – spesielt der hvor Susan funderer over hva som gikk galt i ekteskapet med Andrew og hvorfor det tilfeldigvis ble Lawrence som ble gjenstand for hennes utenomekteskapelige affære. Da er det nesten noe Ian McEwansk over skildringene.

Gjennom hele boka veksler Little Bee og Susan på å være fortellerstemmen. Dermed får vi innblikk i hvordan hver av kvinnene opplever en og samme virkelighet. Dette er en historie om fordommer og hva disse gjør med oss. Og om hvor enkelt vi setter oss til doms over andre mennesker uten å kjenne deres bakgrunn. Hvem eier sannheten om et menneske eller et land? Bak hver skjebne som returneres til sine hjemland etter å ha søkt om asyl uten å nå frem, er det et menneske med sin helt egen historie. En historie som ikke alltid passer inn i de offisielle forklaringsmodellene vi leser om i avisene … Sånn sett er dette en svært tankevekkende historie. Men det er like fullt ikke denne romanen som har grepet meg aller mest i den senere tid. Jeg synes boka fortjener en svak 5´er på terningen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Christoffer SmedaasAmanda AGrete AastorpKatrinGSvein Erik Francke-EnersenEmil ChristiansenGro-Anita RoenOdd HebækMarianne MSynnøve H HoelReidun SvensliJulie StensethBerit REllen E. MartolPiippokattagretemorAnn ChristinVibekeAnneWangKirsten LundHarald KReidun VærnesToveHanne Kvernmo RyeMarteBjørg L.Mads Leonard HolvikIngunn SAndreas BokleserEivind  VaksvikMarenTonesen81BenedikteTove Obrestad WøienKristine LouiseAnne Berit GrønbechIngunnJRufsetufsaJarmo LarsenChristofer Gabrielsen