Utdrag fra omtale på bloggen min:
Noen vil kanskje rope etter fornyelse.
Det koret vil jeg ikke slutte meg til. Jeg har lest samtlige Varg Veum-romaner, og jeg har enorm respekt for det universet Staalesen har skapt. Vi trenger også slike, i en krimverden som blir stadig mer bestialsk og utspekulert. Neste gang blir kanskje spenningsskruen strammet litt ekstra, og da sitter det igjen!
Og for en ihuga krimentusiast som meg er det noen aldeles herlige godbiter innbakt i fortellingen. For hva kunne vel passe bedre enn at landets store krim-veteraner, Varg Veum og Svend Foyn møtes. På biltur i Jaguaren, med Hulda i baksetet, samt et par møter med den uforlignelige Wilhelm Mørk. Fornøyelig!

Lettlest, fin og ærlig bok fra en av våre aller største skiløpere gjennom tidene. Anbefales!

Anbefaler denne. Spennende og lite forutsigbar.

Litt lang og litt merkelig, men en fantastisk historie. Hørte den som lydbok og det vil jeg anbefale på det varmeste. Fantastisk innlevelse av Ivar Nørve. Litt lange dialoger i boken, og til tider litt mørk.

En enkel og lettlest kjærlighets roman.
Årets jule roman? Denne boka klarte ikke å få fram julestemningen hos meg.

Nydelig novellesamling - anbefales!

Helt grei roman

Da boken kom i fjor høst, tok det litt tid før jeg fikk åpnet den. Men da jeg først hadde begynt, så var den like spennende som de internasjonale bestselgerne jeg har lest. :)
Veldig fint med områder og miljøer man kjenner seg igjen i, siden vi bor på Vestlandet.
Forfatteren klarte å antyde et plott som vekslet gjennom hele boken, så det er flere lag og en god tittel på boken.
Håper at det kommer en ny bok med Amalie og Haider, og at det ikke tar 10 år til..! Anbefales!
[Terningkast 5]

Her er min omtale av ADHD Ustoppelig energi. Linken fører til min bokblogg.

Fortsatt flott, men aaalt for kort! Og jeg blir i overkant irritert av logiske brister...

Hvordan ville man ha reagert om man hadde bodd i en småby som hjemsøkes av heks i 2018?
Sikkert ikke så annerledes enn de gjør i boken, selv om det er en stund siden "Hex" ble skrevet nå. Det er drivende spenning gjennom hele boken, jeg så for meg dette i hodet litt som om
dette hadde blitt filmet på samme måte som med "Blair Witch" de gangene de filmer i boka-
noe som gir det et veldig levende preg.

Det som jeg synes gjør at "Hex" fortjener en femmer, er at historien er original-
og den gjør ikke noe forsøk på at alle eventyr(men dette brødrene Grimm-aktige eventyret er ekte) skal ende lykkelig i alle sine dager. I virkeligheten kan det gå ille.Riktig ille.

Samtidig er boka original fordi den klarer å fange opp hvordan en ung generasjon
forsøker å rebellere mot den gamle generasjonen som alltid har vært der,
det ligger i menneskets natur og være en rebell-
men hvem klarer egentlig å skille mellom rett og galt i en gråsone?

Det hviler det en "abandon all hope ye who enters" Black Spring
som setter tonen i starten.

Det er et stort persongalleri, men man klarer alikevel å holde rede på hovedpersonene.

Stephen King roste denne boka, og med rette. Beware of the Black Rock Witch!

Les også: "Horns" av Joe King

Dette ble litt for kjedelig for min smak

Jeg likte denne. Nydelig språk og vakre, følsomme skildringer av et lokalsamfunn. Den får imidlertid ikke de høyeste terningkast da den kanskje ble litt for betraktende og beskrivende. Jeg skulle gjerne kjent ting litt mer på kroppen. Men alltid med Heivolls bøker så er det en stemning der som sitter lenge i, det er aldri bøker jeg glemmer så lett.

Dette er ei bok du kan drøyme deg vekk i. Gamle familiemysterier, reiser til fjerne strøk og ei solid dose romantikk.

I tillegg til fantastiske skildringar og eit godt persongalleri er eg imponert over korleis forfattaren klarer å sjonglere alle dei ulike trådane. Her er vi både i fortid og notid og følgjer ikkje mindre enn fire forteljarstemmer. Eg syns også det er spanande med to kvinnelege hovudpersonar som er så like, sjølv om dei også er ulike. Forfattaren klarer å gjere personane så verkelege at eg kunne ikkje anna enn å håpe på ein lukkeleg slutt.

Dette er den andre boka eg har lese av denne forfattaren, og eg skal lese fleire! Denne var magisk!

Dette er en bok som man leser og underveis humrer man litt, men fort glemmer man det hele. Det humoristiske ligger nok først og fremst i uttrykksmåte. Innholdet er heller noe mer trivielt og banalt der folk (særlig hovedpersonen) virrer fram og tilbake og beskjeftiger seg med noe så useriøst som kornsirkler og utenomjordiske vesener.

ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Det er sommer, og hovedpersonen Olivia Henriksen har skaffet seg to ulike sommerjobber, på den ene siden skal hun vikariere for venninne og hotelleier Mona som er på ferie, og på den andre siden skal hun om natten overvåke en kornåker som er blitt påført noen mystiske kornsirkler. Men ikke nok med det. En morgen ligger det en død mann ute i kornåkeren. Han er naken og i samme og er plassert i samme posisjon som ”den vitruviske mann” (Leonardo da Vinchi). Ved siden av ham ligger et blodig spyd, trolig mordvåpenet. Oppklaringen av drapet er naturligvis politiets sak. Olivia får streng beskjed om å holde seg borte, men siden hun selv er overbevist om at det er en sammenheng mellom kornsirklene (som hun har fått i oppdrag å etterforske) og drapet, blir det likevel til at hun beskjeftiger seg med begge. Den døde mannen viser seg å være Finn Foss, personlig trener og ganske upopulær i de fleste kretser. Olivia kommer over en lift i nærheten av hotellet. Den er heist helt opp i tretoppene. Oppe i den ligger noe brukt treningstøy. Mye tyder påat den har sammenheng med den drepte treneren.
Gjennom sin etterforskning kommer Olivia i kontakt med bl.a. ufo-tilhengere og treklemmere. En av dem hun straks får et problematisk forhold til, er mannen Anton Haugen. Etter hvert viser det seg at det er han som har laget flere av kornsirklene, bl.a. et som forestiller kommunevåpenet – et uttrykk for at han er en heftig motstander av kommunesammenslåingen. Også andre personer dukker op og irriterer Olivia. Det gjelder to representanter for avisen ”Dagens Gang”, journalisten Petra Richter og redaktøren hennes Ingunn. Olivia vil for all del unngå presseoppslag rundt egen person. Men i løpet av boka slipper hun naturligvis ikke unna det. Også rykter rundt bonden Erling Svingen kommer ut. Det ene er at kona hans, vigdis, er iferd med å forlate ham. Av større betydning for saken er at han har planer om å legge ut kornåkeren sin til boligområde, noe kornsirkelentusiastene og mange med dem for all del vil forhindre.
I siste del av boka har Olivia i samråd med politiet samlet alle de impliserte inne i et rom, og der gjør hun – i kjent Agatha Christie-stil - rede for oppklaringen på mysteriet. Det viser seg at det er den irriterende journalistdama Petra som står bak mordet på Finn Foss. I yngre dager var hun en habil (eminent, mener hun selv) spydkaster. Finn Foss (som den gang kalte seg noe annet) var treneren hennes. Han forsynte henne med dop i den hensikt å gjøre henne enda bedre. Petra ble hektet på stoffet og har siden følt at denne treneren ødela livet hennes. Det var altså et rent hevndrap.
Selv kriminalhistorien og oppbygningen av den opplevde jeg som ganske skral. Miljøskildringen derimot hadde morsomme sider ved seg. Ikke minst ligger det humoristiske i personbeskrivelsene. Når det gjelder å gjøre rede for utseende og klesdrakt, sparker forfatteren her til alle kanter.

Jeg slet med å skjønne denne boka. Det tok lang tid før jeg kom meg inn i handlingen og dermed kunne forstå fremdriften, men etter å ha lest den forstår jeg fremdeles ikke nedtellingen. Boka er til tider spennende, men ikke spennende nok til å gi den noe annet enn terningkast 1.

Hemulen kunne ikke fordra å kle på seg og kle av seg, det gav ham en følelse av at dagene gikk uten at det hendte noe av betydning. Og enda drev han på med å ordne og styre og stelle fra morgen til kveld! Rundt omkring ham levde folk sine slurvete og planløse liv, -hvor han så var det noe å legge til rette, og han slet seg fordervet for å få dem til å forstå hvordan de skulle ha det.

Sent i november igjen- og da er det frem med SENT I NOVEMBER av Tove Jansson. Det føles som første gang jeg leser den hver gang-! Så mange underlige tanker fra disse skapningene som alle velger å dra til Mummidalen for å se om Mummifamilien er hjemme. Som en slags ”Mens vi venter på Godot.” Denne gangen ble jeg mer oppmerksom på denne stamfaren i skapet. Og Mymle. Og så Filifjonka da, som herjer på med storrengjøring og matlaging. Men kommer Mummifamilien tilbake til Mummidalen mens de går rundt og venter? Det sier jeg ikke. Men mens de venter lager de en stor fest i Mummihuset, den er verdt å få med seg. Tove Jansson, eg takkar deg. Vi unner oss et lite gullkorn til fra Hemulen som snakker med Snusmumriken:
”Det har blåst.” sa Snusmumriken.
”Jeg strever så fælt,” buste hemulen ut bak ham. ”Jeg vil så fryktelig mye.” Snusmumriken kom med sin vanlige vage lyd som betydde at han hadde hørt etter, men ikke hadde noe å tilføye.

Kom seg etter hvert, men synes denne var krampemorsom alt for lenge.

Uff nei. Dette er så oppkonstruert at jeg blir irritert. Sherlock er altså en snakkende hund som kan lese folks følelser når de klør ham på magen. Teit. Og stesøsknene som er hovedpersonene (de er forresten halvsøsken innimellom, fint om forfatteren/oversetteren får bestemt seg), er medlem av Mystery Club og dermed detektiver. Hvorfor heter det ikke Mysterieklubben? Saken er fiffig nok med kidnappede pingviner som må reddes fra en karamellfabrikk og påfølgende bæsj- og prompehumor. Men hvorfor stemmer stemmer tekst og illustrasjoner så dårlig overens? «Vakten holdt en diger klubbe i hånden», nei, den henger i beltet hans, osv osv. Et dårlig gjennomarbeida forsøk på å surfe på krimbøker for barn-bølgen.

Litt forvirrende og vil jo egentlig ikke vente til neste album med å skjønne mer...