2020
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
På 15-årsdagen rømmer Kafka Tamura hjemmefra. Han slår seg ned i et lite bibliotek på øya Takamatsu, der han blir kjent med den androgyne Oshima og den gåtefulle, eldre kvinnen Saeka. Vi møter også Nakata, en underlig, gammel mann som har kunnet snakke med katter etter en mystisk ulykke han var utsatt for som liten. Etter hvert veves Kafkas og Nakatas liv sammen. En episk roman med forankring i realisme og drøm.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9788253030425
EAN 9788253030425
Språk Bokmål
Sider 574
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Takk for at Bokelskere.no finnes... og at jeg fant dere. Det har ført til at jeg nå har gjenoppdaget alle mine uleste bøker. Kafka på stranden av Haruki Murakami ble den første av disse "glemte" bøkene jeg tok fatt på. Og jeg ble ikke skuffet! En fantastisk bok. Ikke så ofte jeg leser over 500 sider på 4 dager, men kunne ikke stoppe når jeg først var i gang. Det er en helt spesiell stemning i denne boken. Drømmende, uvirkelig og reelt på en gang. Sitter igjen og kjenner på følelsen av de gode menneskene, de som overskygger alt det vonde og grusomme. Sitter nok i en stund denne :-)
En av de beste bøkene jeg har lest på lang tid. Det er mange lag i den, noe berører meg sterkt, noe skjønner jeg ikke helt. Men jeg føler boka er veldig viktig. Jeg føler meg litt sliten, men lykkelig....
Jeg har oppdaget en forfatter som ga meg vibrasjoner. Kafka på stranden var den jeg begynte med. Den kom jo for mange år siden, men jeg har sett tittelen, det har vært gitt utdrag fra den til eksamensoppgaver, jeg har vært smått nysgjerrig, men tykkelsen har gjort at jeg aldri har foreslått den for våre tynn-bok-elskende lesesirkel. Så lånte jeg den, da jeg var innom biblioteket og hadde tid å slå i hjel en gang i høst.
Da jeg begynte å lese, ble jeg hekta. Her var det fantasibredde! Her var det spenstige innfall og mange slags virkeligheter! Måten han bandt disse virkelighetene sammen, var også fascinerende å se. Mest som en bekreftelse på at det er mange muligheter for å bruke romanen til andre ting enn å gå tett på virkeligheten, som man gjør nå. «Virkeligheten». I tillegg trekker han inn smått og stort fra både høy og lav vestlig kultur. Hva han gjør med den japanske kulturen er vanskeligere for meg å se, men jeg antar at han blander høy og lav her også. Både Johnny Walker og Colonel Sanders (som grunnla matkjeden Kentucky Fried Chicken, det visste jeg ikke) er med. Som slemminger, i alle fall er Johnny slem. Jeg synes dette er moro, men han trekker inn veldig mye fra vestlige filosofer også, som kanskje blir en liten smule påtatt og/eller lettvint, men personlig synes jeg det er mest moro. Men jeg leste et sted, da jeg googla boka, at en av kritikerne kalte dette noe forferdelig tull. Jeg skal lete litt mer etter anmeldelser, men det er så vanskelig å finne sånt nå som alt er bak betalingsmurer. Det som er viktig for meg, er at Murakami har åpnet noen muligheter for meg, at denne veien inn i et fiktivt univers er en mulighet.
Vilken historie, vilken forfatter og ikke minst.....vilken oppleser! Tror dette har vært en av mine beste bokopplevelser.
Da Kafka Tamura var fire år, tok moren med seg hans seks år eldre søster, og forlot ham og faren. Elleve år senere forlater Kafka faren, og tar nattbussen til Takamatsu. Kafka elsker å lese, og har gjort grundig research før reiste. Det er på biblioteket han har følt seg mest hjemme, og i Takamatsu, finnes et privat bibliotek som er åpen for offentligheten. Stedet er akkurat som bildene viste, og Kafka blir kjent med Oshima og bibliotekets bestyrer, som er noe for seg selv. Da han en natt våkner utendørs med t-skjorten full av blod, blir det etterhvert Oshima og biblioteks-bestyreren som hjelper ham.
Nakata ble utsatt for en mystisk hendelse som skolegutt under andre verdenskrig. Han havnet i koma, og da han våknet etter flere uker, var hjernen hans tom. Nakata visste ikke hvem han var, hvor han bodde, kunne ikke lenger lese eller skrive. Hendelsen førte til at han kunne snakke med katter, og nå går han på trygd, og hjelper familier å finne deres bortkomne katter. Under jakten på katten Goma, endres det rolige livet hans totalt, og han må bevege seg ut av den trygge bydelen han kjenner ut og inn.
Mitt første møte med forfatteren, og jeg må innrømme at jeg var spent. Har hørt begge deler om ham, og regner med at det er enten eller om man liker bøkene hans eller ikke. Jeg synes det, så langt, er et godt møte, og det er en spenning i historien som driver meg framover.
Jaja, så gikk jeg faktisk til det skritt å kaste en bok i en søppeldunk på flyplassen. Innser at jeg er i kraftig mindretall, men Murakami har nok beskrevet den siste menstruasjonen for denne leseren! Tenke seg til, blod fosser fra livmoren (!)etter minnet (eller var det skammen?) om heftig drømmesex og samtidig mister en hel skoleklasse bevisstheten. Jeg ser at det er mye i hans bøker som er underholdende, jeg likte praten med kattene og om japansk litteratur i denne boken, men jeg lar meg alltid irritere av hvordan han beskriver kvinner. Også blir det mange løse tråder og grunne personskildringer. At han stadig nevnes for nobelprisen er for meg en gåte. Jeg skal se Kafka på stranden på Det norske teateret (derfor jeg tok opp boka), håper de viser meg alle skattene jeg selv ikke har fått øye på.
For en bok! Det var en helt fantastisk leseopplevelse! Anbefales til alle! Må leses før man dør!
En fantastisk roman som grep meg fra første side, klarte knapt å legge den fra meg. Stemningsfull, mystiske karakterer, katter og sjelevandring. Da jeg var ferdig, hadde jeg bare lyst til å lese den på nytt...
Kan man bli hekta på Murakami?
"Vi mister hele tiden ting som er viktige for oss, alle sammen," sier han da telefonen har stilnet. "Viktige sjanser og viktige muligheter, følelser som aldri kommer tilbake. Det er en del av meningen med det å leve. Men inne i hodet, i alle fall tror jeg det er der, fins det et lite rom der slike ting blir oppbevart som minner. Et rom som minner om et bibliotek. Skal vi kunne forstå vår egen sjelelige tilstand, må vi hele tiden fortsette å lage nye kartotekkort, vi må rydde og lufte og skifte vann på blomstene der inne. Sagt på en annen måte, så bor vi alle på hvert vårt bibliotek, i all evighet"
"Minner er noe som varmer kroppen fra innsiden. Men samtidig er det noe som river den i stykker fra innsiden."
vi mister hele tiden ting som er viktige for oss, alle sammen [...], viktige sjanser og viktige muligheter, følelser som aldri kommer tilbake. Det er en del av meningen med å leve. Men inne i hodet, i alle fall tror jeg det er der, fins det et lite rom der slike ting blir oppbevart som minner. Et rom som minner om et bibliotek, Skal vi kunne forstå vår sjelelige tilstand, må vi hele tiden fortsette å lage nye kartotekkort, vi må rydde og lufte og skifte vann på blomstene som er der inne. Sagt på en annen måte, så bor vi alle på hvert vårt bibliotek, i all evighet
Han goffa sa alltid at livet bærræ er spennende fordi det aldri går som ein trur. Det er noko i det.
Every one of us is losing something precious to us. Lost opportunities, lost possibilities, feelings we can never get back again. That’s what part of it means to be alive. But inside our heads — at least that’s where I imagine it — there’s a little room where we store those memories. A room like the stacks in this library. And to understand the workings of our own heart we have to keep on making new reference cards. We have to dust things off every once in a while, let fresh air in, change the water in the flower vases. In other words, you’ll live for ever in your own private library. (Sitat som Haruki Murakami selv har lagt ut på sin facebookside)
"Å? Er steinen fåmælt, seier du - jo, det kan ein no nesten sjå på han," sa Hoshino. "Han er sikkert ikkji noko god te å svømme heller."
Sånn er det med kjærligheten, unge Kafka Tamura. Det er du selv som nesten mister pusten fordi det er så fantastisk, du selv som går deg vill i det dypeste mørke, du selv alene. Det er noe du selv må holde ut i ditt eget hjerte.
Bare ved å se på smilet hennes, kan du følge den vakre veien til et lykkelig hjerte
-like tydelig som det etterbildet av ildfluens tegninger i mørket som
fester seg på netthinnen.
Du vet det sikkert ikke, men det er det skrudde som gjør verden tredimensjonal. Hvis du vil ha alle ting streite, må du flytte til en verden konstruert med vinkelhake.
Det fins alltid en annen verden like ved siden av den vi lever i.
Du kan klare å trenge et stykke inn i den og likevel komme deg
uskadd tilbake. Hvis du er forsiktig. Men etter et visst punkt er det
ikke lenger mulig å snu. Da finner en ikke veien ut igjen. Det er en
labyrint.
Har i det siste oppdaget at det har blitt mange bøker som har bokomslag der det er bilder av personer bakfra. Noen er tildels ganske like eller har fellestrekk "med eller uten paraply".
Det ser ut som det er en forholdsmessig ny trend.
Jeg har tatt en titt i min og andres bokhyller og her er noen av de jeg fant.
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Bokomslag har vært omtalt her inne før. Muligens har det også vært laget lister over "trendy" bokomslag fra de siste ti- tolv åra. Hvordan skapes slike trender, montro? Denne lista inneholder et flertall oversatte bøker, mange svært populære, som alle har omslag som viser en eller flere personer i kontrast mot en bakgrunn; ofte er de på veg ut av bildet. Har noen pønsket ut at slike omslag fremmer salget?
Her har jeg samlet alle lydbøkene som er blitt anbefalt i en diskusjon om lydbøker.
Jeg lagde tidligere en liste over de tretti beste bøkene noensinne skrevet. Her kommer fortsettelsen.
Det er enda lenge til en ny Nobelpris i litteratur skal deles ut. Men britiske bettingbyråer har lister for alt. Her er topp tolv på Nicer odds sin liste per februar 2023. Der det finnes norske oversettelser har jeg lagt inn det og hver forfatter representeres kun med ett verk - som er helt vilkårlig valgt av meg!
Hvor mange av forfatterne har du lest?
Å nei, det januar igjen!! Jula er over, ute er det mørkt og ingen ferie før påske! Ai ai. Her er noen tips til gode og store bøker som varer ut denne og neste mnd. Kanskje de får våren til å komme raskere også? Lev vel:)
Eg synes i bunn og grunn leselister er noko tull sidan eg til ein kvar tid berre leser det eg føler for å lese. Dette kan likevel vere problematisk sidan ein del bøker krever og fortene ein viss dedikasjon. For å få til ei litt meir strukturert lesing i tida fremover er derfor lesesirkel eit konstruktivt tiltak. I lesesirkelen har vi etter mykje innspel frå meg og lite innspelt frå den andre, verte einige i kva for nokre bøker som skal lesast. Desse bøkene er ei god blanding av litteratur av forfattarar frå heile verda, som vi trur vert koselege å lese.
Etter litt krangling vart vi einige i at det berre er dei 15 første bøkene som må lesast i år.
Noen av oss har en forkjærlighet for asiatiske bøker, og her er noen favoritter
Listen Skjønnlitterære katter ^..^ inneholder skjønnlitterære voksenbøker hvor katter spiller en av hovedrollene. Kom gjrne med tips så vi får med alle på listen. Både skjønnlitterære titler og historier fra virkeligheten er velkomne.