Bokomtaler
Klikk på en bok for å skrive en omtale.
Viser 1 til 20 av 30361 bokomtaler
Lydia er 16 år. Ved frokostbordet, en maimorgen i 1977, venter broren, søsteren og moren på at hun skal komme ned. Da så ikke skjer, går moren opp til Lydias rom. Der finner hun sengen perfekt oppredd, men ingen Lydia. Politiet varsles, og etterhvert settes det igang en leteaksjon.
Kaos oppstår, og Lydias familie blir tvunget til å konfrontere hverandre. Gamle hemmeligheter har splittet dem, og de må prøve å forstå hva som egentlig skjedde med Lydia.
Godt språk og driv. Tankevekkende hva mangel på kommunikasjon kan medføre. Sterk og meget god bok. Anbefales!
Daniel, forfatterens eldste barn, viste tidlig eksepsjonelle evner. Han snakket rent ved 2 års alder, og foreldrene kunne føre utrolige avanserte samtaler med tanke på alderen.
Så mister han språket, og personligheten endres. Kampen begynner. Diagnose settes, søknader om hjelp må skrives, og det blir problematisk å jobbe fullt. Daniel er våken på de mest ukristelige tidspunkt, og atferden og humøret er skiftende.
Sterk, liten bok om å være forelder til et autistisk barn.
Da jeg starta på denne boka var jeg usikker på om jeg kom til å sove noe særlig godt i tiden som skulle komme. Det skjedde så mye brutalt, sjokkerende og uventet at jeg liksom ikke klarte å holde guarden oppe. Men så tapte den seg halvveis og begynte å bli litt treg, irriterende og usaklige ting begynte å skje uten at det egentlig hadde noen god grunn. Jeg gir første del terningkast seks, men siste del terningkast tre. En mann finner en baby nedgravd i skogen. Dette blir starten på en ubehagelig reise som skal krysse sporene til ei anna merkelig jente. Jeg skal gi Lindqvist en sjanse til.
En foreløpig høydare i serien om Sebastian Bergman. Gleder meg til neste bok! Skikkelig "katt og mus" lek på en mesterlig måte. I tillegg skjer det mye innad i gruppen hos Riksmord. Hører alltid på lydbok - også denne boken med fantastisk god innlevelse av oppleser!
"Viser 1 til 10 av 39 treff på piskeslag. "
Å være kunde i det militær-diktatoriske kultsystemet
som særs saklig gjennom 1200 år har kalt seg
'Underkastelse'
er en betrengt situasjon , ja en krigsulykke.
det vet alle som har levd under diktaturets piskeslag .
Knapt noen er gjenlevende av oss bofast-nordmenn, som
levde under det opptrappende, brølende militærdiktaturet
fra 1940.
Makten tok de, de besettende 'myndigheter'
og først skulle de utslette alle sønner av patriark Jakob,
for disse var farlige for nordisk sunnhet -
også var de foraktelig årvåkne for alle sunne mordplaner,
ment som rikshemmelig overraskelse..
Bare gammel primitiv tankegang, 'fiendebilder' ? ( -1- )
Et solid flertall av nasjonene har nå diktaturet som rådende
maktbasis og vanstyreform, aldri valgt --
trenger det bry oss?
vi velger oss sjæl hver dag, tv-fjernkontrollens heltegenerasjon.
Lett nok for oss velstandsmette spjåkmektige akademikk-makkere
å sitte lunt og nippe til en liten kopp bitter dystopica -
som om det bare var ment til underholdning?
Krigen trenger vi ikke bry oss om, opplyser de opplyste unge:
For hvis det var noe vesentlig, ville vi fått beskjed på TV.
Vi har folk til sånt: å ta seg av nyanserte meninger, gi oss
bare køntri og råkk.
Sitter diktaturet i dyp respekt for oss i 'frihetsnasjonene',
fordi vi har så gode og garanterte argumenter for at vi burde
få slippe å slavebindes under dem? Eller fordi vi har så gode
militærsystem og våpen?
Eller betrakter de oss bare som en barberingskø ?
Alle får - så snart krigsfinansene gjør det mulig å ekspedere.
Kanskje sitter de unge her og føler at kundeforholdet i
'Submission International', med tilhørende Heil-begeistring
er fritt og frivillig valgt, siden det er så gudelig ment.
Barbersalongen er jo full av bestselgende proppaunderholdning
til oss mens vi venter på ekspedisjon..
men en og annen sjelden gang lykkes det noen få Underkastede
å rive seg løs og rømme, til frie land der de tror de får
slippe å være under pisken.. tro det?
Piskepedagogene fulgte vel ikke med 'flukt'rutene og fikk
overta transporten, med velkomst tilpasningsbidrag og sosiale
gotterier, så de fromme sjeler kan få religiøs betjening i
den dype underkastelse de holdt så kjær hjemmefra.
Det skal De få meg til å tro..
at de som eier alle disse slavebundne menneskene, generøst
gir bort myldrende masser av dem, til hjelpende arbeidskraft
uten å holde dem under tett tilsyn i det nye lykkelandet?
Må vi tro hele den, fordi det står så fromme religifølerier bak -
forakter vi de stakkars piskefangenes verdige fromhet
så kjært de identifiserer seg med de høyforstandige kultiske
undertrykkerne som har hatt dem under pisken i 1200 år
og bare gått fra krigsgrusomhet til overvåkende galskap?
Vil vi importere helt maken system her hos oss?
Dette er historie, som vi vaksinerer alle skolebarna mot.
Er vi smekk fulle av hat, hvis vi kan tro at 'off.godkjente'
religiøse ledere kan handle uklokt
eller bære på svik -
Da må de vel smelle med sine pisker, våre egne skole/tuktemestere
som kaller seg myndigheter, for de vet hvor umyndige vi er
og må passes, fra lekegrind til jernlunge.
Men dog: endel av våre importerte landsmenn ser ut til å ha funnet
melodien i det lovende frihetslandet, vært modige nok til å ta
ytringsfriheten i bruk, tro på rettsbeskyttelsen.
Og konvertert til rettsstaten. Look to Norway.. relativt sett.
De finner hverandre hos frittalende 'Ex-Muslims of Norway'
og tar utmelding av diktaturstaten, i håp om at rettsvernet virker.
Det vil koste dem mye svertestempling og motgnag i alt som var
et visst sosialt miljø og svett 'trygghet' i fremmedland -- men
såpass peiling og intuisjon hadde de: sunt rømningsinstinkt.
Først flater de gjerne ut teologisk og blir sekulære.
Skulle det så savnes åndelig innhold, er de fri til å oppsøke
en tro som scorer bedre i 'peace' og respekterer kundens frihet.
Selv i frimodige Norge kan nok det kultiske ligge på lur -
ville vi helst ha det som tendens, eller (f)rådende demoni ?
-"Bara gudarna är nya" er titel på Anyurus diktsamling.
-det Evige er altså menneskenes bevissthet, spesifikt deres
evne og makt til å gruble ut og definere seg nye guder -
alt ettersom det dessverre gikk demoni i de antikke,
årtusen etter årtusen.
Anyurus nye teologi ser ut til å ta plass på den linjen.
Men lyrikk kan være noe enkelte sliter en del med å skjønne -
og da må enkelte forfatte trassige provo haranger å klebe på
ytringer de må prøve å gjøre upopulære:
grunnkurs i hersketeknikk finnes i hver bladkiosk.
Neste trekk kommer nok.
Blir det flott reformasjon og harmoni langs en Anyuru-oppskrift
der gud/guder enkelt kan omdefineres såfort folkesjelen vil
prøve nye sjal og antrekk?
Dristig forsøk, hvis det har faktisk oppslutning og ikke bare
er forlags-gimmick, eller noe enda skumlere. Hadde diktaturet
enda infamere metoder å sette inn?
Altid har de den evige krigen, det er mest finansieringssak -
du så gunstig nedbetaling krigsdemonien kan yte på pent brukte
systemer for megadestruksjon av levende mennesker.
Trygg er troens grunn - bare den ikke er okkupert av motmakten.
"Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren
hadde gjort"
Du har nå lest litegrann politisk dystopi. Som du bestilte?
"Å stemple Islam-kritikere som «hatere», drives av et intenst hat!"
( ex-muslims )
( fortsettelse følger ) - - ( resymé og debatt )
/*
Har virkelig fått sansen for Hjorth og Rosenfeldt. Spennende å følge Sebastian Bergman både som psykolog og som kollega og uromaker i den lille gruppen hos Riksmord. Få med dere alle bøkene i denne serien og aller helst i kronologisk rekkefølge etter utgivelse. Dette fordi det foregår mye innad i gruppen.
Jeg er Markus-fan, det er bare å innse det. Absurd, morsomt og sånn passe ekkelt. Loves it!
Jeg har stor sans for bøkene om to blad Wisting, men denne ble litt tam og langtekkelig. Det er solid håndverk som vanlig, men uten snev spenning. Ønsker meg litt mer action i neste bok.
En gullgruve av en historiebok! På 470 sider gir Daae en allsidig beretning om Oslo, dengang Christiania, i tidsrommet 1624-1814. Selv om byen hadde færre enn 10 000 innbyggere, skriver han overbevisende om byens sentrale økonomiske, politiske og sosiale betydning i fellesriket Danmark-Norge. Utenrikshandelen med byer som Rostock og Hamburg var omfattende, og viktigere en handelen med andre norske byer. Til enhver tid bodde det mange av utenlandsk opprinnelse i byen. Så mange faktisk at de tysktalende krevde og fikk innvilget sin egen prest.
Styringsformen i byen før 1814 virker kompleks og kaotisk. Typisk er at ingen byplaner etter Kristian 4.s ble gjennomført. De ble alle ignorert av byens selvrådige innbyggere. Samtidig var det gamle Christiania en andedam sett fra et kulturelt perspektiv. En frittalende innflytter skapte voldsomt oppstyr når han kritiserte biskopen for religiøs slapphet. Når Daae ellers skal beskrive kulturlivet, ender han opp med å fortelle om et til tider utagerende selskapsliv. Her er ingen navn glemt eller gjemt! Overraskende er det også å lese at byen hadde professorer før det fantes noe universitet.
I større sammenheng tar Daae for seg byens rolle som sete for stattholderen og i de mange krigene mellom Danmark-Norge og Sverige. Boka kom ut første gang i 1870. Den gammelmodige skriveformen er beholdt i utgaven fra 1924. Så leseren må være forberedt på at det heter Ladegaardsøen og ikke Bygdøy, for eksempel.
Krim bare for ihuga fans av privatdetektiv Kinsey Millhone. Som forfatteren selv innrømmer mot slutten, spiller imidlertid Kinsey bare en birolle i denne langdryge romanen. En viss kompensasjon får vi likevel i karakteren til hennes klient Reba Lafferty, som viser seg både slu og snarrådig der Kinsey helst vil være forsiktig.
Nye lesere bør heller begynne med A for alibi. Sue Grafton døde nylig uten ha kommet helt fram til Z i den ellers gode serien om Kinsey Millhone.
Det ville ikke være dekkende for min leseropplevelse å si at jeg liker boka eller hovedpersonen. Men boka interesserer meg, den engasjerer meg, og gir meg perspektiver (og provokasjoner) jeg gjerne forholder meg til litterært. Eksepsjonelt velskrevet, mange eksistensielle betraktninger og vanvittig morsom. Jeg kjenner ingen andre forfattere i vår tid som på samme måte fletter sammen så fantastisk mange sider av menneskelivet, samfunnet, sex, kjærlighet, politikk, filosofi, arkitektur og våpen i noe som blir til en provoserende visjonær og vidsynt fortelling om å være en moderne mann på vei inn i en villet undergang.
Både historien og karakterene blir for tamme for meg. Jeg lar meg ikke fange eller engasjere av noe, dialogene er ok, men passasjene mellom er direkte kjedelige, jeg tar meg i å skumme teksten for å komme videre. En fin idé om å speile hverdagen på en restaurant, men da må persongalleriet være rikere enn dette.
en meget merkelig bok, jeg leste den ,men jeg forsto den ikke- en blanding av drøm og virkelighet? Denne tror jeg kunne være god til å diskutere i en bokklubb. Jeg føler meg i hvertfall ganske dum i forhold til den
Ei innlevande skildring av dyr og menneske i ein ugjestmild og krevjande natur. Dei karakterfaste, uredde hovudpersonane, Arnar og Eir, framstår med stor viljekraft og framtidstru, men stangar mot ustyrleg natur, bygdehøvdingar og brytningar mellom gamal og ny tru. Stor lesnad, ein annleis roman – les og nyt skildringane og språket.
Svanhild er 10 år. Hun er oppvokst i portnerboligen til Trondheim Hospital, der faren jobber som portner. Broren hennes, Einar, er nesten ti år eldre enn Svanhild, men de har et godt og nært forhold. I hvert fall til Einar forandrer seg. Han glemmer ting, snakker med stemmer i hodet, og vasker seg konstant. Det er nesten en lettelse da Svanhild skal reise bort på speiderleir en uke, selv om hun har en dårlig følelse. Einar en innlagt på Østmarka, så det er roligere hjemme, men på leiren finnes det bøller som kjenner til Einar, og det får Svanhild merke.
Dagen for hjemreisen kommer, og det gjør også tragedien.
Fengslende og interessant. Boka er basert på hendelser i forfatterens slekt.
Da fikk jeg endelig lest denne som har vært på listen min i mange år og ble nok litt skuffet. Nydelig poetisk språk som passer tiden og miljøet, men det ble litt for stillestående og langdrygt. Jeg koste meg de første 100 siden, men så ble jeg utålmodig da det gikk for mye ut på det samme resten av boken.
