2021
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Romanen forteller om Jean-Baptiste Grenouille, som blir født av en motvillig mor, i Paris i 1738. Jean-Baptiste selv har ingen lukt, men han har en bemerkelsesverdig god luktesans. Han blir en perfekt parfymemaker, men også et genialt uhyre og en utspekulert morder. Dette er en vakker gavebok med stofftrykk, fargede sider og lesebånd. Boken ble filmatisert i 2007. Patrick Süskind (f.1949) er en tysk forfatter og dramatiker. Parfymen (1985) er hans debutroman og ble en internasjonal sensasjon og er allerede en moderne klassiker. Boken er oversatt til 42 språk og solgt i over 12 millioner eksemplarer. Den ble også filmatisert i 2006.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788203371905
EAN 9788203371905
Serie Klassikerbiblioteket
Språk Bokmål
Sider 307
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det forholder seg ikke slik at jeg ikke lukter, for alt lukter. Det forholder seg tvert imot slik at jeg ikke lukter at jeg lukter, fordi jeg har luktet meg dag ut og dag inn siden jeg ble født, og derfor er min nese blitt avstumpet mot min egen lukt. Hvis jeg kunne skille ut min egen lukt, eller i det minste en del av den, fra meg selv og vende tilbake til den etter en tids avvenning, ville jeg meget vel kunne lukte den - og dermed meg selv.
Piken var usedvanlig vakker. Hun var av den varmblodige type kvinner som ser ut som de er av mørk honning, glatt og søt og meget klebrig; som med en seigtflytende gest, et kast med luggen, et eneste langsomt piskeslag med blikket behersker rommet og samtidig står der ganske rolig, i sentret for en hvirvelstorm, tilsynelatende uvitende om sin egen gravitasjonskraft, som de uimotståelig trekker til seg både kvinners og menns lengsler og sjeler med.
"Odors have a power of persuasion stronger than that of words, appearances, emotions, or will. The persuasive power of an odor cannot be fended off, it enters into us like breath into our lungs, it fills us up, imbues us totally. There is no remedy for it."
Resultatet var spøkelsesaktig - under Grenouilles nese gjenoppsto skreddersvennen olfaktorisk fra de døde...
For menneskene kunne luke øynene for storheten, for det skrekkelige, for skjønnheten, de kunne lukke ørene for melodier eller besvergende ord. Men duften kunne de ikke lukke seg for. For duften var åndedrettets bror.
Parfymen var vidunderlig. Sammenlignet med «Amor og Psyke» var den som en symfoni sammenlignet med en enslig gnikkende fele.
Hennes figur interesserte ham ikke. For ham eksisterte hun ikke lenger som kropp, bare som kroppløs duft. Og den tok han med seg.
For en objektiv betrakter var det i grunnen ikke noe skremmende ved ham. Da han vokste opp, var han hverken spesielt stor eller sterk; han var nok stygg, men ikke så ekstremt stygg at det var fryktinngydende. Ikke var han aggressiv, heller ikke vrien eller lumsk i sin atferd, han provoserte ingen. Han foretrakk å holde seg for seg selv. Også hans intelligens så ut til å være alt annet enn imponerende. Han klarte ikke å stå oppreist før han var tre år, og han hadde fylt fire da han snakket for første gang, han sa "fisk", et ord som nærmest datt ut av ham i et anfall av opphisselse, lik et ekko, som om en fiskehandler kom gående oppover Rue de Charonne og ropte ut varene sine.
Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.
Av og til leser du en bok som får deg til å skratte på bussen. Noen ganger sitter du med tårevåte øyne. Andre ganger tenker du "wow, jeg lever i en fantastisk verden, i et fantastisk solsystem, i en utrooolig stor galakse...i et tilsynelatende uendelig, mindblowing og fremdeles ekspanderende univers!!! I morgen skal jeg fortelle en venn hvor vakker han/hun er. Alt er så vakkert! Herregud, sa jeg det høyt?"
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
..fordi jeg vil få den førstegangsopplevelsen igjen og igjen og igjen og igjen!
Er du lei av å høre at du burde ha lest Ibsen og Hamsun? Her er bøker fra A til Å som absolutt er verdt å lese, selv om de ikke nødvendigvis er på skolepensumet. 29 bøker du bør lese før du dør. Lista er hentet fra side2.no og er fra 2007 :)
Her er det litt av hvert! Bøkene kommer litt hulter til bulter, og er ikke rangert. Det er vanskelig å gjenkalle i detalj hva som er årsaken til at jeg husker akkurat disse titlene som leseopplevelser utenom det vanlige. Det hadde absolutt vært plass til flere bøker på lista, og mange av titlene kunne utvilsomt vært bytta ut med andre, jeg ser blant annet at det er altfor få Dag Solstad-titler her. Dette er ikke et forsøk på å lage ei liste over tidenes beste bøker. Hadde jeg prøvd å lage ei slik liste, ville den sett annerledes ut.
Bøkene som har holdt meg med selskap på godt og vondt, vår, sommer og høst 2011 - i tilfeldig rekkefølge=)
Her er min oversikt over bøker jeg har lest i 2010. Listen lages mest for min egen del. Jeg liker å kunne se tilbake på hvilke bøker jeg har likt/ikke likt i jakten på nye leseopplevelser.
Syns enda jeg har lest skremmende få av de 1001 bøkene men jobber med saken, må jo lese litt andre bøker også.