Nok en gang - jeg bøyer meg i støvet for Kalman Stefansson. Han er en kunstner med ord og setninger. Dette er kvalitet.

Jeg leste meg frem til at forfatteren Guy de Maupassant blir kalt novellekunstens mester. Det er nok ikke uten grunn. I Borgermesteren møter vi en borgermester på den franske landsbygda i forbindelse med en drapssak. Sjelden har jeg fått mer levende bilder under lesning, eller lytting for egen del. Uten å røpe for mye er dette en novelle som tar et oppgjør med borgerlig bigotteri. Kanskje den beste novellen jeg noen sinne har lest. Det blir helt klart flere noveller av Guy de Maupassant for min del. Klar 6-er. Fransk litteratur leverer igjen.

Endelig er Tove Janssons versjon av Alice med hennes flotte illustrasjoner kommet i norsk utgave. Den ble først utgitt på svensk 1966, mens min britiske utgave er fra 2011.

En fantastisk bok om 10 av våre sjøfugler (+ den utdødde geirfuglen) og deres kamp for å overleve. For en fugletulling som meg var dette uhyre interessant, spennende og litt trist. Anbefales for den som er litt over snittet opptatt av fugler.

Knausgård klarer etter min mening å flette inn en stor mengde temaer i det dagligdagse. Det blir både underholdende og interessant. Jeg har kost meg med denne boken en stund og ser frem til fortsettelsen.

Soldis opplever et samlivsbrudd og mer eller mindre rømmer ut på landet. Langt ut på landet. Hun skal jobbe som en slags hushjelp for en rik familie som bor svært avsides til. Men hvorfor sluttet de to forgjengerne hennes så fort?

Jeg er veldig begeistret for Yrsas bøker, men denne synes jeg ikke nådde opp helt. Det er mye groteske greier og jeg ser at hun prøver hardt å gjøre det grøssende og skummelt, men jeg synes ikke det går helt. Det blir veldig jevnt uten de store spenningstoppene for min del, så jeg lander på en 4 på terningen denne gangen. Men jeg gleder meg til å følge Týr videre, det skal være sagt!

En fantastisk leseropplevelse, gitt av Kristin Hannah. Boken var både rørende, lærerik og forteller om en epoke i vår historie fra USA - en av de verste miljøkatastrofene der, i samband med en enorm økonomisk krise. Depresjonen som påvirket hele verden. Forfatteren lar oss ta del i dette gjennom Elsas øyne. Rikmannsdatteren som endte opp med å få barn med en italiensk innvandrer, og dermed ble kastet ut av sin familie - hennes rolle som mor, til Streikedeltaker i California i 1936. En reise på godt og vondt. Jeg kunne gitt SEKS i karakter, men enkelte partier i romanen var noe lang, og forekom meg av og til som unødig og "smør på flesk" - men absolutt en fantastisk leseropplevelse.

Min omtale her

Litt langtekkelig begynnelse, litt mer spennende utover i boken. Mye dialog og det blir aldri helt spennende.

Fem-gjengen består av Julian, Dick, George, Anne og hunden Timmy.
I denne boken er gjengen på vei til Sandvika for å spise is, men George må bare få klippet håret før hun kan spise is.
Siden alle butikker og frisører i byen stenger tidlig, lurer hun Herr Pails i jernvarehandelen til å låne henne en saks.
Plutselig blir døra slått inn av to kraftige ransmenn, som stenger Georg og herr Pails inne i et skap, og stjeler safen til herr Pails.

Like etter blir Anne nesten kjørt ned av en varebil i vill fart. Er det noen sammenheng?

Hunden Timmy synes alt dette er veldig mistenkelig og løper tilbake til jernvarehandelen for å sjekke hvorfor George ikke er ferdig å klippe håret enda.

*«En februardag i 1972 er Dag O. Hessen på skitur med faren sin i fjellheimen når de kommer over et jervespor i snøen. Den unge Dag overtaler faren til å følge sporet, men etter en halvtimes tid forsvinner avtrykkene etter rovdyret ned en bratt bjørkeli, og de to må gi opp jakten.»

«Vårt største mårdyr, forklarer han, en slektning av snømus og røyskatt, men med framtoning som en liten bjørn. Et dyr knapt noen får se. Så kompakt i sin villskap og styrke at det knapt fins maken. Den viker ikke til siden for hverken stupbratte juv, gaupe, ulv eller bjørn, og den kan nedlegge en rein mange ganger sin egen vekt, for så å bite av hodet og henge det høyt oppe i et tre — som et trofé. Den har et bitt som lett håndterer stivtelet kjøtt, og som kan knuse selv de kraftigste lårbein, og den er en evighetsmaskin som kan gå i det uendelige. Jerven er kort sagt noe utenfor enhver målestokk, sier far, som er en nøktern mann uten sans for dramatiske overdrivelser.»

«50 år senere er han tilbake på det samme stedet for å plukke opp sporet av dyret som unnslapp ham. Faren er for lengst gått ut av tiden, men fjellene ligger der fortsatt, og et sted der ute finnes jerven.»*

Når Dag O. Hessen snakker om naturvern med sin «innestemme» er det verdt å lytte. Jeg bestemte meg for å kjøpe og lese Jervesporet, utgitt i 2023 da jeg hørte dette intervjuet om boken:

Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Hør intervju med forfatteren her.

Hvor mye naturen betyr for Dag O. Hessen og har betydd for han hele livet, er det fint å lese om. Han setter ord på mine egne opplevelser på tur med og uten ski en vinterdag:

«Jeg går oppover i en forsenkning mellom to høyder, og over den slake motbakken i sør renner en stadig elv av rastløse snøfnugg, drevet fram av vinden, på jakt etter et sted der de kan søke ro. Sola skinner blekt gjennom skylaget og lokker fram en sølvskimrende effekt av den dansende, hvileløse snøen.»

Og dette om myrull:

«Vel, dette gir ikke noe innblikk i hvorfor myra framstår som attraktiv, og det er vanskelig å se hvordan myr inngir håp og framtidstro. Jeg tror det er det at myr inngir ro med sitt åpne landskap, det er med myr som med så mye annet i naturen: Fraværet av noe kan være like viktig som det som er der. Men myr er faktisk vakker når myrull i motlys står som et hvitt teppe innover, når sølvvier og starr i sølvgrønt omkranser små vannspeil, når de ulike artene av torvmose lager et lappeteppe av fargenyanser.»

Klokt skrevet:

«Egentlig er det sjelden så veldig mye å se i fjellet, eller naturen for øvrig. Dersom forventningene om naturen bygger på de overveldende naturseriene på film, som er konsentratet av måneders innsats i de mest viltrike områder, med endeløs tålmodighet og med det mest avanserte utstyr, da kan man ikke bli annet enn skuffet. Dette gjelder ikke bare norsk natur. Selv på savannen eller i regnskogen er det et stykke mellom de store opplevelsene i form av møter med karismatisk fauna, men de er spesielt fraværende i norsk natur der høydepunktet på skogsturen kan være et ekorn. Naturen over disse karrige fjellflyene er fattig. Det har ikke bare å gjøre med at det er fjell med tøft klima og skrint jordsmonn, det er også arven av år med hardt jaktpress kombinert med økende trafikk og ferdseL Men naturen som sådan er der, og de kvalitetene ved naturen som skyldes alt som ikke er her, i form av tidspress og andre krav, trafikk, trengsel, kø, lys- og lydforurensning, de er her like fullt. Kunsten er å se det lille i det store, som fjellsmellenes små, nesten naturstridige oaser av lilla på sol- og lesider, mot en kontrast av kvitkrull og reinlav, bloddråpesvermerens «bloddråper» mot en bakgrunn av svart, milliardene av fjærmygg dansende over et vierkratt i lav motsol, og humlenes brumming over blomstrende vier.»

Jerven er den røde tråden i boken. Men det er mye annet, som naturopplevelser i barndom, bøker han har lest og hans kloke tanker og refleksjoner som er verdt å ha med seg.

Forlagets omtale av Jervesporet:

«Jervesporet er Hessens mest personlige bok hittil. Det er et portrett av norsk naturs mest fascinerende og folkeskye dyr, så kompakt i sin villskap og kraft at det knapt finnes maken. Med en kjeve sterk nok til å knuse de tykkeste lårbein, og styrke nok til å nedfelle et dyr mange ganger sin egen vekt, bite hodet av det, for så å ta det med seg opp i et tre. Å se dyret i sitt naturlige habitat er svært få mennesker forunt.
Jerven, og ønsket om å møte villdyret, er rammefortellingen som utspiller seg i fjellnaturen. Men dette er også en fortelling om tid som går og forandringer vi ikke kan stoppe. Om alt som glipper mellom fingrene på oss. Det vi aldri helt kan fange og temme: En barndom som er forbi, nære familiemedlemmer har gått bort, den ville naturen og et naturmangfold som er i ferd med å forvitre. Og til grunn for alt ligger en dyp kjærlighet og respekt for naturen og biologien, formidlet av en våre mest verdsatte sakprosaforfattere.»

Morsomt utvalg av psykometriske tester, IQ-tester og personlighetstester samlet under samme omslag av Philip Carter.

Brukte boken for det meste som innsovningskatalysator ved sengetid; etter å ha løst noen oppgaver begynte øynene å blunke smått før jeg så meg fornøyd med innsatsen og sov godt ✰

Så og si alle testene hadde tid på seg og det var gjennomsnittlig 20 spørsmål per test.

Eksempelspørsmål:

3 8 4 9 2 7 6 8 4 1 9 3 7 4 8 2
Fjern alle tallene som dukker opp mer enn én gang i rekken ovenfor og multipliser deretter de gjenværende tallene med hverandre. Hva blir svaret?

Eller et annet spørsmål:

Hvilken ordgruppe nedenfor kan stokkes om til å utgjøre et ord på seks bokstaver i det engelske språk?

URCIMA
KYCELO
OCTENI
MYEDCO
UDCMAN
ECAWLO

Etter å ha løst oppgavene, finner man svarene i slutten av hvert kapittel.
Utfordrende og stimulerende trim for både venstre og høyre hemisfære! :)

Terningkast: 4

En bok som er blitt beskrevet som creepy og spennende, men syntes boka manglet begge deler ...
Stamina er tredje bok i Task Force 14 serien, og det er en fordel at man har lest de to første bøkene, noe jeg ikke har. Likevel klarte jeg å følge med i handlingen, da det er en viss rød tråd, og man får et lite innblikk i bakgrunnshistorien. Så ble ikke akkurat lost.

Evig optimist?
David Flugt har tatt med seg Theresa og hennes datter Silja til de norske fjellene hvor de gjemmer seg enn så lenge og prøver å leve et helt vanlig liv. Det virker som om David er mer optimistisk enn det Theresa er. Mens David blir tilkalt til et oppdrag i Romania, blir Theresa og Silja alene på ubestemt tid. Silja er datteren til en seriemorder, og Theresa er på en måte urolig for datteren sin på grunn av det. Hun håper at hun ikke kommer til å arve visse personlighetstrekk av ham. Mens David er borte, må de holde lav profil på grunn av en del ting som har hendt i fortiden. Men det er ikke lett da de stadig blir oppsøkt av en mann som har fått et spesielt øye til Theresa, og gir seg ikke med det første for å vinne hennes oppmerksomhet.

Underveis i boka veksler man perspektiv fra David som er i Romania og Theresa i Norge som prøver å beskytte seg selv og datteren.

Oppsummeringen av boka kan være noe vag, men det er også en grunn til det siden det er tredje bok i en serie som bør helst leses i riktig rekkefølge. Selv er jeg ikke så nøye på sånt, spesielt ikke i krim og thrillerserier da man får mye bakgrunnshistorie om hovedkarakterene underveis. Så det var ikke vanskelig å følge med sånn sett. Det kommer jo an på hvor nøye man er på det.

For James Bond aktig
Grunnen til at det var vanskelig å følge med var fordi interessen falt ofte ut. Jeg strevde med å leve meg i handlingen. Det ble for James Bond aktig. Liker noen James Bond filmer, men er ingen storfan. David Flugt var som å lese om en stiv og krampaktig James Bond figur, så det var vanskelig å få noe connection med ham. Syntes heller ikke det var spesielt interessant å lese om Theresa og Silja om sine problemer i det hele. Skjønner at de har hatt et vanskelig liv, men fikk heller ikke noen connection til dem. Det ble for mye om familie som prøver å gjøre sitt beste.

Kapitlene var korte og effektive, det skjedde noe hele tiden, men hele tiden følte jeg en viss kjedsomhet gjennom hele boka. Den fenget meg aldri helt. Både handlingen og karakterene ble for eventyraktig av den mørke sorten. Så klarte ikke helt å engasjere meg i det som skjedde.

Har noen bøker til av Bagger liggende som jeg kommer til å lese etter hvert, men det frister ikke med det første. Stamina var ok underholdning, og ikke noe mer enn det. Den var ikke for tung eller slitsom å komme seg gjennom, men det ble aldri helt spennende. Godt at jeg hadde nok stamina til å komme meg gjennom boka ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

"Denne boka ble avvist av ikke mindre enn tolv norske forlag", skriver Jens Bjørneboe i forordet.
Boka ble skrevet i 1948, men kom ikke ut før i 1972, etter år med modning og bearbeidelse av forfatteren selv ble den endelig antatt.
Ikke en dag for tidlig kom den ut til bokelskere. Jeg leste boka for mange år siden, men siden jeg fant den som bruktbok nå måtte jeg jo lese den på nytt.

Han pressiserer at det er lang novelle, ikke en roman, og at det er det mest orginale han har skrevet.
Utrolig at den ikke ble antatt den gangen, for kvaliteten er det ikke noe å si på.
Her treffer vi det mørke, det forunderlige i mennesket som vår Hertur Hans er en del av.
Det er ikke den beste Bjørneboeboka jeg har lest, men artig har det vært å lese noe av det første han skrev.

Nei, dette er ikke en faktabok om hunder ...

Men ren fiksjon om en liten guttekvalp som går seg vill i skogen ved et uhell. Vi følger hans reise gjennom utfordrende dager i ukjent terreng og i tøffe værforandringer. Vil han finne veien hjem igjen eller kommer han til å forville seg i naturen for bestandig?

Jeg kjøpte denne boka på mammutsalg for flere år siden, men uansett hvor mange år som går er det bøker man skaffer seg som man aldri glemmer. Den henger over deg som en sky som forteller deg at den må leses. Og på et eller annet tidspunkt føles det rett å lese den og den boka. Flere som har det sånn? At av og til glemmer man aldri en bok man har skaffet seg, venter på rett anledning og på et eller annet tidspunkt så må man bare lese den. Flere som har det sånn eller er det bare jeg som er helt fjern? Antagelig det sistnevnte ...

Uansett, det er ikke ofte jeg leser dyreromaner selv om jeg er en ordentlig dyrevenn, så tenkte det var på tide å lese Hunden. Og det er tross alt bedre sent enn aldri. Jeg har alltid vært en dyrevenn og har alltid likt dyr bedre enn mennesker. Syns det er alltid verre at det skjer noe med dyr på film og i bøker enn når det skjer noe med mennesker, og det virker som om dyr liker meg bedre enn mennesker generelt. Det er bare noe jeg har lagt merke til. Jeg går bedre overens med dyr og dyr er ekte.

Svenske Kerstin Ekman beskriver godt fra et hundeperspektiv. Hvordan hunden oppfatter naturen, hvordan den føler usikkerhet, rådvillhet, redsel, kulde og sult. Man føler det hunden går gjennom, og man vil bare hunden vel fordi det er ikke vanskelig å synes synd på den. Vi blir også med på dens møte med andre dyr i skogen og farer. Ekman skriver så troverdig og beskriver naturen så godt at det er nesten som å gå ved siden av hunden.

Hunden er en fin og vemodig dyreroman om hundens mot og innsikt. Har aldri før lest en dyreroman fra et dyreperspektiv og det var interessant. Selv om boka består av troverdighet, følelser og spenning, savnet jeg likevel noe mer. Jeg savnet noe mer under huden. Noe som sitter i en lenge etterpå. Lenge siden jeg har lest en bok som hjemsøker lenge etterpå, men for all del en fin og vemodig bok dette på mange måter som er verd å få med seg.

Dette er en bok jeg fikk anbefalt av en bokelsker, som jeg jo også er.
Jeg fant en oppramsende historiebok. Ingen dybde. Ingen spenning. Ingen språklige overraskelser..

Boken handler om Fred og familienhans, som består av mor og storebroren Bastian. Vi får ikke vite så mye om moren hans, bortsett fra at hun jobber på Nille og går på noen hemmelige møter. Broren Bastian får derimot mye plass i fortellingen. For det er noe med Bastian: noe som gjør ham annerledes enn de fleste andre brødre. Han doper seg nemlig på piller og andre farlige stoffer, og han har også havnet i en ganske stor økonomisk gjeld.
Fred bestemmer seg sammen med kameraten Niko for å hjelpe Bastian ut av uføret. Og det skal bli en reise litt utenom det vanlige.

På flukt fra Bastians pengeinnkrevere møter nemlig Fred, Bastian og Niko helt tilfeldig en dame som bor i et hus ute i skogen. Hun heter Lise og gir dem både mat, rene klær og senger for natten. Oppholdet, som varer et par-tre dager, utgjør en stor forandring for de tre guttene, særlig for Bastian.
Det viser seg at Lise har mistet datteren sin i en overdose, og nå vil hun satse alt på å redde Bastian fra det samme skjebne.

This biography sets out to reveal the true identity of the novelist Thomas Mann. His bisexuality, obsession with preserving appearances and the deep guilt which plagued him for much of his life is exposed. These revelations are drawn from Mann's diaries and interviews with his children.

Denne boken likte jeg meget godt. Fint med flere sånne bøker der man får litt innsikt i politiets fremgangsmåter. Terningkast 6.

Enkel og fengende bok!