Klikk på en bok for å skrive en omtale.

Viser 1 til 20 av 26592 bokomtaler

Nordlandsviser ble skrevet i Sør-Afrika i årene før første verdenskrig, og handler om fiskerfamilienes liv i Nordland på den tiden forfatteren vokste opp der. Han skriver om fiske, om fest og rare hendelser. Visene kan innimellom være litt vanskelig å forstå for den som ikke kjenner dialekten. Forfattern døde i 1935. Trygve Wicklund har skrevet et kort forord.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vet ikke om det er riktig å kalle dette en krim, egentlig. Mer familiehistorie/-tragedie? Men det handler i alle fall om ung kvinne som kommer tilbake til besteforeldrenes gård i Kansas etter ti år, selv om hun lovet seg selv å aldri gjøre det etter å ha tilbragt en sommer der som sekstenåring. Men så har den jevnaldrende kusina forsvunnet... Historien veksler mellom nåtid og fortid og skildrer en del karakterer jeg virkelig blir nysgjerrig på. Den groteske bakgrunnshistorien ligger under hele tida, men det psykologiske er det mest interessante. Lurer på om denne forfatteren har skrevet mer?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette er en av de beste bøkene jeg har lest jeg leste den som 12 åring. Det er 2 år siden men husker den enda. Dette er en enkel bok å lese og en som får deg til å tenke.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg kan ikke huske hvor lenge jeg har stått i bibliotek-kø for å lese Helga Flatlands roman En moderne familie som ble utgitt i 2017. Nå er den lest, og fortsatt er det mange som står i kø for å lese boken. Etter all omtale og intervjuer med forfatteren hadde jeg forventninger til romanen.

Innfridde den? Njaaa; «så der» som Pippi bruker å si. Den både engasjerte og kjedet meg.

I et intervju som jeg leste i A-magasinet er overskriften: «Hun ville beskrive en moderne familie. Det ble en historie om besteforeldre med helt andre ambisjoner enn å dulle med barnebarna.» Vel; slik oppfattet jeg ikke romanen. Jeg leste den slik at besteforeldrene ikke ønsket å miste kontakten med barnebarna. Tvert om, det var datteren som holdt avstand etter å få servert nyheten om at foreldrene skal skilles. Foreldrenes ambisjoner fikk ikke jeg med meg, annet enn at de var lei hverandre.

I 70 års-dagen til bestefar Sverre, som familien feirer i Italia, smeller bomben: han og bestemor Torill skal skille seg. Det er helt uforståelig for de voksne barna Liv, Ellen og Håkon. Den som tar det tyngst er eldstedatteren Liv; hun går helt i kjelleren. Eksistensgrunnlaget hennes er truet. Vi følger familien i to år fremover, og fortellerstemmene er Liv, Ellen og Håkon.

Engasjerte gjorde romanen fordi jeg ble lei sutringen til Liv. Hun irriterte meg. Greit, kipt at foreldre skiller seg uansett alder. Men sannelig har denne familien mange goder ved at de bor relativt tett og foreldrene stiller opp for barnebarna. Jeg kjedet meg innimellom fordi jeg synes at romanen maler for mye over samme tema. Kanskje det hadde blitt litt mer liv i den om besteforeldrene virkelig hadde slått ut håret.

Men, absolutt interessant tema. Et av TV-programmene som har interessert meg er BBC programmet Escape to the Country. Mange av de som ønsker seg et drømmehus på landet er pensjonister. Det er ikke grenser hva de skal gjøre i sin pensjonistalder. Et nytt liv skal de få. Av og til lurer jeg på om de tror at når de kommer til en viss alder så snur det, de blir yngre og sprekere. Pytt; det er ingen sak å fly opp og ned en bratt trapp når en er 80. Faktisk er det slik at en del av de nybygde boligene rundt der jeg bor er eldre ektepar. Hus med store hager og to etasjer. En plastikkirurg forteller i Moss Avis i dag at han har 80 åringer som har utført en facelift. Her kan det skrives bøker i massevis – det er bare fantasien som setter grenser.

Omtale av min leseopplevelse er kopiert fra dette blogginnlegget. ]1

Godt sagt! (3) Varsle Svar

«Anna betraktet sjøen. Det dukket opp en velkjent følelse der hun sto i vannkanten: en høyspent blanding av tiltrekning og skrekk. Hva ville komme til syne hvis alt dette vannet plutselig forsvant? Et landskap av bortkomne gjenstander: sunkne skip, skjulte skatter, gull og edle stener og det armbåndet som hadde falt av håndleddet og ned i en avløpskum. Lik, hadde faren alltid lagt til, leende. For ham var havet en ødemark.»

Jeg synes det jeg siterer over var fint da jeg leste det første gang. Hvordan det sammenfatter historien til en av hovedpersonene i historien, Anna, ser jeg først etter å ha lest den gode romanen Manhattan Beach av den amerikanske forfatteren Jennifer Egan utgitt i 2017. Gyldendal forlag har gitt ut romanen på norsk i 2018, og boken jeg har lest er et leseeksemplar. Tidligere har jeg lest og skrevet om Bølle på døra utgitt av Jennifer Egan, som jeg også likte godt – link til innlegget jeg skrev i 2013:

Bølle på døra (A Visit From the Goon Squad) av Jennifer Egan

Anna Kerrigan er elleve år når hun står på Manhattan Beach og skuer ut over havet. Hun er sammen med faren Eddie hjemme hos restauranteier og gangster Dexter Styles. Faren mistet jobben som aksjemegler under børskrakket. Økonomien i den lille familien har rast ned til et bunnivå. Eddie Kerrigan har jobbet for Dunellen som driver med lyssky aktiviteter på havna. En venn fra oppveksten på barnehjemmet. Men nå krever den handicappede datteren Lydia at Eddie må tjene mer penger, og da er Styles riktig mann å kontakte. Dette møtet vil prege livene deres fremover. Havet vil bli sentralt for det yrket Anna velger og som var, og fortsatt er (?), utradisjonelt for en kvinne.

I romanen til Jennifer Egan Manhattan Beach på 463 sider følger vi Anna, Eddie og Dexter Styles og menneskene rundt dem. Handlingen foregår i New York, nærmere bestemt Brooklyn, på 1930- og 40-tallet. En historisk roman og helt forskjellig fra romanen Bølle på døra, særlig hva angår form. Manhattan Beach er i sin form en mer tradisjonell roman.

Når vi møter Anna igjen, er hun en ung kvinne som har avbrutt studiene for å jobbe ved Marineverftet i Brooklyn. Andre verdenskrig er i gang.

«Det ble snart kjent at det de kontrollerte, var deler til slagskipet Missouri, som hadde fått kjølen strukket i Tørrdokk 4 nesten et år før Pearl Harbor. Senere var Missouris skrog blitt slept tvers over Wallabout Bay og til beddingen: et enormt område, med inngjerdinger av jern som avsperret omverdenen, og gangbroer som løp i sikksakk og minnet om den store berg-og-dalbanen på Coney Island. Det å vite at komponentene hun kontrollerte, skulle bli en del av det mest moderne slagskipet som noen gang var bygd, hadde faktisk gitt Anna litt mer glød i arbeidet. Men ikke nok.»

Anna kjeder seg, og i mot sjefens ønske forlater hun arbeidsplassen i matpausen. Hun kommer for sent tilbake og kalles inn på teppet til sjefen, Mr. Voss. Under samtalen sier han at han har lagt merke til at hun ikke har med mat hjemmefra. Da avslører hun at hun bor sammen med moren og den sterkt handikappede søsteren, og at faren er forsvunnet.

«Hadde Anna følt noe ved denne avsløringen, ville hun ha skjult det. Men hun følte ingenting. Faren var gått hjemmefra slik han ville ha gjort på en hvilken som helst dag - hun hadde ikke engang noen erindring om det. Sannheten hadde meldt seg gradvis, som når skumringen faller på: en erkjennelse, når hun tok seg i å vente på at han skulle komme tilbake, av at hun hadde ventet i dager, og så i uker, og så maneder - og allikevel hadde han ikke kommet. Hun var fjorten, og så var hun femten. Håpet ble erindringen om håp: en nummen, død flekk. Hun husket ikke lenger klart hvordan han så ut.»

Jennifer Egan skriver godt. Romanen er på et nivå som gjør at jeg nesten er redd for å omtale den. Redd for at noen skal misforstå noe jeg skriver slik at de unngår å lese den og dermed går glipp av en god leseopplevelse,

Jeg synes Jennifer blant annet er rågod til å beskrive relasjoner mellom mennesker uten å fortape seg i unødvendige detaljer og selvfølgeligheter. På en elegant måte beveger hun seg frem og tilbake mellom fortid og nåtid og mellom de tre personenes ståsted i fortellingen. Eddie Kerrigans forsvinning skaper en spenning gjennom hele romanen uten at det gjør fortellingen hesblesende.

Det er få romaner jeg leser som jeg tenker kunne vært filmatisert. Manhattan Beach er en slik roman. Samtidig er det skummelt når jeg har dannet meg så klare bilder av personer og miljø. Anna gikk inn i hjertet mitt fra første side. Det samme er relasjonene hun har til familie, venner og bekjente, og endringer i disse.

Her i Gyldendal Magasin forteller Jennifer om presset og prestasjonsangsten etter suksessen med Bølle på døra. Hun forteller at hun underveis i skrivingen var i tvil om hun skulle få det til. Om du vurderer å lese romanen anbefaler jeg deg å lese intervjuet. Når en har lest den forstår en hvor krevende det må ha vært å skrive den.

Omtalen er kopiert fra et innlegg jeg skrev i dette blogginnlegget

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fantastisk god oppfølger til Og bakom synger skogene. Veldig gode skildringer av Dauingfjell. Jeg er bergtatt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

En god idé plettfritt utført om en kvinne som jobber med å skrive rapporter om arbeidsulykker, på nærmest autistisk vis leter etter og kjøper planter til leiligheten sin og har menn som kommer og går hos henne. Utenforskap, menneskelig og emosjonell distanse, tomhet. Med knappe setninger uttrykkes stor dybde og synes det er spesielt godt sett hvordan hun ganske nytteløst prøver å strekke seg ut mot andre mennesker uten å vite helt hvordan eller å ha noe å snakke med dem om, fra bak sitt plettfrie ytre

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En virkelig liten perle av en bok! En nydelig historie som går rett i hjertet og fantastiske illustrasjoner.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En dyster science-fiction roman der hovedpersonen er preget av ensomheten og lengselen etter det som en gang var. Rutt Kine

Godt sagt! (0) Varsle Svar

For deg som liker grøss og spenning. Nydelige naturbeskrivelser!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En veldig bra bok om viktig tema! Go girls! Marie

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hver bok tilsvarer en episode av tv-serien som er kjent fra NRK. En av toåringens favorittbøker for øyeblikket.

Rutt Kine

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nyttig og spennende faktabok for barn. Marie

Godt sagt! (0) Varsle Svar

To ganske korte noveller på nynorsk som kan brukes i undervisning.
Dement bestefar, flyktning fra Syria
Og en med en bror med spesielle behov.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fin, lettlest, om slutten og starten av livet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En av Chris Tvedts absolutt beste bøker. Meget velskrevet og spennende fra første til siste side. Krim blir ikke så veldig mye bedre enn dette og jeg holder ham som en favoritt blant Norske krim forfattere. Jeg liker krim når handlingene ikke blir for ekstreme, slik at det hele blir troverdig. Her tror jeg på historien helt fram mot slutten, egentlig. Da glipper det litt..
Persongalleriet er derimot meget overbevisende fortalt for de mest aktuelle skikkelsene, som Edvard og Victoria. Levende og troverdig. Men jeg mer enn aner viktig deler av løsningen nokså tidlig (hvilket jeg ikke pleier..), noe som demper spenning en aning. Og, som sagt, troverdigheten glipper noe på slutten.
Likevel en "page turner" av høy klasse og vel verd en femmer.
Gleder meg til neste C T bok, som bare mååå komme.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ofte vet man ikke hva som dumper ned i postkassen, og man kan bli lik vis. Det er alltid hyggelig med bokpakker i posten, og samtidig litt skremmende, for man vet ikke alltid hva slags bøker som skjuler seg inn i pakkene. Det er alltid en skrekkblandet fryd og et koselig opplegg i en ellers vanlig og grå hverdag.

Dette er en bok jeg ikke hadde hørt om på forhånd, og det gjør meg ekstra nysgjerrig for ofte blir man lei av å høre om de samme bøkene hele tiden, lenge før de blir utgitt.

Satt på prøve
Alfred er en enslig mann på førtitre år (på baksideteksten står det førtifem, men i innholdet står det førtitre). Han er skilt og sammen med ekskona har han en datter som får bo hos ham i noen dager i uka. Han jobber som lærer og lever et kjedelig, eller et vanlig liv. Alt ettersom hvordan man ser på det. En kollega oppfordrer ham til å prøve nettdating for å få litt krydder i hverdagen. Etter mye nøling velger Alfred å ta sjansen for moro skyld og uten noen som helst forventning. På denne måten kommer han i kontakt med en dame som heter Kitty. Hun virker spennende, rett frem og annerledes. En verdensvant kvinne som vet hva hun vil ha og hva hun liker. Hun og Alfred virker som natt og dag, men hun vekker nysgjerrigheten hans, og de kommer i jevnlig kontakt online. Kitty er leken og liker å sette Alfred på prøve. Underveis sender hun ham forskjellige utfordringer som han lover å gjøre innen en bestemt tid, og etter hvert får han en kontrakt av henne med helt spesielle krav. Kommer han til å signere og hva vil de egentlig med hverandre? Kommer de til å møtes, eller er det bare noen som tuller med Alfred? Bør han vøre bekymret, eller er det akkurat dette han trenger?

Ikke en sjanger for alle?
Jeg har ikke lest voldsomt mange erotiske romaner i mitt liv. Nærmeste sjangeren jeg har kommet er romanserier som jeg av og til leser, som kan inneholde erotikk. Jeg har ikke lest Fifty Shades of Grey bøkene, eller noe annet lignende, for det er lett å ta den sjangeren useriøst, samtidig spiller det ingen rolle hva folk leser, bare de leser. Det er et dilemma det der. Uansett, kanskje ikke en bok for hvem som helst. Selv likte jeg godt humoren i boka, men det er stort sett alt jeg likte med den. Alt det andre ble vel vulgært og for snodig. Snodig er muligens ikke det rette ordet å bruke, men kan ikke komme på et annet beskrivende ord for øyeblikket. Det hele er svært banalt, noe som også er meningen, men likevel blir det for mye av det "gode".

Kitty-rapporten 1: Lærling har sine morsomme og pinlige øyeblikk, men bortsett fra det er dette alt i alt en veldig platt bok som er skrevet med det samme tonefallet hele veien. Det er ingenting som overrasker og det er ikke noe som sjokkerer. En småmorsom bok der og da, men ikke en bok man tenker lenge på etter at den er ferdiglest, og det er heller ikke en bok jeg ville ha vist meg offentlig med ... Det dukket også opp noen korrekturfeil her og der og siden dette er et forhåndseksemplar med advarsel om at denne utgaven ikke er korrekturlest, legger jeg heller ikke vekt på det. Jeg bare nevner det. Korrekturfeil kan fort skje.

Forlaget sier med disse ordene om forfatteren: Anonym er en velkjent norsk kulturpersonlighet. En samfunnsdebattant, kulturformidler, dramatiker og forfatter av flere bøker. Kitty-rapporten er forfatterens første erotiske roman.

Som oftest skjønner jeg hvem som er morderen/skurken er i både i bokfornat, film og i virkeligheten. Men å gjette hvem som har skrevet denne boka, lar jeg andre ta seg av, for jeg har ikke sjans. Det kan være hvem som helst. Hvem det enn er, håper jeg at personen ved en senere anledning tør å stå frem for det hadde vært spennende med et svar på hvem forfatteren er. For når jeg prøver å finne ut svaret, dukker all slags personer opp. Litt komisk i grunn.

Fra min blogg: I Bokhylla

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Har aldri ledd så mye av en bok før. Originale noveller hvor den ene absurditeten overgår den andre, uten at det blir for drøyt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Har nå lest alle tre bøkene om Dina for å oppdatere meg før fjerde boken som kom nå i høst og jammen var det herlig å ta dem frem igjen. For en penn Wassmo har! Det er så flott skrevet og beskrevet og du kommer så godt innunder huden på personene. Gleder meg nå til å begynne på fireren!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Geir SundetJostein RøysetHarald KNorahandreas h. o.AnnaMartinenTherese HolmTonjeBoktimmyTanteMamieFlettiettegretemorAnne Wang-AndersenAvaEvaSjavn NvajsSolveigOlsenMarit IlstadEivind  VaksvikCtinaLindaBbokxleserMari Nordø LommelunMonica CarlsenSercan LeylekLive FlødeLesevimsaAkima MontgomeryLars MæhlumAnjaTom-Erik FallaJolinaellinoronilleLilleviStian DalbergmoiraDemeterIna Elisabeth Bøgh Vigrevaskeklut