nefertiti
The other hand
av Chris Cleave (forfatter).
Sceptre 2009 Heftet
Kjøp boken hos
nefertitis eksemplar av The other hand
Lesetilstand
Har lest denneHylle
EuropeiskeLesedato
2010
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Den unge, nigerianske flyktningen Little Bee har tilbrakt to år i et britisk asylmottak under forferdelige forhold. Da hun kommer ut, oppsøker hun den eneste engelske personen hun kjenner, enken Sarah. De møttes på en strand i Nigeria, hvor Sarah var på ferie med ektemannen Andrew. Nå konfronteres begge med den dagen de så døden i hvitøyet, den dagen som forandret livet deres fullstendig. Romanen handler om ei ung jentes ustoppelige vilje til å skape seg et nytt liv.
Omtale fra forlaget
Shortlisted for the Commonwealth Writers' Prize and Costa Novel of the Year, this international bestseller has become a reading group classic. We don't want to tell you too much about this book. It is a truly special story and we don't want to spoil it. Nevertheless, you need to know something, so we will just say this: It is extremely funny, but the African beach scene is horrific. The story starts there, but the book doesn't. And it's what happens afterwards that is most important. Once you have read it, you'll want to tell everyone about it. When you do, please don't tell them what happens either. The magic is in how it unfolds.
Bokdetaljer
Forlag Sceptre
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9780340920244
EAN 9780340920244
Omtalt sted Storbritannia Nigeria
Språk Engelsk
Sider 378
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
47 134 103 25 6 2Bokomtaler
Den har vært på markedet noen år denne boken, men jeg har ikke fått lest den før nå. Til et godt stykke ut i boken trodde jeg at dette skulle bli en av årets store bøker for meg. Det er et rått og realistisk (har jeg inntrykk av) innblikk i en av utallige asylsøkeres enkeltskjebner. Jeg synes lenge det er godt skrevet - om nigerianske Little Bee som sammen med søsteren flykter fra landsbyen sin der de har vært vitner til oljeselskapenes herjinger, om hvordan de en kveld ender på en strand med brutale leiemordere bak seg og eneste fremtidshåp i form av et engelsk ektepar foran seg, om hvordan nesten umulige valg må gjøres for at noen skal få leve mens andre må dø på forferdeligste vis.
Men fra det øyeblikket Little Bee står utenfor det engelske ekteparets dør i utkanten av London taper historien seg for meg. Jeg tror det er personene som ikke virker troverdige eller ekte lenger, og det skuffer meg. Jeg synes imidlertid at slutten rettet litt opp i helhetsinntrykket igjen, etter at jeg hadde ergret meg over det jeg trodde skulle bli en urealistisk, for-god-til-å-være-sann avslutning. Spesielt en av setningene helt mot slutten gjorde sterkt inntrykk på meg - den rommer så utrolig mye i denne historien: "Nå var den altså her, omsider: Den stilleste delen av den sene ettermiddagen."
Jeg gir boken en sterk firer, og synes at den til tross for svake partier har en høyst lesverdig historie å fortelle.
En fin men veldig trist historie. Burde gripe alle som leser den, og man blir sittende igjen med lysten til å gjøre noe for andre.
Boka var helt grei, ble egentlig ikke så veldig grepet av den selv om den skulle være så fantastisk...
Journalistekteparet Sarah og Andrew O` Rourke reiser spontant på ferie til Nigerias solkyst, hvor de forsøker å reparere ekteskapet etter at Susans utroskap har kommet for en dag. Susan har lovet Andrew å bryte kontakten med sin elsker, og denne ferien skal derfor bli en ny start for dem begge. Susans foreldre passer deres eneste sønn, Charlie. Verken Andrew eller Susan har hørt noe om at det pågår stridigheter i Nigeria, eller at det skulle være utrygt å bevege seg utenfor det inngjerdede hotellområdet.
En dag blåser de i forbudet mot å gå utenfor hotellområdet, idet de har lyst til å finne seg en privat del av stranda. Og mens de ligger der og aner fred og ingen fare, kommer det plutselig to unge jenter løpende – bokstavelig talt for livet. Dette er 12 år gamle Little Bee og storesøsteren hennes. De trygler om at Susan og Andrew skal ta dem med inn på hotellområdet fordi de angivelig er forfulgt av leiesoldater som skal drepe dem. Disse soldatene skal også ha slaktet ned alle i landsbyen deres. Dette fnyser Andrew av. Han mener dette er ”klassisk nigeriansk svindel”. Så dukker det opp en vakt som ønsker at ekteparet skal følge ham inn til hotellområdet. Før de kommer så langt, kommer det faktisk soldater springende ut av jungelen. Noe utspinner seg på stranden, men eksakt hva får vi ikke vite før langt senere ut i historien. At det kan ha noe å gjøre med Susans avkappede finger, er imidlertid svært sannsynlig.
I årene som følger, klarer ekteparet ikke å legge bak seg det som skjedde på stranda i Nigeria. Gradvis tæres ekteskapet i fullstendig i stykker, og Susan bryter ikke kontakten med elskeren Lawrence likevel. Tvert i mot kunne hun aldri ha klart seg uten ham i denne perioden. Spørsmålet om hva som skjedde med de to jentene Susan og Andrew møtte på stranda i Nigeria, forfølger ekteparet. Spesielt Andrew sliter, og til slutt synker han ned i en depresjon som får svært alvorlige følger. Dette eskalerer da Little Bee dukker opp to år senere …
Da jeg begynte på denne boka, var jeg noe forutinntatt. Var den virkelig så god som alle skulle ha det til? Denne følelsen vedvarte et godt stykke ut i boka, men så snudde det. For boka er virkelig godt skrevet! Selv om den haltet noe til å begynne med, særlig i vekslingene mellom Little Bees fortellerstemme og ordvekslingen mellom henne og flere andre. Samtidig har det nok ikke vært lett for oversetteren å få frem det gebrokne språket som jentene rundt Little Bee snakket. Tidvis opplevde jeg språket som gnistrende – spesielt der hvor Susan funderer over hva som gikk galt i ekteskapet med Andrew og hvorfor det tilfeldigvis ble Lawrence som ble gjenstand for hennes utenomekteskapelige affære. Da er det nesten noe Ian McEwansk over skildringene.
Gjennom hele boka veksler Little Bee og Susan på å være fortellerstemmen. Dermed får vi innblikk i hvordan hver av kvinnene opplever en og samme virkelighet. Dette er en historie om fordommer og hva disse gjør med oss. Og om hvor enkelt vi setter oss til doms over andre mennesker uten å kjenne deres bakgrunn. Hvem eier sannheten om et menneske eller et land? Bak hver skjebne som returneres til sine hjemland etter å ha søkt om asyl uten å nå frem, er det et menneske med sin helt egen historie. En historie som ikke alltid passer inn i de offisielle forklaringsmodellene vi leser om i avisene … Sånn sett er dette en svært tankevekkende historie. Men det er like fullt ikke denne romanen som har grepet meg aller mest i den senere tid. Jeg synes boka fortjener en svak 5´er på terningen.
Å nei! Nok en forfatter som vet når et barn (Charilie, kjære vakre Charlie...) ble unnfanget. Spesielt irriterende er det når han vet at den dagen det skjedde var like ETTER bryllupsreisen (som mellom linjene sagt ikke akkurat var en studietur med avholdenhet som tema, naturlig nok). Er det mulig? Jeg hater den slags søl. Mageplask etter en lovende start, og jeg er stinn av bange anelser....
En fin historie, men litt tung til tider, midt på treet og ikke noen voldsom høydare
Boka tar opp et svært aktuelt og viktig tema. Men jeg klarer ikke å bli skikkelig revet med. Jeg opplever historien for langdryg, språket er litt forutsigbart og hendelsene litt for konstruert. Little Bee virker til tider for oppegående til å være ei jente fra landsbygda i Nigeria. Men budskapet i boka er svært viktig å få fram.
Jeg har lest både positive og negative anmeldelser av denne boken, noen liker den og noen liker den ikke. Jeg likte Little Bee veldig godt og synes det var en sterk historie. Jeg er nok påvirket av at vi har et asyl-mottak her vi bor og at jeg møter mange av asyl-søkerne i kirken. Vi har i tillegg hatt en jente i kirkeasyl i mange, mange år.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Cathrine Straume
Marianne
Aud Venke Østerhus
Ann Mari G
Camilla R.
Anne Lunde
Malin M
Ingvild Hegge Eriksen
Damascusrose13Sitater fra dette verket
Camilla siterer Little Bee av Chris Cleave (side 17)
00:23, 18. juli 2012 Ingen har det som favoritt.
...arr er aldri stygt. For det er det de som påfører oss arrene vil ha oss til å tro. Men du og jeg vi må inngå en avtale om å trosse dem. Vi må se på alle arr som vakre. Greit? Dette skal være vår hemmelighet. Et arr danner seg nemlig ikke på en døende. Et arr betyr: "jeg overlevde"...
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Little Bee av Chris Cleave
12:00, 27. mai 2013 Ingen har det som favoritt.
Arrvev dannes kun på noe som er levende, så arrene viser at du er i live. Om du er død har du ikke arr. Arrene er derfor et bevis på at du er levende, at du har overlevd denne gangen også.
Å lære seg å snakke korrekt engelsk, er som å skrubbe vekk den knallrøde neglelakken fra tærne morgenen etter en dans. Det tar lang tid, og det er alltid litt igjen, en liten rød flekk helt ytterst som minner deg på hvor gøy det var.
Martha siterer Little Bee av Chris Cleave (side 58)
16:56, 15. september 2010 1 har det som favoritt.
Jeg fant ut hvordan jeg ville ha tatt livet av meg på Churchills tid (stått under bomberegnet), på Victorias tid (kastet meg under en hest) og på Henrik den åttendes tid (gifte meg med Henrik den åttende).
- Little Bee
Beate Ekrem siterer Little Bee av Chris Cleave (side 74)
13:59, 3. februar 2010 1 har det som favoritt.
Jeg husker første gangen vi så den (filmen "Top Gun" min tilføyning). Guttene fra landsbyen min hadde vært opprømte fordi de trodde det var en film om et gevær, men det var ikke en film om et gevær. Det var en film om en mann som måtte reise veldig raskt overalt, noen ganger med en motorsykkel og andre ganger med et fly som han fløy selv, og noen ganger opp ned. Vi diskuterte dette, barna fra landsbyen min, og vi bestemte oss for to ting: for det første at filmen egentlig burde hete mannen som hadde det fryktelig travelt og for det andre at poenget med filmen var at han burde stå opp tidligere slik at han ikke trengte å skynde seg for å få gjort alt på en dag, i stedet for å ligge i sengen sammen med kvinnen med det blonde håret som vi kalte "Bli-i-sengen-kvinnen
StineMa siterer Little Bee av Chris Cleave (side 188)
18:06, 16. februar 2010 1 har det som favoritt.
Slik levde vi, lykkelige og uten håp. Jeg var veldig liten på det tidspunktet, og jeg savnet ikke å ha en fremtid, for jeg visste ikke at jeg hadde krav på en.
Lykke er ikke noe man plukker ned fra hylla, der er noe man må jobbe for.
Kristin_ siterer Little Bee av Chris Cleave (side 137)
08:37, 20. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
Jeg kunne ikke slutte å snakke, for nå som jeg hadde begynt på historien min, måtte jeg avslutte den. Vi velger ikke begynnelsen og slutten. Våre historier forteller oss.
Ingen liker hverandre, men alle liker U2.
Little Bee
Kristin_ siterer Little Bee av Chris Cleave (side 61)
08:27, 19. juli 2015 Ingen har det som favoritt.
Det var mai. Varmt solskinn dryppet ut av hullene i skydekket, som om himmelen var en ødelagt blå skål et barn prøvde å holde honningen i.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Noen av bøkene jeg anbefaler elevene mine å lese - noe for enhver smak!
Mål for 2013: fullføre 50 av disse bøkene.
Følger trenden og lager liste
Her samlar eg dei bøkene eg har i bokhylla mi. På denne måten kan eg sjølv få oversikt over kva eg har lese og kva som bør lesast før eg tar av hos bokhandlaren. Pensumbøkene tar eg ikkje med;)
Her er en oversikt over alt jeg har lest i 2010
Jeg har en 100 bøkers ambisjon for året i år.
Oppdateres jevnlig
Midt i alle bøkene jeg ikke tidligere har lest, havner Harry Potter, igjen, de er alltid verdt å lese gjennom! Igjen og igjen og igjen;)
Jeg har lest noen av dem og de var gode. Andre var mindre gode og noen fikk jeg ikke tid til en gang. Skal prøve og fullføre lista neste år når jeg får tid :)
Bøker vi har lest i lesesirkelen. Første bok var i mai 2009.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
- 12.