Klikk på en bok for å skrive en omtale.

Viser 1 til 20 av 23762 bokomtaler

Dette var en fin bok hvor mye kommer frem. Det jeg liker så godt med denne serien er at historien om Enerhaugen får en stemme - et strøk som nå er helt borte. Det er noe så sårt, vemodig og vakkert som blir formidlet her.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Opprydning i bokhyllen. Denne ble for masete...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Spennende og absolutt verd tida det tok å lese den. Forfatteren gir et godt bilde av livet i Russland og familien som var med på å skape dets historie - bare synd at jeg synes at boka var altfor dyr

Godt sagt! (0) Varsle Svar

[Thilleren er spennende fra første til siste side. Leseren begynner å lure på hovedpersonen, om det er henne det er noe i veien med, eller hva som egentlig skjer. Hun føler på seg at noen overvåker henne, ting forsvinner og dukker opp igjen, og stadig vekk er det noe uforutsett som oppstår. Er det henne eller er det noen som er ute etter henne?

Jeg kan love deg at løsningen kommer som en overraskelse, i en fin og avklarende slutt som passet inn med resten av handlingen.
]1

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Noe av det mest kjedeligste jeg har lest på lenge. Bortkastet tid og penger.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Livet går videre på Bjørnstad, og svik og misforståelser følger i kjølvannet, men også noen ubeviste følelser.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har lyst til å gi denne boka en sekser, på grunn av leseopplevelsen og at det er en helstøpt krim på mange måter. Men sekseren må jeg jo ha til bøker som Svarthuset av May og John Hart feks.. som har det store ekstra mht litterær kvalitet. Men bedømt ut fra norsk krimgenre som sådan er Brekkes nye krim om Odd Singsaker absolutt i toppskiktet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skarpe observasjoner, korthugget språk. Noe ujevne, men likevel en god og leseverdig novellesamling.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Man må bare ta boka for det den er, - er for kort for å kalles roman. En morsom, naiv og koselig novelle.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Når jeg begynte på denne boken og plutselig befant meg i konsentrasjonsleir følte jeg meg nesten litt ført bak lyset.. Kover og innhold henger ikke helt sammen.. Men når det er sagt så er det en stor bok som beskriver livet til tre damer under 2. verdenskrig. Og en slik type bok som tar deg gjennom flere forskjellige sinnsstemninger før du er ferdig, og det er jo fint. Og etterordet er så viktig at det nesten burde stå først i boken. Denne boken har gjort at jeg kommer til å lese mer om kvinner under krigen når det byr seg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Siste boken i triologien. Siri Pettersen er en begavet forfatter - uten tvil. Jeg synes dog at bøkene er ujevne. Første bok fantastisk, andre bok middels, tredje bok veldig bra. Den siste boka er veldig bra (og klassisk) fantasy. Det som etter min mening trekker ned fra første boken er de helt utrolig nydelige beskrivelsene mellom Hirka og Rime. I bok tre er Hirka mer kynisk og livstrett - og beskrivelslsen her blir ikke like intens. Bra for forfatteren at hun ikke har like mye innlevelse i det triste som i det bra, men for all del dette er en bra bok. Anbefales.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette var en virkelig vakker og god bok - som setter seg inn i ryggmargen, og man må reflektere over... Denne boka handler om så mye at bokomtale gir bare en liten bit av den... det handler om så mye mer, om dannelse - ikke om bare å oppføre skikkelig men om å forstå, som Atticus gir sine barn gode oppdragelse for....Det handler ikke bare om at negrene ble fordømt på 1930 tallet, slekter og navn ble dømt på samme måte, samtidig som at negrene ble dømt verre enn de verste hvite slektene.. man kan kjenne seg igjen i "bygdebeskrivelsene" av nabofamiliene, og fordømmelsen av romfolk i dag... Denne boka er dessverre like aktuell og viktig i dag som den var da den ble gitt ut...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Har storkost meg med denne serien, og ble glad da jeg så temaet for denne boka. Slike gåter har jeg virkelig sansen for! Men det gjorde nok også at jeg ble skuffet. Jeg er ikke av de som er veldig glad for å finne løsningene på bøkene i løpet av de første sidene, da tenker jeg at forfatteren ikke har gjort en god nok jobb, selv om det er ei ungdomsbok. Slik var denne..

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Litt for mye av det gode. Til tider mer komisk og parodisk enn spennende, men absolutt verdt å lese. les gjerne mer i min blogg her

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Som liten gutt kommer Andreas Egger til en liten alpelandsby i Østerrike. Oppveksten er hard og brutal, men Egger er en tøffing, og han holder ut. Han er hardtarbeidende, og klarer seg med lite. Da elektrisiteten kommer til bygda, kommer også Marie.
Livet til Andreas Egger byr på både stor lykke og dyp tragedie.

Lavmælt og langsom historie om livet til en mann.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har dessverre ingen barn i aldersgruppen 4-8 år å teste interessen for boken Da Jørgen ble spist og en annen historie på. Den andre historien er Mats Manet blir rakettpilot. En bok av John Fardell som Peter Kihlman, innehaver av bloggen Pappahjerte, har gjendiktet på norsk og er utgitt på Figenschou forlag i 2017.

Men selv om jeg ikke har barn i aldersgruppen som boken til John Fardell er tiltenkt, leste jeg mange barnebøker for datteren min og var selv en ivrig bokleser som barn. Derfor vet jeg at spennende bøker er bøker barn leser og vil bli lest for om og om igjen. «E gang til», sa datteren min da vi leste for henne før hun kunne snakke rent. Det tror jeg at hun også ville sagt om denne boken.

Den første historien handler om Jørgen og storesøster Sara som er ute i skogen. Der møter de et monster, en Glefser som glefser i seg Jørgen. Sara holder hodet kaldt, hun vet at Glefsere vanligvis svelger maten hel, og derfor kan hun få Jørgen ut igjen. Hun følger etter Glefseren. Men før hun får gjort noe blir Glefseren slukt av et større monster, en Glefsenapper... Om noen skulle være i tvil; historien om Jørgen, Sara og monstrene har en lykkelig slutt.

Da Jørgen ble spist og en annen har akkurat nok tekst til å fortelle historiene. Store, fargerike og beskrivende tegninger setter fantasien i gang. Utgaven jeg har lest er et leseeksemplar jeg har fått av Figenscou forlag.

Angående barn og spennende bøker: Tove Jansson som jeg har hatt mange innlegg om på bloggen og skrev mange bøker for barn, er sitert slik i biografien om tema:

«Tove har sagt at det å innramme glede og frykt er veien til ting som de voksne lett glemmer, som kontakten med de enkle tingene, følelsen av trygghet, skrekken som finnes overalt. Hun ville ikke utelukke noe som hørte til barnas verden, som det uforklarlige, det ømme og det grusomme: «I alle ærlige barnebøker tror jeg det finnes en skrekkopplevelse. Både engstelige og selvsikre barn trekkes mot den, og mot ødeleggelsen, ubevisst. Det farligste er mørkeredselen, trusselen uten navn. Men også den kan fungere bra som bakgrunn bak tryggheten og gi den mening og kontrastvirkning.»

Omtalen er et innlegg kopiert fra dette blogginnlegget

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Eivind  VaksvikTonesen81Dolly DuckannelinguaKariSolveigK. A. HaavikAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHilde AunaasLibrosaurus vArcticDwarfsethMarit HåverstadBerit B LieLilleviWenkeFrøydis TiltnesMargrethekntschjrldReadninggirl20Tine SundalAnne Nybakk SøbergIngunn SNinaAnne MarieHalvor (Raknes)Anita NessMereteTone SundlandBente NogvaGunillaHanne KolbruTonjeRandiBenteTor MjeldeVannflaskeRandiABård StøreArne Sjønnesen