Eg avbraut denne omlag halvvegs i fordi eg aldri blei fenga og mista interessen meir og meir... fordi:
- dette ikkje er noko som helst nytt kva krim gjelder, heller er dette ein krim som har tatt litt av kvart frå andre krimbøker: ei forsvunnen jente, seksuelt tema/motiv, hovedkarakterar beståande av politi, psykolog og pårørande
- klarte ikkje bli kjend med karakterane: dei fremstår, for meg, som personlighetslause pappfigurar som berre lar seg flytte rundt på og utføre sine handlingar og replikkar utan sjølv å ha noko drivkraft eller initiativ. Av og til skrives det direkte kva karakteren føler og tenker, men...det er nettopp det at det blir fortalt direkte ... det blir ikke vist. Altså saknar eg innspel av "show, dont tell" her..

Klarer ikkje heilt å sette fingeren på kva som øydelegger denne boka... men eg opplevde ho iallfall som usedvanlig treig, veldig lite original og rett og slett ikkje engasjerande

Elisabeth Brenner drar til den vesle plassen Einvik for å samle inn opptak av befolkningas dialekt som skal brukast i eit forskningsprosjekt ved universitetet i Bergen. Dette gjer ho i regi av NAV ettersom ho er på attføring og har vore arbeidslaus sidan ho gjekk på ein smell for to år sida. Vi følger ho til Einvik kor ho skal bu dei neste vekene mens arbeidet pågår. Vi følger Elisabeth og alle menneskene ho blir kjent med... Eller "kjent" med på Einvik. Slik eg ser det er sorg, einsemd, behov for aksept og eigenverdi, sosiale behov og tilhøyring sentrale tema her.

Eg er virkelig glad for at eg kjøpte denne boka og ikkje berre nøyde meg med eit bibliotekslån, for denne kjem eg til å lese igjen seinare. For meg er det eit solid kvalitetsteikn når ein føler at det er meir å hente i boka, meir å tolke, ei kjensle av at eg kanskje vil oppleve boka annsleis ved ei anna anledning. Dette meiner eg fordi houvedpersonen i stor grad kan tolkes ulikt av ulike lesare. Ho beskriver aldri seg sjølv direkte, her blir ho skildra indirekte gjennom handlingane, holdningene og tankane sine.

Las mi første bok av Eikemo i fjor - Alt inkludert - og bestemte meg alt då for at eg definitivt må lese meir av ho. Og eg fekk omsider gjort det og angrar litt på at eg venta så lenge for eg er høgst begeistra for både skrivestilen, karakterane, plottet og språket!

Les denne dersom du vil ha noko:
Humoristisk - ofte litt mørk og ironisk
Samfunnskritisk og aktuell
Morosam utan at det er tvunget
Realistisk og samstundes absurd
Originale og sære karakterar
Som er underholdende utan at det blir fjasete og dumt
Ei bok med dybde som du kan lese igjen og sannsynligvis oppdage ein god del du gjekk glipp av første gong, eller iallfall kanskje oppleve fortellinga på ei anna måte.
Å tenke på sjølv etter at siste sida er lest

Solid og lettlest krim, samtidig som man blir godt kjent med hovedpersonene.

Denne boka sprekker den rose kjærlighetsboblen. For en ryddig rasjonalisering trenges noen ganger. Språket er bra og omstendighetene troverdige. Lesinga, lik forholdet som fortelles om er en formodningsprosess hvor leseren blir utsatt for å utvikle sterke følelser til begge karakterene underveis. Jeg forstår boka som en redegjørelse på hva kjærlighets ulike tolkninger og hva gjøre den med oss mennesker.
Ester forstår Hugos kunstuttrykk grundig men blir sta og blind ved hans følelsesporten.

De tre brødrene vokser opp i et røft miljø. Seg imellom sloss de så busta fyker, de ramponerer huset de bor i. Dermed vanker det grundig straff fra faren, som de er både glad i, og frykter. Moren er for det meste sliten av skiftjobben og de strevsomme guttene. Forholdet mellom mor og far er til tider en farlig affære, noe guttene fort lærer seg.
Familielivet byr på både kaos, sterke følelser og samhold, men hva skjer den dagen brødrene skal rive seg løs fra alt dette?

En usikker og utrygg oppvekst preger boka, og ikke alle brødrene takler det like godt.
Røft og enkelt språk som passer til tematikken. Leses ut på en liten time, så den rekker ikke å gå så mye i dybden. Savner litt bakgrunnsstoff om foreldrene for mer helhet.

Orket ikke lese den ferdig engang. Likte kjempegodt hennes første bok, "Bak lukkede dører", men denne falt helt gjennom hos meg.

Jeg har kommet til ca. side 90 og foreløbig er det helt umulig å gi noe terningkast på denne. Om det er forfatterens språk eller om det er oversettelsen vet jeg jo ikke, men du verden som jeg sliter! Språket er så oppstykket, oppramsende og lite innlevende at jeg flere ganger har vurdert å legge fra meg boka, men jeg holder ut fremdeles. Såvidt. Av og til er det noen avsnitt eller en side eller to hvor språket flyter godt, men så stagnerer det igjen. Hennes første krimbok, "Naboparet" var mye bedre synes jeg, den har samme oversetter så jeg skjønner ikke hvorfor språket er så mye dårligere i denne. Men vi får se - kanskje piner jeg meg gjennom den, kanskje gir jeg opp.

Adskillig bedre enn "Zombiefeber" som kom i 2017, det eneste som trekker mye ned her er grunnen til at vannulvene (joda!) forsvinner... Det blir for enkelt rett og slett, men ellers er den både spennende og godt skrevet for litt større barn.

Jeg er veldig glad i Thore Hansens bøker og denne sviktet ikke. Nydelig! Umulig å sette den i en bestemt bokhylle egentlig, den er både prosa, en bok om døden, en bok for barn, for unge og for voksne.

Ble litt skuffet da det gikk opp for meg at boka var en biografi om og av Unni Lindell og handlet mye mindre om Kurt enn jeg hadde forventet.

synes forfatteren latterliggjør utlendinger. Samt at han undergraver folk som ikke har det så bra og ligger lavt i samfunnet. Ikke fornøyd.

Hun skriver jo egentlig bra, men dette ble altfor langt. Og for klissete for meg.

Interessant utgangspunkt, men forfatteren går dessverre i alle nybegynnerfellene. Boken har et slapt og dårlig språk samt veldig underutviklede karakterer. Historien henger rett og slett ikke på greip og gir ikke leseren noen mulighet til å prøve å løse mysteriet selv, mysteriet blir simpelthen bare løst gjennom meningsløs uinspirert dialog. Mot slutten virker det som om forfatteren er like sliten av historien som jeg er som leser og selv bare vil få det hele overstått. Ville gjerne at denne skulle være bra, men den gang ei.

Artig og lettlest + framsnakker sykepleieryrket.

Ingen historie jeg kan tro på. Langtekkelig og kjedelig.

Endelig ferdig med å lese boka. Startet fint med språklig nytelse i saktegående historie. Behagelig og lett duvende. Men når jeg var kommet til omtrent halvvegs i boka, begynte den behagelige saktegående historien å gå over til kjedsommelig treghet. Boka ble lagt bort en god stund, og tatt frem igjen på et senere tidspunkt. I det man begynner på den siste tredjedelen av boka, så er den også litt mer engasjerende. Har gitt den en firer for språket og for historien i særdeleshet, men kunne fort ha endt på en treer.

Spennende bok, ikke fult så spennende film

Denne boka skiller seg noe ut fra andre utgitte bøker fra 22. juli. Hendelsene fra bomben i Regjeringskvatalet og massakrene på Utøya fortelles nøkternt med noen av de involvertes opplevelser og tillagt en del faktaopplysninger.

Blir litt kleint når forfatteren legger opp til at hovedpersonene i boka blir en slags heltegjeng. Minner meg om filmer fra 80-tallet. Manger bare den typiske amrikanske heltemusikken i bakgrunnen mens en bil sprenges og gjengen går fra stedet.

En helt OK bok, grei underholdning.