Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Font
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788281692374
EAN 9788281692374
Genre Psykologiske thrillere
Omtalt sted Mississippi
Språk Bokmål
Sider 475
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vet denne har fått mye skryt og blir rost opp i skyene, MEN jeg liker den ikke! Jeg avbrøt den etter å ha lest halve boka. Det samme gjorde jeg med den forrige boka av Gillian Flynn :( Jeg klarer ikke måten hun skriver på, det blir rotete, jeg mister taket på hva og hvor og hvem. Jeg rett og slett misliker hennes skrivemåte.
Denne boka fortjener ikke betegnelsen "Årets beste krim". Jeg synes ikke den var spennende i det hele tatt. Flynn har et godt språk og er stedvis humoristisk, men slutten var en skuffelse.
Lenge siden jeg ble så skuffet. Boken er oppskrytt til tusen, men innfrir ikke. De første 200 sidene var direkte dritkjedelige. Angrer på timene jeg føler som bortkastet ved å lese denne.
Pageturner. Men ikke bare det: Også en studie i psykologi og psykopati, og faktisk en kritikk av hvordan mediene har gjort virkelige mord til underholdning, og hvor "lett" det er å "vite" hva som har skjedd i en sak. Kanskje en hul kritikk, siden denne boka faktisk også er en bit av det å gjøre alvorlige forbrytelser til underholdning?
Mesterlig skrevet i et moderne og muntlig språk uansett. En av de beste krimbøkene jeg har lest. Selv om det ligger ambisjoner om å si noe om moderne forhold, ekteskap og Mars v. Venus i boka, er man aldri i tvil om at spenningen kommer først. Strålende.
Nok en spennende og velskrevet thriller fra Gillian Flynn: Flink pike
Amerikanske Gillian Flynn har kommet med sin tredje bok på norsk som heter Flink pike. (Gone girl) Denne er ganske annerledes enn de to første; Mørke rom og Åpne sår. Det gjelder tematikk , persongalleri og miljø først og fremst, Skrivestilen er forsåvidt den samme. Språket er rått, røfft, og historien består av flere overraskelser.
I Flink pike handler det om et ekteskap. To ektefeller Nick og Amy lever utad det perfekte samliv. De er to lovende unge voksne med karrierer, penger og de er pene. Nick er skribent og Amy er datter av to psykologer som også er forfattere av den berømte "Fabulous Amy"- serien. På grunn av famileforhold og at Nick blir overtallig på jobben flytter de til Nicks hjemby Missouri ved Missisippi. Her starter Nick en bar sammen med søsteren Go på Amys penger.
En dag forsvinner Amy sporløst. Det er tegn etter kamp i leiligheten og politier ser etterhvert på dette som en alvorlig forvinngssak. Ektemenn står alltid i søkelyset i slike saker, og Nick slipper heller ikke unna. Ting utvikler seg i et raskt tempo og overraskende vendinger skjer som det ofte gjør i Flynns bøker. Boka veksler mellom Nick og Amys perspektiv, Amys gjennom hennes dagboknotater.
Jeg synes dette var en veldig annerledes krim, eller jeg vil helst kalle dette en psykologisk thriller, fra Flynn. Jeg synes de ca 150 første sidene var ganske trege. Jeg synes ikke det var så interessant å lese om dette perfekte parets forhold. Men boka har fått så mye ros og flere 6`ere, så noe må det da være her, tenkte jeg og fortsatte. Og glad er jeg for det, siden ting begynte å ta av skikkelig etterhvert.
Språket er bra, historien glimrende sydd sammen. Hvem den ansvarlige er kan vi spekulere på en god stund. Jeg skal i allefall ikke røpe noe her. Dette er en glimrende thriller. Jeg likte likevel de to andre bøkene bedre, spesielt Mørke rom, som jeg ga terningkast 6 på Bokelskere.no. Kanskje er jeg bare mer svak for de dysfuksjonelle familien på livets skyggeside, enn disse forkvaklede personlighetene på livets solside?
Flink Pike får terningkast 5 av meg.
Gillian Flynn er uansett en av mine store favorittforfattere.
http://artemisiasverden.blogspot.no/2013/03/nok-en-spennende-og-velskrevet-thriller.html#more
Denne boka har anmelderkorpsene trykket til sitt bryst og overgått seg selv i honningdyppende superlativer.
Hm, hvorfor føler ikke jeg det samme? Jøss, bevares, - historien er spennende og har et språkunivers som er farget av regnbuen, men.... Jeg gjettet ganske fort hvordan dette hang sammen, og slutten på boka er jeg ikke helt fornøyd med. Begynnelsen lovet meg "wow" og så sitter jeg igjen med "sånn var det ja". Ble slitsomt med alle parantesene og den indre stemmen, så jeg er ikke helt overbevist, - dessverre. Men god underholdning er det jo, - men altså ikke noe "wow", - synes jeg da, og lar terningen lande på en god firer.
Dette var ingen stor leseropplevelse for meg. Jeg hadde store forventninger til boka etter alle forhåndsomtalene, men jeg syntes ikke den levde opp til forventningene. Språket gled forholdsvis lett, og det var effektfullt med vekslingen av fokus mellom de to hovedpersonene. Plottet var usannsynlig, og det samme synes jeg slutten var. Har ikke lest noe annet av Gillian Flynn, men er ikke sikker på om det frister med et nærmere bekjentskap.
Skuffende bok - etter all lovende omtale. Ble fenget av baksiden og bestemte meg for at DENNE må jeg bare lese. Vel.... jeg leser og leser, men som mannen min sier; når du sovner i boka er den ikke spennende.
Må innrømme at jeg de første 150 sidene slet skikkelig med denne. Helt på nippet til å legge den fra meg. Det ville i så fall vært min aller første..
"Innledningen", hvis vi kan kalle den det, oppleves av meg som intetsigende og utrolig lang og kjedelig. Beskriver hovedpersonenes parforholdet i detalj, uten underliggende spenning på noe plan. Jeg skjønner at det er viktig å bli godt kjent med disses personligheter, men likevel..
Når så det begynner å "skje" noe, - dette markedsføres tross alt som en thriller eller spenningsroman (?), så tok det for min del ikke lang tid før jeg mer enn ante løsningen på en del av de viktige mysteriene i boka, og da blir det jo ikke særlig spennende heller.
Likevel synes jeg selve plottet er fint, litt annerledes, og det berører utvilsomt viktige etiske forhold i grensesnittet mellom massemedia og skal vi si, rettsystemet.
Det merkes godt at handlingen er lagt til USA. I Nord Amerikansk setting er nok handlingen nokså troverdig, mens den i vår "lille verden" fremstår som temmelig overdreven. Men likevel relevant. Vi dilter jo etter og en del journalister/mediafolk er vel de største prostituerte vi har. (Sorry for den.)
I siste halvdel erkjenner jeg en god stigning i spenning. Ikke alt lar seg forutse og det er nok av mulige "utveier" til at jeg kjenner spenningen stiger og holder godt nivå til siste side.
Underveis henger jeg meg også opp i en del faktiske forhold som jeg finner uforklarlig og litt ødeleggende:
- Hvordan kan "tiltalte" hoste opp 100.000,- USD til advokat når han er så og si pengelens?
- Hvorfor undersøkes ikke disse falske kredittkortene nærmere? Det må da vel kreves underskrifter og identifikasjons krav til opprettelse av et CC i USA, som her?
- Hvorfor reagerer ikke "tiltalte" på alle disse ville kjøp gjennom en lang tidsperiode, regningene forfaller jo kronologisk med innkjøpene.
- Hvorfor sjekkes ikke salgs stedene av alle "ville kjøp" opp? - Både netthandel og kjøp over disk legger igjen spor. Og en del av disse "varene" er jo ikke akkurat noe man kjøper i dusinvare-butikker?
+ en god del mer.
Til sist vil jeg si jeg synes jeg G. Flynn har et fint og levende sprog. Boka evner å sette oss inn i de forskjellige nivåene av "jeg" i en av hovedpersonene, noe som ikke kan ha vært lett.
Alt i alt en bok med meget sterke og meget svake sider.
Noen elsker denne, ser jeg, mens andre overhodet ikke ser kvalitetene.
Jeg deiser vel ned sånn midt i mellom, men nøyer meg med en sterk treer.
Nei og nei. For en skuffelse.
Jeg hadde gledet meg inderlig, ikke minst på grunn av Ingvar Ambjørnsens absolutte anbefaling i VG før påske i fjor.
Du snakker om ikke å innfri.
"Skarp som en ishakke" er totalt misvisende.
Hadde det ikke vært for at jeg befant meg på en lang togreise, vet jeg neimen ikke om jeg hadde fullført.
Jeg FATTER ikke at jeg kan ha så voldsomt forskjellige smak som Ambjørnsen har, men det har vi altså tydeligvis? I anmeldelse hans stod det bl.a.: "Jeg kan ikke huske sist jeg leste en spenningsroman som så til de grader trollbandt meg som denne. Klokken halv fire om natten var det fysisk umulig for meg å lese lenger. Neste morgen sto jeg opp klokken åtte for å pløye gjennom de siste hundre sidene. Mine damer og herrer, noe slikt skjer ikke hvert femte år en gang!"
Vel, på grunnlag av denne anbefalingen, kjøpte jeg to eksemplarer av denne boken; en til meg selv, og en til min kjæreste, så vi begge kunne lese samme bok samtidig mens vi var på reise.
Det ble ingen stor suksess.
Vi leste den begge ferdig, men var begge skuffet. Og ikke minst lei på slutten.
Bøkene irriterer meg enda hver gang jeg går forbi dem i bokhylla.
Søvnen er som en katt: den kommer bare hvis du ignorerer den.
Men det finnes ingen app for en lett bourbonrus en varm dag i en sval, mørk bar. Verden kommer alltid til å ville ta seg en drink.
Nick har alltid hatet mine endeløse lister: Det er som om du sørger for at du aldri blir fornøyd, det alltid er noe mer som må perfeksjoneres istedet for bare å nyte øyeblikket.
Han har et flott smil, et kattesmil. Han burde hoste opp gule Pip-Pip- fjær, sånn som han smiler til meg.
Kommer du alltid tidlig, kommer du aldri for sent. Pappas motto, og det gjaldt også da Alzheimers slo inn - et langsomt forfall før en bratt utforbakke tvang oss til å flytte den uavhengige, kvinnehatende faren vår til et enormt hjem som stinker kyllingkraft og piss, hvor han hele tida kom til å være omgitt av kvinner som skulle hjelpe ham. Ha.
Jeg må nok innrømme at jeg hovedsakelig smiler fordi han er dødskjekk. Distraherende dødskjekk, et utseende av den sorten som får øynene dine til å snurre,
Det er noe urovekkende ved å huske et varmt minne og føle seg fullstendig kald.
Fake it until you make it!
Jeg kjente en kvalmende blanding av lettelse og skrekk: når du omsider får slutt på en kløe og innser at det er fordi du har klort hull i din egen hud.
Vår tid er en veldig vanskelig tid å være menneske i, være et ekte, faktisk menneske, i stedet for en ansamling personlighetstrekk plukket fra en utømmelig rollefigurautomat. Og hvis alle bare spiller, finnes det ikke noe sånt som en sjelefrende, for vi har ikke ekte sjeler.
Jeg var kommet til et tidspunkt hvor ingenting lot til å bety noe, for jeg er ikke et ekte menneske, og det er ingen andre heller. Jeg ville gjort hva som helst for å føle meg ekte igjen.
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Bloggernes og bokelskernes kvinnekanon
- listen over bøker av og om kvinner alle menn burde lese.
Bøkene som blir referert til i OITNB! Minus et par fagbøker jeg ikke gadd å legge til (ikke var det plass heller!) ;)
Etter Flink pike (Gone girl) ble blågrønne forsider med gule detaljer kode for en bestemt type psykologisk thriller: Hovedpersonen er en kvinne. Vi er usikker på om vi kan stole på henne. Det kommer (minst) en twist underveis.
Jeg elsker disse bøkene, og har samlet noen her. Kom gjerne med tips til flere slike!
Ja, jeg vet, noen av bøkene i denne listen mangler den gule detaljen, men de er designmessig innen for det samme språket ;)
Som småbarnsmor er det ikke lett å få tid til å lese når jeg vanligvis ville lest. Men målet er minst 1 bok i måneden.