2014
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Ei kvinne flykter sammen med den lille sønnen sin til det eneste trygge stedet hun kjenner, øya Gråskär utenfor Fjällbacka. Et par døgn senere myrdes en mann i en leilighet i Fjällbacka. Han var en samvittighetsfull og godt likt person, men Patrick Hedström og kollegene ved Tanumshede politistasjon oppdager snart at livet hans var fylt av hemmeligheter. Dette er den syvende boken om Patrik Hedström og Erica Falck.
Omtale fra forlaget
Ny roman i suksesserien om politimannen Patrik Hedström og forfatteren Erica Falck i idylliske Fjällbacka: En desperat kvinne vender tilbake til barndommens øy, og en mann myrdes i sin leilighet. En gang var de kjærester.
Den syvende boken i suksesserien om politimannen Patrik Hedström og forfatteren Erica Falck i Fjällbacka. Det er en lys sommernatt. En kvinne kaster seg inn i en bil. Hendene på rattet er blodige. Med den lille sønnen sin i baksetet flykter hun mot det eneste stedet der hun kjenner seg trygg: øya Gråskär utenfor Fjällbacka, der familien hennes har bodd i generasjoner.Et par døgn senere myrdes en mann en leilighet i Fjällbacka. Han var nyansatt økonomisjef i kommunen. En samvittighetsfull og vennlig person, som etter mange år har vendt tilbake til barndommens trakter. Ingen har et vondt ord å si om ham. Men Patrik Hedström og kollegene ved Tanumshede politistasjon oppdager snart at livet hans var fullt av hemmeligheter.Det viser seg at mannen besøkte Gråskär like før han døde. På folkemunne kalles øya Gastholmen: Det sies at de døde går igjen der, og at de har noe å fortelle de levende.Camilla Läckberg (f. 1974 i Fjällbacka) debuterte som krimforfatter i 2003. I 2008 fikk hun Le Grand Prix de Littérature Policière og Le Prix Polar International for debutboken Isprinsessen. Hun er tildelt Folkets litteraturpris 2006. Bøkene hennes er solgt i tre millioner eksemplarer bare i Sverige. Hun utgis i 27 land og er filmet av svensk TV. Filmene er også vist av NRK
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788205397521
EAN 9788205397521
Serie Patrik Hedström og Erica Falck (7)
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt sted Sverige
Språk Bokmål
Sider 429
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Enda en god bok fra Camilla Läckberg :-)
Camilla Lackbergs forfatterskap er relativt upløyd mark for undertegnede, men denne boka var spennende og overraskende lesning. Liker godt vekslingen mellom fortid og nåtid, og i denne boka var historiene sydd nennsomt og effektivt sammen til et hele som absolutt kan anbefales.
Så overraska over handlinga har eg ikkje vore sidan eg såg Awatar! Og for ein slutt!
Men frå spøk til revolver. Läckberg tek i det minste opp eit veldig viktig tema i denne boka, og det skal ho ha ros for. Skremmande korleis nokre menn er. Og sjølv om det verkar å vere mange lause tråder bind ho det fint saman på slutten. Men for min del var det litt for mange ting som skulle lure oss som lesarar. Til tross for dette er det godt tidsfordriv om ikkje anna
Krim på sitt beste:) holder leseren på "pinebenken" helt tilslutt:) spenning til de tusen....Greide ikke å legge den fra meg!
Lenge siden jeg har lest noe av Läckberg, og dette ga mersmak. Godt skildret miljø og jevnt spennende historie.
Boken ble forutsigbar og kjedelig. Likte ikke alt fokuset på spøkelser, gjorde ikke denne boken like troverdig som de foregående. Ikke beste boken av Camilla!
Hun har ikke forsvunnet (...) Hun har bare søkt ly på et sted der det ikke gjør så vondt. Men hun vet at du er der. Det beste du kan gjøre, er å være hos henne og ta i henne. Vi har glemt hvor viktig berøring er, men vi trenger det for å overleve. (...) Vi gjør ofte den feilen å la de som sørger få være for seg selv. Vi tror det er ro de trenger, å få være i fred. Ingenting kan være mer feil. Mennesket er et flokkdyr, og vi trenger flokken rundt oss, vi trenger nærheten, varmen og berøringen fra andre mennesker (....) Ikke la henne ligge alene, ikke la henne uforstyrret få krype inn dit hvor sorgen ikke fins, og heller ingen andre følelser. Tving henne ut derfra.
Mellberg hadde riktignok to ører som alle andre, men de ble sjelden brukt til å lytte med.
Erica sa ingenting, la seg bare i sengen og formet kroppen sin etter Annas. Hun la armen rundt henne, klemte henne hardt og kjente at hennes egen varme ble overført til søsteren. "Jeg er her, Anna" hvisket hun. "Du er ikke alene. Jeg er her."
Hun så gjennomsiktig ut. Skjør. Men blikket var fast.
"Jeg var så redd," sa Erica og kjente tårene komme.
"Jeg vet det. Jeg var også redd. For å komme tilbake."
"Hvorfor? Jeg mener, jeg forstår, jeg vet..." Hun strevde for å finne den riktige formuleringen. Hovrdan kunne hun sette ord på Annas sorg når sannheten var at hun verken forsto eller visste noe som helst?
"Det var mørkt. Og det gjorde mindre vondt å være i det mørket enn her ute hos dere."
"Det er fortsatt tungt," sa Anna. "Det svarte ligger der og lurer."
"Ja, men nå er du i hvert fall her." Erica la hånden på Annas. "Jeg var på besøk da du lå der oppe, og det var så vondt. Det var liksom bare skallet som lå der. Ikke du"
"Det var nok sånn det var også. Jeg får nesten panikk når jeg merker at det er litt på samme måte ennå. Jeg føler meg som et skall, og jeg vet ikke hvordan jeg skal fylle meg igjen. Det er så tomt. Her."
Vinden grep fatt i stemmen hans så den føk av gårde over svaberget.
"Når det gjelder naboen, er det som det pleier. Han ville ikke blande seg inn, han var redd. Mangel på sosialt mot, med andre ord."
"Men hva skal vi finne på? Vi tror at IE er skyldige i den mishandlingen og kanskje til og med i drapet, men vi tør ikke å snakke med dem. Vi er meg noen fine politifolk."
Det var løgner, ufattelige løgner. Men han skjønte alt for godt hva som kom til å skje. Løgnene ville stå der svart på hvitt og bli til sannheter. Han kikket på Signe og så at hun ikke forsto. Jo mer politimannen snakket, desto tommere ble blikket hennes. Han hadde aldri sett noen dø før, men nå gjorde han det. Og han kunne ikke gjøre noe. På samme måte som han ikke hadde kunnet beskytte Matte, satt han nå lamslått og så kona si svinne hen.
Har i det siste oppdaget at det har blitt mange bøker som har bokomslag der det er bilder av personer bakfra. Noen er tildels ganske like eller har fellestrekk "med eller uten paraply".
Det ser ut som det er en forholdsmessig ny trend.
Jeg har tatt en titt i min og andres bokhyller og her er noen av de jeg fant.
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Bøkene som har holdt meg med selskap på godt og vondt, vår, sommer og høst 2011 - i tilfeldig rekkefølge=)
Lett blanding - vi er 11 kolleger som har valgt (kjøpt) hver vår bok - leser vår egen bok først og sender den videre til nestemann på lista. Har hver bok 1 måned, og får da lest 11 bøker i år, men tidligere har vi vært 12 deltakere. Har hatt mange gode leseopplevelser med bøker jeg aldri hadde kommet til å velge selv :D
Liste mest for meg selv - for å huske/holde orden på bøkene jeg leser. Dette skulle jeg begynt med i 1970 - DET hadde vært moro å hatt,det! ;)