Det føltes nesten som en sorg å legge fra seg denne boken. Det siste året har jeg lest mange flotte bøker, bøker som jeg har gitt høyeste terningkast. Er derfor redd for at det kan oppfattes som klisjeaktig når jeg nå er fristet til å si: "Dette er desidert en av de beste bøkene jeg har lest". Akkurat nå lurer jeg på om jeg følte det like sterkt da jeg la fra meg andre bøker som jeg, dengang, priste opp i skyene. Men slik blir det jo umulig å tenke.
Men uansett, dette er en helt enestående roman. Hele historien bergtok meg så til de grader at jeg faktisk, ihvertfall akkurat nå, ikke er i stand til å se svakheter ved romanen, hvis det er noen. Og oversettelsen av ekteparet Risvik er, etter min bedømmelse, svært god.
I boken følger vi arkitektstudent og jøden Andras Levi, hans familie og venner, i tiden fra slutten av 30 årene, gjennom studier, forelskelse, vennskap og de utfordringer de blir stillt overfor i førkrigstiden. I denne fasen av boken får vi inngående kjennskap til hans familie og etterhvert kjæresten Klaras familie og den dystre hemmelighet som preger deres liv, selv om den fulle og hele sannhet først blir røpet et godt stykke ut i boken.
Studietiden i Paris blir etterhvert umulig. Den uunngåelige krigen kommer stadig nærmere. De må komme seg tilbake til Ungarn som etterhvert blir dratt inn i krigen på Hitlers side.
Det er i denne fasen av boken dramatikken, spenningen og krigens grusomheter trollbinder leseren til du nesten ikke klarer å være en del av livene til de involverte. Julie Orringers mesterlige fremstilling av krigens ubarmhjertighet, umenneskelige forhold, lidelser, sykdommer, sult og fordervelse, gjør at du som leser nesten kjenner lidelsene på kroppen. Du blir revet med slik at du ikke klarer å legge boken fra deg. Andras, Klaras, Tibors, Mendels og resten av familienes og vennenes liv angår deg så til de grader. Du blir så glad i dem alle sammen.
For midt oppi krigens elendighet klarer Orringer å formidle kjærlighet, varme, omsorg og håp. Familiebåndene og kjærligheten til alle rundt dem er uslitelige og sterke. Dette et med på å gi romanen et realistisk og medmenneskelig aspekt som løfter den ytterligere.
Dette har vært en leseopplevelse som har gjort noe med meg. Jeg er takknemlig og ydmyk for at jeg og alle rundt meg forhåpentligvis aldri noensinne skal gå gjennom, eller oppleve krigens redsler slik som menneskene i denne boken. Jovisst er det er det en roman. Men det er nok dessverre slik det var - og fortsatt er i deler av vår verden i dag.
Terningkast 6 uten tvil.
Viser 51 svar.
Her vedlegger jeg et lite intervju (fra The Columbus Dispath) for alle dere som ville gjerne vite mer om de virkelige personene bak fortellingen:
"True story of sculptor figures in war novel
When Alfred Tibor finished reading The Invisible Bridge, a novel based on his Jewish family’s experiences in World War II-era Hungary, he had two strong reactions.“It was beautifully written,” the Far East Side resident said, “but the love story is made up.”
Told of Tibor’s reaction, his grand-niece and the book’s author, Julie Orringer, laughed. She had closely followed the major historic events of the family, but when it came to the main’s character’s love affair, she pleaded guilty as charged.
“Total fiction,” Orringer said. “That was my creation as a basis for the narrative arc of the story.”
The rest of The Invisible Bridge, though, proves that truth really can be stranger than fiction. Tibor and his brother Andrew, Orringer’s grandfather, were the inspiration for the tale. Andrew Tibor was the model for the book’s central character, Andras.Andrew, Alfred and a third brother, Tibor, were born with the surname Goldstein. Before and during World War II, they, along with many other Jews, were persecuted and imprisoned by both the Hungarian government and Nazi Germany. Tibor Goldstein died in a prison camp on Feb. 23, 1945.
After Andrew and Alfred immigrated to the United States in 1957, they changed their surnames to Tibor to honor their brother. Andrew died in 2006. Alfred became a sculptor whose works — often tributes to Holocaust victims or with themes of peace — are prominent in Columbus, including pieces at Congregation Agudas Achim, St. Charles Preparatory School and Trinity Lutheran Seminary.Orringer spent seven years researching and writing The Invisible Bridge, traveling to Columbus from her New York home to interview Alfred. She said she and her great-uncle spent hours talking on his porch.
“It would have been impossible to write the book without talking to my uncle,” Orringer said. “I feel lucky that I was close to him throughout my childhood and felt comfortable talking about this with him.”
Although Andras is the main character, Alfred’s experiences show up in several characters.
In the book, Andras’ friend Mendel is an aspiring athlete whose dreams of competing in the 1936 Olympics were thwarted when Jews were barred from the games. In real life, Alfred was a gymnast who wasn’t allowed to compete.
Also like Alfred, Andras’ brother Matyas is one of very few survivors of a Siberian prison camp.
In the book’s acknowledgments, Orringer notes the contributions of Alfred, 91, and her grandfather.
Jeg håper at dere var like interessert i å vite litt av Julie Orringers kilder som jeg var da jeg leste boken. Dette intervjuet var veldig morsomt å lese og noen flere brikker falt på plass.
Noen bøker treffer noe inne i deg med så stor styrke at du nesten er helt utmattet når du er ferdig. Den usynlige broen var en slik bok for meg. Den er så grundig, så omfattende, har så mange aspekter og forteller en historie så sterk at jeg ikke skjønner hvem som kan forbli uberørt av den. Ikke kan man trøste seg underveis med å si at det bare er fiksjon heller, for vi vet så mye bedre.
Bokens omfang til tross - jeg synes ikke det er en eneste overflødig side. En sekser henger høyt hos meg, og det er lenge mellom hver gang jeg gir det. Jeg synes imidlertid Julie Orringer fortjener det fullt og helt, og dette ble uten tvil en av årets helt store leseropplevelser for meg.
Veldig hyggelig å se at du likte den, Heidi. Uten tvil en av de beste bøker jeg har lest. Savner en tilsvarende roman
Eg er einig med deg - dette er ei bok som gjer noko med lesaren! Personane er truverdige, det er lett å identifisere seg med dei - sjølv om vi aldri har gjennomlevd så grusomme krigshandlingar som vert skildra her. Om vi berre kunne sette nok pris på at vi kan vakne utan slik frykt...........
Takk for flott anmeldelse! Jeg hadde ikke hørt om boka før jeg så denne omtalen og andre kommentarer om den her inne, men nå har jeg lest den ferdig. Den skal nå anbefales til alle jeg kjenner. En 6er.
Jeg leste ut denne da jeg var på ferie og har ikke fått samlet meg til å si noe om den før nå, men jeg kan jo bare gi min fulle tilslutning og si det var en stor leseopplevelse! Det er sjelden man kommer så totalt inn i en annen verden og andre liv som man gjorde gjennom denne boken. I begynnelsen tenkte jeg at den kanskje kunne bli litt detaljert og omstendelig, men etterhvert skjønte jeg at det var helt nødvendig og at det var nettopp det som var med på å gjøre at man identifiserte seg så fullstendig.
Jeg ble også veldig imponert over hvordan forfatterinnen fikk alt til å henge sammen, samtidig som hun viste hvordan tilfeldighetene styrte. Det ante meg etter hvert at historien bygget på virkelige hendelser, og det fikk jeg forsterket av å lese etterordet der det vel går klart frem at Andras må være hennes bestefar, - så da er det vel ikke hun, men livet selv, som skapte handlingen, - men det gjør ikke boken mindre god!
Det var også veldig interessant og lærerikt å lese den, - hva visste vel jeg om Ungarn og jødenes situasjon der under krigen? Jeg har tidligere vært på en langhelg i Budapest med togtur til og besøk i Szentendre, så jeg syntes også det var interessant å gjenkjenne - sånn noenlunde i hvert fall - det området deler av handlingen utspant seg i, - selv om det ikke akkurat var lystelig.
En klar sekser fra meg!
Jeg elsket også denne. Veldigs terk, så sterk at jeg gråt. Har blogget om den her: http://artemisia.bloghog.no/2012/02/05/sterkt-om-ungarske-joder-i-krig-artes-bok-og-bilder/
Åh...nå ble jeg glad, Ellen. Det er jo alltid hyggelig å registrere at bøker en selv elsker også blr verdsatt av andre. Dette var rett og slett en leseopplevelse av de sjeldne, samtidig som den også tilfører masse kunnskap. Og det faktum at boken bygger på en virkelig hendelse gir den jo en ekstra dimensjon. Jeg ser også fram til en langweekend i Budapest, det nærmer seg. Ønsker deg en fin helg.
Takk i like måte, - og god tur til Budapest når den tid kommer, heldiggris!
Flott omtale. Det var en som visket meg i øret at denne boken var kjedelig, men ut ifra det du skriver får jeg lyst til å kjøpe den.
Kan være litt vanskelig i begynnelsen, men du må bare lese videre. Jeg vil kalle den en sår og vakker bok som jeg ble veldig glad i.
Kjedelig? Ikke et kjedelig øyeblikk, snarere tvert imot. En Pageturner, en stor leseopplevelse. Kjøp den!!
"Desidert en av de bedre bøkene". Det høres ut som du bestemte deg midt i setningen for å ikke ta i så veldig hardt allikevel.
Du mener at det skulle stått "desidert en av de beste bøkene"? Eller forstår jeg deg rett?
Ja, jeg fikk litt av samme følesen av innbyrdes motstrid som jeg får av tittelen "spesialist i allmennmedisin".
"En av de desidert beste" hadde funket - da snakker vi om et lite fåtall på toppen. "En av de bedre" er et mye svakere uttrykk, og omfatter kanskje hele den beste halvparten, tredelen eller noe slikt.
Tror ikke jeg tenkte slik da jeg skrev omtalen, men ser jo helt klart hva du mener og et helt enig. Jeg retter opp "til en av de beste bøkene jeg har lest" for det mener jeg faktisk.
Har lest ferdig "Den usynlige broen", og jeg er helt enig med deg Brit: Det er en av de beste bøkene jeg har lest. Den var vanskelig å legge fra seg, jeg levde meg inn i handlingen, og det var litt trist da det ikke var flere sider igjen av boken. Anbefales på det sterkeste!
Tror jeg må lese den igjen etterhvert
Det må nok jeg også når det har gått en stund.....
Denne må du prioritere, Toril
He,he....det betyr noen dagers støvsamling innen boken er lest. Håper virkelig at du vil like boken, Toril. God lesning
Denne har jeg nå liggende - lånt fra biblioteket. Man kan si at den har hoppet fram i lesekøen. Det minker på bibliotekbøkene, men flere ligger til avhenting.
Gled deg til denne, Kirsten
Ja, men skrur ned forhåpningene!
Kan nok være fornuftig
Jeg har nå anskaffet meg boken til 121kr på Adlibris. Måtte levere boken tilbake til biblioteket, fordi der var venteliste. Hadde flere bøker på fjernlån som jeg måtte lese først og vips så var lånetiden ute.
Det er ikke ofte jeg triller seksere, men denne gangen var jeg ikke i tvil. Jeg slutter meg til alt du skriver: En betagende varm fortelling om kjærlighet og vennskap midt oppi all redsel og gru.
Jeg må tilføye at avslutningen med diktet av Wislawa Szymborska var et ekstra godt punktum. Fortellingen om Andras handler blant annet om å føle skyld, også for forhold som et lite enkeltmenneske umulig kan ha innflytelse over. Diktet illustrerer på en fin måte hvordan omstendigheter og tilfeldigheter bestemmer hvem som rammes og hvem som slipper unna.
Ja, dette var en leseopplevelse av de sjeldne. Så fint at du trekker fram diktet "Allikevel" som runder av boken på en god måte. Da jeg leste innlegget ditt måtte jeg ta fram boken og lese det en gang til. Akkurat nå skulle jeg ønske jeg fant en bok som kan gi meg noe av det samme som denne boken gjorde. Husker enda hvor trist det var å legge den fra seg.
Har ikke hørt om den tidligere, men nå har jeg bestilt den på biblioteket.
Høyst lesverdig denne ja...ga den en god 5-er jeg. Gjorde en liten oppsummering i dag.
Kjempefin bokmelding, Brit! Eg er heilt einig i det du skriv. Den usynlige broen er ein fengslande, utruleg god roman. Karakterane og situasjonane er truverdige og realistiske. Ein blir sterkt gripen av personane og livet deira.
Ungarn si historie frå under den 2. verdskrigen har vore nokså ukjend for meg. Den historiske ramma i boka er autentisk. Forfattaren Julie Orringer er etterkommar av ein ungarsk jøde som enda opp i USA etter krigen med familien sin. Ho fortel i eit intervju at det var bestefaren si soge som inspirerte til denne romanen. Han var arkitektstudent i Paris med ungarsk stipend, men måtte reise heim då dei stoppa å utbetale stipend til jødar. Ho byggjer på det familien hennar har fortalt, og på grundig research i tillegg.
Ja, dette var ein pageturner som eg vil anbefale andre å lese. Skulle forresten gjerne sett at det var eit kapittel til, der vi hadde fått visst korleis reisa til USA gjekk....
Tusen takk for hyggelig og oppklarende svar, Astrid. Jeg var ikke klar over at boken bygger på en faktisk historie. Men da jeg leste den tenkte jeg flere ganger at dette kunne ha vært fra virkeligheten. Forfatteren klarte på en fantastisk måte å gi oss troverdige personskildringer, slik du også beskriver det. Helt enig med deg i at det hadde vært fint å vite hvordan reisen til USA gikk og litt av livet de fikk der. Det var trist å lukke igjen boken da siste side var lest.
Skal prøve å få lånt den neste gang jeg er på biblioteket. Du har bidratt til at jeg vil lese boken. (For å være ærlig så lånte jeg triologien av Bjørnstad "elven ..." på CD, men jeg ble så frustrert at jeg fikk lånt bøkene i dag istedet for. Musikken må jeg da sørge for selv hehe.)
Kjøpte denne boka som gåve til ein god ven for eit par månader sidan - men no lurer eg faktisk på om gåvekortet eg har hos Libris må gå akkurat til denne! Flott bokmelding!
Tror ikke du vil angre på å bruke gavekortet til denne boken, Hilda.
Er godt i gang med denne nå, for vi har den i lesesirkelen...jeg har lest ca 2/3 - den er interessant. Jeg blogger litt underveis.
Kjempefin anmeldelse, har denne på høyt oppe på ønskelisten min.
En flott anmeldelse, Brit - gleder meg til å lese den!
Du har en stor leseopplevelse til gode.
Jeg holder på med denne boka nå. Har ikke kommet så langt foreløpig, men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at jeg hadde en perle i hendene! Dette er en av de bøkene man bør få med seg, ja! Og jeg håper at riktig mange - spesielt etter å ha lest din nydelige omtale - finner frem til denne boka!
Hei Rose-Marie...trodde du var ferdig med denne jeg....vi har så vidt begynt "underveis-diskusjonen" i Litterært Forum..ser frem til avslutnings-diskusjonen når de fleste er ferdig med romanen.
Jeg vet ikke riktig hvilken bok jeg skal ta fram nå. Denne trenger jeg tid til å bearbeide. Går faktisk rundt og tenker og håper at jeg skal få et gjensyn med familien en gang, en absurd tanke. Men jeg tenker videre at det viser noe av bokens kvaliteter. God lesning videre Rose-Marie i denne perlen av en bok.
Johan Bojers varme og humor kunne kanskje være en traus og god overgang.
Ja, jeg tror du kan ha rett i det. Har lagt fram "Bare en datter" av Chi An, men den tror jeg blir puttet inn i hylla igjen inntil videre. På din anmodning har jeg nå funnet fram " Vår egen stamme". Tror det blir neste bok ut. Takk for godt tips.
Jeg har nettopp lest han og vet du liker han. Varmen og humoren hans kan ikke bli feil liksom.
Den står langt oppe på prioritetslisten min! ;-)
Etter din nydelige anmeldelse havnet denne på ønskelisten min.
Denne står på listen min over bøker jeg skal lese. Nå gleder jeg meg til å lese den :)
Det har du all grunn til, Hanne.
Sist sett
