Omtale fra forlaget
En klassiker!
En klassiker er både en kunstner og et verk som har evnen til å leve ut over sin egen tid. Tidene skifter, publikum også – men et klassisk kunstverk fortsetter å tale til hver ny generasjon. Samtidig må hver ny generasjon gi verket sin mening – i lys av sin tids erfaringer og livsforståelse.
Forlaget Vigmostad & Bjørke vil med Norske klassikere legge forholdene til rette for at nye lesere kan oppleve de verdier som klassikerne representerer. For å lette tilegnelsen er språket i utgavene derfor lett modernisert. Kommentarer og etterord vil dessuten bidra til å sette innholdet inn i et bredere perspektiv.
God lesning!
Arno Vigmostad
Forlegger
Hedda Gabler er i vår tid et av Ibsens mest spilte skuespill.
Ibsen skrev i sine notater til stykket at det fantes dyp poesi i Heddas indre. Bak hennes onde handlinger skjuler det seg en gåte – hun er et «moderne», sammensatt menneske som fortsatt fascinerer. Kaldt og sjokkerende kalkulert manipulerer hun dem som omgir henne, men samtidig avslører hun sin angst og usikkerhet. Generaldatteren er giftet inn i det småborgerlige Tesman-miljøet, og hun føler seg truet fra alle kanter – barnet som vokser inne i henne, den klamme intimiteten i småborgerskapet, den seksuelle nærgåenheten fra hennes tidligere overklassemiljø. Klemt inne i alt dette har hun ett eneste ønske: å være fri til å ha makt over sitt eget liv.
Forlag Ibsen-museene i Norge Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2005
Format Innbundet
ISBN13 9788241903397
EAN 9788241903397
Språk Norsk bokmål
Sider 193
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jørgen Tesman har nettopp kommet hjem fra mange måneders studie-og bryllupsreise. Hans utkårede er general Gablers datter, Hedda. Tesman har lovet sin kone gull og grønne skoger med både tjenestefolk og hest. Det skal vise seg at ikke alt blir som den unge mannen har tenkt. Hedda er ikke nådig mot sin mann, og takler det hele på en noe aparte måte.
Allerede etter første akt, er jeg fanget og fascinert av den beregnende Hedda, og hennes naive ektemann.
Originalt utgitt i 1890, og Ibsen var nok en gang forut for sin tid med beskrivelsen av en selvstendig kvinneskikkelse.
Leses i The Ibsen Book Club i januar.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket...som man reder, så ligger man.
uttaler Hedda i samtale med Brack
Hedda. Jeg synes bare han må være altfor gammel for dig. Visst over de tyve år ældre?
Fru Elvsted (irriteret). Det også. Det ene med det andet. Alt er mig imod hos ham! Vi ejer ikke en tanke sammen. Ingen verdens ting, – han og jeg.
Livet er ikke sørgeligt. Livet er latterligt - og det kan ikke bæres.
Gud seg forbarme, slikt gjør man da ikke! -Brack
Brack. Ikke engang – det fagmenneske, man elsker?
Hedda. Uh, – brug da ikke det klissede ord!
An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske
Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")
Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater
Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig
Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen
Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig
Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M
Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet
Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes
John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider
Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs
Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame
Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal
Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker
Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør
Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar
Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte
Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil
Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende
Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør
Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil
Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer
Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt
Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel
Æsop: Klok mann
Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur
Omsider seiler vi inn i mer kjente litterære farvann, ja, endog til Skandinavia og Ibsen. Mange saftige godbiter i denne listen! Balzac, Flaubert, Hugo, Stendhal, Zola, Austen, Scott . . . og selvsagt flere.
Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.