Omtale fra forlaget
En uforglemmelig historie om tre brødre, og en stor kjærlighetsroman fra andre verdenskrig med Budapest og Paris som bakteppe. Paris 1937: Andras Lévi, en ung arkitektstudent, ankommer fra Budapest med et stipend, en enkel koffert og et mystisk brev han har lovet å levere til en C. Morgenstern på rue de Sévigné. Her treffer han den unge enken og ballettdanseren Klara og forelsker seg hodestups. Men Klara bærer på en mørk hemmelighet, og når hun innvier Andras i den, tar livet hans en ny vending. Samtidig rykker Europa stadig nærmere krigen. Og mens Andras forsøker å skape en tilværelse i Paris, reiser hans eldre bror Tibor til italienske Modena for å studere medisin, og hans yngre bror slutter skolen for å følge kunstnerdrømmen om et liv på scenen. Da krigen bryter løs, blir de alle kastet ut i usikkerhet. Fra den ungarske landsbyen Konyár til de storslåtte operahusene i Budapest og Paris, fra den bitende kulden på Andras' loftsrom til den varme lidenskapen hos Klara i rue de Sévigné, fra den håpløse karpatiske vinteren til det skjebnesvangre livet i arbeidsleirene; Den usynlige broen forteller historien om kjærlighet satt på prøve, om en jødisk families kamp mot tilintetgjørelse og om tre brødre for alltid bundet sammen av felles historie.Julie Orringer har skrevet en stor roman med en voldsom emosjonell kraft; en roman om familie, kjærlighet og krig. Den er fremragende konstruert, praktfullt skrevet og umulig å legge fra seg. Den usynlige broen er nok en bekreftelse på Julie Orringers posisjon som en av dagens mest imponerende unge, litterære stemmer.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2012
Format Heftet
ISBN13 9788205423299
EAN 9788205423299
Serie Gyldendal pocket
Omtalt tid 1939-1945 1918-1939
Språk Bokmål
Sider 714
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Den ungarske jøden Andras Lévi har fått oppfylt en drøm han nesten ikke hadde turt å håpe på skulle gå i oppfyllelse: han har fått et stipend til den prestisjetunge arkitektskolen Ecole Speciale i Paris. I Ungarn er det ikke enkelt for jøder å få seg skolegang, fordi det er svært begrenset hvor mange jøder som blir tatt opp. Da han pakker med seg det lille han har av eiendeler i en koffert og skal reise avgårde til Paris i 1937, får han med seg et brev fra noen bekjente av foreldrene som han skal levere til den mystiske C. Morgenstern. Lite aner han da at denne kvinnen, som livnærer seg som danseinstruktør, etter hvert skal bli hans livs store kjærlighet.
Etter kun kort tid i Paris skjer det utenkelige; stipendet blir av ukjente grunner stoppet, og en stund ser det svært mørkt ut for Andras. Men så får han seg heldigvis jobb som løpegutt på teateret Sarah Bernhard, og det blir dermed mulig for ham både å få betalt skolepenger og å overleve på et vis.
I årene før utbruddet av andre verdenskrig er det ikke helt ufarlig å være jøde i Paris, for jødehatet sitter dypt hos folk og det er mange - ikke bare nazistene - som ønsker å få jødene fjernet fra samfunnet. I begynnelsen er det først og fremst høyreekstreme grupper som regelrett banker opp og til og med dreper jøder. Etter hvert får jødene skylden for det meste som er galt. Selv før Frankrike ble okkupert av tyskerne, ble det innført lover som nærmest gjorde det umulig for jøder uten fransk statsborgerskap å bli der.
I mellomtiden har Andras og Klara (som frk. C. Morgenstern egentlig heter) innledet et forhold. Klara er nesten ti år eldre enn Andras, men dette bryr han seg ikke det minste om. Han elsker Klara og det er henne han vil ha. Klara som er eksil-ungarer og som skjuler en hemmelighet så grufull at hun ikke for sitt bare liv vil røpe den for hvem som helst ...
Etter hvert tvinges Andras til å forlate Frankrike og vende tilbake til Ungarn. Klara følger med fordi hun ikke vil forlate det som etter hvert har blitt hennes ektemann. I Budapest venter imidlertid en nokså ublid skjebne. Selv om Ungarn kanskje ikke var det landet som behandlet sine jøder verst, heller ikke etter at landet ble alliert med Tyskland, ble spesielt jødene innkalt til arbeidsleire, hvor forholdene var så elendige at det var mer flaks enn noe annet som gjorde at enkelte i det hele tatt overlevde. Andras blir i likhet med sine mannlige familiemedlemmer - deriblant to brødre - og andre jøder bl.a. brukt som mineryddere langs grensen mot Sovjetunionen. I mens må Klara, som er gravid med parets første barn, klare seg som best hun kan alene. Dvs. hun har sin familie rundt seg, men hun er uvitende om at henne velstående far presses for store verdier av ungarske tjenestemenn for å sikre at det ikke blir rippet opp i hennes gamle hemmelighet.
Andre verdenskrig skrider frem, og med dette følger lidelser og død, sult og forfrysninger ... Ren flaks avgjør hvem som overlever. De fleste er imidlertid ikke så heldige ... Vi følger familiene til Andras og Klara frem til krigens slutt, som ender med at Budapest bombes sønder og sammen. De få som greide å overleve, flyktet til slutt til USA ... I mellomtiden hadde de opplevd at deres allierte - Tyskland - okkuperte Ungarn, hvilket førte til massive angrep på den jødiske delen av befolkningen. Rundt 400 000 jøder ble drept i tyske konsentrasjonsleire under okkupasjonen. Deres befriere, russerne, endte til slutt opp som nye okkupanter, og den forventede friheten uteble dermed. Slaget om Budapest regnes for øvrig som et av de blodigste slagene i andre verdenskrig, og det var russerne som kjempet mot tyskerne om å få herredømme over byen. Etter langvarige beleiringer av byen, ga tyskerne til slutt opp og kapitulerte i midten av februar 1945. Under den to måneder lange okkupasjonen overlevde byens ungarere i det som var igjen av byen, uten tilgang til nye matforsyninger. Da var 70 % av byen bombet i stykker, og alle broene som en gang hadde forbundet bydelene Buda og Pest var ødelagte ...
Denne over 700 sider lange boka var ikke så mye som en eneste side for tykk! Tvert i mot følte jeg at det kanskje gikk vel fort på slutten. Ikke siden jeg leste Hans Falladas "Alle dør alene" i fjor høst har jeg vært så til de grader engasjert over en bok som da jeg leste "Den usynlige broen". Noe skyldes selvsagt at jeg er veldig glad i og fascinert av Ungarn som land, og noe skyldes at andre verdenskrig og spesielt jødenes skjebne engasjerer meg sterkt. Mens jeg leste boka tenkte jeg mer og mer på hva som har ført til at Julie Orringer, en relativt ung amerikansk forfatter, har interessert seg så voldsomt for ungarske jøders skjebne at hun har skrevet denne kolossen av en roman. Svaret fikk jeg da jeg leste etterordet. For dette handler ikke overraskende om hennes egen families historie, skjønt selve romanen er en fiksjon. Dermed ramlet mange brikker på plass. Jeg tror nemlig ikke det er mulig å lete frem så mange detaljer om hva som egentlig skjedde i Ungarn uten å ha andre kilder å gå til enn kun dokumenter. Ungarn deler skjebne med alle de andre sovjet-okkuperte statene som tidligere utgjorde Østblokken, hvor historien ble skrevet for å fremme russifiseringen av landet og ikke for å dokumentere den egentlige sannheten om det som skjedde. Derfor sitter jeg tilbake med en følelse av å ha lest noe helt unikt, som det tidligere ikke har vært skrevet altfor mye om.
"Den usynlige broen" er både velskrevet, dypt rørende, interessant, brutal og opplysende om Ungarns rolle under andre verdenskrig, vinklet fra et par jødiske familiers ståsted. Det helt surrealistiske i hvilken skjebne som ble jødene til del, har Orriger fått godt frem uten å ty verken til klisjéer eller tårseperse-tendenser. Kanskje var det nettopp den etter hvert fortettete fortellerstilen på slutten som gjorde at de mest grusomme detaljene ikke fremsto som så gråtkvalte som de mest sannsynlig ellers kunne ha blitt? Selv om boka er meget godt skrevet og selv om historien er svært interessant, har jeg vært noe i tvil om jeg skal gi terningkast fem eller seks. Blant annet savnet jeg de virkelig gode og dyptpløyende personskildringene som sekser-kandidater preges av. Når jeg likevel ender med å gi terningkast seks, er det historien og det unike ved bredden og dybden i denne som har vært avgjørende for meg. Boka er virkelig vel verdt å få med seg, og jeg anbefaler den på det varmeste. Selv fant jeg begynnelsen av boka litt tung, men etter å ha passert side 100, fløt sidene nærmest av seg selv.
Første bok i april, en leseropplevelse som fortsatt fordøyes flere dager etter at boka er ferdiglest. Den fortjener ettertanke og får det.
Denne boka med sine 711 sider har syltynt papir og liten skrift, noe som gjorde at jeg ble litt småskremt da jeg åpnet den. Tenkte at jeg måtte bruke hele april på å lese den ferdig, men så feil kan man ta. Historien om Andras og Klara og resten av den ungarske jødefamilien er helt umulig å legge fra seg. Jeg sovnet med boka i hendene to kvelder på rad, drømte om handlingen på natten og tenkte på personene på dagtid. At Julie Orringer har besteforeldrenes historie fra virkeligheten som bakteppe i denne nydelige historiske romanen fra andre verdenskrig gjør den om mulig enda bedre. Les og nyt!
Denne ble for lang og omstendelig for min smak. Jeg liker ikke å legge fra meg halvleste bøker så jeg leste den ut, men halvveis var jeg mer enn fornøyd igrunnen. Boken handler om krigen, og er forsåvidt godt skrevet. Jeg kjente meg priviligert der jeg satt i varmen i sofakroken hjemme mens jeg leste om hvordan de sultet og slet i boken, men uansett ikke noen favorittbok for min del. Smak og behag.
Ååååååh...., denne tok meg helt og fullt. Orringer skrev seg under huden min; det var som å være tilstede i handlingen, noe som må krediteres forfatterens store evne til å formidle stemninger og følelser. Historien er dramatisk og det bygger seg opp bit for bit. Fikk intens lyst til å gripe inn i handlingen - i ettertid vet man jo mye som ingen visste før eller under 2.verdenskrig. Jeg ble sittende og tenke på alt som er så lett å ta for gitt i vår del av den priviligerte verden. Sånn har det ikke alltid vært og vi har ingen garanti for at det fortsetter inn i evigheten.
En fantastisk unik kjærlighetshistorie,og en sterk fortelling fra andre verdenskrig. Det er mange som sier at de er lei av og lese om jødeforfølgelsen. Personlig synes jeg at vi aldri kan bli minnet nok om det som skjedde før og under andre verdenskrig. I denne romanen blir vi kjent med ungarske jøder og forholdene i Budapest under krigen,en brutal virkelighet! Takk til forfattere som velger å ta opp igjen emne,som bidrar til at vi som aldri har opplevd krig med alle dens grusomheter kan få en forståelse av hvor viktig det er med menneskeverd og kamp for en rettferdig verden!!
Klara møtte han på Keleti-stasjonen. Han hadde nesten segnet om ved synet av henne på perrongen med et barn stående ved siden av seg - stående! Hans sønn, Tamas, i knelang frakk og solide småguttsko. Tamas, som nå var nesten halvannet år, Tamas som hadde vært en baby i Klaras armer sist Andras så ham. Klaras panne hadde fått en smal bekymringsrynke, men ellers var hun den gode gamle. Det mørke håret var satt opp i en løs knute i nakken, de høyt elskede kragebena syntes i halsutringningen på den grå kjolen. Hun gjorde ikke noe forsøk på å skjule sin forferdelse over Andra's fysiske forfatning. Hun løftet en hånd til munnen og øynene sto fulle av tårer. Han visste hvordan han så ut, visste at han så ut som om han var blitt tresket nesten løs fra kroppen. Hodet var blitt barbert for avlusning, klærne, eller det som var igjen av dem, hang og slang på skrotten. Hendene var krøkte og forkrampede, over kinnet gikk det tre hvite arr der glasset fra et utskutt fjøsvindu hadde skåret ham opp. Da Klara tok ham i armene sine, følte han hvor forsiktig hun var med ham, som om hun kunne skade ham ved å gi ham en klem.
Jeg kjente henne da hun var en småjente og lekte med dukker. Hun pleide å snakke så strengt til dem at at jeg trodde de skulle begynne å grine.
De blomstrende lindene og platanene var i Andras' øyne nesten obskøne, upassende, som jenter i gjennomsiktige sommerkjoler i en begravelse.
Og ved siden av kaminen sto det en dyp, lav lenestol av falmet sinoberrød plysj, noe skrot han hadde funnet en morgen på fortauet utenfor huset. Den hadde ligget nesegrus i en ynkelig uverdig stilling, som om den hadde prøvd, men ikke klart å vakle seg hjem etter en natt på fylla.
"Så du vil altså bli den første av oss tre som gifter seg."
"Såfremt ikke verden går under før neste sommer."
(samtale mellom de jødiske brødrene Tibor og Andras desember 1938)
først: bøker om studentliv, venner, nye foretagender, i en bakgrunn av kultur og historiske hendelser. Bøker som har nydelige livaktige beskrivelser og som leses uanstrengt fordi teksten flyter godt. Du ser for deg scener og lever deg inn i det.
Bøker som er ekstra tjukke- over 650 sider…med mykje godt lesestoff!
Gjør at jeg kan gå på skattejakt. Her er helgens funn :-)