Klikk på en bok for å skrive en omtale.

Viser 1 til 20 av 24093 bokomtaler

Usjarmerende og kjedelig. Jeg hadde forventninger til denne boken men ble skikkelig skuffet. Synes språket dårlig og fullt av floskler, det engasjerte bare ikke. Plottet var Ok, men faller totalt igjennom pga språket og et persongalleri som er ganske anonymt. Skjønner ikke hvorfor boka har fått så gode anmeldelser, men det er vel smaken......

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Den fjerde nattevakt, Johan Falkberget
Prester. Hva hadde verdens litteraturhistorie og tv-serier sett ut uten? Prester er min yndlingskarakter. De kan være så mye, gli helt naturlig inn i alle samfunnslag, i alle årstider og i alle livets faser - det er vel de som er jobben deres også.
Denne boka, hvor kulissene er Røros på 1800-tallet, følger en prest og hans nærmeste gjennom livet fra å være ung prest, frem til sitt møte med Herren. Før han møtte Herren, møtte han naturligvis mange andre også, og som prest må man, eller i det minste bør man, passe på hvem man møter hvor, og hvor tett man da sitter. Boka tar for seg det udødelige temaet vanskelig kjærlighetsforhold, og trofasthet. Trofast til hvem?
Boka ble jo skrevet for utrolig lenge siden, men står seg veldig godt, selv om jeg synes forfatteren tok seg litt for god tid til å male ut livet i bergstaden før den helt store dramaturgien virkelig tok av. Fordelen med det er jo at man blir så godt kjent med persongalleriet. Savner den gjengen der altså. Så neste gang jeg er på Røros, er jeg sikker på jeg kommer til å se etter om de er der - så levende var de.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Språket er meget bra, og research er grundig gjort i denne boka. Men jeg husker at jeg likte denne bedre da den kom - mulig det er tidsperioden. Jeg sliter litt med vikingtiden for tiden av en eller annen grunn.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

En i prinsippet viktig og relevant bok om totalitær statlig religionsutøvelse, men dessverre dørgende kjedelig å lese. Jeg ga opp etter 100 sider.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

13 år gamle Ethel blir usynlig. Helt utilsiktet, men det åpner for en del muligheter. Det fører også Ethel ut i en del trøbbel.

Dette er en god bok for barn og unge. Den røde tråden er enkel å følge. Her er det ikke mange bihistorier, og ikke er det for mange karakterer å holde styr på heller. Situasjonene som Ethel må gjennom er lett gjenkjennelige for de fleste av oss. For usynligheten til tross er dette en ganske så troverdig historie. Dette er en flott bok om det å finne seg selv. I det å bli trygg på den personen man er.

Jeg vet ikke om boken er å finne på norsk, men for unge som ønsker å prøve seg på en engelsk bok kan jeg anbefale denne da engelsken er ganske lett og det er få vanskelige ord.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: What not to do if you turn Invisible

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Smaken av følelser er en bok som overrasker. Historien er ganske sær, men bak det spesielle og sære ligger det tunge tema. Hele romanen kan tolkes som en metafor for hvordan å takle følelser som er for store for seg selv, og gjennom den sære historien setter Bender fokus på mange problemstillinger ved menneskers følelser og det å finne sin plass i samfunnet med de manglene vi har.

Den er sær, rørende, spesiell og klok. Med andre ord: merkelig vakker.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Smaken av følelser

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Beklager, Jørn, denne var ikke kjempemessig. Det er den første jeg leser av Wisting-bøkene, men jeg trodde her og der det var glemt at denne ikke er for juniorpublikummet. Den var litt enkel og manglet drama der det faktisk burde vært drama. Jeg måtte forresten le godt av diverse navn i historien og mener å se at humor har stått bak enkelte av dem. Fortellerstilen er forsåvidt bra den, på riktig gir. Det blir fler, men denne får bare en treer. Jeg har nettopp lest de to siste av Frode Granhus, ser du ...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Cleansed er noe av det verste jeg har lest; nei, antagelig det absolutt verste. Men virkeligheten er verre, da.
(Har foreløpig bare lest dette stykket, får se om det blir flere.)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sikkert en veldig god bok, men jeg opplevde den først og fremst som en veldig trist bok. Etter denne må jeg ha noe litt lett lesestoff :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Etter ein periode utan å lesa krim, har eg funne gull. Advokatkrim frå Bergen var det skulle til. Velskrive og for eit plot! Eg skal lesa meir av Chris Tvedt

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har akkurat lest den. Og til alt overmål på Amazons Kindle, så nå vet NSA om det også!

Boken er ikke spesielt godt skrevet synes jeg, det virker nesten som Dave Eggers ikke vet helt vet hva han skal gjøre med alt stoffet. Men fascinerende er den - og ganske så skremmende! Det er absolutt ikke fremtidsmusikk han beskriver - det meste av dette er her allerede, om enn ikke i den målestokken - ennå. Dette er The Dark Side of "Big Data" og vi på vei dit. Og - som millionskarene i boken - helt frivillig!

Anbefales! Og hvis du trodde det var mulig å gå "offline"? Glem det - dét løpet er kjørt...

Godt sagt! (4) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Første gang jeg leser en bok som denne. Boken har ytre spenning og må artig å bruke i klasserommet i forbindelse med 2. verdenskrig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg kjenner fint igjen forfatterens språk som jeg elsket i Finnskogen-bøkene hennes, men her konmer det ikke helt til sin rett synes jeg. Noe mangler i forhold til tidligere bøker, men det er ingen dårlig bok heller.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fantastisk engelsk lydbokversjon, levendegjort av Roy Dotrice.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Litt for opplagte løsninger og komplikasjonene som oppstår underveis har ofte noen enkle utfall. Dermed er det ingen store vanskeligheter som holder leserne på pinebenken fordi vi ikke klarer å forutse hvordan det vil ende. Da blir boka kjedelig og man drives ikke til å lese videre.
Den engelske lydboka var heller ikke overbevisende. Litt platt lesning og musikk som bygger opp til klimaks som ikke kommer.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg var begeistret for Den siste magiker-serien, og jeg har Alvetegnet-serien stående. Og da jeg så denne dukket opp på listen over utgivelser i år, måtte den sendes oppover på leselista. Apokalypse? En mutert utgave av Toxoplasma Gondii? Språkføringen til Mostue? Alt mellom to permer? Jepp. Forventningene var høye, og Mostue klarer stort sett å tilfredstille dem helt fint.

Det hele starter som en begynnende katastrofe langt unna trygge Norge. Det meldes om forrykte i Japan; gærne grupper mennesker som hamrer løs på uskyldige, blodtørstige og livsfarlige, helt uten forvarsel. Etter hvert blir det klart at det sannsynligvis er parasitten Toxoplasma Gondii som er synderen.

T. gondii har vært på radaren min over ting som fascinerer meg ganske lenge. Mostue valgte å skrive om det. Det var lurt, og jeg er litt overrasket over at dette er første gang jeg har kommet over det i apokalypsefortellinger (men jeg utelukker så visst ikke at det finnes der ute, jeg har jo ikke lest alt). Det er en av verdens vanligste parasitter, noen data forslår at så mange som en tredjedel av verdens befolkning har blitt utsatt for parasitten, jeg kjenner selv minst en person som har det bekreftet, sikkert flere, kanskje til og med meg selv, eller deg. Utover å innebære risiko for fosteret under graviditet og for mennesker med svekket immunforsvar, er det generelt få eller ingen symptomer hos friske voksne mennesker. Parasitten formerer seg i tarmene til katter. Derfra kan mus (og forøvrige alle andre varmblodige skapninger) bli smittet. T. gondii tar kontroll over musa og påvirker den kort sagt til å oppsøke katter (jepp). På denne måten vil musa bli spist av katten, og parasitten kan igjen formere seg og gjenta prosessen. Noe forskning foreslår at parasitten også kan påvirke oppførselen til sin menneskelige vert på subtile måter.

Mostue har laget sin egen muterte variant, og kalt den MTG. Resultatet er de forrykte. Det er klart det er skummelt, når tilsynelatende hvem som helst plutselig kan bli helt sprø og forsøke å drepe deg med eget liv som innsats. Når du ikke aner hvordan det smitter. Dette er ikke treige, dumme zombier. Det er intelligente mennesker som deg og meg, med et eneste mål: å angripe og drepe.

Som sagt, det er først et langt-unna-problem for tenåringen Brage. Noen skumle nyhetsbilder fra Asia, men ikke noe mer enn det. Så begynner det å spre seg. Meldinger om at den begynner å flytte seg nærmere og nærmere Europa gjør at katastrofen blir stadig mindre fjern. USA får sine første utbrudd. Så skjer det i Hellas. Kanskje er ikke Norge så trygt, selv om vi er blant verdens rikeste; selv om ungdommer flest her har det som plommen i egget; selv om opprør og pandemier vanligvis er noe som skjer i andre deler av verden…

Nei, Norge er definitivt ikke trygt. Mørket kommer krypende, klorer på døra. Brage, og resten av lokalsamfunnet, endres for alltid.

Det er noe visuelt med denne fortellingen. Den flyter på en måte som minner meg om filmer og tv-serier. Mye action; tidvis heseblesende og hjertestoppende sekvenser, helt i motsetning til for eksempel en annen skandinavisk apokalypsefortelling jeg leste i år: Ett sekund om gangen av Sofia Nordin. Mostue legger heller ikke fingrene i mellom når det gjelder å skildre brutale, traumatiske hendelser, og det er ikke småtteri Brage må håndtere. Makan. Dette er mørkt, intenst og skummelt. Det er en påminnelse om hvor sårbar menneskeheten egentlig er, og hvor fort det kan gå galt (vanskelig å skrive det uten å peke på Ebola-krisen).

Samtidig vil jeg trekke frem hvordan Mostue klarer å hele tiden holde på det menneskelige i alt det fæle; det så veldig banale men likevel uhyre viktig som Brages forelskelse i Frida. Brage må tilpasse seg en verden full av menneskelige rovdyr, han må drepe, han må overleve, og allikevel banker hjertet fortere når han ser på Frida. En forelskelse kan oppleves som like overveldende som apokalypsen, og jeg synes Mostue får frem balansen på en fin måte.

En av de tingene jeg har likt best med stilen til Mostue er hvor lett jeg faller inn i det språklige. Jeg roste Den siste magiker for å ha en protagonist med en troverdig stemme, og jeg velger å rose også denne boka for det. Det kan hende det er fordi vi har den samme dialekta at det faller så naturlig. Mostue legger seg på en ganske lite avansert tone, delvis fordi dette fortelles i førsteperson, og delvis fordi jeg mistenker at han ikke ønsker at språklige krumspring skal komme i veien for handlingen. Dette er helt ok, det funker. Man kunne kanskje ønske seg litt mer bakgrunn på flere av karakterene for å gi dem dybde, men igjen: førsteperson entall. Det kan hende at vi får mer kjøtt på enkelte bein med oppfølgeren.

Men jeg kan ikke skrive denne anmeldelsen uten å klynke litt over slutten. Ingen fare, jeg har ikke tenkt til å spoile noe som helst. Jeg har bare tenkt å påpeke at jeg så omtrent sånn ut da jeg var ferdig:

skriv bildebeskrivelse her

Håret mitt så vel omtrent likt også. Og jeg har vanligvis ikke krøller. Det er i sånne tilfeller jeg vil ha neste bok liggende klar, slik at jeg kan ta fatt på den med en gang. Men neeeeida. Så jeg venter i spenning på del 2, og anbefaler i mellomtiden gjerne Brages historie videre til deg.

(Denne anmeldelsen ble først publisert på bloggen min)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

SolveigRosa99BertyKristine LouiseMartin Aasbrennkjell kJostein RøysetmoiraLilleviTony BjerketveitHilde H  HelsethLine TrulsensethMarteMarteNabodamaHildaalpakkaBoktimmyRandiVibeke NymoenVigdis VoldAne MagelssenEvaTine Victoria HalvorsenTone Maria JonassenEllen E. MartolIdaEivind  VaksvikTone HLesevimsaNorahDolly DuckTuridAne MartheTonesen81VersionMarianneSteinar JøsokTor Arne DahlJohn Larsen