Mitt inntrykk etter å lese diskusjonene om denne boka er at man enten avskyr eller elsker den. Men hvordan kan det ha seg? Sult er da vanvittig morsom! Kjenner man seg ikke igjen i hovedpersonen – eller er det nettopp dét som er problemet for mange? Nei for meg er denne en av de best skrevne bøker jeg har latt mine øyne løpe over, og det er synd at folk kaster den fra seg fordi de ble tvunget til å lese den på ungdomskolen eller hva for en grunn man måtte ha. Gi den en sjanse, finn rytmen, finn humoren, finn deg selv, la deg rive med ...

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Viser 4 svar.

Endelig noen som sier at denne boka er morsom! For den er jo det også. Midt oppi alt det tragiske som utmales så man nesten kjenner det på kroppen selv, så tar jeg meg innimellom i å le. Jeg ler av hovedpersonens fantastiske innfall og de originale beskrivelsene i hendelser han forteller om. Som en oppdiktet husvert som har funnet opp den elektriske salmebok (beta-versjonen av iPad?), eller der han diskuterer høylytt med seg selv betydningen av et nytt ord han har funnet opp, eller han beskriver hvordan fluer og mygg stritter imot når han prøver å blåse dem vekk fra papiret:
"De finder sig noget å hake sig fast i, spænder hælene mot et komma eller en ujevnhet i papiret og står uhyggelig stille sålenge til de selv finder for godt å gå sin vei."

Hamsun er en stor ordkunstner, og beskriver et plaget menneske veldig godt. Og jeg tror du har rett når du sier at hans sult ikke gjelder bare hans mage, men også hans sinn.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Ferdig med denne "giganten" av en bok. Las den for mange år siden og tok den fram igjen nå.
Det som er rart er at den aldri blir umoderne, siden verden er som den er med sult og fattigdom, for det gjør noe med mennesker hvor hen i verden den situasjonen er. Irrasjonelle og desperate handlinger når fattigdom og sulten gnager kjenner ingen landegrenser.
Boka er ikke bare om elendighet den viser også ikke minst kjærligheten i sin sårbarhet.
Fikk assosiasjoner til Edvart Munch's maleri "Skrik" når jeg nå leste boka.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Den assosiasjonen fekk eg og, men om det er fordi "Skrik" og "Sult" er ord som liknar på kvarandre, eller om det er noko meir, det er eg ikkje sikker på =)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Har sett at mange av de engelske utgavene av Hamsuns bøker har Edvard Munch-malerier som omslag. Tror "Aften på Karl Johan" ble brukt til Sult! skjønt "Skrik" er en jevn kandidat. ;-)

Fattigdom er et soleklart motiv i Sult, men jeg liker gjerne å se "sulten" som noe som foregår både i hans mage og sinn, og at sulten på sinnet ikke er (som filmatiseringen synes å tolke det) en galskap og desperasjon forårsaket kun av mangel på ernæring. Inntrykket jeg har av jeg-et i boken, er en - hva skal jeg si? - intellektuell som frivillig har tvunget seg til fattigdom, og kanskje blitt overmannet. Men det er mange muligheter, og det er vel dét som gjør den til en gigant, dét og det fantastiske språket. Jeg bruker sjeldent ordet fantastisk, men her må jeg.

Kanskje Sult er en av de beste romantitlene, da tittelen er så gjennomgående i handlingsforløpet og så tvetydig å tolke?

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

RuneGroVannflaskeKine Selbekk OttersenHildaBertyHanneBeathe SolbergBjørn BakkenSynnøve H HoelLise MuntheEmilieskAnne Berit GrønbechGunillaHarald KEllen E. MartolEivind  VaksvikDolly DuckAkima MontgomeryTine SundalHeidi Nicoline ErtnæsHanne MidtsundStine PernilleritaolineKjell PEirin Lavine HenriksenThina NordtveitHelge Thime-IversenTorill Elisabeth Revheimingar hMarit HøvdeHildeMarit HåverstadgretemorBjørg L.Camilla RødjeWenche VargasToveJenny Dahl BakkenInger-Lise