Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Etter sin fjerde konkurs går direktør Rellonen inn i en låve for å skyte seg. Her oppdager han offiseren Kemppainen som allerede er i ferd med å feste repet sitt i en bjelke. Sammen bestemmer de seg for å utsette selvmordene sine, og etter en lang nattlig diskusjon, finner de ei god løsning. De vil samle selvmordskandidatene rundt om i landet, og etter et stort seminar bestemmer ei gruppe seg for å begå kollektivt selvmord.
Omtale fra forlaget
Denne elleville historien begynner en midtsommerkveld da den mildt sagt deprimerte direktør Rellonen etter ytterligere en konkurs er på vei inn i en låve for å skyte seg. Der oppdager han offiseren Kemppainen som allerede er i ferd med å feste repet sitt til en bjelke. De bestemmer seg for å utsette handlingen, og etter en lang nattlig diskusjon finner de en god løsning . de vil samle selvmordskandidatene rundt i landet til et seminar.
Etter det svært vellykkede seminaret bestemmer en gruppe seg for kollektivt selvmord. Dermed starter en vanvittig reise i luksusbuss mot «dødsriket».
Kollektivt selvmord er den fjerde av Paasilinnas bøker som er oversatt til norsk, og den forener alle hans typiske trekk: humoristisk tilnærming til alvorlige temaer og stor innlevelse i høyst vanlige menneskers liv og problemer. Harens år, Den ulende mølleren og De hengte revenes skog har alle fått et stort publikum.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788203210440
EAN 9788203210440
Omtalt sted Finland
Språk Bokmål
Sider 234
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
jeg lo fra første til siste side. men ikke bare det -språket er fantastisk humoristisk. Plottet er dypt alvorlig og sammenstillingen er bare EN SUKSESS Fantasi , empati kokt sammen til en herlig bok
En bok som forteller meg noe om at mennesker har lett for å grave seg ned i sine egne problemer, sitt eget mørke. Ofte skal det ikke så mye til for at vi føler oss sett og møtt, og fjerner oss fra mørket. Av og til kan vi være fast bestemt på våre egne mål, helt til vi møter en situasjon som tvinger oss til å tenke annerledes.
Da jeg begynte å lese boka, tenkte jeg at det var galskap å lese en bok som hadde et slikt tema og behandlet det på en slik måte, selv om jeg visste hva slags rykte Arto Paasilinna har. Forfatteren evner å gjøre det mørke lyst, det tragiske litt komisk, og det kommer stadig nye overraskelser og vendepunkt. I stedet for døden, ender mange av deltakerne på turen opp med gode venner, og flere av deltakerne forelsker seg i hverandre.
Jeg gir boka karakteren 4, fordi jeg opplever at den ikke er helt min sjanger. Likevel er den fylt av en humoristisk snert og er skrevet på en fengslende måte. Den gir meg også noen nye perspektiver på et tema som er nedtonet og vanskelig å snakke om.
I boka skriver Paasilinna humoristisk om et dypt tragisk tema: Selvmord. Det gjør han på en slik måte at vi får respekt og empati for alle menneskene som går rundt og lurer på om de skal ta livet sitt. Samtidig blir handlingen mer og mer burlesk og usannsynlig. Etter hvert som du kommer utover i boka forstår du at problemet selvmord løses best når likesinnede kan komme sammen og snakke om det. Kommunikasjon. I denne boka harselerer Paasilinna mye med mytene omkring den tungsindige finnen, slik vi i sin tid møtte det i finsk fjernsynsteater. Utrolig mye humor - jeg humret meg gjennom boka. 5
Skuffende. Fant historien forutsigbar, monoton og lite troverdig.
En vanvittig tragikomisk bok i typisk Paasilinna-stil!
To menn treffer uventet på hverandre i en låve, hvor de begge har tenkt å ta sitt eget liv. Det hele ender med at den ene redder livet på den andre, og at de bestemmer seg for å hjelpe andre mennesker som befinner seg på selvmordets rand. Deretter utvikler historien seg i en meget uventet retning. Mens de kjører gjennom Finmark, nedover Europa og til slutt havner i Portugal, bestemmer menneskene de ønsker å redde seg istedet for å finne det perfekte stedet å gjøre selvmord på. Underveis blir vi kjent med menneskene ombord i bussen, mennesker med den ene mer tragiske livshistorien enn den andre. Samtidig sitter latteren og humoren løst, og jeg ble mange ganger sittende og humre og le av ting som egentlig var til å grine av.
Kollektivt selvmord er en bok innpakket med herlig galgenhumor. Inneholder forfriskende og hysteriske skildringer som får meg til å le høyt. Paradoksalt nok ble jeg i svært godt humør av å lese denne boka. Hvem skulle tro at å lese om selvmord ville gi økt livslyst hos leseren? Rett og slett herlig.
Dette er en bok med mørk humor og mye latter, det er et alvorlig tema Arto skriver om men han skriver på en slik måte at du faktisk sittet og ler av de situvasjonene han beskriver. Dette er også en bok til ettertanke og vil få deg til å skjønne litt mer om selvmord. Anbefales på det sterkeste
Vi møter den meget deprimerte direktør Onni Rellonen på midtsommeren som nylig har gått konkurs – for fjerde gang. Han finner frem revolveren og bestemmer seg for å skyte seg selv, og vandrer, om enn noe nølende, inn på en løe men støter overraskende nok på en annen selvmordskandidat, Oberst Kemppainen, som skal til å henge seg selv. Mennene begynner å snakke sammen og finner tonen, og etter et par dager i hverandres selskap finner de ut at kanskje flere ville kunne dra nytte av et slikt møte som dette – som forøvrig bare var et lykketreff i deres situasjon. De begynner å planlegge et prosjekt slik at alle deprimerte og livsleie finner skal kunne ta selvmord sammen – i kollektiv – for å kanskje få noen fordeler ut av tragedien. De legger ut på en reise med buss, og de vil oppleve mye merkelig på denne turen.
Jeg følte allikevel at boken ikke helt nådde toppen, da den for min del heller var fascinerende enn spennende. Jeg klarer ikke helt sette fingeren på det som trekker den ned, men allikevel super.
Les mer: Her
Denne elleville og absurde historien begynner en midtsommerkveld da den mildt sagt deprimerte direktør Rellonen etter sin fjerde konkurs er på vei inn i en låve ved sommerhuset sitt for å skyte seg. Der oppdager han offiseren Kemppainen som allerede er i ferd med å feste repet sitt til en bjelke. De bestemmer seg for å utsette handlingen, og etter en lang og fuktig nattlig diskusjon finner de en god løsning - de vil samle selvmordskandidater fra rundt i landet til et seminar. Etter det svært vellykkede seminaret bestemmer en gruppe seg for å begå kollektivt selvmord. Dermed starter en vanvittig reise i en brenn ny luksusbuss på vei mot «dødsriket». De reiser rundt hele Finland for å samle opp aktuelle selvmordskandidater. Da alle er på plass går turen først til Nordkapp. Der oppstår komplikasjoner og dermed fortsetter ferden videre ned gjennom Europa. Passasjerene ombord opplever mange absurde og humoristiske episoder på veien. Underveis blir vi kjent med menneskene ombord i bussen, mennesker med den ene mer tragiske livshistorien enn den andre, samtidig sitter latteren og humoren løst både hos dem og hos leseren. De koser seg sammen med god mat og mye drikke og de deler historier og opplevelser.
Paasilinna har en humoristisk tilnærming til alvorlige temaer og stor innlevelse i høyst vanlige menneskers liv og problemer. Spørsmålet er jo selvsagt om denne fantastiske bussturen før døden blir så vellykka at hele det store, kollektive selvmordsprosjektet går i vasken. Det skal ikke røpes her, men det jeg kan røpe, er at jeg lo ofte og med god samvittighet av selvmorderne. Man skal være veldig tung til sinns for ikke å la seg underholde av Paasilinnas selvmordskandidater.
ML
I stedet for å stjele jaguaren så la de seg under bilen for å trekke inn eksosen. Ja så feil kan man ta.
At selvmord mislykkes er ikke nødvendigvis den mest bedrøvlige sak i verden. Ingen kan lykkes med alt.
Noen mulighet for å overleve kunne ikke Uula love busspassasjerene. Det syntes de var betryggende.
Døden er det aller viktigste her i livet, og heller ikke den er særlig viktig.
Rellonen snuste på kona si for å se om han dro kjensel på lukten hennes. Jo da. Hun luktet gammel, oppgitt kjerring. En sånn lukt går ikke av i vask.
Når konkursen kommer inn gjennom døra, flyr kjærligheten ut gjennom vinduet.
Je sku gjinne vøri med tel Nordkapp og ti livet ta meg je ... Men sammarn er den travleste tida for øss gardbrukerer. Jeg har itte støen tel å dra på tur. Men kunne di itte ti med dekk kjerringa? A Kati har ittno å ta seg tel, hu er klar tel å dra på timen ... je ville itte sagt no på om a fekk seg en tur ta detti slaget.
Han var hardt såret, og det fantes ikke noe feltsykehus der det knuste hjertet hans kunne få førstehjelp.
[...] jeg vet at det er mange kvinner her i landet som går i selvmordstanker, og de ser ikke nødvendigvis så verst ut heller, tvert imot, deprimerte kvinner er tiltrekkende på sitt eget sørgmodige vis ...
I Finland hadde hver eneste familie sin egen vaskemaskin, og de som ikke hadde en, hadde heller ingen større interesse av å vaske tøyet sitt.
I Kemijarvi fikk de selskap av grensevakt Taisto Raaseikkøinen,25, som hadde lidd av hallusinasjoner og forfølgelsesvanvidd i et par års tid. Uheldigvis rettet vrangforestillingene seg mot fremmede makter, og dermed ble grensevaktarbeidet en helvetes påkjenning.
Bøker som omhandler psykisk helse:
Selvmord, Psykiatri, Psykoser, Tvangstanker, Schizofreni, Angst, Selvskading, Spiseforstyrrelser, ADHD, Rus, Ungdom, Voksne, Barn, Pårørende, Dissosiativ lidelse, Alkohol, Mani, Depresjon, osv
Jeg fikk lyst til å lage en liste over bøker med varm og god humor. Forslagene har rent inn, og jeg håper at jeg får med meg alle etter hvert.
Etter at jeg ble medlem her inne, har en helt ny litteraturverden åpenbart seg for meg. Dette er en liste over bøker jeg har lest som følge av påvirkning fra andre bokelskere. Noen bøker er bokelskere jeg følgers favoritter, enkelte bøker/forfattere har jeg fattet interesse for etter å ha lest bokomtaler, og atter andre er verker jeg fått konkrete tips om. Tusen takk til alle dere som skriver om bøkene dere har lest eller leser, det er nettopp dette som gjør denne siden helt unik og verdifull for alle oss som virkelig elsker bøker og det skrevne ord!
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Bøker jeg har lest gjennom nærmere 50 år som har satt sitt preg på meg og gitt meg sterke leseropplevelser. kommentarene reflekterer min subjektive opplevelse av den enkelte boka.
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Bøker som har cover som får meg iallefall til å lese baksiden av boka i butikken/biblioteket. (Blå og rød nyanser er tydeligvis nøkkelen når det gjelder meg!)
Stjålet rett fra Wikipediaen
"Svart humor, også kalt morbid humor og annet, er en spesiell grotesk, pessimistisk eller svartsynt form for humor og satire der emnet er alvorlig og gjerne kan gjøre folk opprørte, slik som død, krig, narkotika og lignende. Provokasjoner og lek med tabuer er ofte en viktig del av den svarte humoren, som kan betraktes som en måte å vekke dem som ser og hører, og dermed et virkemiddel for å endre holdningene i samfunnet. Svart humor er ofte preget av ironi, men også det tragikomiske."
Kom med forslag du
Lista er laget i forbindelse med utstilling i biblioteket