En dåre fri
roman
av Beate Grimsrud (forfatter).
Cappelen Damm 2010 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Eli er forfatter og filmskaper, samtidig lever hun med sine psykoser. Hun er periodevis innlagt på psykiatrisk sykehus, hvor hun møter både omsorg og grov uforstand i forhold til sykdommen.
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788202336004
EAN 9788202336004
Språk Bokmål
Sider 509
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen. Voksen 2010
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
120 147 49 24 6 0Bokomtaler
Teksten holdt meg fanget fra første til siste side. Hadde tenkt å bare titte litt i boka en sen kveld. Fem timer senere la jeg boka fra meg, svimmel og ør - og du kommer ikke til å få noe referat av handlingen. Det du derimot skal få er noe av det jeg tenkte mens jeg leste:
- Heldigvis har jeg nøkkelen til biblioteket, jeg vil ha mer Grimsrud! Nå!
- Dette burde vært obligatorisk lesning på medisinstudiet, psykologistudiet, sosionomstudiet, barnevernstudiet, sykepleierstudiet - alle studier der mennesker som arbeider med andre mennesker får sin utdanning!
- Fy faen du er tøff Beate Grimsrud!
Ett sitat fra side 163 skal jeg også koste på meg. Eli er innlagt på avdelingen og får kefir til frokost hver dag i over en uke, til slutt spør hun hvorfor hun ikke får brød:
"Du fylte selv ut ønske om frokost da du ble innlagt", svares det. Jeg blir lei meg og usikker. Kjente jeg ikke til mine egne matvaner da jeg ble innlagt? Hvordan kan jeg ha krysset av for noe jeg ikke liker? Jeg har ikke vært sammen med meg selv på ordentlig. Jeg vet ikke hvem jeg er, og kan ikke stole på meg selv. Men brødskiver og egg kommer neste dag".
Det er mye som allerede er sagt og skrevet om denne boka, jeg er bare storligen imponert over at mennesker som har hatt og fremdeles har det så vanskelig er i stand til å ordlegge seg på en slik måte. Beate Grimsrud tar utgangspunkt i seg selv. Hun skriver om egne tvangsinnleggelser, om egen selvskading, og hvordan flere bøker er blitt til mens hun nærmest bodde på psykiatrisk institusjon. Hun forteller om stemmer, om guttene hun deler kropp med og som hver på sin side forlanger oppmerksomhet.
Tøffe tøffe Grimsrud - ikke siden Utrenskning med Sofi Oksanen har jeg vært i samme euforiske tilstand. Jeg bruker vanligvis bare å gi terningkast til bøker jeg anmelder for Altaposten - kanskje jeg skribler ned en anmeldelse på denne i løpet av kvelden - uansett må jeg bare rope det ut:
DETTE ER TERNINGKAST 6!!!!!!!!!!
I dag er jeg glad for at jeg satte meg på venteliste på biblioteket i stedet for å kjøpe denne som jeg opprinnelig hadde tenkt.
Jeg likte den ikke, og jeg skal forsøke å begrunne hvorfor.
Først reagerte jeg på språket. Etter at jeg har lest et par bøker i denne korte, knappe stilen som Grimsrud benytter jeg av her, passer ikke dette språket min smak. Jeg synes det er litt stressende og anmassende å lese, og jeg får en idiotisk følelse av at det er et barn som har skrevet teksten.
Dernest sliter jeg med troverdigheten til både karakterene og deler av historien. Jeg følte meg distansert til Eli, og til tross for at jeg er en svært lettrørt person, fikk jeg ikke kontakt med følelsene mine mens jeg leste.
Troverdigheten i forhold til hva et sykt menneske kan greie å gjennomføre av prosjekter ol. ofte tungt medisinert, kan ikke jeg uttale meg om, men jeg synes hun var i overkant velfungerende i den ene setningen, mens hun på neste side går helt i stykker. Denne vekslingen, alle menneskene og dørene (forlag, TV, radio) som sto på vidt gap, nesten uansett hvor syk og medisinert hun var, skurret hos meg gjennom hele boka.
Jeg tenker at hvis hun skriver om seg selv, så har hun gjort seg selv sykere i boken, enn hun i virkeligheten var/er.
Vi hadde en diskusjon en tid tilbake om det var nødvendig å like/tro på hovedkarakteren for å like boka, om det var nødvendig å tro på historien. I dette tilfelle ble mangelen på tillit utslagsgivende for meg.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Dette er en fabelaktig bok om den schizofrene Eli og hennes fire menn, som bare finnes i hennes hode. Den ene er sågar en prins, som hun kjøper klær til. Hele boka handler om hennes liv fra barndommen, som «skakk» og annerledes, med en nervesvak far som heller ikke er skrudd sammen som folk flest, og videre ut i voksenlivet, med sjukdommen, inn og ut av psykiatriske institusjoner parallelt med at hun har en karriere som forfatter og reiser rundt og leser høyt og holder foredrag. Livet på institusjon blir behørig og svært godt beskrevet. Språket i boka er så bra, mange formuleringer har jeg stoppet opp ved og smakt ordentlig på. De er annerledes på et vis. Grimsrudske. I den grad det er mulig å forstå hvordan det er å være så psykisk sjuk som Eli er, forstår jeg det etter å ha lest denne boka.
En bok jeg ikke kunne legge fra meg, som gjorde meg klokere, ga meg innblikk i og innsikt i hva som rører seg bak et splittet sinn, uroen i kroppen, impulsene som må uttrykkes, slippes løs, hvordan finne en kanal for alt som rører seg innvendig slik at det får en sosialt akseptabel form, kampen for å unngå at det kommer som knusing av inventar eller usammenhengende tale - der skriving er ankeret til sitt eget selv for karakteren i denne boken, og kanskje for forfatteren selv. Boken gir større forståelse for den kampen "dårene" kjemper. Flott bok.
En fantastisk bok! Og også viktig i det at man lærer noe om det å være menneske. Språket i boken er nydelig - vel verdt lesingen i seg selv!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Elisabeth Svånå
Kathleen Rani Hagen
mettegrSitater fra dette verket
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud siterer En dåre fri av Beate Grimsrud (side 306)
13:39, 25. mars 2011 15 har det som favoritt.
Den ene sier: En dag skal vi alle dø. Den andre sier: Alle andre dager skal vi det ikke.
Å kjefte er å slå med stemmen.
Hun er vakker, omtrent som meg, men på henne syns det mye bedre.
Bjørg Marit Tinholt siterer En dåre fri av Beate Grimsrud (side 488)
18:08, 4. juni 2011 Ingen har det som favoritt.
Det fins alltid en frisk side bak forvirringen, bare man lytter.
Å være forfatter er ikke et yrke. Det er et liv. Jeg skrev i går. Jeg skriver i dag og kommer til å gjøre det i morgen. Vandre i ordene. Føle og nyte setninger og sammenhenger. Hente det i meg selv og gi det fra meg. Gi videre, men likevel beholde det.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Bøker som omhandler psykisk helse:
Selvmord, Psykiatri, Psykoser, Tvangstanker, Schizofreni, Angst, Selvskading, Spiseforstyrrelser, ADHD, Rus, Ungdom, Voksne, Barn, Pårørende, Dissosiativ lidelse, Alkohol, Mani, Depresjon, osv
Kapittel - Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet går av stabelen 16. - 20. september 2015. Her er en liste med aktuelle bøker fra en del av forfatterne som kommer.
Vær med å stemme på Tiårets beste norske roman
Harvest Magazine ba sine lesere om tips til gode naturbøker. "Noen foreslo et helt forfatterskap, andre en enkelt bok. Her er romaner og sakprosa, dikt og reiseskildringer. Alle handler nok ikke like mye om naturen, men kanskje husker dere en bestemt passasje som gjør det?
Her er svarene, i en ikke-alfabetisk og sjanger- og kvalitetsmessig ikke-rangert rekkefølge:"
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
