2021
Omtale fra forlaget
Storslått historisk roman! Året er 1293. Den unge guten Arnar Vilhjalmson ror i si første kvalrossjakt. Etter jakta står der ei jente framfor han. Ho kastar eit blikk på dyret han har felt. Blikket hennar er trassig, og orda er hånande. Etterpå snur ho seg og spring, utan å sjå seg tilbake. Ho heiter Eir. I den norrøne Vesterbygda på Grønland har ei uro snike seg inn. Kvalrossen som gjorde folket her rike, har trekt seg unna. Skipa som segla hit frå Noreg og Island for å drive handel, er sjeldnare å sjå. Grønlendingane sine eigne farkostar er i forfall. Menneska spør seg: Er dette dei siste tider? Arnar drøymer om ein dag å byggje seg eit skip og segle mot landa i vest, der tømmer og jern og trua på framtida finst. Og i den draumen finst Eir. I jakta på framtida er Arnar villig til å trasse både sin eigen høvding, sine eigne gudar og lovene i landet.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788252193923
EAN 9788252193923
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1200-tallet
Språk Nynorsk
Sider 450
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Brageprisen Skjønnlitteratur 2018 Sørlandets litteraturpris 2019
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det siste kalendaråret har eg dagleg jobba med digitalisering av Grønlands historiske minnesmerker 1-3 på heimskringla.no, dvs. ei bortimot komplett samling av tekstar og dokument med kommentarar og fotnotar relatert til det norrøne Grønland, samt at eg elles har lese mykje om emnet i tillegg - så då var det kanskje ikkje så rart at eg kasta meg over Tore Kvæven si bok "Når landet mørknar", ein roman som handlar om det norrøne Grønland seint på 1200-talet, då landet var på veg inn ei krisetid. Kvalrossen som gjorde grønlendingane rike er mest ikkje å sjå meir, og handelsskipa frå Noreg og Island uteblir. Folk spør seg om dette er dei siste tider.
I sentrum for forteljinga står den unge Arnar Vilhjalmson. Han drøymer om å sigla mot landa i vest, der det finst både jarn og tømmer. Og han drøymer om den unge kvinna Eir. Og for å realisera draumane må han trossa både sine eigne gudar, hovdingar og lover i landet.
Dei historiske skildringane er så detaljerte og byggjer på så mykje kunnskap at det er beint fram imponerande. Aldri er vel historia til dei norrøne grønlendarane blitt fortald meir inngåande, sjeldan ser ein så mykje presis kunnskap formidla i ein historisk roman. For det andre er det spent opp eit breitt lerret med svært mange personar og dels parallelle handlingar, for det tredje yrar det av skjønnlitterære perler og betraktningar, og overraskande tekniske grep. Forfattaren gir seg god tid gjennom dei 450 sidene. Kort sagt - terningkast 6 og eit must for alle med interesse for norrøn kultur!
Tore Kvæven skriver knakende godt!
Fantastisk levende skildringer av mennesker, dyr og natur på Grønland.
Jeg måtte holde igjen og leste så sakte som mulig, for at boka skulle vare så lenge som mulig.
Ble anbefalt denne forfatteren av en venn (husker ikke hvem i farta) og er kjempeglad for at jeg fulgte anbefalingen.
Så jeg anbefaler her boka videre til alle som vil ha en knakende flott leseopplevelse.
En særdeles god roman, selv for en ihuga nynorskskeptiker. Språket er bare en nytelse og handlingen, personskildringer og ikke minst naturskildringer er imponerende. Mastefiskens historie er utrolig kreativ fortellerkunst. Jeg er historieinteressert, og dette var som å bli tatt med på en tidsreise tilbake til middelalderens karrige utpost på Grønland. Slukte 150 sider av gangen. Anbefales.
En nydelig skrevet bok! Språket til Tore Kvæven er svært poetisk og skildrende. Tore Kvæven er den nye metaforkongen!
Uten at jeg vet mye om Grønland på 12-1300-tallet, så er det tydelig at Kvæven har gjort meget godt forarbeide.
Anbefales!
Når jeg gleder meg til hver gang jeg åpner boken.... når fortellerevnen og språket fasinerer meg.... og jeg er uendelig takknemlig for at det enda er mange sider og kapitler igjen av boken..... DA er det en FANTASTISK GOD bok... Stor takk til Tore Kvæven for dette mesterstykket av en bok om livet på mitt kjære Grønland på 1200-tallet
Ei innlevande skildring av dyr og menneske i ein ugjestmild og krevjande natur. Dei karakterfaste, uredde hovudpersonane, Arnar og Eir, framstår med stor viljekraft og framtidstru, men stangar mot ustyrleg natur, bygdehøvdingar og brytningar mellom gamal og ny tru. Stor lesnad, ein annleis roman – les og nyt skildringane og språket.
Når landet mørknar, er bok nummer to fra forfatteren Tore Kvæven. Knallfin oppfølger til debutboka, Hard er mitt lands lov, dette! Begge er uavhengige historier, men henger likevel sammen. Derfor, les først, Hard er mitt lands lov.
Når landet mørknar... vi snakker en beintøff skildring fra Grønland på 1200-tallet. Nordmenn og skrælinger, brutale oppgjør, strid, drap, hevn, isbjørn, hvalrossjakt og korthugne meldinger fra fåmælte tøffinger. Brutale greier, det hele, men samtidig, et nydelig poetisk nynorsk og en uforglemmelig kjærlighetshistorie. Dessuten, en Story/ handling det er umulig å gjette utfallet av.
Knallbra, det hele. Terningkast seks og en av mine absolutte favorittbøker! Les denne boka!
Interessant oppbygging, imponerende research og nydelig språk, men jeg blir aldri engasjert! Så fireren gjelder møtet mellom meg og boka. Tror andre vil kunne ha mer vellykka opplevelser med den.
«Grønland, den mektige polarøya lenger vest i havet, var lenge ukjent, men så trådte Eirik Raude frem. Han kom fra Jæren. Sammen med sin far utvandret han til Island og slo seg til der, men etter en tid røk han uklar med mektige slekter. Det endte med at han ble dømt fredløs og måtte flykte fra landet. Han seilte vestover havet, oppdaget Grønland og organiserte en ekspedisjon av utvandrere som slo seg til på vestkysten av det nye landet. Dette samfunnet på Grønland skulle vokse og bestå i ca 500 år for så gåtefullt å forsvinne.
Som en naturlig følge av den gradvise norrøne ekspansjon vestover Atlanderhavet hendte det så at Leiv Eiriksson omkring år 1000 e.Kr. seilte til havs fra gården Brattalid på Grønland og oppdaget Amerika. Vestervegen var fulgt helt frem.»
Sitatet er fra boken jeg skrev om i innlegget:
Oppdagelsen av det nye land av Helge og Anne Stine Ingstad - om de norønnes oppdagelse av Nord-Amerika.
Romanen til Tore Kvæven Der landet mørknar vant Brageprisen 2018, og den begeistret kritikerne, ikke minst for hans skildring av dyr og natur. Handlingen er lagt til de norrøne bosetningene på Grønland, derfor sitatet fra boken over. Er du nysgjerrig på romanen, anbefaler jeg denne episoden fra NRK bok;
«Når landet mørkner" er Tore Kvævens andre roman. Læreren og sauebonden fra Sirdal debuterte for sju år siden med "Hard er mitt lands lov". Begge romanene er historiske mastodonter, begge fikk kritikerne til å juble. Reporter Kjartan Årsand ble med Tore Kvæven på skitur. Hør også litteraturkritiker Anne Cathrine Straume, historiker John McNicoll og programleder Otto Haug.»
Jeg har lest flere bøker av Helge Ingstad, bl a Øst for den store bre, om Ingstads opphold på Grønland. Hans beskrivelse av dyr og natur skapte så klare bilder, det samme gjør Kvæven i romanen Når landet mørknar. Samtidig er boken mer enn dette. Den er spennende fra første til siste side. I tillegg er den interessant, og jeg får lyst til å lese flere bøker om den tiden denne historien er lagt. Jeg vet at jeg har likt en bok når jeg tenker at den kunne jeg ønsket var blitt filmatisert. I dette tilfellet med Arnar og Eir i hovedrollen. Arnar med en fremdrift som jeg liker å lese om. Han som på slutten av romanen sier til Eir:
«Høyr Eir. Dei fleste av dei vala ein får i livet, er så små at dei knapt set merke etter seg. Men der finst blant dei somme som er større. Og sviktar ein der, så blir alt verdilaust, alt det andre ein stod for.»
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSom sol kan glitra i ein bekk av smeltevatn om våren, slik glitra det i auga hennar, og han såg inn i denne glitringa, og det utrygge var borte i han.
Kinna på den grove steinhella var samansett av fint tilskorne og nøyaktig samanfatta bordbitar. Stramtsitjande, breie vidjer heldt dei saman. Ein gong for lenge sidan, då vidjene framleis var friske og lukta av søtleg sevje, hadde dei vore splitta på langs og surra i ringar om kinna, og endene deira hadde vore fletta inn i kvarandre, i slike mønster som tradisjonen kravde. Så hadde dei tørka, og som alt anna som har levd og som tørkar og som mistar sitt livsvatn, som sener og skinnreip, slik drog også vidjene seg saman og hardna. Og i dette sitt siste famntak hadde dei knua kinna så hardt at det var som om hennar mange stykke av treverk hadde vakse saman og vorte til eitt.
Og sjeldan, berre svært sjeldan, blir framtida slik menneska trur ho skal bli.
I den verda der han hadde levd, og i dei draumane han hadde skapt, hadde framtida lege open for han, og enno hadde han ikkje forstått at draumar kan vera av luft og menneske av fjell.
Slik Orri låg her den gongen, flat og daud, slik ligg hella hans no.
«Høyr Eir. Dei fleste av dei vala ein får i livet, er så små at dei knapt set merke etter seg. Men der finst blant dei somme som er større. Og sviktar ein der, så blir alt verdilaust, alt det andre ein stod for.»
De 10 bøkene som er nominerte til Bibliotekets litteraturpris 2022. Jeg vil prøve å lese dem alle.
Anbefalt historisk litteratur. For det meste faglitterære utgivelser.
Bibliotekets litteraturpris På siden står følgende: 10 bøker er nominert til Bibliotekets litteraturpris – en helt ny pris som fra og
med 2022 vil bli delt ut årlig. Nå utfordrer vi deg som bokelsker og ivrig leser:
Hvem fortjener å bli den aller første prisvinneren? Nå har fristen gått ut, så man kan ikke stemme lenger, men det blir spennende å se hvem som vinner. Jeg har snart lest alle og holder foreløpig en knapp på Kjærlighetens Antarktis eller The Hills. Hvor mange av disse har du lest og hvem tror du kommer til å vinne??
Her er det litt av hvert! Bøkene kommer litt hulter til bulter, og er ikke rangert. Det er vanskelig å gjenkalle i detalj hva som er årsaken til at jeg husker akkurat disse titlene som leseopplevelser utenom det vanlige. Det hadde absolutt vært plass til flere bøker på lista, og mange av titlene kunne utvilsomt vært bytta ut med andre, jeg ser blant annet at det er altfor få Dag Solstad-titler her. Dette er ikke et forsøk på å lage ei liste over tidenes beste bøker. Hadde jeg prøvd å lage ei slik liste, ville den sett annerledes ut.
Max, Mischa & Tetoffensiven er blitt kåret til Tiårets roman av leserne av BOK365 og juryen:
Her samler vi mange gode historiske romaner. Se også den mer spesifikke listen om middelalderromaner som vi har laget!