En nydelig og stemningsfull historie, full av følelser, virkelig verdt å lese. I Biblio var tittelen "Lys over to hav", på et eller annet tidspunkt må de ha endret fra originaltittelen.

Paulsen er en artig skrue. Han skriver rett og slett ganske artige ting. Noe av det er morsomt eller ufrivillig komisk, noe er veldig tullete og litt barnslig, mens enkelte ting er på grensen til latterlig. Enten så knegger man i skjegget, gapskratter eller rister på hodet. Det er ingen vage antydninger, tvetydigheter eller vitser for spesielt interesserte. Det er alt eller ingenting. Man elsker eller hater det, liksom.

Jeg har nå lest tre av tekstene hans, og de er i ulike sjangre. Han debuterte med den humoristiske fantasy-romanen Kaffeverden. Så leste jeg skrekknovellen Motorsagkrokodille, og nå har jeg lest Nullet, en science fiction-kortroman. Paulsen er fremdeles en artig skrue, men med denne boka her – og dette er godt ment - kan man virkelig begynne å lure på om han har en liten skrue løs også.

For sprø underholdning er et inntrykk jeg sitter igjen med. Boka skal være klin gæren og underholdende, og det er den, men de underholdende elementene kan ha fungert som små hemsko for prosjektets grunnleggende problemstilling, slik jeg ser det. Nullet kommer i utgangspunktet med store lovnader på baksideteksten. I en nær fremtid skal en som heter Einir Haugesund ha som mål å «redde Republikken Norge fra romvesenene som styrer politikken med usynlige tråder. Det er et oppdrag som må fullføres før neste lokalvalg, for å unngå at menneskeheten blir gjort til slaver. Bare ett hinder kan stoppe den dedikerte konspirasjonsteoretikeren. Mutteren hans gjør nemlig alt hun kan for å få ham ut i arbeidslivet».

(...)

Les gjerne resten av anmeldelsen på Nye NOVA :)

https://www.nyenova.no/av-en-annen-verden-omtale-av-tom-paulsens-roman-nullet/

Endelig har jeg lest boka om prokrastinering! Jeg utsatte først å lese den, og så utsatte jeg å lese kapittelet som foreslår ulike tiltak jeg kan gjøre i mitt eget liv. Jeg ville nok ikke innrømme at jeg prokrastinerer, og jeg gruet meg til å ta et oppgjør med meg selv og så for meg at det ville bli krevende med psykisk selvregulering. Men selv om det tok lenger tid enn nødvendig for meg å lese boken, klarte jeg det til slutt, og jeg lærte en del. Bare det å bli bevisst (og anerkjenne) at jeg faktisk prokrastinerer, har hjulpet meg.

Jeg har fremdeles mye igjen å lære og ting som jeg skal gjøre en innsats på, men nå er jeg mer optimistisk enn noensinne. Ett skritt om gangen. Da går det fremover!

Svartdal forklarer altså konsekvensene av å prokrastinere – i hverdagslivet, arbeidslivet og i studenttilværelsen - beskriver underliggende så vel som organisatoriske årsakene bak prokrastinering. Her går han inn på nevrobiologiske og psykologiske perspektiver. Og så kommer han selvfølgelig med mange forskjellige løsninger. Han argumenterer også for forebyggende tiltak i barnehage og at man spesielt på skoler og universiteter bør lære om prokrastinering og få veiledning i hvordan man kan bli flinkere til å unngå det. Eller rett og slett hvordan man skal få ting gjort med både glede og mestringsfølelse og deretter kunne slappe av med god samvittighet.

Det er faktisk enklere enn man skulle tro!

Men samtidig er det jo lett å falle tilbake til gamle uvaner, så denne boka er verdt å lese flere ganger etter hvert, ja😊 Så holder man perspektivet i syne, de gode vanene ved like og det gode livet gående!

Knallbra thriller fra bygda, med gode karakterer og mye action

Flott krimhistorie om lille Jens som forsvant på 1970-tallet på Öland, og hvis gjerningsmann aldri ble funnet. Hans mor kommer tilbake til øya etter at hennes far har fått Jens' sandal tilsendt i posten. Mye settes i bevegelse! Velskrevet krim som nesten like gjerne kunne vært brukt som en turistbrosjyre om Öland. Jeg fikk i hvertfall lyst å dra dit etter å ha lest denne

Tre lik blir funnet i Gorkij-parken i Moskva. Etterforsker Arkadij finner tråder inn i forskjelluge retninger, hvor storpolitikk mellom Sovjetunionen og USA er et underliggende tema. Dette er en veldig velskrevet og underholdende bok, men det er også en bok skrevet under den kalde krigen, og har derfor sine forhåndsbestemte gode og onde folk og meninger. Og blir dermed litt begrenset.

Livet er fantastisk og komplisert. Det er ikke alltid den store kjærligheten kommer når det passer. Men det er lett å like historier om denne kjærligheten likevel. Jeg koste meg med denne fine boken og gode historien som tar oss med over lange avstander både i tid og rom, og som finner sitt sentrum på strand ut mot Atlanterhavet. Troskap gir håp.

Eg høyrer ikkje til dei som har lest alt av Elizabeth Strout, men plukka opp denne på tur etter at den fekk gode meldingar. Las den på engelsk, men det var meldingane av den norske versjonen som fekk meg til å plukke den opp.
Strout skriv glimrande, og Artie er ein fyr ein blir glad i. Samstundes er det litt vemodig og vondt kor gjenkjennbart det er. Det vi tenker, men ikkje seier. Som ikkje kan seiast, for det ville rasere så mykje. Denne var skikkelig bra.

Egentlig veldig bra, men altfor mange unødvendige ord og gjentakelser. Ofte lite handling.
Kunne med fordel vært redusert betraktelig.

Ikke den beste i serien, men absolutt god krim.

Alle novellene handler om de samme ungdommene, men er helt selvstendige. Det er tvillingene Jasmin og Rose som bor på en institusjon, Marlene som er prestedatter, Emil som er skolens kjekkas og et par stykker til.

Denne boka traff ikke meg, men kan anbefales om ungdomstrinnet skal lese noe lett på nynorsk.

Vega Varg (hvorfor må så mange kriminaletterforskere / politiinspektører har fornavn og etternavn på samme bokstav???) har hytte på Koster, 3 barn hvorav 2 er politi som henne og en homofil bestekompis (som også er politi) havner i et mord på Koster. En ung mann, som det viser seg at har gått ut og inn i hennes eget hjem da han var liten, blir funnet død i fjæra.
Vi har et lite eiendomsmeglerfirma på firmatur (hvor alle har ligget med alle), en veldig populær politiker som er gift med den ene eiendomsmegleren, men etter å ha forført både den ene og den andre forsvinner hun.

Det er fryktelig mange tråder, årstall, hopp og sprett og mye å holde styr på. Selv om forfatteren på et vis klarer å sy trådene sammen, så blir det for mye for min del. Jeg tenker at plottet og historien hadde hatt godt av at det ikke var fullt så mange tråder og krumspring, det blir litt for slapt til slutt når de siste trådene skal inn i broderiet, for å prøve seg på en dårlig metafor.

Det er blitt noen år siden jeg leste første del av denne fantasy-trilogien, og på den tiden var jeg såpass bortskjemt med leselyst at jeg la serien bort, selv om første bok var relativt god.

Nå har jeg gått på et par mindre bok-smeller så derfor har jeg måtte gå litt tilbake i arkivet for å finne meg såkalt "Trygg litteratur".

Og hva er trygg litteratur i denne sammenheng? The Green Bone Saga er klassisk mafia noir i fantasy-drakt, men da i ganske moderate mengder. Vi møter to familier som kjemper om å dominere den lille bystaten sin, og det må være lov å si at de er hverandres formidable motstandere.

Etter forrige bok sin rekke av dramatiske komplikasjoner har klanene havnet i en slags stillstand hvor de må bygge allianser utenfra. Men hvem klarer å bli størst først, og hvilke grenser må tråkkes på underveis?

Etterhvert som en tråkler seg gjennom historien blir det færre og færre helter, så er spørsmålet om det er noen igjen på slutten av siste bok. Uansett nok et velskrevet kapittel av Fonda. Jeg sparker 6 av 9 korttellere ut av kasinoet for del to i denne serien.

Denne boka er så vakker, og så sår. Jeg tror alle som kan kjenne seg igjen i det å være på siden av verden, utenfor det normale, vil finne elementer i boka som treffer. Alle karakterene i boka har sine særtrekk som gjør at de er utenfor norm, men hva er dét, og er det egentlig noen som bestandig befinner seg innenfor den definerte normalen?
Murakami skriver uendelig godt, og når han holder seg innenfor det paranormale, syns jeg han er aller best. Jeg liker hvordan han trenger inn i menneskesinnet og gir oss glimt av både lykke, forelskelse, ondsinnhet og sorg.
Skulle noe trukket ned (men det gjør det ikke, sekseren er soleklar for min del), er det en del av de nøyaktige beskrivelsene av sex - som gjør at jeg ikke vil anbefale boka til moren min. Jeg er nok flauere over slikt enn Midori, sånn sett.

Olivia og pappa har flyttet nordover etter at Olivias mamma døde. Pappa graver seg ned i sorgen og Olivia prøver å komme seg videre. Hun ser sminkevideoer på youtube, laget av ei som heter Runa som har bodd på stedet tidligere, men som er død nå. Drept av sin egen far.

Historien traff ikke meg helt, jeg synes liksom ikke den ble særlig skummel eller spennende egentlig, bare litt rar. Den hang liksom ikke helt sammen.

Dette er en litt vanskelig bok å bedømme. Den har flust av kvaliteter som jeg setter pris på (driv, prosa etc). Samtidig er det noe med måten historien blir fortalt på som gjør at jeg sliter litt med å koble meg ordentlig "på". Det er en andre verdenskrigshistorie som blir fortalt i et slags andre ledd. Man kan kanskje kalle det en slags "second hand"-fortelling, som for meg fremstår som et litt merkelig grep. Kanskje det er tenkt som en måte å skille seg ut i mengden av andre romaner som tar utgangspunkt i denne striden, men for meg personlig ble ikke dette full klaff. I mitt hode er det en sterk treer, men det er åpenbart at denne godt kan treffe enkelte. Selv er jeg litt "enkel" når det kommer til form, og denne er litt mer avansert enn jeg setter pris på. Men for den rette leser kan nok denne gjøre mer inntrykk.

En sterk og vond bok om omsorgssvikt og overgrep, skrevet i et nydelig og tidvis poetisk språk.

Stranger skriver godt og levende om en uttrygg barndom og forsoning. Jeg savner kanskje beskrivelse av hvordan opplevelsene i barndommen har preget Stranger som voksen.

Murakami skuffer aldri, heller ikke i denne romanen, Byen bak muren. Selv om boka er ujevn. Joda, den er nok det, men i sum er Byen bak muren av god Murakami-kvalitet.

Romanen er delt i tre deler og selve godbiten er del to. Flere kritikere sier dette. Jeg koste meg glugg med romanens andre del. Helt topp!

Forøvrig bør du helst lese en annen roman av Murakami før du gir deg i kast med Byen bak muren. Nemlig, Hardkokt eventyrland og verdens ende. Disse to romanene er tvillingsjeler.

Byen bak muren er absolutt en roman Murakami-fansen bør lese. Selv om den kanskje ikke er blant forfatterens aller beste romaner. Litt for ujevn til det. Min terning lander på en god firer:)

En finurlig liten bok, godt formidlet.