Snart ferdig med "Den usynlige broen". En nydelig bok, velskrevet og til tider svært spennende. En bok jeg må skynde meg å bli ferdig med for å se hvordan det går med Andras og Klara. Tror jeg gir den en femmer. Likevel sitter jeg med en merkelig følelse. Var boka litt for velfrisert? Var sorgene, tragediene, alt det grusomme, litt for pyntelige, litt for "hyggelige", litt for utenfrasett? Var vaktene i arbeidsleirene nok sadister, var kulda nok kald? Klarte jeg helt å se hvordan denne familien led, hvordan de strevde? Eller ble det litt for mange søndagsturer i de fine parkene? Noen ganger finner jeg ikke svar, bare spørsmål.
Viser 3 svar.
Det finnes flere tråder om denne boka med ulike meninger, f eks her
Denne har eg på ønskelista ....Håper du sit igjen med nokre svar på spørsmåla dine når du har sett endelig punktum :-)
Du kan glede deg til å lese boka. Den er god! Og min noe underlige mening ble en del forløst på slutten. Men jeg slutter meg til noe av det som er blitt skrevet her. Kanskje forfatteren både var for nær og for langt borte til at boka ble levende. For meg ble store deler kulisser med mennesker som marionetter (uff, det er ikke ment så negativt som det høres). Best som en nydelig kjærlighetshistorie.