Brødrene Karamasov

av (forfatter) og Geir Kjetsaa (oversetter).

Solum 2001 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.31 (163 terningkast.)

921 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Boken forteller om forholdet mellom den fordrukne gamle Fjodor Pavlovitsj og hans fire sønner. De har alle arvet farens trekk, men på forskjellig vis. Dmitrij er den lidenskapelige, Ivan den intellektuelle, Aljosja den religiøse og Smerdjakof den avstumpede.

Omtale fra forlaget

Brødrene Karamasov ble skrevet i 1879-1880 og fremstår som den store syntese i Dostojevskijs forfatterskap. På bakgrunn av en mordgåte drøfter dikteren livets viktigste spørsmål: Kan mennesket leve uten Gud? Aldri har argumentene mot den gudegitte verdensordning blitt fremført med større kraft enn av tvileren Ivan Karamasov, som velger å "returnere inngangsbilletten" til en verden av sult og barnemishandling. Romanen når sitt høydepunkt i Legenden om Storinkvisitoren, hvor Kristus settes på anklagebenken: Hvorfor avslo Han Fristerens tilbud om å gjøre stener til brød? Hva skal et sultende menneske med frihet?
Svaret på Ivans blasfemiske anklager har dikteren forsøkt å gi gjennom den fromme munken Sosima, som i friheten ser en åpenbarelse av det guddommelige prinsipp i mennesket. Men nettopp fordi mennesket har fri vilje, blir det pålagt en tung moralsk byrde. Den manglende evne til å bære byrden og gjøre det gode, er opphavet til synden, og mennesket har ingen rett til å skyve ansvaret over på en urettferdig Gud og en ond verden. Isteden skal vi elske livet mer enn livets mening og leve i bevisstheten om at vi alle er skyldige overfor alle.
Dostojevskijs mesterverk foreligger her i Geir Kjetsaas nyoversettelse fra 1993.

Bokdetaljer

Forlag Solum

Utgivelsesår 2001

Format Heftet

ISBN13 9788256012862

EAN 9788256012862

Genre Klassisk litteratur

Omtalt tid 1800-tallet

Omtalt sted Russland

Språk Bokmål

Sider 988

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

86 49 22 4 2 0

Bokomtaler

Dette er en roman som setter mye annet i en parantes, både andre verker og andre problem i virkeligheten

Dette var egentlig ment som første del av 3 bøker, men Dostojevskij døde før han kunne fullføre. Brødrene Karamasov er den mest hellige leseropplevelsen jeg har hatt. Første gang jeg (1999) skjønte jeg ikke så mye sammenlignet med tredje gang (2009) da jeg følte jeg forsto en hel del mer. Uansett dette er et mesterverk som krever forkunnskaper, jeg tror ikke man kan nyte denne i den grad den kan nytes om man ikke er kjent med Dostojevskij allerede

Godt sagt! (5) Varsle Svar

I går mandag 9. mai leste jeg de siste sidene av Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij. En blanding av lettelse og fornøydhet med meg selv. Vemod ble det på slutten. Det har tatt to uker av min lesetid å komme gjennom romanen. Det er mange lesetimer i et kort menneskeliv. Særlig med tanke på alle bøker jeg har lyst til å lese og som jeg har forventninger til.

Jeg har lest mange henvisninger til Fjodor Dostojevskijs bøker. Noen skriver at de har lest enkelte bøker flere ganger. Mange skriver om sin leseopplevelse med stor begeistring. Som denne på Forlagsliv.no:

«Spilleren var mitt første møte med Fjodor Dostojevskij, og den gjorde meg fullstendig besatt av ham. Høydepunktet i forfatterskapet hans er for meg Brødrene Karamasov. Det er en mangefasettert idéroman, en mesterlig psykologisk roman og ikke minst er den kanskje tidenes beste krimroman med fire brødre mistenkt for fadermord. Dette er en roman som handler om de viktigste eksistensielle problemene: Det ondes problem, frihetens vesen og menneskets troslengsel. Samtidig er handlingen godt forankret i en sosial virkelighet: et svært fargerikt russisk miljø. Ryggesløse kvinner, hellige menn, onde godseiere og sågar djevelen selv befolker persongalleriet.»

Romanen Brødrene Karamasov ble skrevet i 1879-1880. Og er nesten tusen tettskrevne sider. Alle varsellampene burde lyse. Men allikevel: jeg kjøpte boken, og har nå lest den.

Det var nå jeg skulle skrive at livet mitt blir aldri det samme som etter å ha lest Brødrene Karamasov. Slik er det ikke. Det ville være å overdrive. Faktum er at tidvis var det et slit. Men når jeg leste partier som jeg synes er glitrende, da er mye av slitet med enkelte partier glemt. Selv om jeg ikke kommer til å gjøre det, forstår jeg at noen har lest romanen flere ganger.

Slik beskrives boken på NRK.no:

«Brødrene Karamasov er den mest storslagne roman som noen gang er skrevet, mente Sigmund Freud. Hva gjør du med raseriet mot en far som truer og ødelegger og tar for seg?
Dmitri, Ivan, Aljosha og halvbroren Smerdjakov er barn av Fjodor Pavlovitsj Karamasov, senil, ondsinnet og vellystig. Alle sønnene, bortsett fra Aljosha, som er novise i et kloster, hater gamle Karamasov av ulike grunner. Dmitri er forelsket i samme kvinne som faren. Ivan hater sin far fordi han er så lik ham. Smerdjakov avskyr den gamle fordi han ødela moren. Alle vil de ha farens penger. Faren myrdes på mystisk vis. Hvem er den skyldige? Under denne forbrytelsen tumler Fjodor Dostojevskij med svære og dyptgripende temaer, og han gjør det på en måte som ikke slipper taket.»

Jeg skal ikke inngi meg på en analyse av romanen. Den kompetansen innehar ikke jeg, men mange andre. Mitt innlegg blir litt om min leseopplevelse.

Det som jeg sleit med, var enkelte av de lange dialogene. Særlig der temaet for samtalen ikke engasjerte meg. Et det et særtrekk ved russere at de liker å prate og prate og prate? På innpust og utpust? Det fikk meg til å tenke på boken jeg lest og skrev om i innlegget:
Peter Normann Waage: Russland er sitt eget sted - streker til et lands historie

I denne boken skriver forfatteren bl a dette om russere, og jaggu er han ikke innom Dostojevskij:

«Nå kan man kanskje mene at det er grisgrendtheten i Norge som har skapt mistenksomhet mot naboer og andre som uforvarende kan komme til å krysse ens vei. Det er et talende faktum at nordmenn måler avstanden til nærmeste hus i steinkast. Men på det russiske bondelandet har det vært og er det fremdeles enda lengre mellom bosettingene. Derfor henviser flere forskere til de store avstandene og de harde klimatiske forskjellene som noe av årsaken til landets kollektivistiske karakter. Likeledes skal man ikke oppholde seg lenge i landet for å oppdage hvor omgjengelige og pratsomme russerne er. Fullstendig ukjente mennesker kan føre de mest intime samtaler, særlig under lange reiser — slik innledningen til Fjodor Dostojevskijs Idioten viser. Grunnlaget for hele intrigen blir lagt ved at fyrst Mysjkin og Rogozjin kommer i snakk på toget. Ingen russer reagerer på det. Nei, her er det mer enn klima og spredt bebyggelse som skaper forskjellen mellom norske og russiske omgangsformer.»

Dialogene jeg sleit med var typisk rundt religiøse grublerier. Men også der hysteriske kvinner er med. Også enkelte andre lange partier enn dialoger der religion var tema ble langtekkelige for meg. Jeg er ikke ateist, jeg er døpt, konfirmert og fortsatt medlem av den statskirka. Jeg kan filosofere over mye, men noen religiøs grubler er jeg ikke. Det som interesserer meg, forundrer, sjokkerer og skremmer meg er f eks andre menneskers bokstavtro tolkning av religiøse skrifter.

Etterordet er skrevet av oversetteren Geir Kjetsaa. Det ondes problem er et av temaene i romanen; sitat fra etterordet:

«I en paradoksal form har form har filosofen Nicolaj Berdjajev gitt følgende oppsummering av dikterens syn på det ondes problem: «Det ondes eksistens er et bevis på Guds eksistens. Hvis verden ene og alene besto av godhet og rettferdighet, ville det ikke vært nødvendig med Gud, for da ville verden selv vært Gud. Gud er fordi det onde er. Og det betyr at Gud er fordi friheten er.»

Det finnes mange tolkninger av denne romanen. Jeg skal som skrevet tidligere ikke begi meg inn på det selv om jeg gjorde meg mange tanker underveis. For Brødrene Karamasov har mange lag og gir leseren mye å tenke på. Det var også forfatterens mål med romanen – fra etterordet:

«Uklarhetene og selvmotsigelsene i den dialogiske kamp som utspiller seg i hans romaner, har også dype røtter i Dostojevskijs syn på diktningen. Han tok avstand fra den oppfatning at alt skulle være lett forståelig og behagelig innlysende i et kunstverk. En forfatter måtte ha rett til å holde noe tilbake i det uklare og mystiske. «La leserne arbeide litt selv,» sa han, og forsvarte sin rett til å skrive vanskelig og innviklet.»

Vanskelig og innviklet er Brødrene Karamasov til tider. I motsatt ende er den morsom og underholdende. Jeg har humret en god del, særlig av den elleville Dmitri. Hans kamp for kvinnen som han og faren sloss om, skaper de helt utrolige situasjoner. Når han blir avhørt etter at faren blir funnet drept, og han må vitne under rettsaken, er scener som er uforglemmelige. Dmitri er den som jeg mest levende kan se for meg. Forstår godt at damene har tapt sitt hjerte til han. Et levende menneske med mange svakheter.Å lese om sladderpressen er helt utrolig, ikke mye har forandret seg.

Lurer du på om du vil lese en bok av Fjodor Dostojevskij er kanskje ikke Brødrene Karamasov den beste å begynne med pga at den er på nesten tusen sider. Årsaken til at jeg valgte denne romanen, var boken jeg har linket til nedenfor. Orhan Pamuk skriver at han leste Brødrene Karamasjov som attenåring, og livet hans ble aldri det samme etterpå. Det blir det for meg, med unntak at nå har jeg endelig lest en bok av en forfatter jeg har lest mye om. Om det blir flere bøker, må fuglene vite. Men ikke på en lang stund ihvertfall.

Link til et innlegg om:

Andre farger (Other Colors) av Orhan Pamuk - en bok om livet, kunsten, bøker og byer

Innlegget er kopiert fra bloggen min Tones bokmerke

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Man bruker jo undertiden uttrykket «dyrisk» grusomhet om mennesket;
men det er forferdelig urettferdig og krenkende for dyrene:
dyret kan aldri være så grusomt som mennesket, så artistisk, så kunstnerisk grusomt.

Godt sagt! (19) Varsle Svar

Hvilken verdi har vel en tro som skyldes tvang?

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Livet er paradis, og alle er vi i paradiset, bare at vi ikke vil forstå det; men ville vi forstå det, da ville det i morgen den dag være paradis over hele verden. (Bind 2)

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Hvorfor skal vi telle dagene, når en eneste dag er nok til å oppleve lykken. Kjære venner, hvorfor tretter vi, hvorfor skryter vi for hverandre, hvorfor bærer vi nag til hverandre, - la oss heller gå ut i haven, gå rundt og kjenne oss frie og glade, elske hverandre og velsigne livet.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Fedre og lærere, ofte har jeg spurt meg selv: "Hva er helvete?" Og mitt svar er: "Lidelsen ved at man ikke lenger kan elske."

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:


Godt sagt! (42) Varsle Svar

Fra www.bokklubben.no:

"Noen bøker er bedre enn andre

På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."


Titlene er ikke rangert. Bøkene er listet opp alfabetisk etter forfatteres navn. Jeg har skrevet hvilket land forfatterne er fra ved siden av hvert verk. Når det gjelder utgaver har jeg rett og slett valgt dem med flest eiere her på bokelskere.no.

Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)


Godt sagt! (24) Varsle Svar

Denne listen er en oversikt over russisk litteratur jeg har lyst til å snuse på!

Av russisk har jeg bare lest:
- "Mesten og Margerita" av Michail Bulgalov
- "Forbrytelse og straff" av Dostojevskij
- "Det franske testament" av eksilrusseren Andreï Makine
- "Anna Karenina" av Lev Tolstoj
- Og så Akunin da, som jeg ikke helt hvor jeg har... er blitt fortalt at det er satire ...

Jeg skjønner at det er mye jeg har gått glipp av!


Godt sagt! (22) Varsle Svar

Esquire er kanskje et herremagasin, men listen er interessant uavhengig av kjønn.

Bøkene er ikke rangert.

Lenke til den originale listen.


Godt sagt! (10) Varsle Svar

Rangering fra 1 til 100. 138 anonyme medlemmer stemte på bøkene. Samlet 3. april 2014.


Godt sagt! (6) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "De besatte" av Fjodor Dostojevskij
  • "Dobbeltgjengeren" av Fjodor Dostojevskij
  • "Idioten" av Fjodor Dostojevskij
  • "Opptegnelser fra et kjellerdyp" av Fjodor Dostojevskij
  • "Døde sjeler" av Nikolaj Gogol
  • "Spilleren" av Fjodor Dostojevskij
  • "Dr. Zhivago" av Boris Pasternak
  • "Forbrytelse og straff. Bd. 1" av Fjodor Dostojevskij
  • "Krig og fred" av Lev Tolstoj
  • "Kvalmen" av Jean-Paul Sartre
  • "Trolldomsfjellet" av Thomas Mann
  • "Buddenbrooks - en families forfall" av Thomas Mann
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver