Omtale fra forlaget
India 1925. Britiske James MacDonald driver en teplantasje i provinsen Assam. Han trives i India, og har ikke noen hast med å gifte seg med en av de mange kvinnene som blir sendt til imperiet med det mål for øye å finne seg en ektemann. I stedet tar han en ung indisk kvinne som sin konkubine, uten å ane hvilke konsekvenser det skal få. Forholdet blir begynnelsen på historien om søstrene Serafina og Mary, som vokser opp mellom to verdener. Ingen vil vedkjenne seg dem, og de faller utenfor i alle lag av det indiske samfunnet. Når krigen kommer og India blir delt, må de to søstrene se sannheten om foreldrene i øynene, og på egen hånd lete etter et sted å høre til. Det blir en reise full av forbudte spørsmål, skjulte svar og vanskelige avgjørelser. Søstrene må foreta valg som kommer til å prege resten av livet deres, og Mary lover Serafina å holde på en mørk hemmelighet - så lenge de begge er i live. De hemmelige barna er en sterk og personlig fortelling der forfatteren tar utgangspunkt i sin egen familiehistorie. Den gir et mangfoldig og spennende bilde av India fra 1920-tallet og framover, både når det gjelder historie og kultur.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788202388942
EAN 9788202388942
Omtalt tid Etterkrigstiden 1939-1945 1918-1939
Språk Bokmål
Sider 411
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg likte historien veldig godt, fram til ca 3/4 var lest. Da skjedde det et eller annet, nesten som om forfatteren bare ville avslutte og ikke visste helt hvordan. Det uutalte ble brått uttalt og ingenting ble overlatt til tanken, i motsetning til bokas første deler. Den tettet seg litt til igjen på de siste sidene, det var jo bra. Hadde hele boken vært som siste del vet jeg ikke om jeg hadde lest den ut. Men fordi den første delen var så sterk og ga mat til hodet så er den absolutt leseverdig.
Boka gir et godt bilde av indiske jenters få valg, både den gangen (1925) og nå. Selv om vi ikke liker å høre det. Tematikken alene gjør den verdt å lese, og språket er bra. Jeg likte spesielt de gangene mye ble sagt med få ord. Det er en kunst.
Søstrene Serafina og Mary er født og oppvokst i Assam, India. Faren er britisk, moren indisk. Moren og faren bor i hvert sitt hus på den store teplantasjen. Søstrene får kun oppholde seg på plantasjen, og etter som årene går blir moren mer og mer bitter, og søstrene lengter etter de få stundene de får tilbringe med faren. I det indiske samfunnet faller de to jentene utenfor grunnet sin blandinsgbakgrunn, og da de blir sendt fra plantasjen lover Mary Serafina at hun aldri skal røpe hemmeligheten deres så lenge de begge lever.
En sterk bok som starter i 1925, og som tar leseren med på en reise i Indias historie.
Forfatteren har tatt utgangspunkt i sin egen familiehistorie.
For en fantastisk bok! Man får virkelig kjennskap til datidens India, sett fra både de innfødte og britenes side. Jeg ristet oppgitt på hodet mange ganger over begge folkeslagene og ble helt målløs over hvor rå og ubarmhjertig mennesker kan være overfor hverandre. Denne boka må leses, en anmeldelse vil aldri kunne gi den omtalen De hemmelige barna fortjener. Samtidig gleder det hjertet mitt å vite at det alltid har vært, og vil være, slike som søster Margaret.
På omslaget står det at forfatteren har tatt utgangspunkt i egen familiehistorie, noe som ikke utdypes videre innenfor permene. Forfatteren har, sann eller ikke, en god historie å fortelle. Problemet slik jeg ser det er måten hun forteller den på. I begynnelsen er boken inndelt etter sted og årstall, men utover i boken hopper forfatteren ofte frem i tid uten at leseren forberedes på dette. Dette ødelegger flyten i historien for min del, og jeg måtte lese flere avsnitt om igjen. Jeg synes heller ikke språket er godt, det er preget av gjentagelser og klisjeer.
Jeg ble fristet til å kjøpe denne boken av utsagnet "for deg som likte Indias datter" på omslaget. Jeg har flere innvendinger mot denne reklamen. Først og fremst synes jeg ikke bøkene hadde noe til felles, med unntak av at de foregår i India og at det er barn involvert. I tillegg synes jeg det er noe merkelig av et forlag (Cappelen Damm) å bruke det gode omdømmet til en bok som er gitt ut av et annet forlag (Juritzen) for å selge sine egne bøker.
Hele min omtale finnes i bokbloggen min.
Jeg lurer mange ganger på hva som ville skjedd med oss om avisene ikke fantes. Om vi fremdeles ville ha fortsatt med våre daglige gjøremål i lykkelig uvitenhet.
Hvis du tilbringer for mye tid med hodet i skyene, kan det være vanskelig å se hvor du setter føttene. Tenk på fremtiden og ikke bruk alt for lang tid på det.
Tante sier at om en jente skal klare seg i denne delen av verden, må hun lære seg å leve som en dronning og jakte som en mann.
At en hvit kvinne berørte svart hud var, etter deres mening, noe av det mest sjokkerende de kunne tenke seg. Vestlig medisin var forbeholdt de hvite, og de innfødte burde overlates til sine egne metoder og sin egen patentmedisin, uavhengig av hvor ineffektiv den var.
Hun sier at det ikke finnes noe verre enn bløffmakere som bare ligger der og later som om de er syke når de ikke er det, og jeg må innrømme at jeg er tilbøyelig til å være enig med henne.
Her er en kronologisk oversikt over bøker jeg har lest i år.