Underkastelse

av (forfatter) og Tom Lotherington (oversetter).

Cappelen Damm 2015 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.60 (73 terningkast.)

204 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

Vi er i den nære fremtid og den middelaldrende akademikeren François ser sitt liv sakte men sikkert virke mer og mer meningsløst. Han sexlyst er avtagende, foreldrene døde og hans livslange arbeid med ideene til den pessimistiske forfatteren Joris-Karl Huysmans leder ham ingensteds. I det sen-kapitalistiske samfunnet hvor konsum er den nye religionen, kjenner François seg sjelelig lunken og søker etter noe å fylle tilværelsen med.



Og han ikke alene. Presidentvalget i 2022 nærmer seg og sosialisten Hollande taper første runde. Dermed står kampen mellom høyreekstreme Marine Le Pen og Det muslimske brorskap og deres kandidat Mohammed Ben Abbes. De andre partiene foretrekker den moderate Ben Abbes, fremfor LePen og dermed får Frankrike sin første muslimske president.



Over natten endrer landet seg: Kvinner får ikke lenger gå med skjørt offentlig og utestenges fra arbeidslivet, hundretusener av menn får jobb og arbeidsledigheten faller dramatisk. Sorbonne universitetet finansieres av en saudisk prins, polygami innføres og for François får livet en ny retning.

Bokdetaljer

Forlag Cappelen Damm

Utgivelsesår 2015

Format Innbundet

ISBN13 9788202487065

EAN 9788202487065

Omtalt tid 2000-tallet

Omtalt sted Frankrike

Språk Bokmål

Sider 263

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

9 36 21 5 1 1

Bokomtaler

Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (10) Varsle Svar

En fransk islam-dystopi

Michel Houellebecq (f. 1956) er en fransk forfatter, poet og filmregissør. Houellebecq debuterte som forfatter i 1991. Han har i årenes løp vært meget produktiv, men kun syv av hans bøker er så langt oversatt til norsk. Selv hadde jeg kun lest én bok av ham, og det var "Lanzarote" (2000). Den ga meg nesten fullstendig avsmak på hele forfatterskapet. Mange er imidlertid dem som har sagt at jeg må gi forfatterskapet en ny sjanse. Da den svært kritikerroste boka "Underkastelse" (2015) nylig utkom på norsk, var jeg klar. Boka utkom for øvrig på fransk tidligere i år - rett etter Charlie Hebdo-saken, og den vakte ikke rent lite oppsikt i den konteksten.

"I alle mine triste ungdomsår var Huysmans en følgesvenn, en trofast venn; aldri opplevde jeg tvil, aldri var jeg fristet til å gi opp eller se meg om etter et annet emne; så en ettermiddag i juni 2007, etter å ha ventet lenge, etter å ha nølt så lenge som, eller endog litt lenger enn, tillatelig, disputerte jeg ved universitetet Paris IV - Sorbonne med min doktoravhandling: Joris-Karl Huysmans eller enden av tunnelen. Allerede neste morgen (eller kanskje allerede samme kveld, det kan jeg ikke si for sikkert, kvelden etter disputasen var ensom, og sterkt alkoholisert) forsto jeg at det var en del av livet mitt som var forbi, og at det sannsynligvis var den beste delen." (side 9)

Bokas jeg-person er François, som er en middelaldrende akademiker. Han er en temmelig ensom mann, og det har ikke lyktes ham å finne en dypere mening med tilværelsen. Livet ved universitetet har for en stor del bestått i å innlede seksuelle forbindelser med unge studiner, som gjennomgående dumper ham etter en viss tid. Er den vestens meningsløse konsumfikserte samfunn vi ser avtegne seg på år etter år i hans stadig tommere tilværelse? Dette samfunnet hvor gud på et vis er avskaffet, og hvor det er opp til hver enkelt å finne meningen med livet? Da hans jødiske venninne reiser til Israel, går François nesten til grunne i sin ensomhet. For hva er igjen? Noe i det hele tatt?

Vi befinner oss i 2022 og i forbindelse med det franske presidentvalget står plutselig valget mellom et høyreekstremistisk parti og Det muslimske brorskapet. Overraskende nok ender valget med at muslimene vinner valget, og dermed får Frankrike sin første muslimske president.
Endringene etter valget er merkbar. Plutselig forsvinner kvinnene ut av arbeidslivet, og arbeidsledigheten stuper. Kleskodene endres, flerkoneri innføres og det er karrierefremmende å konvertere til islam. Mannssamfunnet blomstrer, og selv den mest "håpløse" mann kan nå få seg en kone gjennom arrangert ekteskap. Og François, som med ett ble arbeidsledig fordi han hadde feil religion ... hva gjør han? Er alt som skjer en ulykkelig utvikling, eller kan et islamisert samfunn også ha sine fordeler?

Noe av det jeg underveis ble sittende og fundere på, var; Hva vil Houellebecq egentlig med denne romanen? Forsøker han å tegne et skremmebilde over hvordan det kan gå med vårt vestlige samfunn dersom vi mister alt det åndelige og religiøse ved tilværelsen? At det dermed skapes et tomrom som blir altfor lett å fylle når muslimene kommer med alle sine religiøse verdier? Forsøker han å skremme oss til å skjønne at det går mot et islamisert Europa? Bare det blir mange nok av muslimene?

Jeg tror ikke Houellebecq mener noe av dette, og det er heller ikke slik han blir tolket, selv om boka vakte et visst raseri i Frankrike da den utkom. Samtidig er det ikke til å komme forbi at når han leker seg med å gjette seg inn i fremtiden, så setter han våre vestlige verdier opp mot noe som er større. For vi har jo nesten mistet alt som har vært samfunnsoppbyggende i vårt samfunn. Hva blir igjen når alt som betyr noe er konsum og enda mer konsum? Når de eneste som faktisk tror på noe er de ekstreme, og da helst høyreekstremistene? Mens resten av oss er nokså likegyldige i vår søken etter minst mulig motstand i tilværelsen? Selv de lite åndfulle tar avstand fra høyreekstremisme, og i den konteksten vil selv det fiktive partiet Muslimsk Brorskap fremstå som mer humant og rettskaffent. Men pass opp, for før vi aner det, kan dette ende med en ensretting ingen hadde sett for seg ... synes å være budskapet mellom linjene. Eller?

Jeg sitter igjen med et inntrykk av at Houellebecq leker med oss. Han har selv i et intervju påpekt at han ikke tror på det fremtidsscenariet han har tegnet opp i sin roman. Dersom noe slikt skulle slå til, måtte flertallet av alle muslimer i Europa ønske å innføre sharia-lovgivning. Det er svært lite sannsynlig. Tvert i mot er flertallet av Europas muslimer sekulære, og ser på sin religion som en privatsak. Noe av det morsomme med Houellebecqs bok er at han faktisk viser Vestens menn fordelene med verdiene som islam er fundert på. Og de biter på, alle som en, får vi inntrykk av. Særlig gjelder dette forholdet til kvinner, mens de hopper bukk over alle pliktene man har som muslim.

Men hvor blir det av kvinnene? Hvorfor protesterer de ikke? Hvorfor gjør de ikke opprør? Det sier soga intet om. Akkurat her opplevde jeg at boka haltet, og at jeg ikke helt klarte å leve meg inn i det houellebecqske univers. For jeg tror ikke på det, samtidig som boka ble såvidt alvorstung at det var litt vanskelig å få øye på humoren og satiren - med mindre man tenker seg at denne er ramsvart.

Houellebecq er etter mitt skjønn morsomst når han beskriver universitetsmiljøet før Muslimsk Brorskap kommer til makten. Mang en gang ble jeg sittende og humre. Underveis opplevde jeg historien som noe slapp og uengasjerende, før den igjen tok seg opp. Slutten på boka er dessuten så pass underfundig at en oppfølger virkelig hadde vært på sin plass!

Min konklusjon er at dette absolutt er en bok det er viktig å få med seg. Houellebecq skriver godt og min interesse for å dypdykke litt mer i hans forfatterskap er vekket!

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Det franske presidentvalget 2017 gikk omtrent som Houllebecq forutser i denne romanen fra 2015. Høyresidens kandidat ble igjen slått av det moderate venstre. Men hva med valget om fem år, det vil si 2022? Houllebecq påpeker at et moderat muslimsk parti har gode muligheter for å finne alliansepartnere blant andre grupper, for eksempel konservative katolikker, med å lokke med tiltak som kontantstøtte (!) til hjemmeværende mødre. I mellomtiden følger vi også det stagnerte livet til akademikeren Francois. Det går faktisk 200 sider før de to historiene sammenveves på en overbevisende måte. Som i sine tidligere bøker har Houllebecq mange vittige observasjoner til fenomener i samtida. Særlig får universitetsmiljøet i Paris gjennomgå. Her er det tydeligvis nok av personer som vet å tilpasse seg nye omstendigheter, også krav om islamisering når bare den økonomiske belønningen blir raus nok.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Etter ca 100 sider orket jeg ikke mer av jeg-fortelleren, Francois, og hans frastøtende sexliv samt uinteressante refleksjoner om litteratur og politikk. Jeg skumleste meg gjennom resten og slo fast at det var ingenting som fristet meg til fordypelse på en eneste side.

Men på side 14 la jeg inn et bokmerke til dette:

"Universitetsstudier i humanistiske fag fører som alle vet til nærmest ingenting, bortsett fra for de flinkeste studentene som kan gjøre karriere som universitetslærere i humanistiske fag - vi har kort oppsummert den ganske snodige situasjon der et system ikke har noe annet siktemål enn å reprodusere seg selv, med en tilhørende grad av svinn på over 95%."

Det er ondskapsfullt sagt, men jeg tror dessverre at det er mer enn et korn av sannhet i det, slik fagene har utviklet seg i de senere (ti-?) år.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

I likhet med folk flest, antagelig, hoppet jeg over kapitlene om de religiøse pliktene, om islams søyler og fasten, for å komme rett til kapittel 7: «Hvorfor polygami?»

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Men det er bare litteraturen som kan gi deg denne følelsen av kontakt med et annet menneskesinn, med dette sinnet i dets helhet, med dets storhet og svakheter, dets begrensninger og småligheter, fikse ideer og overbevisninger; med alt som beveger det, interesserer det, opphisser det eller frastøter det.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Ja, universets skjønnhet er slående, og de enorme dimensjonene er ufattelige. Hundrevis av milliarder av galakser, som hver består av hundrevis av milliarder av stjerner, hvorav mange befinner seg flere milliarder lysår unna. Og når man kommer opp i avstander på flere milliarder lysår, begynner det å danne seg en synlig orden: Galaksehopene samler seg i et mønster med form som en labyrintisk graf. Prøv å konfronere hundre tilfeldig utvalgte mennesker på gata med slike vitenskapelige fakta; hvor mange tror du våger å påstå at alt dette har oppstått helt tilfeldig?

(...)

Du har rett i at ateismen min ikke har noe særlig solid fundament, (...) det ville være overmodig av meg å hevde det.

Ja, overmodig er ordet; til grunn for den humanistiske ateismen ligger et ufattelig hovmod, en helt usannsynlig selvgodhet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hele den intellektuelle debatten i det 20. århundre kan oppsummeres som en strid mellom kommunismen, som vi kan kalle hardcore-versjonen av humanismen, og det liberale demokratiet, som er den softe varianten; det var tross alt veldig innskrenkende. Det religiøses tilbakekomst, som vi bare så vidt har begynt å snakke om, var noe jeg for min egen del visste var uunngåelig allerede da jeg var femten år, tror jeg.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg hadde ingen plan, ikke noe bestemt mål, bare en svært vag følelse av at jeg ville gjøre klokt i å bevege meg mot sørvest; at hvis det skulle bryte ut borgerkrig i Frankrike, ville det ta lang tid før den nådde det sørvestre hjørnet av landet. Jeg visste så godt som ingenting om det sørvestlige Frankrike, bortsett fra at det er en region der man spiser syltet and; og syltet and forekommer meg å være lite forenlig med borgerkrig.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Her er det litt av hvert! Bøkene kommer litt hulter til bulter, og er ikke rangert. Det er vanskelig å gjenkalle i detalj hva som er årsaken til at jeg husker akkurat disse titlene som leseopplevelser utenom det vanlige. Det hadde absolutt vært plass til flere bøker på lista, og mange av titlene kunne utvilsomt vært bytta ut med andre. Dette er ikke et forsøk på å lage ei liste over tidenes beste bøker. Hadde jeg prøvd å lage ei slik liste, ville den sett annerledes ut.


Godt sagt! (2) Varsle Svar

I løpet av 2015 har jeg lest disse bøkene som jeg har plukket ut fra kriterier i en liste jeg fant her på bokelskere.no.
Disse punktene rakk jeg ikke å hake av: En bok på bunnen av leselisten din, en bok som utkom det året du ble født, en bok med dårlige kritikker, en bok fra din barndom, en bok som foregår i din hjemby.


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Gode innganger til fransk litteratur, ifølge Sølvbergets Yngve B. Anda og NRKs Jostein Gjertsen. (Podcast fra Sølvberget)


Godt sagt! (1) Varsle Svar

prioriterte bøker på leselisten :P


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Den danske borgerkrig 2018-24" av Kaspar Colling Nielsen
  • "Menn forklarer meg ting" av Rebecca Solnit
  • "Ferskenen - samlede verker" av Johan Harstad
  • "Voldens historie" av Edouard Louis
  • "Imperium - roman" av Christian Kracht
  • "Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født - roman" av Mona Høvring
  • "Renhet" av Jonathan Franzen
  • "Å skrive" av Marguerite Duras
  • "Kartet og terrenget" av Michel Houellebecq
  • "Allmenn teori om glemsel - roman" av José Eduardo Agualusa
  • "Bønn for Tsjernobyl - en fremtidskrønike" av Svetlana Aleksijevitsj
  • "Rastløs" av Kenneth Moe
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver