Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken skildrer en ung og fattig skribent som lever på sultegrensen i 1880-årenes Kristiania. Den har som bakgrunn Hamsuns egne forsøk på å overleve i hovedstaden vinteren 1880-81 og 1885-86. Den unge forfatteren er preget av sosiale og kunstneriske ambisjoner som står i grell kontrast til hans virkelige liv som fillete, tiggende og arbeidsløs ung mann.
Omtale fra forlaget
«Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fåt mærker av den ...» Sult er en sann svir av en roman, og den har fått størrelser som Isaac B. Singer til å utbryte at «hele den moderne skjønnlitteraturen kan føres tilbake til Hamsun».
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2001
Format Innbundet
ISBN13 9788205277489
EAN 9788205277489
Serie Gyldendals 10 store
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1850-1899
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Sider 147
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Sjelden har jeg vel levd meg så inn i en bok som denne. Som blakk lærerskolestudent og på andre uka med havregrøt til middag og kneippbrød med sukker til frokost og til kvelds for å få råd til å reise hjem til jul. Boka er selvsagt helt fantastisk skrevet.
Dersom du bare skal lese en Hamsun-bok: Les Sult. Den beste boka på norsk noensinne?
Har lest (og lyttet til) boka 6-7 ganger. Det er nok den boka som har gjort størst inntrykk på meg i voksen alder. Vil sterkt anbefale lydbokversjonen der Olafr Havrevold lester (1959). Han er glimrende.
Med de kjente ordene "Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den", åpner Hamsun boka "Sult".
Vi befinner oss i 1880-årenes Kristiania, og jeg-personen er en fattig journalist som lever på sultegrensen. Sulten gnager i ham, og han klarer nesten ikke å tenke på annet. Samtidig vil han ikke ha noen form for medlidenhet. Det er han for stolt til!
Mens sulten tærer ham opp og bidrar til både ytre og indre forfall, sliter han med å skrive artikler han kan tjene penger på. Uten penger, ingen mat. Men det er vanskelig å skrive noe som er virkelig bra når alt tankene er opptatt av, er hvor man skal få tak i det neste måltidet.
I boka gjør Hamsun et solid dypdykk inn i sjelslivet til den unge journalisten. Det sies at denne boka er selvbiografisk og at Hamsun selv opplevde å sulte før han slo gjennom som forfatter. Jeg er sikker på at det ikke ville vært mulig å skrive en slik bok uten å ha opplevd dette selv.
Jeg ble svært positivt overrasket over boka! Tidligere har jeg nemlig hatt sperre mot denne boka. Jevnt over var boka kjempefin, men jeg opplevde også passasjer i den som var forferdelig tunge og litt kjedelige. Disse passasjene var heldigvis ikke lange. For øvrig tror jeg lydbokutgaven kunne tjent på en mer moderne innspilling. (Og etter dette har det faktisk kommert en nyinnspilling med Aksel Hennie som oppleser! Neste gang jeg leser denne, kommer jeg til å høre på denne nye lydbokversjonen.)
Sult. Knut Hamsun
Jeg var ung og visste alt, skulle jeg til å si, når jeg første gang prøvde meg på Sult. Jeg visste ikke den gang at jeg hadde det med å bli dypt berørt av bøker, og ikke evnet å skille mellom dårlig stemning og dårlig bok. Nå som jeg har lest den som voksen, er den langt bedre.
Det er jo skrevet så mye om den boken, at ytterligere kommentarer fra meg er unødig, men vil påpeke at den godeste Hamsun så for seg eboka (s. 27) allerede i 1888. Framsynt fyr.
Anbefales.
Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den.
[...] hendes blik var endnu fuldt av pølse da hun vendte det mot mig.
Pludselig knipser jeg i fingrene flere ganger og ler. Det var da som bare fan! Ha! – Jeg indbilte mig å ha fundet et nyt ord. Jeg reiser mig op i sengen og sier: Det findes ikke i sproget, jeg har opfundet det, kuboå. Det har bokstaver som et ord, ved den søteste Gud, mand, du har opfundet et ord . . . kuboå . . . av stor grammatikalsk betydning.
Min galskap var et delirium av svaghet og utmattelse, men jeg var ikke sanseløs.
Jeg hadde så tydelig merket at når jeg sultet litt lenge av gangen var det likesom min hjerne rant meg stille ut av hodet og gjorde meg tom.
Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:
Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
å vandre rundt i eit bibliotek, og føre hendene over bøkene, og berre sjå på alt som ein kan lese og lære.
å lese høgt for eit barn, ei bok ein sjølv var glad i når ein var liten.
når ein i ein dialog, plutseleg kjem på eit sitat frå eit bok, og det kunne ikkje passa betre inn i samtalen.
barnebøker fulle av blyantstrekar og rablerier frå barna som har lest boka.
å lese for eit menneskje som er sjukt, der begge to kan forlate røyndommen ei lita stund og forsvinne inn i bokverda.
gleda og spaninga over å opne ei ulest bok for fyrste gongen.
lukta av ei heilt ny bok.
når nokon siterer ei bok, og du veit nøyaktig kva bok det er. gleda.
kjensla av å ha lest noko så bra at ein vil rope det høgt ut, for ingen må gå glipp av å lese dette!
å snuble tilfeldig over ei bok som syner seg å vere mind blowing.