Den usynlige broen

av (forfatter), Kjell Risvik (gjendikter) og Kari Risvik (gjendikter).

Gyldendal 2011 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.04 (192 terningkast.)

506 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp bøker hos haugenbok.no

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Paris, 1937: Andreas Lévi, en ung jødisk arkitektstudent, ankommer fra Budapest. Med seg har han et mystisk brev som han har lovet å levere til den vakre ballettdanserinnen Klara. Han innleder et forhold til Klara, og blir samtidig innviklet i en mørk hemmelighet som skal komme til å forandre livene deres for alltid.

Omtale fra forlaget

En uforglemmelig historie om tre brødre, og en stor kjærlighetsroman fra andre verdenskrig med Budapest og Paris som bakteppe.


Paris 1937: Andras Lévi, en ung arkitektstudent, ankommer fra Budapest med et stipend, en enkel koffert og et mystisk brev han har lovet å levere til en C. Morgenstern på rue de Sévigné. Her treffer han den unge enken og ballettdanseren Klara og forelsker seg hodestups. Men Klara bærer på en mørk hemmelighet, og når hun innvier Andras i den, tar livet hans en ny vending. Samtidig rykker Europa stadig nærmere krigen. Og mens Andras forsøker å skape en tilværelse i Paris, reiser hans eldre bror Tibor til italienske Modena for å studere medisin, og hans yngre bror slutter skolen for å følge kunstnerdrømmen om et liv på scenen. Da krigen bryter løs, blir de alle kastet ut i usikkerhet. Fra den ungarske landsbyen Konyár til de storslåtte operahusene i Budapest og Paris, fra den bitende kulden på Andras' loftsrom til den varme lidenskapen hos Klara i rue de Sévigné, fra den håpløse karpatiske vinteren til det skjebnesvangre livet i arbeidsleirene; Den usynlige broen forteller historien om kjærlighet satt på prøve, om en jødisk families kamp mot tilintetgjørelse og om tre brødre for alltid bundet sammen av felles historie.Julie Orringer har skrevet en stor roman med en voldsom emosjonell kraft; en roman om familie, kjærlighet og krig. Den er fremragende konstruert, praktfullt skrevet og umulig å legge fra seg. Den usynlige broen er nok en bekreftelse på Julie Orringers posisjon som en av dagens mest imponerende unge, litterære stemmer.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2011

Format Innbundet

ISBN13 9788205397798

EAN 9788205397798

Omtalt tid 1939-1945 1918-1939

Omtalt sted Paris Ungarn

Språk Bokmål

Sider 714

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

72 83 25 15 1 1

Bokomtaler

Den ungarske jøden Andras Lévi har fått oppfylt en drøm han nesten ikke hadde turt å håpe på skulle gå i oppfyllelse: han har fått et stipend til den prestisjetunge arkitektskolen Ecole Speciale i Paris. I Ungarn er det ikke enkelt for jøder å få seg skolegang, fordi det er svært begrenset hvor mange jøder som blir tatt opp. Da han pakker med seg det lille han har av eiendeler i en koffert og skal reise avgårde til Paris i 1937, får han med seg et brev fra noen bekjente av foreldrene som han skal levere til den mystiske C. Morgenstern. Lite aner han da at denne kvinnen, som livnærer seg som danseinstruktør, etter hvert skal bli hans livs store kjærlighet.

Etter kun kort tid i Paris skjer det utenkelige; stipendet blir av ukjente grunner stoppet, og en stund ser det svært mørkt ut for Andras. Men så får han seg heldigvis jobb som løpegutt på teateret Sarah Bernhard, og det blir dermed mulig for ham både å få betalt skolepenger og å overleve på et vis.

I årene før utbruddet av andre verdenskrig er det ikke helt ufarlig å være jøde i Paris, for jødehatet sitter dypt hos folk og det er mange - ikke bare nazistene - som ønsker å få jødene fjernet fra samfunnet. I begynnelsen er det først og fremst høyreekstreme grupper som regelrett banker opp og til og med dreper jøder. Etter hvert får jødene skylden for det meste som er galt. Selv før Frankrike ble okkupert av tyskerne, ble det innført lover som nærmest gjorde det umulig for jøder uten fransk statsborgerskap å bli der.

I mellomtiden har Andras og Klara (som frk. C. Morgenstern egentlig heter) innledet et forhold. Klara er nesten ti år eldre enn Andras, men dette bryr han seg ikke det minste om. Han elsker Klara og det er henne han vil ha. Klara som er eksil-ungarer og som skjuler en hemmelighet så grufull at hun ikke for sitt bare liv vil røpe den for hvem som helst ...

Etter hvert tvinges Andras til å forlate Frankrike og vende tilbake til Ungarn. Klara følger med fordi hun ikke vil forlate det som etter hvert har blitt hennes ektemann. I Budapest venter imidlertid en nokså ublid skjebne. Selv om Ungarn kanskje ikke var det landet som behandlet sine jøder verst, heller ikke etter at landet ble alliert med Tyskland, ble spesielt jødene innkalt til arbeidsleire, hvor forholdene var så elendige at det var mer flaks enn noe annet som gjorde at enkelte i det hele tatt overlevde. Andras blir i likhet med sine mannlige familiemedlemmer - deriblant to brødre - og andre jøder bl.a. brukt som mineryddere langs grensen mot Sovjetunionen. I mens må Klara, som er gravid med parets første barn, klare seg som best hun kan alene. Dvs. hun har sin familie rundt seg, men hun er uvitende om at henne velstående far presses for store verdier av ungarske tjenestemenn for å sikre at det ikke blir rippet opp i hennes gamle hemmelighet.

Andre verdenskrig skrider frem, og med dette følger lidelser og død, sult og forfrysninger ... Ren flaks avgjør hvem som overlever. De fleste er imidlertid ikke så heldige ... Vi følger familiene til Andras og Klara frem til krigens slutt, som ender med at Budapest bombes sønder og sammen. De få som greide å overleve, flyktet til slutt til USA ... I mellomtiden hadde de opplevd at deres allierte - Tyskland - okkuperte Ungarn, hvilket førte til massive angrep på den jødiske delen av befolkningen. Rundt 400 000 jøder ble drept i tyske konsentrasjonsleire under okkupasjonen. Deres befriere, russerne, endte til slutt opp som nye okkupanter, og den forventede friheten uteble dermed. Slaget om Budapest regnes for øvrig som et av de blodigste slagene i andre verdenskrig, og det var russerne som kjempet mot tyskerne om å få herredømme over byen. Etter langvarige beleiringer av byen, ga tyskerne til slutt opp og kapitulerte i midten av februar 1945. Under den to måneder lange okkupasjonen overlevde byens ungarere i det som var igjen av byen, uten tilgang til nye matforsyninger. Da var 70 % av byen bombet i stykker, og alle broene som en gang hadde forbundet bydelene Buda og Pest var ødelagte ...

Denne over 700 sider lange boka var ikke så mye som en eneste side for tykk! Tvert i mot følte jeg at det kanskje gikk vel fort på slutten. Ikke siden jeg leste Hans Falladas "Alle dør alene" i fjor høst har jeg vært så til de grader engasjert over en bok som da jeg leste "Den usynlige broen". Noe skyldes selvsagt at jeg er veldig glad i og fascinert av Ungarn som land, og noe skyldes at andre verdenskrig og spesielt jødenes skjebne engasjerer meg sterkt. Mens jeg leste boka tenkte jeg mer og mer på hva som har ført til at Julie Orringer, en relativt ung amerikansk forfatter, har interessert seg så voldsomt for ungarske jøders skjebne at hun har skrevet denne kolossen av en roman. Svaret fikk jeg da jeg leste etterordet. For dette handler ikke overraskende om hennes egen families historie, skjønt selve romanen er en fiksjon. Dermed ramlet mange brikker på plass. Jeg tror nemlig ikke det er mulig å lete frem så mange detaljer om hva som egentlig skjedde i Ungarn uten å ha andre kilder å gå til enn kun dokumenter. Ungarn deler skjebne med alle de andre sovjet-okkuperte statene som tidligere utgjorde Østblokken, hvor historien ble skrevet for å fremme russifiseringen av landet og ikke for å dokumentere den egentlige sannheten om det som skjedde. Derfor sitter jeg tilbake med en følelse av å ha lest noe helt unikt, som det tidligere ikke har vært skrevet altfor mye om.

"Den usynlige broen" er både velskrevet, dypt rørende, interessant, brutal og opplysende om Ungarns rolle under andre verdenskrig, vinklet fra et par jødiske familiers ståsted. Det helt surrealistiske i hvilken skjebne som ble jødene til del, har Orriger fått godt frem uten å ty verken til klisjéer eller tårseperse-tendenser. Kanskje var det nettopp den etter hvert fortettete fortellerstilen på slutten som gjorde at de mest grusomme detaljene ikke fremsto som så gråtkvalte som de mest sannsynlig ellers kunne ha blitt? Selv om boka er meget godt skrevet og selv om historien er svært interessant, har jeg vært noe i tvil om jeg skal gi terningkast fem eller seks. Blant annet savnet jeg de virkelig gode og dyptpløyende personskildringene som sekser-kandidater preges av. Når jeg likevel ender med å gi terningkast seks, er det historien og det unike ved bredden og dybden i denne som har vært avgjørende for meg. Boka er virkelig vel verdt å få med seg, og jeg anbefaler den på det varmeste. Selv fant jeg begynnelsen av boka litt tung, men etter å ha passert side 100, fløt sidene nærmest av seg selv.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Første bok i april, en leseropplevelse som fortsatt fordøyes flere dager etter at boka er ferdiglest. Den fortjener ettertanke og får det.
Denne boka med sine 711 sider har syltynt papir og liten skrift, noe som gjorde at jeg ble litt småskremt da jeg åpnet den. Tenkte at jeg måtte bruke hele april på å lese den ferdig, men så feil kan man ta. Historien om Andras og Klara og resten av den ungarske jødefamilien er helt umulig å legge fra seg. Jeg sovnet med boka i hendene to kvelder på rad, drømte om handlingen på natten og tenkte på personene på dagtid. At Julie Orringer har besteforeldrenes historie fra virkeligheten som bakteppe i denne nydelige historiske romanen fra andre verdenskrig gjør den om mulig enda bedre. Les og nyt!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Denne ble for lang og omstendelig for min smak. Jeg liker ikke å legge fra meg halvleste bøker så jeg leste den ut, men halvveis var jeg mer enn fornøyd igrunnen. Boken handler om krigen, og er forsåvidt godt skrevet. Jeg kjente meg priviligert der jeg satt i varmen i sofakroken hjemme mens jeg leste om hvordan de sultet og slet i boken, men uansett ikke noen favorittbok for min del. Smak og behag.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg liker denne boken og forfatteren veldig godt.
Jeg er ungarsk, født og oppvokst i Ungarn. Har bodd i Norge (kun) i ti år. Leste denne boken på norsk og var dypt rørt av alle de ungarske navnene og uttrykkene som var for øvrig helt riktig skrevet. Lurte ofte på om de som ikke kjenner til ungarsk historie (f.eks. hvem Horthy Miklós var) ville forstå og like boken like godt som meg. Om det er mulig å elske denne boken like mye, uten å forstå alle de søte nyansene de ungarske innslagene skaper, uten å kjenne lokasjonene hvor handlingen foregår. Jeg så foran meg gatene, parkene, Operaház, Városliget i Budapest, Arany Bika szálló og Református Nagytemplom i Debrecen. Men heldigvis ser jeg at dere har blitt like fascinert som meg, uten å kunne ungarsk.
Jeg var imponert over hvor dyktig research Orringer gjorde i mange år før hun skrev boken, som dere kan lese om det i "Takk" kapittelet.
Og så fant jeg dette intervjuet på Google som hjalp til å forstå årsaken bak den overraskende dybden av hennes engasjement til temaet. Selv om det var litt skuffende å få vite at det ikke var Klára som var forfatterens bestemor og Tamás faren eller Április moren hennes. Håper at også dere liker intervjuet!
Men uansett er boken enestående og en fantastisk leseopplevelse!
Jeg kan nesten ikke vente til å lese novellesamlingen til Julie Orringer!

Her vedlegger jeg et lite intervju (fra The Columbus Dispath) for alle dere som ville gjerne vite mer om de virkelige personene bak fortellingen:

"True story of sculptor figures in war novel

When Alfred Tibor finished reading The Invisible Bridge, a novel based on his Jewish family’s experiences in World War II-era Hungary, he had two strong reactions.“It was beautifully written,” the Far East Side resident said, “but the love story is made up.”

Told of Tibor’s reaction, his grand-niece and the book’s author, Julie Orringer, laughed. She had closely followed the major historic events of the family, but when it came to the main’s character’s love affair, she pleaded guilty as charged.

“Total fiction,” Orringer said. “That was my creation as a basis for the narrative arc of the story.”

The rest of The Invisible Bridge, though, proves that truth really can be stranger than fiction. Tibor and his brother Andrew, Orringer’s grandfather, were the inspiration for the tale. Andrew Tibor was the model for the book’s central character, Andras.Andrew, Alfred and a third brother, Tibor, were born with the surname Goldstein. Before and during World War II, they, along with many other Jews, were persecuted and imprisoned by both the Hungarian government and Nazi Germany. Tibor Goldstein died in a prison camp on Feb. 23, 1945.

After Andrew and Alfred immigrated to the United States in 1957, they changed their surnames to Tibor to honor their brother. Andrew died in 2006. Alfred became a sculptor whose works — often tributes to Holocaust victims or with themes of peace — are prominent in Columbus, including pieces at Congregation Agudas Achim, St. Charles Preparatory School and Trinity Lutheran Seminary.Orringer spent seven years researching and writing The Invisible Bridge, traveling to Columbus from her New York home to interview Alfred. She said she and her great-uncle spent hours talking on his porch.

“It would have been impossible to write the book without talking to my uncle,” Orringer said. “I feel lucky that I was close to him throughout my childhood and felt comfortable talking about this with him.”

Although Andras is the main character, Alfred’s experiences show up in several characters.

In the book, Andras’ friend Mendel is an aspiring athlete whose dreams of competing in the 1936 Olympics were thwarted when Jews were barred from the games. In real life, Alfred was a gymnast who wasn’t allowed to compete.

Also like Alfred, Andras’ brother Matyas is one of very few survivors of a Siberian prison camp.

In the book’s acknowledgments, Orringer notes the contributions of Alfred, 91, and her grandfather.

Jeg håper at dere var like interessert i å vite litt av Julie Orringers kilder som jeg var da jeg leste boken. Dette intervjuet var veldig morsomt å lese og noen flere brikker falt på plass.

For øvrig synes jeg at forfatteren gjorde en ikke så liten feil når hun ikke sier rett ut at året var 1956 for familiens avreise til USA. Mange lesere får inntrykk av at de hadde reist rett etter krigen. Men det hadde vært lite mulig med de midlene de hadde og de aller fleste ville jo avvente og se hva som skjer i hjemlandet etter krigen.
Mellom de to siste kapitlene hopper vi 11 år framover i tid (fra 1945 til 1956), og jeg savner i starten av 42.kapittel at leserne blir orientert om det. Det nevnes kun i en liten setning midt på side 705 at det har gått 11 år. Og man kan jo skjønne at barna Tamás og Április har blitt skolebarn i mellomtiden.
De som kjenner ungarsk historie, de skjønner jo at i det siste (42.) kapittelet snakker vi om revolusjon i oktober 1956 og det er faktisk veldig riktig beskrevet, inkl. Szabad Europa rádió og politiske hendelser hvordan revolusjonen ble mislykket. Og det er nærmest allmennkjent at mange hundretusener ungarske mennesker måtte forlate landet rett etter at revolusjonen ble slått ned. Ikke bare jøder, men de som på en eller annen måte var involvert. I alle vestlige land finnes ungarske flyktninger (og etterkommere) fra 1956. Også i Norge kom noen tusen....

Godt sagt! (3) Varsle Svar

En fantastisk unik kjærlighetshistorie,og en sterk fortelling fra andre verdenskrig. Det er mange som sier at de er lei av og lese om jødeforfølgelsen. Personlig synes jeg at vi aldri kan bli minnet nok om det som skjedde før og under andre verdenskrig. I denne romanen blir vi kjent med ungarske jøder og forholdene i Budapest under krigen,en brutal virkelighet! Takk til forfattere som velger å ta opp igjen emne,som bidrar til at vi som aldri har opplevd krig med alle dens grusomheter kan få en forståelse av hvor viktig det er med menneskeverd og kamp for en rettferdig verden!!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler om verket


Sitater fra dette verket

Klara møtte han på Keleti-stasjonen. Han hadde nesten segnet om ved synet av henne på perrongen med et barn stående ved siden av seg - stående! Hans sønn, Tamas, i knelang frakk og solide småguttsko. Tamas, som nå var nesten halvannet år, Tamas som hadde vært en baby i Klaras armer sist Andras så ham. Klaras panne hadde fått en smal bekymringsrynke, men ellers var hun den gode gamle. Det mørke håret var satt opp i en løs knute i nakken, de høyt elskede kragebena syntes i halsutringningen på den grå kjolen. Hun gjorde ikke noe forsøk på å skjule sin forferdelse over Andra's fysiske forfatning. Hun løftet en hånd til munnen og øynene sto fulle av tårer. Han visste hvordan han så ut, visste at han så ut som om han var blitt tresket nesten løs fra kroppen. Hodet var blitt barbert for avlusning, klærne, eller det som var igjen av dem, hang og slang på skrotten. Hendene var krøkte og forkrampede, over kinnet gikk det tre hvite arr der glasset fra et utskutt fjøsvindu hadde skåret ham opp. Da Klara tok ham i armene sine, følte han hvor forsiktig hun var med ham, som om hun kunne skade ham ved å gi ham en klem.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg kjente henne da hun var en småjente og lekte med dukker. Hun pleide å snakke så strengt til dem at at jeg trodde de skulle begynne å grine.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

De blomstrende lindene og platanene var i Andras' øyne nesten obskøne, upassende, som jenter i gjennomsiktige sommerkjoler i en begravelse.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Og ved siden av kaminen sto det en dyp, lav lenestol av falmet sinoberrød plysj, noe skrot han hadde funnet en morgen på fortauet utenfor huset. Den hadde ligget nesegrus i en ynkelig uverdig stilling, som om den hadde prøvd, men ikke klart å vakle seg hjem etter en natt på fylla.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"Så du vil altså bli den første av oss tre som gifter seg."
"Såfremt ikke verden går under før neste sommer."
(samtale mellom de jødiske brødrene Tibor og Andras desember 1938)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket


Godt sagt! (3) Varsle Svar

først: bøker om studentliv, venner, nye foretagender, i en bakgrunn av kultur og historiske hendelser. Bøker som har nydelige livaktige beskrivelser og som leses uanstrengt fordi teksten flyter godt. Du ser for deg scener og lever deg inn i det.


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Her følger en oversikt over bøker jeg har lest i 2012.


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Bøker kultursirkelen har lest.
Vi velger bøker etter anmeldelser og anbefalinger. Og leser noen klassikere inn i mellom. Listen er i kronologisk rekkefølge.


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Her kommer bøker jeg skal ta med meg på ferie :).Hvilke bøker tar dere med dere og har dere lest noen av disse?


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Når himmelen faller ned - en roman" av Jennifer Cody Epstein
  • "Hendelsenes  hus" av John Boyne
  • "En vannmelon, en fisk og en bibel" av Christy Lefteri
  • "Perla" av Carolina De Robertis
  • "Sensommerdager" av Joyce Maynard
  • "De hemmelige barna" av Alison McQueen
  • "Italienske netter" av Katherine Webb
  • "Kivien kaller - roman" av Sarah Lark
  • "Fortellingen i fiolinen" av Natasha Solomons
  • "Maorienes sang - roman" av Sarah Lark
  • "I skyggen av banyantreet" av Vaddey Ratner
  • "Det blå mellom himmel og hav" av Susan Abulhawa
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver