Tapte døtre

fortellinger om savn og kjærlighet

av (forfatter) og Maya Liu Bøckman (gjendikter).

Gyldendal 2010 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.10 (88 terningkast.)

323 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp bøker hos haugenbok.no

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Boka handler om kinesiske kvinner som har vært tvunget til å gi fra seg sine nyfødte døtre. Forfatteren skildrer kvinnenes dramatiske opplevelser, og går tett inn på det kinesiske samfunnet der tusenårige tradisjoner og en streng ettbarnspolitikk spiller avgjørende roller.

Omtale fra forlaget

Engasjerende og hjerteskjærende om mødre som frarøves sine døtre

Tapte døtre handler om kinesiske kvinner som føder døtre de ikke kan beholde, i et land med en streng ettbarnspolitikk. Jentebarna er lite verdt og må ofres for sønner som kan bidra til familiens økonomi. Over 120 000 kinesiske barn ? de aller fleste jenter ? er blitt adoptert bort til utlandet de siste årene. Xinran tok selv vare på et forlatt jentespedbarn, men måtte gi det fra seg til et barnehjem fordi hun allerede hadde en sønn selv. Da barnehjemmet skulle stenge og Xinran ville finne jenta, var hun sporløst forsvunnet. Xinran forteller sin egen og tyve andre kinesiske kvinners historie om savn og kjærlighet. Tapte døtre er et sterkt vitnesbyrd om ettbarnspolitikkens omkostninger for enkeltmennesket. Den omtales allerede som Xinrans beste bok.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2010

Format Innbundet

ISBN13 9788205398986

EAN 9788205398986

Omtalt sted Kina

Språk Bokmål

Sider 229

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

23 57 10 2 0 0

Bokomtaler

Xinran har klart det igjen! For noen år siden var det romanen ”Himmelgraven”, som handlet om en kvinne som lette etter sin forsvunne mann i Tibet i 30 år, som fengslet meg fullstendig. Denne gangen er det dokumentaren ”Tapte døtre” som jeg altså ikke klarte å legge fra meg.

Xinran er kinesisk og hun har bodd i Kina i mesteparten av sitt liv, inntil hun i 1997 flyttet til London. Idéen til boka fikk hun fordi hun traff så mange adopterte kinesiske barn, de fleste jenter, som stilte spørsmål ved hvorfor deres mødre ikke ville ha dem. Noe av stoffet til boka fremskaffet hun mens hun jobbet som journalist og programleder i et radioprogram i Kina, men mye er også fremskaffet etterpå. Det største problemet hun har støtt på er at kinesere generelt er lite meddelsomme. Gjennom mange år med angiveri er de fleste livredde for å bli fengslet, miste jobbene sine, miste privilegier de måtte ha etc. Mot et løfte om å holde kildenes identitet skjult, har Xinran imidlertid lykkes i å få frem en bitte liten flik av det som skjer med de såkalt tapte døtrene i Kina.

Det er allment kjent at det i Kina praktiseres en ettbarnspolitikk. Det er også allment kjent at det i fremtiden kommer til å bli et stort problem at overskuddet av menn er formidabelt. Hvem skal de gifte seg og få barn med når det kommer til stykket? Når familier må velge, viser det seg nemlig at svært mange – på landsbygda i særdeleshet – vil ha en sønn. Så hva er det som egentlig skjer med jentene? For det fødes jo jenter her som ellers i verden.

I boka forteller Xinran den rystende historien om alle døtrene som på ulike vis bare blir borte … Underveis kom tårene, for dette var rystende lesing! Det bør for ordens skyld presiseres at praksisen med å kvitte seg med jentebarn er svært forskjellig på landsbygda, hvor uvitenheten og analfabetismen er stor, og i byene, hvor folk er både mer utdannede og mer opplyste.

Når en kvinne på landsbygda føder et barn, sitter hele slekta utenfor og venter. Ble det gutt eller jente? Det første jordmoren sjekker, er ikke om barnet puster eller virker sunt og normalt.. Nei – det er kjønnet på barnet som undersøkes. En oljelampe blir holdt mellom beina på spebarnet for å undersøke dette – ofte med den konsekvens at mange nyfødte har brannskader mellom beina. Er det en jente … vel, så dumpes hun ofte i en utslagsbøtte. Der ligger barnet og dør. Kanskje drukner det i søppelet hvis det er av flytende karakter. Forfatteren var selv – fullstendig sjokkert – vitne til at et barn ble stappet oppi en utslagsbøtte, inntil dødskrampene etter hvert opphørte i de små, små spebarnsbeina.

Presset på å få en gutt er stort. Uten en sønn får ikke foreldrene tildelt dyrkbar jord for barnet. En jente er en munn mer å mette, uten at familien samlet sett får mer å spise. Når en sønn er født – da blir det fest! En sønn betyr velstand. En jente betyr enda mer fattigdom.

En av historiene i boka som gjorde meg mest opprørt, var den om faren som forlot sin datter nummer fire på toget sammen med vilt fremmede mennesker. I det ene øyeblikket satt han med sin ett år gamle troskyldige og tillitsfulle datter på fanget, og i det neste forlot han henne. Kona var nemlig gravid igjen, og pga. forbudet mot to barn, risikerte de at hun måtte tvangsabortere en mulig sønn. Det kunne de ikke risikere. Farens foreldre hadde sendt dem bort og bedt dem om å forbli borte inntil de fikk en sønn … Når jeg tenker på andre ting jeg leste i boka, er sannsynligheten for at noen skulle gidde å ta seg av et jentebarn på dette toget, svært, svært liten. Hva skjedde med henne til slutt? Kanskje var det å bli stappet ned i utslagsbøtta tross alt en mer human skjebne?

Fenomenet med unge par på flukt, kalles tilleggsbarngeriljaen. Ved å flykte over kommunegrensene, unngikk de den verste og mest pågående kontrollen mht. å ha flere barn. Og begynte det å brenne under beina deres, reiste de videre til et nytt sted.

Xinran forteller også historien om de mange barnehjemmene som dukket opp etter hvert. Forholdene på disse barnehjemmene var intet mindre enn helt ubeskrivelige. Grunnet mangel på utstyr, medisiner, mat og klær, døde barna ofte som følge av bagatellmessige sykdommer. Hvis de da ikke frøs i hjel … Å bli adoptert bort til utlendinger var det beste som kunne skje for ei lita jenta, for i Kina hadde hun virkelig ingen fremtid.

Jeg kjente meg fysisk dårlig mens jeg leste denne boka. Jeg er så rystet inni sjelen over at det går an å behandle små, små barn så til de grader elendig. På netthinnen flimrer nyhetsoppslag fra Russland, Romania og andre østblokkland etter Berlinmurens fall, hvor vi fikk se hvordan forholdene var på enkelte barnehjem. Vi trodde nesten ikke det vi fikk se. Like fullt må jeg konstatere at forholdene for barnehjemsbarn i Kina er atskillig verre …

Og mødrene? Selvsagt elsker de sine barn. Ja, kanskje elsker de i særdeleshet døtrene sine mest av alt. Fordi de er kvinner selv, vet de hvilken elendig skjebne som møter nettopp jentene. Og det er i denne konteksten man må forstå hvordan de er i stand til å være med på å drepe sine egne barn. Lidelsene deres er imidlertid ikke noe mindre av den grunn.

Selv om boka er rystende, mener jeg at det er svært viktig at denne type informasjon kommer ut og at verden får kjennskap til slike forhold. Mon tro om Xinran er velkommen i Kina lenger …

Boka fortjener terningkast fem.

Godt sagt! (16) Varsle Svar

En rørende og hjerteskjærende dokumentar om kinesiske mødre som er nødt til å gi slipp på sine døtre. Forfatteren har reist landet rundt på jakt etter disse historiene, og hun har også fått brev fra utlendinger som har adoptert kinesiske jenter.

Man blir både sint, fortvilet, lei seg og rasende etter å lest denne vikitge boken!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

En bok som jeg måtte bare ta pause av, klarte ikke å lese i en sleng.. Jeg visste om ettbarnspolitikken og mord av nyfødte jenter i Kina, men å få et innblikk av mødres historier var virkelig mye mer gripende enn nyheter på avisa. Kunne ikke lese et kapittel uten å måpe eller ta en "psykisk pause". Fikk et skikkelig dårlig følelse i magen og hjertet, og tårer i øyne når jeg leste om hvordan de nyfødte jentenes liv tok slutt på.

Den boka er min første bok av Xinran og er fristet til å lese hennes andre bøker.

Vil anfale dere på det sterkeste å lese denne boken for å få et skikkelig innblikk på de mødres historier om deres døtre. For dere med sarte hjerter, det er ingen skam å legge seg fra boka og ta en pust før man fortsetter å lese.

En god applaus til Xinran som reiste rundt, opplevde og skrev ned historiene, samt egen, og ga ut boken.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Ubeskrivelig vondt å høre om jentebarna og mødrene deres. Vanskelig å ta innover seg at historiene i denne boka er eller har vært virkelighet og hverdag for mennesker av vår tid. Kjenner skjebnene til disse menneskene langt inn i sjela.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

dette er en bok som vekker mye følelser, men en bok som tar opp viktige ting

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Jeg har lagt alle mine følelser i disse ordene, og jeg tror av hele mitt hjerte at hver eneste mor jeg har snakket med, hvis historier jeg har fortalt, ville istemme disse følelsene og sende sitt budskap sammen med meg:

Elskede barn

Ser du meg i drømmene dine?

Hver dag venter jeg på deg...

Jeg venter på

at vinden skal bringe meg pusten din

at lyset skal bringe meg fargene dine

Jeg ber

Om at dagene får deg til å smile

Og at natten gir deg ro

Elskede barn

Hvis regnet berører deg, er det mine tårer

Hvis vinden kjærtegner deg, er det hånden min

Dagslyset er øyet mitt som våker over deg

Om natten vugger jeg dine drømmer

Elskede barn

Ser du meg i drømmen din?

Hver dør som åpner seg er mine armer som omfavner deg

Takk

Min datter

Takk

for at du er datteren jeg aldri glemmer

Godt sagt! (10) Varsle Svar

En kvinne er som en stein som blir glattslipt og rund av vann og tid. Vårt ytre blir endret av skjebnen vi blir tildelt i livet, men intet vann kan forandre kvinnens hjerte og hennes morsinstinkter.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Dårlige nyheter sprer seg raskt, gode nyheter forblir hjemme(kinesisk ordtak)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

'Navnet mitt er 'Waiter', ikke i betydningen en som serverer i en restaurant, men som i en som venter på en fremtid som aldri kommer.'

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Å bedømme hele verden ut fra samme sett med normer er både uopplyst og autoritært.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Bestemte meg tidlig i 2011 for å bli bedre kjent med litteratur som har opphav øst for Midtøsten. Det mest vestlige landet (geografisk sett) er Pakistan, og det nordligste er Mongolia. Det har ikke vært bare-bare å finne oversatte eksemplarer, og det har enda ikke lyktes meg å finne forfattere fra Øst-Timor og Maldivene. Men her er i allefall de jeg har funnet så langt, merket med landet forfatteren kommer fra. På bloggen min har jeg linket til flere forfattere enn de jeg har bøker til, så om ingen av disse faller i smak, kan det hende du finner noen andre som gjør det.

Forslag til flere bøker og forfattere mottas med takk! :)


Godt sagt! (12) Varsle Svar

Første liste med samme tittel har 100 bøker som er maksimum, derfor startet jeg en ny:)


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vært dårlig med lesing de siste årene.. Så har satt meg mål på 52 bøker i år. Om noen har bokanbefalinger så er det bare å legge igjen en kommentar :)


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Følger trenden og lager liste


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Himmelgraven" av Xinran
  • "Stemmer i natten - kinesiske kvinner forteller" av Xinran
  • "Forundringens dal - roman" av Amy Tan
  • "Små kriger" av Sadie Jones
  • "En sang om lengsel" av Andrea Levy
  • "Bastarden fra Istanbul" av Elif Shafak
  • "En nåde" av Toni Morrison
  • "Hendelsenes  hus" av John Boyne
  • "En vannmelon, en fisk og en bibel" av Christy Lefteri
  • "Den stumme gutten" av Parinoush Saniee
  • "De hemmelige barna" av Alison McQueen
  • "Perla" av Carolina De Robertis
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver