Den stumme gutten

av (forfatter) og Nina Zandjani (oversetter).

Font 2013 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.61 (57 terningkast.)

123 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

Parinoush Saniee, kvinnen bak Irans mestselgende samtidsroman er tilbake med en ny gripende roman. Den unge mannen Shahab feirer sin tyveårsdag og minnes sin vanskelige barndom. Dagmammaen som passet ham, hadde ikke persisk som morsmål, hun snakket til ham på azeri, en tyrkisk dialekt. Forvirret av språkene omkring seg, lar Shahab være å snakke. Alle tror han er stum, og fetteren stempler ham derfor som «tulling». Historien blir vekselvis fortalt av moren Maryam og Shahab. Moren prøver å forstå sønnens utagerende oppførsel. Shahab føler seg ofte ydmyket av faren i andres nærvær, særlig når moren reiser bort. Storebroren Arash er den kloke og skoleflinke i familien. Når Shahab observerer og sammenlikner farens forhold til storebroren, begynner han å tro at «gode» og «intelligente» barn som Arash er sine fedres sønner. Barn som han selv derimot, de som er «klønete» og «problematiske», må være sine mødres sønner. I siste instans er det bestemorens forståelse som gir ham motet til å snakke.

Bokdetaljer

Forlag Font

Utgivelsesår 2013

Format Innbundet

ISBN13 9788281692596

EAN 9788281692596

Omtalt sted Iran

Språk Bokmål

Sider 282

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

9 23 21 2 2 0

Bokomtaler

En helt fantastisk roman som avdekker så mange følelser og gir leseren et innblikk i menneskets valg og verdier. Med en ubeskrivelig god fortellermåte viser forfatteren hvor mye ett valg eller bare litt ignorering kan bety for et mennesket. Hvilke fatale konsekvenser det kan få. Dette er en bok som gjør leseren både rasende og tårevåt, en utrolig god historie fortalt av en flott forfatter. Anbefales på det sterkeste!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dette er en fantastisk bok for meg som er opptatt av barn, relasjoner og tilknytning. Tematikken omkring mutisme er interessant, og gir et godt bilde på hvordan vi bør forholde oss til de som ikke snakker. Det som trakk ned boken fra en 6er var at morens fortellerstemme tok over for guttens i noen kapitler uten at det kom tydelig nok fram. Jeg brukte noe tid på å skille mellom de ulike personene, det var en stor slekt med fremmede og, for meg, 'like' persiske navn. Anbefaler denne boken varmt, spesielt til alle som arbeider med barn.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En historie om en dysfunksjonell iransk familie

I 2012 utkom Parinoush Saniee´s roman "Det som ventet meg" på norsk. Det var da åtte år siden den utkom i Iran - forbudt flere ganger inntil dette forbudet til sist ble opphevet en gang for alle. Forfatteren er født i 1949 og er ut fra hva jeg har forstått fremdeles bosatt i hjembyen Teheran. Pussig nok finnes det ingen informasjon om Saniee og hennes forfatterskap på Wikipedia, og det finnes heller ikke i Store norske leksikon på nettet. Opplysningene på forlagets nettsider er også nokså sparsomme, utover at forfatteren er utdannet psykolog og har mastergrad i pedagogikk.

"Den stumme gutten" ble utgitt på norsk i 2013, og også denne boka ble utgitt i Iran i 2004 - under tittelen "Pedar-e aan digari". Hvorvidt det er denne eller "Det som ventet meg" som i sin tid var forfatterens debutbok eller andrebok, vet jeg altså ingenting om. Jeg vet heller ingenting om forfatteren har skrevet flere bøker, eller om flere er under oversettelse til norsk. Uansett spiller dette liten rolle, fordi problematikken "holder andreboka mål?" slett ikke er aktuell i dette tilfellet. "Den stumme gutten" er nemlig en nydelig bok på alle måter!

Den lille gutten Shahab vokser opp i en nokså moderne familie i Teheran. Faren har en ledende stilling, og moren er en universitetsutdannet kvinne som er hjemmeværende med sine tre barn mens de er små. Akkurat dette trives hun svært dårlig med, og på tross av at hun og ektemannen en gang giftet seg av kjærlighet, er det ikke akkurat lykke og harmoni som preger deres hjem. Tvert i mot er det en nokså dyster og beklemmende stemning i hjemmet. Faren er alltid sliten og ønsker ro og fred når han kommer hjem, mens moren, som hater husarbeid, har behov for voksenkontakt, men må brenne inne også med disse behovene. I dette klimaet vokser de tre søsknene opp. Eldstegutten Arash er farens erklærte geni, søsteren Shadi, som er fritatt for forventninger av noe slag, er bare lykkelig ... og Shabah ... han er familiens idiot. Han snakker nemlig ikke.

"Helt siden den dagen jeg forsto at jeg var en idiot, har jeg vært allergisk mot det ordet. Når de kalte meg det, ble jeg sint, skrek, knuste ting, slo folk og laget et skikkelig spetakkel, men fra det øyeblikket jeg aksepterte det hele, begynte jeg å oppføre meg annerledes. Jeg ble ikke lenger sint når jeg hørte kallenavnet mitt, men det var som om noe strupet meg, som om noen satte klørne rundt hjertet mitt, alle farger ble dystre, solen var ikke like strålende lenger."(side 8)

Det er ikke godt å si hva som skyldes hva, altså om problemene i familien førte til at Shahab ble stum, eller om det er hans stumhet som har skapt problemene i familien. Det vi iallefall kan konstatere er at det ene forsterker det andre, og at familien har havnet i en situasjon de ikke kommer ut av. Moren verner lenge om sønnen og mener at han slett ikke er en idiot, selv om han ikke snakker, mens resten av farsfamilien hevder det motsatte. Det hjelper ikke hvor mye familien enn strever for å få Shahab til å snakke. Ordene kommer bare ikke. Behandlingen han får både fra faren og hans familie gjør at han blir rasende inni seg, og den eneste måten han får uttrykt sitt sinne på er gjennom å gjøre rampestreker. Til dels nokså alvorlige rampestreker skal det vise seg, skjønt det topper seg da Shahab får skylden for å ha satt fyr på sin onkels hus og senere stikker av. En episode hvor faren tråkker på foten hans uten å merke det selv, og hvor faren blir sint da han skriker høyt, er hjerteskjærende lesning.

"Mangelen på oppmerksomhet disse følsomme dagene fikk meg til å forstå at jeg ikke hadde noen plass i fars hjerte. Jeg unngikk å oppholde meg i nærheten av ham, jeg var redd han skulle tråkke meg på foten igjen. Da han gjentatte ganger kom hjem uten å omfavne meg og ikke oppdaget de håpefulle armene som var strukket i været, satte jeg meg foran figurspeilet på døren av garderobeskapet og mønstret meg selv. Liten og spinkel bestemte jeg meg for aldri mer å bli glad for at han kom hjem, ikke gå ham i møte og ikke gi ham noe kyss."(side 95)

Underveis får vi innblikk i hva det innebærer for unge mennesker å leve i et land styrt av prester, og hvor moralpolitiet lurer overalt. Unge mennesker er avskåret fra å møte hverandre på vanlig måte, og det slås hardt ned på brudd på påkledningsreglene som gjelder for kvinner. Klokskap og kjærlig inngripen fra Shahabs mor redder blant annet en ung niese fra den sikre død (enten for eget eller familiens grep ...).

Shahab og hans mor er vekselsvis jeg-personer underveis. For om Shahab ikke kan ytre ordene over sine lepper, har han høyst oppegående tanker. Og spørsmålet som lurer underveis er hvem som egentlig er idiotene her - gutten selv eller hans familie? Nyansene i dette får forfatteren fint frem uten å tegne svart-hvitt-bilder eller utpeke syndebukker, selv om faren nokså lenge blir sittende med mye av ansvaret for det som skjer, ganske enkelt fordi han er den voksne her. Dypest sett tenker jeg at mye av dette handler om menneskesynet kanskje spesielt i et samfunn som Iran, der det er viktig å være vellykket, være best, få til ting. Dette blir vi i all sin gru vitne til når det gjelder eldstegutten i familien.

Riktig ille blir det for Shahab den dagen også moren begynner å tvile på ham, for da blir sviket fra foreldrene totalt - som om det ikke var ille nok fra før av med en kald og avvisende far og en mor som lar alle bekymringene komme i veien for kjærligheten.

Det skal etter hvert blir Shahabs mormor som løser den gordiske knuten i gutten. Hun aksepterer ham akkurat slik han er, og skjønner at all hans vranghet kun er naturlige reaksjoner på de svært dysfunksjonelle forholdene i familien. Gradvis får hun gutten til å åpne seg, og da kommer også ordene ...

"I motsetning til farmor, omfavnet hun barna oppriktig og uten forbehold. Hun slengte ikke kjærligheten fra seg i en krok, av frykt for å bli skitten. Med latter viste hun oss hengivenhet, og var ikke redd for at det kunne redusere hennes opphøyde posisjon."(side 198)

Men selv etter at Shahab har begynt å snakke, er det mellom faren og sønnen fremdeles en mur, som de skal bruke år på å klatre over. Så spørs det da om det er noe håp for deres relasjon når det kommer til stykket, om de klarer å overvinne stoltheten, tør å være den som gir seg først ...

"Den stumme gutten" er en nydelig og rørende roman, selv om psykologen Parinoush Saniee noen ganger kommer vel tydelig frem med sin belærende stemme om hvordan man ikke skal oppdra sine barn. Det er også mulig å oppfatte denne romanen som et sviende oppgjør med en vellykkethetskultur som ikke tillater avvik fra den gjeldende normen. Avslutningen av romanen er nesten vel Hollywoodsk, men dette tilgir jeg lett fordi det vel nesten bare måtte blir slik.

Jeg opplever denne romanen som enda mer helstøpt enn "Det som ventet meg", og jeg synes også at den er språklig mer bearbeidet. Så kan man selvsagt innvende at det er noe naturstridig at en liten gutt skulle være i stand til å tenke så kloke og modne tanker som Shabhab gjør underveis, men dette er samtidig et nødvendig litterært grep for å få frem poengene i historien. Forfatteren kunne selvsagt ha valgt å la en allvitende forteller føre an historien, men da ville det ikke blitt en så nær og intim bok som dette. "Den stumme gutten" er et litterært-psykologisk studium i hva som skjer i en familie der det stort sett bare er vinnerkulturen som gjelder - i alle fall for mennene - og hvor ikke alle familiemedlemmene passer inn. Det er også en historie om hva som skjer med et "vanskelig" barn som kun får negativ oppmerksomhet fra omgivelsene. Jeg ble grepet - og ja, jeg felte noen tårer til slutt. Alt i alt en nydelig roman, som jeg håper at flere får øyene opp for! Mange av poengene i historien har nemlig stor overføringsverdi til norske forhold - for ikke å si vestlige forhold generelt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Den første tredelen var veldig bra. Den neste var helt grei. Den siste var ren kiosklitteratur. Vurderte å gi den en 3'er, men den første delen er såpass bra at det ble en tynn 4'er.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En godt skrevet roman om selektiv (og total) mutisme, krydret med beskrivelser fra iransk kultur og levesett. Barn som kun snakker til enkelte andre eller ingen i det hele tatt er en tilstand som forekommer også i norske skoler og barnehager. Ut fra min kjennskap til denne tilstanden gir boken av Parinoush Saniee et realistisk og godt bilde av hva man bør og ikke bør gjøre i møtet med disse barna. Boken er et godt utgangspunkt for å forstå et barn som ikke snakker selv om det fysisk sett ikke er noe i veien med det - men den kan også leses kun for historiens del. En veldig bra bok!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Nå er jeg lei, hva slags arbeid er dette ? . Vi (politiet) er nødt til å være hos folk under de verste omstendigheter, være vitne til all mulig slags elendighet. De vil ha oss der når det er slåsskamp, svindel, mord forbrytelser og drap. Det er aldri noen som tilkaller politiet ved gleder og fornøyelser i livet.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Vet dere hvor lenge et par dager er for en fireåring ?. Kanskje like lenge som et par måneder for en voksen.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Part 2: Asia, Australia, New Zealand etc.
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.


Godt sagt! (4) Varsle Svar

Forslag til bøker til lesesirkel - ny runde.
Kvinnelige forfattere fra land vi sjelden leser fra.


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette er en oversikt over hvilke bøker jeg har lest eller hørt i 2016


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Et stjålet liv" av Nancy Richler
  • "Skjulestedet" av Pam Jenoff
  • "Jordmoren i haremet - roman" av Roberta Rich
  • "Kamelgutten. Leseeksemplar til bokhandel" av Sakina H. Jaiteley
  • "Villfarelse - roman" av Michèle Roberts
  • "Leppestift i Afghanistan" av Roberta Gately
  • "Tre sterke kvinner" av Marie NDiaye
  • "Bitre mandler" av Lilas Taha
  • "Et hus uten vinduer" av Nadia Hashimi
  • "Hotel Angleterre" av Marie Bennett
  • "Chiles døtre - roman" av Carmen Laura Rodríguez
  • "Ære - roman" av Elif Shafak
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver