Henry Rinnan var på sin tid, spesielt i voksen alder, en fryktet og respektert mann. Nå i moderne tid, har han og Rinnanbanden blitt til en slags intern vits for oss trøndere.

Så det er rart hvordan tiden sakte, men sikkert forandrer seg. De fleste vet hvem eller fått med seg hvem Henry Rinnan var. En fyr som ble både mobbet og hersjet med som liten, på grunn av sin korte vekst. Han kom fra fattige kår og følte et ansvar for lillebroren sin. Innvendig higet Rinnan etter status, makt og respekt. Sette folk på plass. Han får jobb gjennom onkelen, og føler han tjener lite i forhold til jobben han gjør, for ingen jobber hardere enn ham. Han drømmer om et bedre liv og få gjøre det andre gjør. Gå på kafé og ha fine vaner. Det er heller ingen damer som ser i hans retning. Ting forandrer seg som voksen da han forandrer side.

Vanskelig tid å snakke om
Simon Stranger visste ikke at hans kone bodde i noen år i huset til Henry Rinnan etter hans tid, før han tilfeldigvis fikk vite om det og fikk blod på tann. Selv er ikke hans kone så begeistret over å snakke om det, eller nevne det i det hele tatt. Likevel ble det en bok om det, og Simon Stranger har skrevet denne boka på en fascinerende måte.

Innholdet er som tittelen sier, leksikon blandet med roman. Titlene er delt opp etter alfabetet. Teksten oppleves noen ganger noe stakkato og tidvis irriterende. For når man først leser et spennende og interessant parti, bryter forfatteren inn med ting med samme bokstav som det i kapittel etter alfabetet. Det er morsomt og kreativt i begynnelsen, men følte det ble et irritasjonsmoment i lengden, for selv foretrekker jeg hele tekster, ikke "stykkevis og delt" metoden.

Drastisk forandring
Det mest spennende med boka var å lese om Henry Rinnan selv, både oppveksten og hvordan livet utvikler seg. Han har mange likhetstrekk med seriemordere som blir mobbet under oppveksten. Mange og de fleste blir mobbet under oppveksten av en eller annen grunn, men ikke alle forandrer seg til å bli seriemordere eller til noe annet drastisk. Det var spesielt interessant å lese om utviklingen fra å være en liten gutt som ungikk guttegjenger som stadig mobbet ham, til å bli en mann med makt og fordeler. En som ikke viste hemninger når det gjaldt å få det han ville ha. Alt han var opptatt av, var status. Han brydde seg ikke en gang om hans egen kone som avskrev ham stadig mer og mer.

Leksikon om lys og mørke er en bok jeg ikke likte så godt som mange andre gjorde, men den var spennende og interessant å få med seg. Rinnan har alltid vært en fascinerende figur å lære om, for hva er det som gjør til at noen velger den gale siden? Bare det er en spennende tanke i seg selv.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Viser 3 svar.

Du skriver: «Henry Rinnan var på sin tid, spesielt i voksen alder, en fryktet og respektert mann. Nå i moderne tid, har han og Rinnanbanden blitt til en slags vits for oss trøndere.»

Slik jeg kjenner historien var Rinnan en fryktet og hatet mann, og at han i moderne tid er blitt en vits blant oss trøndere er ikke mitt inntrykk - og ikke skjønner jeg heller hvordan en mann med hans syn kan bli oppfattet som en vits.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Tror du misforstår litt der.Har bare sett på nyhetene av og til at når det blir laget reportasjer om ham, at noen trøndere sier Rinnanbanden på en litt intern måte. Og det er vanskelig å forstå at noen nesten lokalt hadde såpass stor makt på den gale siden.

Jeg sier det ikke for å rippe opp i noe. Håper ikke noe blir misforstått.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er delvis enig med deg når det gjelder "leksikon"-inndelingen, som tidvis virker som en slags tvangstrøye. Koblingen mellom Rinnan og Komissar-familien blir heller ikke helt vellykket i mine øyne. Men boka var spennende, selv om vi hele tida vet "hvordan det går". Og viktig - fordi forfatteren greier å formidle den jødiske historien, som en advarsel mot alle former for "vi/de"-tenking.

Jeg må arrestere deg på ett punkt: Simon Strangers kone bodde ikke i Rinnan-huset. Det var svigermora hans som tilbrakte en del av barndommen der. Men det er tilgitt - sjøl gikk jeg meg litt vill i Komissar-generasjonene rett som det var.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

FragmenterCarolineTone SandvikTrygve JakobsenHarald KPär J ThorssonGVLene AndresenGrete AmundsenBoktimmyJulie StensethReadninggirl20Jostein RøysetKarianne KrogstadBjarneTor Arne MyklebustBjørg L.edgeofawordVildeIdamgeTanteMamieNils PharoLinnTor Arne DahlMariaRos-MariMari Nordø LommelunEli SeimBjørn  BakkenBjørn Erik Strand-HanssenKristine LouiseAnne-Stine Ruud HusevågMarianne KesselelmeTuridHegeFrode TangenThomas KlakeggJan Erik  Olsen