Denne boka fortjener ikke betegnelsen "Årets beste krim". Jeg synes ikke den var spennende i det hele tatt. Flynn har et godt språk og er stedvis humoristisk, men slutten var en skuffelse.
Viser 2 svar.
Enig med deg. Baksiden på boken virket interessant og med alle den gode kritikken, så var nok mine forventninger sikkert for høye. Dette er min første bok av Flynn og jeg liker språket hennes og hvordan hun legger opp boken, men selve plottet blir litt sykt og jeg greier ikke å komme innpå noen av karakterene - de virker for sære. Det er heller ingen som det går an å føle sympati for. Synes slutten var ok. En litt snedig vri på et plott som kunne endt ganske så forutsigbart. Leselig, men ville nok heller gått for en annen krim. Blir nok ingen flere fra Flynn for meg.
Enig, dette var oppskrytt! Første delen er bra, der forlatt mann og forsvunnet kone veksler mellom å fortelle sin versjon. Fine betraktninger om hva et samliv går ut på. Merkelig mye griseprat fra mannens søster, det kunne vi greid oss bra uten, men levende skildring av et USA på vei ned: De øde korridorene i nedlagte varehus, tomme boliger som ingen har råd å flytte inn i.
Men i andre delen blir handlingen gradvis mer utroverdig, og tredje og siste del er umulig å leve seg inn i. En person med så høy IQ finner på uendelig mye annet å ta seg til enn å plage sin ektefelle...
Oversetteren overrasker noen steder. På s.110 står det om "den bortkommende sønnen". Det menes vel "den bortkomne sønnen". På s. 325 skvatt jeg, da personen er "like selvbevisst som en jente på stranden med et maxibind". Hun er selvsagt "like forlegen som en jente på stranden med et maxibind". "Self-conscious" betyr både "selvbevisst" og "forlegen". I dette tilfelle kunne det umulig være snakk om selvbevissthet.
Sist sett
