Utdrag fra omtale på bloggen min:
Denne fortellingen gikk rett til hjertet på meg og satte seg fast der. Til tross for dypt tragiske hendelser og skjebner i nær familie er det rørende å lese hva forfatteren skriver under bokstaven T.
«T for tilgivelse. T for tilgivelse. T for tilgivelse.»
En medmenneskelig bok som anbefales på det sterkeste!

Leksikon om lys og mørke. Simon Stranger.

Denne boka om Rinnans ve og virke er sterk lesing, men veldig lettlest og engasjerende. Det er nok vanskeligere å finne lyset enn mørket i denne boka som er redigert soom et leksikon, og er allerede en stor suksess med kontrakter i flere land. Mørket var godt skildret. Spesielt siste del av boken der mange detaljer fra Rinnans virke under krigen var som vi vet grusomt.

Romanformens styrke er å kunne legge inn tanker og dialoger som kanskje ikke stemmer helt med virkeligheten. Det vet man aldri, men i denne boka har forfatteren valgt å vise frem at Rinnan også hadde andre sider enn en liten jævel som vi er vant til å omtale ham som. Også Rinnans oppvekst ble belyst slik at vi, leserne, kunne tenke oss hvordan hans komplekser for egen kroppshøyde, samt mobbing kan ha bidratt til at han ble en fuling og gjorde valg som førte ham inn i historien vi alle kjenner. Med tanke på lys, ble hjelpearbeidet med å få jøder over til Sverige nevnt.

Dette er ei bok dere bør få med dere. Det ligger flere intervju med den gode forfatteren og formidlere på bla NRK. Klikk og se. Kjøp og bla

Igjen fantastisk bra fra Stranger, denne må leses!

Velskrevet, tankevekkende, trist og grusomt.... må vi aldri glemme!! Takk til Simon Stranger for en roman bygd på vireklige hendelser som jeg nesten ikke klarte å legge fra meg....

Henry Rinnan var på sin tid, spesielt i voksen alder, en fryktet og respektert mann. Nå i moderne tid, har han og Rinnanbanden blitt til en slags intern vits for oss trøndere.

Så det er rart hvordan tiden sakte, men sikkert forandrer seg. De fleste vet hvem eller fått med seg hvem Henry Rinnan var. En fyr som ble både mobbet og hersjet med som liten, på grunn av sin korte vekst. Han kom fra fattige kår og følte et ansvar for lillebroren sin. Innvendig higet Rinnan etter status, makt og respekt. Sette folk på plass. Han får jobb gjennom onkelen, og føler han tjener lite i forhold til jobben han gjør, for ingen jobber hardere enn ham. Han drømmer om et bedre liv og få gjøre det andre gjør. Gå på kafé og ha fine vaner. Det er heller ingen damer som ser i hans retning. Ting forandrer seg som voksen da han forandrer side.

Vanskelig tid å snakke om
Simon Stranger visste ikke at hans kone bodde i noen år i huset til Henry Rinnan etter hans tid, før han tilfeldigvis fikk vite om det og fikk blod på tann. Selv er ikke hans kone så begeistret over å snakke om det, eller nevne det i det hele tatt. Likevel ble det en bok om det, og Simon Stranger har skrevet denne boka på en fascinerende måte.

Innholdet er som tittelen sier, leksikon blandet med roman. Titlene er delt opp etter alfabetet. Teksten oppleves noen ganger noe stakkato og tidvis irriterende. For når man først leser et spennende og interessant parti, bryter forfatteren inn med ting med samme bokstav som det i kapittel etter alfabetet. Det er morsomt og kreativt i begynnelsen, men følte det ble et irritasjonsmoment i lengden, for selv foretrekker jeg hele tekster, ikke "stykkevis og delt" metoden.

Drastisk forandring
Det mest spennende med boka var å lese om Henry Rinnan selv, både oppveksten og hvordan livet utvikler seg. Han har mange likhetstrekk med seriemordere som blir mobbet under oppveksten. Mange og de fleste blir mobbet under oppveksten av en eller annen grunn, men ikke alle forandrer seg til å bli seriemordere eller til noe annet drastisk. Det var spesielt interessant å lese om utviklingen fra å være en liten gutt som ungikk guttegjenger som stadig mobbet ham, til å bli en mann med makt og fordeler. En som ikke viste hemninger når det gjaldt å få det han ville ha. Alt han var opptatt av, var status. Han brydde seg ikke en gang om hans egen kone som avskrev ham stadig mer og mer.

Leksikon om lys og mørke er en bok jeg ikke likte så godt som mange andre gjorde, men den var spennende og interessant å få med seg. Rinnan har alltid vært en fascinerende figur å lære om, for hva er det som gjør til at noen velger den gale siden? Bare det er en spennende tanke i seg selv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Da forfatteren får vite at konas familie en gang bodde i Bandeklosteret i Trondheim, begynner han å skrive denne historien. Bandeklosteret var Henry Rinnans hovedkvarter. Han fikk bygget celler i kjelleren, og der ble fanger torturert og drept.
Stranger lar leseren få innblikk i Rinnans liv, som fra tidlig alder var preget av utenforskap og ydmykelser. Hvordan ble han som han ble? Og hvorfor velger en jødisk familie å flytte inn i Bandeklosteret etter krigen?

Utrolig sterk og interessant om familien Komissar, Rinnan og dagens generasjon.

Boken er årets vinner av Bokhandlerprisen.

En viktig bok. Om forræderi og mindreverdighetskomplekser. Om krig fra a-å. Om konsekvensene av en farlig manns handlinger.
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀ ⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Menneskesinnet er ondt, og det skildrer Simon Stranger i boka «Leksikon om lys og mørke» på en intens måte.
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀ ⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Originalt skrevet om Norge under andre verdenskrig! Litt forvirrende at synsvinkelen stadig skifter, men det gjør likevel at vi får større kjennskap til hovedpersonenes indre liv. Noe som gjør at man til og med får litt sympati med Rinnan i deler av boken - landsforræderen som sendte mang et menneske i døden. For hva? For makt, penger og følelsen av å være viktig. Bli sett.
⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀ ⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀⠀
Jeg var småkvalm når jeg lukket boken - takk for en god leseropplevelse! ⭐️

«M for monsteret som hviler inni hver og en av oss.
M for människor, og for minnet om en av de andre setningene som ble værende igjen i meg etter besøket hos Lillemor i Stockholm: «Mennesker er det råeste av alle dyrene. Mennesker kan være så grusomme ... og så gode. Kan være både og,» sa hun og vippet den skrukkete hånden i en rask bevegelse. Et både, som var håndens utside, den som knyttet seg og slo, og deretter innsiden av hånden, den som kan legge seg over et kinn og stryke varsomt for å gi trøst, holde et spedbarns hode eller forme en krukke av leire på en dreiebenk mens jorden sirkler inn mot håndflaten.»

Noen bøker som utgis blir fremsnakket slik at jeg tenker at det er nesten for godt til å være sant. Slik var utgangspunktet for meg med romanen til Simon Stranger Leksikon om lys og mørke utgitt i 2018. Men etter å ha sett Simon Stranger fortelle om romanen på TV programmet Brenner Live 11. desember 2018 ,var jeg ikke i tvil: romanen skulle kjøpes og leses.

Kjøpt ble den og nå er den lest. Romanen gjorde et sterkt inntrykk å lese. Både hva angår innhold og form. Den er, som det blir sagt i programmet til Brenner, tidsaktuell selv om handlingen gjelder 2. verdenskrig.

«O for ordene vi bruker om hverandre, ordene som ikke bare behandler virkeligheten, men som også skaper den.
Det er ordene som kan lage kategorier, som kan kalle folkegrupper kakerlakker, fortelle om konspirasjoner, om veikhet, om ødeleggelse av den hvite rase.
Da er det logisk å fjerne andre, med de midler som måtte synes nødvendig. Slik blir det grusomme ikke bare virkelig, men nødvendig.»

I programmet til Brenner beskriver forfatteren Edvard Hoem romanen til Simon Stranger, etter først å ha presisert at han er kommet halvveis i lesingen, som et mesterverk. Mesterverk eller ikke; jeg synes det er en fantastisk bok både hva angår form og innhold. Det at den nesten havnet i skrivebordsskuffen jf. forfatteren er nifst å tenke på. Bare det så elegant å veksle mellom nåtid og fortid, ulike tidsperioder, mellom menneskers opplevelse og leksikonformen han har valgt, er helt utrolig. Skal jeg sammenligne leseopplevelsen jeg har hatt ved å lese boken til Stranger og hvor viktig den er, vil jeg trekke frem boken jeg skrev om i dette innlegget:

Verden av i går (Die Welt von Gestern) av Stefan Sweig - en av de beste bøkene jeg har lest

Omtalen er kopi av deler av dette blogginnlegget

«F for fang.
F for fange.
F for fanget.
F for Fangeleir.
F for fortiden som fremdeles finnes, og for fascismen som fortsatt vokser, som en svulst i kulturen.»
Den har stått i bokhylla mi lenge, denne. Men det var til slutt min søster @bkbitas som sa at jeg burde lese den. Og det er jeg glad for, tross alt. Den ble både vanskeligere og finere enn jeg hadde tenkt. Jeg har aldri tenkt at jeg har hatt lyst til å lese noe særlig om Henry Rinnan. Det måtte jeg her. Og det var ganske uutholdelig i noen sekvenser i boken. Da bare skummet jeg fort forbi, de verste grusomhetene som ble begått i det beryktede Bandeklosteret i Trondheim. Men så er det alt det andre som er så viktig og nødvendig å lese, og prøve å forstå. Jødeutryddelsen, krigens redsler, de ekstreme handlingene. Simon Stranger har gjort en mesterlig og krevende jobb med å skrive denne boken. Så glad for at den finnes, så glad for at jeg har lest den. Det jeg kanskje hadde håpet på var mer av lyset, for i det store og hele syns jeg det ble mye mørke. Men det lyset som var der var ekstra sterkt. Den må leses av mange. «S for snublesteiner. Det finnes flere måter å forsøke å nå inn til det ordløse på. Måter å ta innover seg hendelser som er så ufattelige og bestialske at tankene og følelsene blir avhengig av en form for krykker for i det hele tatt å forsøke. Et av disse hjelpemidlene er snublesteinene. Foreløpig er det lagt ned om lag 67 000 støpte bronsesteiner i forskjellige europeiske byer, med navnene på avdøde. »

Dette er en bok som er blitt skrytt av opp i skyene. Selv fprstår jeg ikke helt hvorfor. Joda, det er interessant å lese om hvorfor den brutale nazisten og terroristen Henry Oliver Rinnan ble som han ble. Beskrivelsen av ugjerningene hans under krigen er nærmest å lese som en røverroman, og egentlig ikke mer enn det. Så har vi det andre perspektivet, den jødiske familien som flyttet inn i Rinnans hus etter krigen. I den sammenhengen kommer også tankene om ikke å glemme og om å leve videre fram. Det tredje perspektivet representeres av forfatteren selv og hans generasjon.Simon Stranger gifet seg inn i en jødisk familie. Sammen med barna sine oppdager de en snublestein foran et hus i Trondheim. Den står der til minne om konas oldefar, Hirsch Komissar, som ble henrettet av Rinnans folk under krigen. Med dette så rulles historien om denne jødiske familien i fire generasjoner opp.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger
Det som grep meg mest, var nok fortellingen om hvordan en tilsynelatende pliktoppfyllende gutt som den unge Henry Rinnan var, kunne utvikle seg til en slik ond mann. Henry kom fra en fattig familie og ble mye mobbet i barndommen (bl.a. fordi han var så liten av vekst.) Han fikk en jobb til luselønn, men så begynte han i smug å rane til seg noe mer fortjeneste, Som ung mann disponerte han en bil. Med den kjørte han kompiser på fest, men deltok sjelden selv. Derimot dro han hyppig rundt i omliggende bygder og skaffet seg et godt overblikk over alt som utsilte seg. Da tyskerne okkuperte Norge, hadde han mange opplysninger å gi videre. Det viktige var at han nå, for første gang i sitt liv, høstet stor ros for siit arbeid for tyskerne. Han giftet seg og flyttet inn i huset som ble kalt «Bandeklosteret». Her foregikk det en omfattende tortur av politiske fanger

Oldefaren til forfatterens kone, jøden Hirsch med aner tilbake Russland, var som sagt en av dem som ble arrestert av Rinnan. Etter krigen fikk Gerson, sønn av Hirsch, og familien hans overtatt dette huset som hadde en fin beliggenhet i Trondheim. For Gerson selv var flyttingen hit uten store problemer, men for kona hans Ellen derimot ble livet her svært vanskelig. Mange steder i huset fantes det spor etter det som hadde foregått der. Gerson selv var mye borte fra hjemmet, og han så ikke ordentlig hvordan Ellen syknet hen.
Boka er skrevet på en noe spesiell måte. Hvert kapittel har navn etter en nt bokstav i alfabetet( derav tittelen «leksikon»). Her gjør forfatteren rede for ulike ting med tilknytning til temaet som begynner med angitte bokstav. Om dette er med på å gjøre boka mer realistisk og autentisk, er jeg mindre sikker på.

Bøker som på hver sin måte er så vonde å lese, at jeg nesten skulle ønske jeg ikke hadde lest dem.

Oppveksthistorier fra virkeligheten.

Ved nyttår satte jeg meg et lesemål for 2019, for å sikre litt variasjon i lesingen:
- En bok fra de ulike verdensdeler
- To romaner skrevet før min fødsel
- To nobelprisvinnere
- To prisvinnende romaner (unntatt Nobelpris)
- To 2019-romaner
- En diktsamling

Vær med å stemme på Tiårets beste norske roman

Prinsessen får gave fra bokbransjen H. K. H. prinsesse Ingrid Alexandra fylte 18. år 21.01.22 «Bokbransjen har gått sammen om å gi prinsessen en dannelsesgave. Og hva er vel mer dannende enn en bokpakke? I et videointervju i regi av NRK svarer prinsessen på spørsmål fra andre ungdommer. En av ungdommene spør hva prinsessens nyttårsforsetter er. Prinsessen svarer: Å lese mer bok og være mer aktiv. Bokpakken består av et utvalg av de siste års vinnere av Brageprisen, Kritikerprisen, Bokhandlerprisen, Bokhandelens sakprosapris, Vesaasprisen, Rosettaprisen, Bastianprisen, Uprisen, Årets tegneserie og Arbeiderlitteraturprisen» (bok365.no, 21.01.22)

Også i år er målet å lese 52 bøker.

Dette er min midlertidige liste, men den endrer seg nok litt i løpet av året:

1. En bok utgitt i 2018: Simon Stranger, Leksikon om lys og mørke
2. En bok skrevet av en forfatter med et navn på A: Arne Dahl, "Åpen sjø"
3. En bok med handling et sted du har reist: Tore Renberg, Vi ses i morgen
4. En bok du leste og likte som barn: Mark Twain, Huckleberry Finn
5. En bok skrevet av sør-am. forf.: Juan Vásquez, Lyden av ting som faller.
6. En bok med flere fortellere: Nicola Yoon, The sun is also a star
7. En bok på nynorsk: Carl Frode Tiller, Innsirkling 2
8. En bok med handling i fremtiden: T. Ajtmatov, "Og dagen varer lenge enn et århundre"
9. En bok med gull på omslaget: William Shakespeare: MacBeth
10. En bok som har vunnet Brageprisen: Carl Frode Tiller, Innsirkling
11. En bok m. pronomen i tittel: Tor Bringsværd, "Når du minst venter det"
12. En debutbok: Karin Fossum, Evas Øyne"

Leseutfordring 2019

Har du lyst å være med på denne leseutfordingen, finner du gruppen på her:

Leseutfordring - gruppe på Facebook

1. Bok utgitt i 2019
2. Bok du har stående som du ikke har lest ferdig
3. Krim eller grøsser
4. Bok der hovedpersonen er et barn
5. Bok du har fått tips om i Leseutfordringsgruppen
6. Bok som handler om et urfolk
7. Bok om eller basert på en virkelig hendelse
8. Bok det er referert til i en annen bok
9. Bok fra en annen verdensdel
10. Bok som er en del av en serie
11. En bok av en Nobelprisvinner
12. Bok med et personnavn i tittelen
13. Bok på over 600 sider
14. Bok fra Oprah's Book Club liste
15. Bok hvor et dyr har en viktig rolle i handlingen
16. Bok med en matrett i tittelen
17. Nonsenslitteratur
18. Bok skrevet fra flere synspunkt
19. Bok med en person/personer du ser avbildet bakfra på coveret
20. En Bookcrossing bok
21. En historisk roman
22. Bok med myter eller legender
23. En avdød forfatters siste bok
24. Bok du har lånt
25. Bok hvor musikk spiller en viktig rolle

Bøker lest 2018