Omtale fra forlaget
Byens spor er et storslått episk verk fra Lars Saabye Christensen! Byens spor - Ewald og Maj er første bind i en romanserie, og vi befinner oss på Oslo vest rett etter krigen der vi møter Ewald og Maj Kristoffersen med deres sønn Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får i oppdrag å lage kampanjen i forbindelse med Oslos 900-årsjubiléum og Maj engasjerer seg i Røde kors. Bli med når vi legger øret inntil konkylien og lytter: Hør lyden av Oslo. Se gatene som binder den sammen, se menneskene som bor i dem. Se Ewald og Maj, se slakteren, se legen, hør hyggepianisten på Bristol, høre telefonen ringe hos fru Vik i etasjen over. Se Maj gå på møte i Røde Kors, hør glassene klirre på Bristol. Høre lyden av hvinende bremser.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788202562113
EAN 9788202562113
Serie Byens spor (1)
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Bokmål
Sider 441
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og mest imponerende av alt er språket. Det er rett og slett en nytelse å lese. Tilpasset tiden det handler om med ord og uttrykk som ikke brukes lenger, men likevel er gjenkjennelig for en på min alder. Det er lyrisk, elegant og lekent, krydret med en menneskelig, lun og underfundig humor.
Lars Saabye Christensen er definitivt blant de aller største og beste av våre norske nålevende forfattere. Han beskriver helt suverent etterkrigstidas oppgangstider i Oslo, der Ewald og Maj, deres familie, naboer og omgangskrets og det frivillige arbeidet i Røde Kors, - og ellers livets mange viderverdigheter i gatene i sentrum og vest for Akerselva er i fokus.
Jeg hørte at Lars Saabye Christensen en gang sa i et intervju at han ikke greier/orker å skrive romaner om dagens mennesker, med alle sine smart-telefoner og elektroniske duppeditter. Han skriver om det virkelige livet. Ikke om livet på internett.
Har du vokst opp i Oslo for en del år sida, vil du kjenne deg igjen i Byens spor. Jeg ønsket bare at den skulle vare og vare.
Boka er en fulltreffer. En sekser fra meg.
Det er nesten som å være i Oslos gater når jeg hører på denne lydboka. Jeg synes jeg kan se hvordan det så ut der i etterkrigstida. En liten familie på Oslo vest, bestående av morsomme og lune Ewald, røde kors' kasserer Maj og sønnen Jesper, bor i en typisk bygård, der naboene kjenner hverandre. Over bor enkefru Vik, på Bristol spiller italieneren Enzo Zanetti, og borti gata bor slakteren og den uheldige sønnen deres Jostein, som også er Jespers venn.
Jeg likte karakterene godt og ble veldig glad i Ewald. Jeg gleder meg til oppfølgeren!
Kim Haugen er en av mine favoritt-innlesere og gjør som vanlig en utmerket jobb med denne boka.
En varm skildring av etterkrigstidens Oslo - konsentrert om Fagerborg/Majorstua. Persongalleriet er begrenset og forfatteren lar oss komme nær både barn og voksne i ulik alder. Det er det daglige livet som beskrives, og vi ser hvor store forandringer som har skjedd i løpet av disse 75 årene etter krigen. Det går på forholdet mellom kjønnsroller, skole, fritid, ferie, kommunikasjon (den første telefonen i blokka/ i hjemmet) og hva som «passet seg» - hva man sa og gjorde og hva man i hvert fall ikke burde si/gjøre!
Gjennom spaserturer og trikketurer gjennom Oslo blir Oslo på tidlig 50-tallet malt for oss. Dette er en bok full av kjærlighet til byen Oslo!
Vi blir kjent med et persongalleri på en måte som berører oss. Jeg kjenner at jeg blir både glad i og nysgjerrig på disse menneskene og får lyst til å følge de videre. Noen av dem er «annerledes» på ulike måter. Vi aner at dette er personer som kan komme til å berike andre i årene framover, men klarer de å overleve?
Jeg er allerede i gang med bok nr 2 i serien; Maj!
Lars Saaby Christensen har skrevet en perle av en roman fra Oslo 1948/49.. Fantastiske beskrivelsen av menneskene som bor i Kirkeveien, vandrer i Jacob Aals gate og diskuterer det nye rådhuset som er under bygging.. Barna, arbeidsplassene og medmenneskelige relasjoner.. Boken er som et fotografi med masse skarpe detaljer.. Jeg hygget meg i hvertfall veldig..!!!
Har man virkelig bruk for alt dette man strengt tatt ikke har bruk for?
Det er fellesferie. Smak litt på det ordet. Det kjennes godt. Det meste er felles i disse etterkrigstider før velstanden blir for stor og alle skal finne seg selv og ikke andre.
Sommeren senker denne byen enda dypere mellom åsene, mens den løfter de som blir igjen når de andre har reist, løfter dem i majestetisk ensomhet. Sommeren her er ikke en årstid. Sommeren er en stund.
På det siste trinnet stanser Enzo Zanetti og finner frem hyggepianistens smil. Det sitter langt inne. Så tar han plass ved flygelet. Latteren og stemmene bare fortsetter. Det er som det skal være. Han er bakgrunnen. Hans nærmeste pårørende er juletreet. De kunne byttet plass.
-Det meste i livet er kjedelig, sier Enzo Zanetti.
-Hvorfor gjør vi det da?
-Fordi det kjedelige skal lede oss frem til lykken, Jesper.
Ved nyttår satte jeg meg et lesemål for 2019, for å sikre litt variasjon i lesingen:
- En bok fra de ulike verdensdeler
- To romaner skrevet før min fødsel
- To nobelprisvinnere
- To prisvinnende romaner (unntatt Nobelpris)
- To 2019-romaner
- En diktsamling
Bøker som får masse skryt og yatzy i seksere - uten at jeg helt skjønner hvorfor...