Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).
- 1.
LEST.
En Sci-Fi-roman satt i en Post-Apokalyptisk verden. Boka er på 638 sider og strekker seg over tre døgn. Et utrolig fascinerende diktverk og et epos av de virkelig sjeldne. Arbeidet bak denne romanen må være helt formidabelt. Det er sjeldent at jeg leser videre med nervøs forventning elle at jeg nesten bokstaverer meg gjennom teksten for å få boka til å vare lengst mulig, men begge de tingene trådte i kraft her.
Teksten kan være både krevende og utmattende innimellom med mange personer å holde styr på, så boka er neppe for alle, men for genre-connoisseurer er denne et absolutt must.
- 2.
LEST. Dystopi. I samme klasse (minst) som 1984 og Vidunderlige nye verden.
Oppfølgeren heter Gileads døtre og kom på norsk i 2019. Det er også laget TV-serie av bøkene. Fingrene krysses for at Maddaddam-trilogien får samme behandling.
- 3.
P-A. Søsterroman av Flommens år. Litt omstendelig i begynnelsen, men verdt å få med seg. Har lest boka to ganger og tipper at alle gode ting er tre. NRK har en meget god omtale av boka. Mulig jeg kommer med noen kjappe kommentarer etter neste lesing.
- 4.
Søsterroman av "Oryx og Crake". Vi følger to kvinnelige protagonister og deres vidt forskjellige skjebner. Tidsmessig tar boka for seg hendelsene som skjer forut for det som skjer i "Oryx og Crake". Og som med den boka er også Flommens år litt omstendelig å komme inn i, men etter at man har blitt kjent med persongalleriet skal det godt gjøres å legge denne fra seg. Stor litteratur i en dystopisk/P-A-setting.
- 5.
LEST. Kanskje den svakeste av de tre bøkene i trilogien. Hadde store forventninger, som ikke ble innfridd og egentlig en skuffende avrunding av et ekstremt fascinerende univers.
- 6.
Kommer aldri til å komme over P-A av en slik skjellsettende karakter noensinne igjen. Trilogien om Evv Lushon burde vært hyllet opp og ned og i mente av alt og alle. Grusom og deprimerende lesing, men umulig å legge fra seg.
- 7.
Elendigheten som skildres her er så troverdig og virkelighetsnær at det gjør vondt langt inn i kropp og sjel. Og Evv Lushon selv er så menneskelig at man glemmer at han egentlig er et genspleiset mutantmenneske med delvis hunde/apefysikk. Verden de lever i er nådeløs og veldig annerledes enn vår, men virker likevel helt reell og sannsynlig.
- 8.
Så du trodde bind 1 og 2 var dystre og deprimerende? Enter: Evercity.
- 9.
LEST.
Har man lest bøkene om Evv Lushon er det mye kjent stoff i Isak, selv om Isak er mer virkelighetsnær og uten disse spekulative elementene om bio-teknologi. Isaks rammeverk er en undergangsfortelling hvor verden er lagt øde av en mystisk pandemi og Isak er en av de få overlevende. Bull-Hansens framtidspessimisme er like påtakelig her som den var i hans store epos om Evv Lushon, og han er en sann mester i å fremkalle følelsen av total håpløshet på vegne av menneskeheten.
- 10.
P-A med klare Sci-Fi-elementer. Fengslende univers og det er nok en gang bare å gi seg ende over for Bringsværds evne til å koke sammen en eventyrlig historie. Skal leses på nytt.
- 11.
Lest. Og nok en gang; hatten av for Bringsværd. Utfyllende kommentar kommer (etter neste gangs lesing).
- 12.
LEST.
Sidevender av dimensjoner og kanskje jeg burde klasket til med en sekser. En blanding av Orwells klaustrofobiske 1984 og Bull-Hansens evne til å ta tendenser i tiden og skru dem på maks. Alt er skremmende aktuelt. En moderne dystopi som definitivt burde gå inn i klassiker-rekken.
- 13.
LEST.
En fremtidfabel av det mer sannsynlige slaget. Den er bare satt noen få år inn i fremtiden og skisserer opp en hverdag i Russland som ikke er helt utenkelig. Romanen er av det dystopiske slaget, men man ser hverdagslivet fra opritsjnikenes, undertrykkerne, side. Vi følger Komjaga, en del av opritsjnikaen, gjennom et helt døgns tjeneste.
Språket er hverdagslig og lite spekulativt. Selv om det er temmelig groteske saker vi av og til blir vitne til, lar aldri forfatteren oss sitt og meske oss med kyniske og perverse detaljer. Da bruker han heller det som bakgrunn for å fortelle hvorfor de agerer slik de gjør, ut fra politisk og religiøs overbevisning.
Boka er på 160 sider og det kjennes akkurat riktig ut. Den er lettlest, sjøl om det kan være vanskelig å holde styr på alle de russiske navnene (og dem er det tidvis mange av).
- 14.
Lest. Den klassiske dystopien. Den første boka man burde lese om man er nyfiken på genren. Eller iallfall blant de første.
- 15.
LEST.
Ganske utrolig at denne ble skrevet i 1932. Det er selvfølgelig enkelte ting som virker gammelmodig og arkaisk sett med 2013-briller, men ellers er urovekkende å se hvor godt han har naglet samtiden ved å rett og slett gå imot viktoriatidens idealer (dyrkelse av morsfiguren, kyskhet/etc).
Denne og 1984 er de to første romanene man bør lese når man gir seg dystopien i kast, sjøl om Brave New World nok ikke vekker like mye avsky og avsmak som 1984, rett og slett fordi den er mildere i sin kritikk og har diktet opp et idealsamfunn som jeg antar opptil flere faktisk kunne tenke seg å være en del av. Man sitter likevel igjen med inntrykket av at dette er et undertrykkende regime på samme måte som Big Brother, men med litt annerledes virkemidler.
- 16.
LEST.
Meget kreativ og orignal dystopi med et overnaturlig premiss som utgangspunkt. Dystopier er ofte sterkt geografisk avgrenset, men Kraften har et større globalt perspektiv. Jeg kommer heller ikke på noen andre dystopier som behandler kjønnspolitikk på samme måte. En tankevekkende bok. Anbefales.
- 17.
LEST.
Meget kul dystopi med klare post-apokalyptiske trekk. Handlingen er satt til Metroen i Moskva og vi følger hovedkarakterens reise fra sin egen stasjon og inn til "kjernen". Jeg likte boka best når den holdt seg dvelende og lummer. Etappende med actionfest ødela igrunn den svarte og beske stemningen, heldigvis blir de bedre balansert etter at hovedpersonen har vært igjennom de første tre "prøvelsene". Det kommer visstnok både en og to oppfølgere og det sier ikke jeg nei takk til.
- 18.
LEST. Rimelig intens og actionpreget fortelling, satt i et post-apokalyptisk miljø. Kapitlene er korte og ender ofte med høy spenningskurve sånn at man bare "må" lese neste kapittel også. Den første tredjedelen av boka er spesielt bra. En generell anbefaling til alle med interesse for denne typen fortellinger. Og en konkret anbefaling til ungdom 15-17 som har lest og digget "I morgen er alt mørkt"-bøkene til Mostue.
- 19.
P-A med klare trekk av Sci-Fi. Her er det utrolig mye man ikke får vite om en del av karakterene og Mr. Grøndahl hopper glatt over noen år i denne tredelte historien om menneskenes skjebne som jeg har lyst til å vite mer om. Håper virkelig at han tar en "Margaret Atwood" og lager en søsterroman som fyller ut de hendelsene som ikke kom med her. Det er sjeldent jeg bruker argumentet om at "boka har en feil, den burde være lengre", men sannelig; her er unntaket som bekrefter regelen. MER!
- 20.
LEST. En slags katastrofeguide til å bli friluftsmenneske og overleve i naturen. Anbefales på det varmeste. Har lært at Global vulkansk vinter er noe av det drøyeste.
- 21.
LEST. Kanskje mer ren Sci-Fi-fortelling enn dystopi/P-A, men tar den med likevel. Anbefales på det sterkeste til gamere.
- 22.
LEST. Ikke helt det jeg forventet ut fra tittelen, men spenstig innhold med svært aktuell tematikk.
- 23.
Framtidssamfunn/Post-Apokalyptisk.
Liker godt skildringene av samfunnet på Heden. Skikkene/tradisjonene deres virker troverdige.. Forholdet mellom de to hovedkarakterene blir litt stillestående i lengden. Boka starter bra og holder interessen oppe de rundt 170 første sidene. Deretter dabber det av. Totalt sett er boka likevel såpass bra og interessant, sett både i forhold til emne/sjanger og generelt, at den må sies å være leserverdig. PS. full omtale på boksiden.
- 24.
Lest. Utgangspunktet er P-A, men verden har kommet såpass langt i utviklinga igjen at det er mer Sci-Fi. Noe av samme tematikk som i "Askefolket" av samme forfatter. Menneskerasen sender avgårde en del utvalgte personer til en fjerntliggende og jordlignende planet for å være en slags genbank for menneskene på jorda, pga diverse katastrofer. De blir etterlatt så lenge at de mytifiserer en del av de hverdagslige gjøremålene til de som bor på jorda og lager sin egen religion. Når da menneskende kommer på besøk blir de sjokkert over hvor rå, uhøflige og brutale de er.
Underholdende nok, men ikke noe mer enn et terningkast fire.
- 25.
LEST.
denne boka provoserte meg så ekstremt at jeg avbrøt omtrent da det var 30-40 sider igjen. Ble likevel sittende å diskutere denne i lange tider og har bestemt meg for å gi den en ny sjanse når jeg føler meg klar.
- 26.
LEST. Post-Apokalypse. For ungdom. Boka er nydelig skrevet, med et klart og direkte språk. Enkelte passasjer kunne jeg ønsket var mer utbrodert for spenningens og opplevelsens skyld, men ellers tenkte jeg aldri over at dette først og fremst ikke er skrevet for en 31-åring. Vi kommer inn i livet til Nanna og Fride (og faren deres) etter at de har vært ca. seks år i en bunkers på ei øde øy. Så skjer det noe som gjør at søstrene er nødt til å reise fra øya. Det er en tøff reise de må legge ut på og likhetene til McCarthys bok "The Road" er temmelig klare, uten at det gjør noenting. Nanna og Fride fremstår veldig levende og oppfører seg som jeg antar at unger gjør. Det medfører at de gjør et par dumme ting underveis, og det til tross for at den eldste av de hele tiden har i bakhodet at de kanskje ikke burde gjøre det de gjør.
Boka ble slukt i ett jafs og må kunne kalles en "pageturner" på godt norsk.
- 27.
Dystopi. For ungdom. Tar for seg et mellomstadium i den teknologiske utviklingen, hvor maskiner har en sentral del i det menneskelige liv, men lenge før skrekkscenarioet man f.eks kjenner fra Terminator og Matrix inntrer. Handlingen følger 16 år gamle Aurora og hennes familie. Aurora liker ikke å være tilkoblet veven hele tiden, til morens store forargelse. Hun kjenner seg alene og er stort sett for seg selv, helt til hun møter Theo. En gammel mann og den lokale søppeltømmeren.
- 28.
Stor og lettlest bok. Man følger hovedpersonen Catniss gjennom det sadistiske Reality-showet "dødslekene", som arrangeres av Capitol. Som en påminnelse til alle de 12 distriktene om at Capitol kan gjøre akkurat som de vil og at det er lite fattigfolket kan gjøre. SPOILER_ALERT: det er aldri tvil om at det kommer til å ende godt for Catniss, men det skjer såpass mye og handlingen suger deg inn på en slik måte at det er vanskelig å gjøre noe annet enn å bare lese alt i en smekk. Kanskje ikke den boka jeg kommer til å huske best om noen år, men velskrevet og underholdende. Anbefales på det sterkeste.
Trilogi: Bok 2: Opp i flammer. Bok 3: Fugl Føniks - 29.
LEST.
Man følger fortsatt hovedpersonene fra "Dødslekene", men rammene er større og handlingene til Katniss og Peeta gir følgelig større ringvirkninger. Opprøret mot Capitol er så smått i gang.
- 30.
LEST.
Trilogiens avslutning. Det "tar av" mot slutten og det er liksom ikke grenser for hvor mye faenskap infiltrasjonsgjengen må igjennom før de er fremme ved sitt mål. Likevel er dette den "dårligste" av de tre bøkene, sjøl om det knapt er mulig å legge den fra seg før man er ferdig. I motsetning til en del andre syns jeg slutten var som den måtte være.
- 31.
Første bind i trilogi.
1. Overgangen
2. De tolv
3. Speilbyen - 32.
- 33.
- 34.
- 35.
- 36.
LEST.
For en god oppsummering av boka se flg. link: http://bokelskere.no/tekst/61234/
Rammeverket kan sies å tilhøre den post-apokalyptiske genren, men det er i hovedsak livshistorien til Daniel, komiker og samfunnskritiker, vi følger (i vår egen tid, altså 2000-tallet). Boka veksler mellom to fortellerstemmer og man skjønner fort at historien til Daniel (Daniel1) har skjedd for lenge siden. Romanens nåtid foregår i framtiden (de har kommet til ca år 4000 e.kr.) og man får korte kommentarer fra Daniel24 og Daniel25 mellom hvert av kapitlene til Daniel1.
Det er et fascinerende scenario som skisseres opp, både i romanens fortid og nåtid, men det ordentlige post-apokalyptiske blir ikke skikkelig berørt før de siste 40 sidene av boka. Personlig kunne jeg ønsket meg en søsterroman som tar for seg hendelsene "Den store tørken" og "den store avfolkningen" (som skjedde i to etapper)som det refereres til i boka, men uten at de blir utbrodert.
Ellers er dette egentlig bare en original kjærlighetshistorie.
- 37.
- 38.
LEST.
Post-Apokalypse. Vi følger en gjeng ungdommer via nettdagboken (blog?) til hovedpersonen. De har overlevd atmokrig i en bunkers og blir etterhvert forlatt av de voksne folkene som ikke lenger holder ut isolasjonen. Hovedpersonens språklige forfall gjør dette til en absolutt troverdig historie, men samtidig blir det litt som å kikke på verden gjennom en kikkert. Man kommer tett på, men det er så utrolig mye vi ikke får med oss. Og jeg vil gjerne vite mer. (Boka er på 120 sider og noen av dem er det bare fem-seks linjer på.)
- 39.
- 40.
- 41.
- 42.
- 43.
- 44.
- 45.
- 46.
- 47.
- 48.
- 49.
- 50.
- 51.
- 52.
- 53.
Lest. Plottet for boka var nok mer spennende enn selve boka. Burde vært første bind i en trilogi eller lign. Utfyllende kommentar i emning.
- 54.
Får vibber til Soylent Green av konseptet til denne boka.
- 55.
- 56.
- 57.
- 58.
- 59.
LEST. Zombie-apokalypse. For ungdom.
Meget spennende og uforutsigbar. Her er det ikke gitt hvem som overlever og hvem som dør, og man kommer nært innpå personene i boka, så alt som skjer dem kjennes "farlig" ut.
- 60.
LEST.
Merkelig og smått forstyrrende bok. En slags blanding av Lost og The Walking Dead.
- 61.
LEST.
P-A./sykdom. For ungdom
Rimelig stillferdig bok i grunn. De aller fleste dør av en mystisk feber og kun noen få blir igjen. En slags skjønnlitterær utgave av "Post-apokalypse nå! En håndbok i overlevelse" og hvilke ferdigheter man trenger når teknologien går ad undas.
- 62.
LEST.
P-A. For ungdom.
Jorden er oversvømt og det finnes nesten ikke landjord igjen. Skrekkscenario som virker både reellt og aktuelt i disse dager. Bok 2 heter Atomsonen. Anbefales!
- 63.
LEST.
Mystiske og uforklarlige ting skjer. Himmelen tar hevn på en eller annen måte som ikke blir forklart. Folk bare forsvinner i løse lufta. Og Soledad er alene igjen på ei øy. Eller er hun alene? Spennende fortelling, selv om handlingen kanskje blir litt for overtydelig og personene for enkle for en erfaren leser. Jeg likte iallfall boka godt.
- 64.
LEST. Trilogi. Øya og Offeret er bok to og tre.
Dystopi. Militærregime i et nytt Norden kalt Skandia. Synsvinkelen ligger hos de unge rekruttene. Militærdisiplin og konstant overvåking preger hverdagen til disse ungdommene.
- 65.
LEST.
Enkelt og hverdagslig språk, men for en brutal hverdag disse menneskene lever i. Egentlig en bok for ungdomstrinnet, men det litterære nivået er skyhøyt, så denne kommer man til å like som voksen også. - 66.
LEST.
Zombie-apokalypse. For ungdom. Denne boka vant uprisen, helt fortjent. Ikke noe nytt under sola hvis man har lest World War Z, Crossed, The Walking Dead og stt 28 days later m.m., men her foregår det i Norge, rett utenfor "din egen dør" og man suges rett inn i handlingen. Bok 2: Marlens historie er hakket svakere og mer heseblesende enn Brages historie, men er likevel verdt å lese.
- 67.
LEST.
Norske skoleelever er på klassetur i London. En katastrofe har inntruffet da to av elevene våkner på hotellrommet. Det er ingen som kan gi dem noe ordentlig svar på hva som har skjedd og vi følger deres ferd for å komme seg tilbake til Norge. Som er lettere sagt enn gjort.
Boka er på nynorsk og jeg syns ikke det begynner å svinge av språket før de siste 40-50 sidene. Da virker det som forfatteren får dreisen på sjargongen til ungdommene fra Stavangerområdet. Fram til da virker det meste bare kunstig og stivt, og særlig dialogene mellom læreren og elevene fremstår som lite troverdige. Handlingsmessig er det meget spennende og Terje Torkildsen har vært flink til å bruke antydningens kunst uten å avsløre annet enn at det er noe jævlig galt her.
Dette er første bok i en serie på fire. Serien er først og fremst myntet på ungdom.
- 68.
LEST.
Den beste boka i serien. Forfatteren går tett på og det er ikke mye man vet om omverdenen. Det kommer likevel frem at Europa, bortsett fra deler av UK og Belgia/Nederland, fungerer omtrent 95% som vanlig. I mine øyne har ikke Torkildsen skrevet hverken en dystopi eller post-apokalyptisk fortelling, men mer en katastrofefortelling. Litt på samme måte som om noen skulle lage en roman om en gruppe mennesker som var på ferie i Thailand da tsunamien traff og kaoset i etterkant av den.
Boka er likevel voldsomt spennende og kan lett anbefales for de som vil ha en skikkelig thriller.
- 69.
- 70.
- 71.
- 72.
- 73.
- 74.
LEST. tung og arkaisk nynorsk, men absolutt verdt å få med seg. Jeg kunne nok ønsket at boka hadde hatt litt flere spenningstopper, for det blir mye av det samme gjennom hele boka, men så er jo verdenen til de om bord på båten temmelig begrenset også da.
- 75.
LEST.
Interessant og aktuell, men språket og de lange setningene med innskutte leddsetninger gjør lesingen krevende. Boken drives heller ikke fremover av særlig mye handling i de to første delene, men av skildringer og beskrivelser og redegjørelser for forhold ved Abistan. Det gjør at man kan falle litt ut og ha glemt vekk hva som ligger til grunn for de lange utledningene. Verdt å lese, men krever konsentrasjon og full oppmerksomhet.
- 76.
- 77.
ABRØT.
Handlingen er satt til et par generasjoner til etter en atomkrig. De bor primitivt og har bygget opp igjen et stammepreget samfunn. Ellers bar de første kapitlene preg av hverdagsdrama og fullstendig uinteressante dilemma. Språket har også degenerert, og tidvis er det vanskelig å skjønne hva de egentlig snakker om eller hvorfor visse emner gjorde dem så oppjagde. Tok noen flere lesestikkprøver utover i boka for å se, men det ser ut til at den hverdagslige spenningskurven holder seg gjennom hele boka og da gadd jeg ikke mer. Ble ikke nysgjerrig på livet eller gjøremålet til noen av hovedpersonene i det hele tatt, og da holdt det med de to første kapitlene (47 sider). Anbefales ikke. - 78.
LEST.
Denne må jeg ærlig innrømme at jeg ikke helt fikk taket på. Jeg forsøkte å gjenlese starten etter å ha fullført og skummet andre deler på nytt, men fant ikke helt hverken kløkten eller gleden i plottet til forfatteren.
- 79.
LEST.
Urk, denne fikk jeg ikke helt taket på. Etterordet til Torgeir Bøhler var meget bra og oppklarende, så tanken bak romanen nikker jeg anerkjennende til, men det hjelper lite når form og språk ikke appellerer til en. Dvs. jeg skjønner poenget, jeg bare syns ikke noe om den måten å skrive på. Med tanke på egne forventninger til denne romanen er konklusjonen at den endte opp med å være en solid skuffelse.
- 80.
- 81.
- 82.
- 83.
Trilogi.
- 84.
Silo
av Hugh Howey
- 85.
- 86.
AVBRØT.
Et interessant konsept som drukner i sitt eget "poetiske og drømmeaktige" språk. Boka pludrer ivei med beskrivelser og refleksjoner og står på stedet hvil i lange perioder. Slike endeløse tirader er til å få fnatt av. - 87.
- 88.
- 89.
- 90.
LEST.
Boka plasserer seg i det Post-apokalyptiske segmentet, men her er også lange kapitler om livet forut for katastrofen, i det den inntreffer og den første perioden etter den inntreffer. Men bokas nåtid foregår cirka 20 år etter katastrofen (en hypersmittsom influensa som man dør av etter et par dager). Arthur Leander kan sies å være bokas fokalpunkt, men de lange passasjene som dreier seg om hans hverdagsliv finner jeg helt uinteressante.
Boka totalt sett er mindre pessimistisk og mindre politisk enn en del annen litteratur i sjangeren og med tanke på det litterære aspektet med inkluderingen av teater og Shakespeare kan denne boka være en fin introduksjon til sjangeren for de som er ukjent med den, eller har fordommer mot den.
- 91.
- 92.
- 93.
- 94.
- 95.
- Splintret
- Samlet
- Spleiset
- Sjelløs
- 96.
- 97.
LEST.
Sjangermessig er dette Sci-Fi, men med den pessimistiske stemningen man finner i en del P-A-litteratur. Boka er kort og interesserant med et lavmælt og skildrende språk, men en del av det poetiske språket gjør også teksten langdryg og spenner bein under den knugende stemningen som ellers rår, og som funker langt bedre. Det positive er at rammen for fortellingen faktisk har konsekvenser for menneskene og ikke bare er en billig gimmick. Noe jeg var redd for at kunne være tilfelle.
- 98.
- 99.
20 kommentarer
