Den tristeste boken jeg har lest. Men jeg ble fullstendig oppslukt. En bok for de som orker å bli med inn i hodet til en kronisk suicidal selvskader. Er det lysglimt på slutten? Jeg vet ikke.. Lærerikt om menneskesinnet.

Romanen er kommet ut i serien Oversette mesterverk, og har i følge smussomslaget «begeistret lesere verden over fra den kom ut i 1937». Jeg er mer betinget, selv om jeg ser den har sine kvaliteter.

Det er det lettvinte plottet i nå-tidshistorien som irriterer litt, der tilfeldighetene blir gjennomskuelige og litt platte. Men historien som helhet er alt annet enn platt. Vi er innom dødsromantikk, eksistensiell filosofi, utenforskap og konvensjoner.

Rammen for historien er et ungarsk nygift par på bryllupsreise i Italia. De har giftet seg etter at hun har forlatt sin første ektemann for sin elsker. På et torg i Italia møter de en ungdomsvenn av mannen. Etter dette ubehagelige møtet forteller den nygifte mannen så historien om en intens periode og vennskap i ungdommen. Det viser seg at dette er kjernen både i romanen og hans kamp med seg selv. Dette illustrerer også avstanden og fremmedheten mellom de nygifte. Etter dette setter han seg på feil tog, og han beslutter å forlate sin kone. Han reiser rundt i nord Italia og blir tilslutt syk. Tilfeldighetene vil at han sendes til et munkekloster der han møter en annen av vennene fra ungdomstiden. Han «sendes» så til Roma der han møter den siste av de gjenlevende av de fem ungdomsvennene. Mye tilfeldigheter med andre ord.

Under denne litt enkle historien ulmer den okkultisme, homoerotikk (og hetroerotikk), dødslengsel og eksistensiell angst. Alt dette pakket inn i en italiensk reiseskildring. Det bidrar til å gjøre dette til et godt bekjentskap likevel.

Superb thriller/ spenningsroman/ krim-mysterium i Jack Reacher serien. Spennende, voldelig, brutal og uforutsigbar. Mao, her får fansen full pakke! Jeg digger det og triller en fortjent sekser på min bok-kritikk terning.

Denne Jack Reacher boken fant jeg gratis i en av Oslos bok-kiosker. Et flott tiltak-tilbud hvor man ofte finner gode og helt gratis bruktbøker:)

Det er en fryktelig storm i New York. Handlingen er i nær framtid. Mystiske skapninger har kommet for å lage kaos.
Gartneren, Geronimo, klarer ikke lenger å plante føttene i bakken. For hver dag som går, svever han høyere over overflaten. Dette skaper store vansker for ham. Selv de enkleste gjøremål, som å gå på do, blir utfordrende.
Hos borgermesteren, blir en jentebaby funnet. Det viser seg at hun kan forutse løgn bare ved å være i samme rom.
Tegneserieforfatteren, Jimmy, våkner en natt, og et grusomt uhyre står ved sengen hans. Han ligner på en av Jimmys karakterer.
Disse tre er uvanlige. Uten at de selv er klar over det, var forfedrene deres av et spesielt slag. Dunia, en jinn-prinsesse, forelsket seg i en vanlig mann mange hundre år før disse hendelsene. Sammen fikk de uhorvelig mange barn. Gartneren, jenta, og forfatteren, er deres etterkommere. Dunia er nå tilbake, og skal rekruttere sine tipp-tipp+++++++oldebarn til en krig mellom lys og mørke.

Intelligent fantasy, med enkelte langdryge sekvenser.

Glimtvis bra, men litt for usammenhengende, savnet egennavn og en form for rød tråd

Du verden for en bok! Dette er kanskje en av de beste jeg har lest på flere år. Evaristos hjerne må være aldeles genial for å holde tråden i disse menneskenes relasjoner.

Litt skuffet over denne, av flere grunner.
Det virker som forfatteren prøver å skrive 2 bøker i én; ei om et fiktivt skip og dets (svært oppegående) mannskap, og ei der han ønsker å formidle fakta og relativt nøkterne opplysninger fra denne tidsperioden. Opplysninger som i seg selv for så vidt er interessante nok, men å tillegge de besetningen skurrer. Han kunne valgt en annen form? Kommet med sine betraktninger og opplysninger, men gitt de ut som sine egne kommentarer?
Jeg har selv en hel del år som sjømann (mye lengre enn Michelet), både kystfart og langfart, og har følgelig møtt mange skipskamerater og offiserer. Den jevne sjømann var som folk flest, ikke spesielt dyptpløyende. Å tillegge mannskapet så skriveføre evner, bevandra innen litteratur, historie og samfunns spørsmål, med så stor innsikt og viten krasjer skikkelig for meg.
At en kaptein på et linjeskip i 1940 skulle gå i reflekterte samtaler med en lettmatros er jeg også undrende til.
På 70-tallet da jeg var mannskap på en del linjeskip hadde nok det sterke hierarkiet på et skip blitt noe redusert, men noe slikt ville likevel vært ganske uvanlig i det minste.

Samlet gjør dette at troverdigheten i fortellingen taper seg for meg, jeg tar etter hvert det han skriver med "store klyper salt."

Så er jeg også skuffet over at Michelet tyr til så utstrakt bruk av plattheter (for ikke å si dumheter), som det naturligvis fantes også på et skip. Men å gjengi/benytte det i så stor utstrekning i en roman..?

Likevel, innimellom slår han til med gode, frodige fortellinger, og han fortjener anerkjennelse for å løfte sjømanns standen fram, samt temaet krigs seilerne så grundig opp.
Han har trolig hatt stor fornøyelse av å skrive om sjømannsmiljøet, navigasjon og dekksarbeid.
Jeg havner på en 3-er og blir neppe å lese resterende bind.

Linn Ullmanns nye bok, Jente, 1983, er en selvbiografisk roman der handlingen foregår både i fortid og nåtid. Det er en rå og sår historie. Hovedpersonen heter Karin, som er Linn Ullmanns døpenavn. Handlingen til den unge Karin foregår i New York og Paris, mens handlingen om den voksne Karin stort sett foregår i Torshovparken og Torshovdalen.
Som ung 16 åring møter Karin en modellverden der unge jenter må finne seg i å bli tafset på og fremstilt som sexobjekter. Karin bor i New York sammen med sin mor, men hun ønsker nå å reise fra New York til Paris for å prøve lykken som modell, men moren nekter henne. Karin reiser likevel og har lovet moren at hun skal være på hotellrommet sitt kl.22.00 hver kveld og at de skal ringes.
Den voksne Karin sliter med angst. Hun går turer i Torshovparken og Torshovdalen med med den gamle hunden sin. Angsten går ved siden av henne. Den unge jenta fra 1983 har hjemsøkt henne i mange år og hun har flere ganger forsøkt å skrive om henne uten at hun har fått det til. Samtidig som hun forsøker å huske ting riktig, er hun også opptatt av å få tak i det glemte. Det virker som den voksne Karin sliter med å tilgi den unge jenta hun var og for hendelsene i Paris vinteren 1983.
Som vanlig skriver Linn Ullmann utrolig godt. Selv om dette er en roman, så er den veldig selvutleverende, noe som er utrolig modig. 👏👏

En perle av en bok. Skikkelig spenning og handling gjennom hele boken. Korte setninger og korte avsnitt ga boken en ekstra driv. Slutten var særdeles godt oppsummert i motsetning til mange andre bøker. Hørte boken som lydbok, noe jeg anbefaler sterkt.

Såvidt jeg kan se første bok i verden som samler disse nyliberale englene under kritisk blikk.

Survive the Night har vært en svært synlig bok i år, i hvert fall hvis man følger med på nye utgivelser. Jeg liker å lese både gammelt og nytt.

Tilbake til 90-tallet
Ikke alt av nye utgivelser frister, men det gjorde denne. For det første er det lenge siden jeg har lest roadtrip bøker, og jeg ville også lese den fordi handlingen er fra 1991. Da mobiler ikke var like vanlige, og når man befant seg i fare, gjorde det mer utfordrende å skaffe hjelp. Litt sjarmerenede å lese om disse telefonboksene som man fremdeles husker godt. Så syntes at boka hadde et godt utgangspunkt, men dessverre ble det ikke utnyttet godt nok.

Olyphant University består av en noe nervøs stemning siden noen studenter er blitt drept de siste fire årene av det de kaller for The Campus Killer. Han har drept noen studenter i nærområdet og som trofé tar han med seg en tann fra ofrene.

Jenta med guttenavn
Det er bare Charlie som er avslappet til det hele. Jenta med det guttenavnet er oppkalt etter en filmkarakter. Hun bestemmer seg for å dra hjem til Ohio midt i semesteret for hun klarer ikke å bære på skyldsfølelse lenger. Hennes romkamerat ble myrdet for litt siden da de var i en bar, og Charlie gikk tilbake til rommet deres uten henne etter en krangel. Hun har også kjæresten, Robbie, men han kan ikke kjøre henne fordi han er fastbundet til obligatoriske aktiviteter ved universitet.

I USA er det vanlig med oppslagstavler om samkjøring i universitetsområdet. Ikke alle har sin egen bil og ikke alle liker å kjøre. Derfor henger de opp lapper hvor de spør etter sjåfør/passasjerer som skal i samme strekning. Ved oppslagstavlen møter Charlie en som heter Josh Braxter. Etter noe småprating, ringer han henne opp og de blir enige om at hun skal sitte på. Turen til Ohio tar omtrent seks timer. Til tross for at Charlie og Robbie har sine sikkerhetsrutiner når det gjelder at hun skal sitte på med denne mannen, kan det jo gå noe galt likevel, og hvem er gal nok til å sitte på med en fremmed etter det som har skjedd ved universitetet hennes i det siste? Hvem som helst kan jo være The Campus Killer ...

Masete hovedkarakter
Har lest mange varierende anmeldelser om denne boka. Mange liker den ikke fordi de blir oppgitte over at denne Charlie tar mange tåpelige valg. Noe jeg er uenig i. Ja, hun tar mange tåpelige valg, men hvis karakterer ikke hadde tatt mange tåpelige valg, hadde det ikke vært mange thrillere og horror bøker å lese ... Det jeg irriterete meg over var Charlie som person. Hun er veldig gjentakende og monoton. Hun forklarer oss og Josh Baxter om tilstanden hennes. Hun blir ofte fjern fordi hun ser som hun kaller det selv; movies in her mind. At hun forestiller seg ting, nesten som dagdrømming, bare at det skjer mer intenst og er mer detaljert. Det kan oppstå når som helst. Er det fordi hun er en filmfanatiker, eller er det fordi det har oppstått av en traume? Foreldrene hennes ble drept i en bilulykke da hun var svært ung. Synes også det er tåpelig da det oppstår situasjoner, tenker hun hva ville Movie Charlie ha gjort, hvis hun selv hadde vært med i en film. Syntes det var en tåpelig greie som ikke passet inn i handlingen.

Boka hadde et godt utgangspunkt og partier som å være isolert med noen i en bil og at handlingen er tilbake i en tid da man ikke hadde så mye teknologi som i dag til å hjelpe seg med. Men syntes at den intense handlingen som var der delvis til stede og som kunne ha vært sterkere, forsvant i mange sidespor som tilbakeblikk og tankegang, som bare var repeterende i lengden. Jeg ville heller lese om det som skjedde der og da, i stedet for om tilbakeblikk og Charlies fortid. Syntes på grunn av det at det ble veldig tamt til thriller å være, og mystikken uteble. Denne Josh Baxter skulle ha stått sterkere frem fordi han blir nesten usynlig i Charlies sorger og spesielle tankegang.

En thriller med som nevnt, et godt utgangspunkt, en god start og lekent plot, men som ikke blir godt nok utnyttet til å bli creepy eller spennende nok. Men har fortsatt tro på Sager/Ritter, for jeg vet han kan bedre enn dette.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt skrevet om alvorlig tema. En av etthvert mange Me-too-bøker. Minner veldig om Annie Ernaux sin bok «Sommeren 58», men Ernaux er mye dypere, mer kompleks, bedre.

Spennende og actionfylt om 4 ungdommer som laiver i skogen. Så tar det fyr i den knusktørre, vernede skogen og derfra er det full rulle! Anbefales for mellomtrinnet og ungdomsskolen.

Dette blir helt sikkert en juleklassiker. En moderne utgave av Jenta med svovelstikkene.

Helt perfekt, akkurat det jeg trengte nå!

Spennende bok. Liker at det er flere historier parallelt som har sin egen spenning.

Siden jeg har en baby på 10måneder i skrivende stund, tenkte jeg oppdatere meg litt rundt det som Mongomery kaller "mirakenes tid", nemlig tiden fra 0-2år. Som pedagog så var det mye selvfølgeligheter, men noe trengte man bli mer bevisst. Men jeg er ikke utlært og lærte bl.a. at barn i denne alderen ikke har kapasistet til å bli oppdratt, for det skjer så mye i den alderen, men isteden for trenger de mye nærhet, omsorg og kjærlighet, de trenger å bli sett og hørt med det språket de har. En givende oppdatering som passer spesielt for førstegangsforeldre, men også som en oppfriskning til dem som har flere barn. Jeg savnet allikevel direkte kildehenvisninger til forskning på noen av områdene, men jeg får velge å stole på Hedvig at alt er redelig skrevet med støtte i forskning.

To poengsterke noveller om unge kvinner som sier seg «lykkelig gift,» men likevel opplever at hvetebrødsdagene byr på overraskelser som setter ekteskapet i spill.

Inspirerende for videre lesning, veldig respektfullt skrevet

BOKOMTALE: Til oss av Linn Skåber. Leseeksemplar fra forlaget

Linn Skåber har skrevet en en serie av bøker. Den første var til ungdommene, den neste var til de voksnes perspektiv på livet, og nå har boka til de eldste kommet. Dette er en flott bok, med både morsomme og triste historier – og ikke minst, fantastiske illustrasjoner.

Kjempefin julegave som passer til både unge og eldre som liker å lese.

Les hele omtalen her