Nattens brød

An-Magritt

av (forfatter).

Aschehoug 2007 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.05 (61 terningkast.)

311 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

An-Magritt er første bind i Falkbergets verk Nattens brød. Her beskriver han livet ved smeltehyttene, menneskene som virket der, og bygdas menn og kvinner i et norsk gruvesamfunn på 1600-tallet. Unge An-Magritt kjører malm med en okse fra gruvene til smelte-hytta. Hun er symbolet på folkets overvintrende vilje og trass.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2007

Format Heftet

ISBN13 9788203193156

EAN 9788203193156

Serie Aschehoug pocket

Genre Historisk litteratur

Omtalt tid 1600-tallet

Omtalt sted Trøndelag

Språk Bokmål

Sider 406

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

23 23 12 1 2 0

Bokomtaler

An-Magritt er første bind i Johan Falkbergets tetralogi Nattens brød. Boken kom første gang i 1940. De øvrige er Plogjernet 1946, Johannes 1952 og Kjærlighets veier 1959.

An-Magritt er en roman med mange lag. Handlingen utspiller seg i Gauldalen i Sør-Trøndelag, et par mil nord for Røros, midt på 1600-tallet. An-Magritts mor er tatt med vold av Ola Soldat, og hun straffes med gapestokk ved kirkedøren tre søndager på rad. Etter den første ydmykelsen i gapestokken, snauklippet og spyttet på, kaster hun seg i fossen. Morfar, den navnløse Kiempen, tar hånd om jentungen, ”gudsengelen”, som han kaller henne. Kjærligheten mellom de to er rørende skildret, omsorgen de viser hverandre.

Den morløse An-Magritt fra Kiempeplassen er en sterk personlighet. I 14-15-årsalderen begynner hun å kjøre malm fra Arvedal gruve til Cornelia smeltehytte. En liten, lys og vakker oksekjørerske - full av kraft og livsvilje - blant karfolkene, deres skarpe tunger og spott. Et arbeidsjern. Lærenem, munnrapp og stolt. Og sårbar - bak det tilsynelatende røffe ytre.

Mellom An-Magritt og den tyske konstknekten, Johannes, vokser en øm og tillitsfull kjærlighet frem. En kjærlighet som skal bety så mye for An-Magritts liv og utvikling. De to snakker fortrolig sammen, på hvert sitt språk, og forstår hverandre – selv om de ikke forstår ett ord.

Hver dag er en kamp. I fjellet finnes så mye slit, fattigdom, sult og kulde. Det er som vi kjenner den isnende snoen gjennom tynnslitte klær og hullete sko. Det mektige Røros kopperverk råder grunnen og har enerett på mineraler, skog og vassdrag. I det fattige Norge fører gruvedriften nærmest til klondiketilstander – med rop om penninger og velstand. Fjellbøndene er pålagt pliktarbeid for verket og forsømmer sine egne smågårder. Fra fjern og nær kommer folk for å få arbeid. Tyskere, som er erfarne bergverksfolk, får ledende stillinger. Gruvedriften og alt den fører med seg, fyller samfunnet. Vi får innsikt i viktige sider ved vår historie.

Falkbergets personskildringer er imponerende. Vi møter malmkjørere og kølbrennere, prest og øvrighetspersoner, ”storinger” og ”halvstoringer”. Og ikke minst den gåtefulle og allesteds nærværende kølfogden Hedstrøm. Hedstrøm som rir Helhesten og ”likner et eldgammelt og halvglemt sagn” – og som holder sin hånd over An-Magritt.

Personene trer frem for oss som levende mennesker av kjøtt og blod, mennesker til å bli glad i eller irritert over. Med styrke og svakheter, gode og dårlige sider. Her er ingen stillestående klisjeer. Både enkelmennesker og grupper forandrer seg og utvikler seg gjennom det som skjer i dem, og omkring dem. At Falkberget lar folkene bruke sitt eget språk, skaper ekstra liv. Vi hører den lokale dialekten, svensk, tysk og latin.

Vi er aldri i tvil om hvor Falkberget står - han har selv formulert sin livsoppgave til å være ”de elendiges advokat”. Sosialisme og kristen tro løper som en rød tråd gjennom boken. Gudstroen er hele veien til stede – som trøst og som maktmiddel. Jeg blir også rørt over omtanken for dyrene, de magre og stuptrette trekkoksene og gampene.

Falkbergets språk kan i første omgang virke krevende, ikke desto mindre er det en nytelse. Han maler frem vare, poetiske og overraskende bilder, og knapt tilhugne brutale vendinger. Realisme og mystikk. Visdom og stundom underfundig humor. Tar du deg tid, kommer du fort inn i språket.

Falkbergets bøker er blant de beste jeg leser. Selv om handlingen er lagt til en tid fjern fra vår egen, er de menneskelige aspektene høyst aktuelle. Dette er bøker som kan leses mange ganger, og som stadig bringer frem nye sider ved menneskelivet. Om Nattens brød sa Falkberget at han ønsket å skape et mesterverk i verdensklasse. Og en mesterlig bok er An-Magritt!

Mye mer kan sies om verket. Jeg slutter her og viser til tråden om boken. Den finner du her.

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Filmen var meget god, men boka er tung. Svært lange scener om uvesentligheter. I tillegg er det mange hendelser jeg ikke forstår. Falkberget har vært flink til å sette seg inn i 1600-tallets kontekst og tenkemåte, spesielt den utbredte nøden og fattigdommen. Utfordringen blir å formidle konteksten til dagens generasjon.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Øvrigheten kommer som døden - når en minst venter den.

Godt sagt! (12) Varsle Svar

I blandt må vi det vi ikke vil!
Og vil det vi ikke må!

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Et skibbrudd på landjorden var verre enn på sjøen - for sjøen har da en strand.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Hva hun ikke visste: at hun gikk en usynlig sti bort fra Kiempen og dit hun skulle bli en voksen kvinne - ensom og voksen og ete vekselvis i angst og glede av Livsens og Kunnskapens tre.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Verre enn galt kunne intet gå i verden.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.

Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.


Godt sagt! (15) Varsle Svar

An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske

Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")

Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater

Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig

Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen

Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig

Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M

Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet

Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes

John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider

Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs

Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame

Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal

Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker

Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør

Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar

Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte

Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil

Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende

Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør

Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil

Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer

Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt

Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel

Æsop: Klok mann

Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur


Godt sagt! (6) Varsle Svar

Det finnest mange bøker der tittelen berre er eit fornamn. Dette er dei eg har lest, eller har uleste i bokhylla, og der tittelnamnet er ein person i boka.

Det blei forresten vanskelegare enn eg trudde å trekke opp grensene for kva bøker som skal vere med. Candide og Iracema er t.d. ikkje spesielt vanlege namn, men det finnest folk som heiter det. Derfor tok eg med desse. Fvonk, derimot, er det truleg ingen som heiter, og boka fell utanfor lista.

Så har vi bøker som Max og Ulysses, begge er brukbart vanlege fornamn, men i dei respektive bøkene er titlane namna på eit rockeband og ein båt. Utanfor.

An-Magritt og Johannes var eg veldig i tvil om. Tittelen er vel strengt tatt Nattens Brød, og med namna som undertittel. Men på bokomslaga så er det namna som er dominerande. Tatt med under tvil.


Godt sagt! (6) Varsle Svar

"spiselige" titler.


Godt sagt! (4) Varsle Svar

Her er skjønnlitteraturen som eg les i 2010. Grei måte å føre oversikt på!


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Nattens brød 4 - kjærlighets veier" av Johan Falkberget
  • "Nattens brød 2 - plogjernet" av Johan Falkberget
  • "Nattens brød 3 - Johannes" av Johan Falkberget
  • "Christianus Sextus II - i hammerens tegn" av Johan Falkberget
  • "Christianus Sextus" av Johan Falkberget
  • "Bør Børson jr." av Johan Falkberget
  • "Din stund på jorden" av Vilhelm Moberg
  • "Madame Dorthea" av Sigrid Undset
  • "Islands Klokke"
  • "Gunhild" av Ragnhild Magerøy
  • "Livets lenker 1" av William Somerset Maugham
  • "Innvandrerne 1. Mot vest til nye hjem" av Vilhelm Moberg
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver