Elskede Sputnik

av (forfatter) og Magne Tørring (gjendikter).

Pax 2010 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.65 (218 terningkast.)

748 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Romanen handler om tre bekjente, en 24-år gammel lærer, hans venn Sumire og Miu, ei gift forretningskvinne med en hemmelighet som plager henne så mye at håret hennes er blitt helt hvitt. Da Sumire forsvinner når hun er på ferie med Miu på ei gresk øy, reiser fortelleren til Europa for å leite etter henne. Han finner ut at Sumire har skrevet to fortellinger, ei som beskriver hennes lengsel etter Miu og ei som avslører Mius hemmelighet.

Omtale fra forlaget

Tjueto år gamle Sumire er forelsket i en sytten år eldre kvinne. Men mens Miu er glamorøs og suksessrik, kler Sumire seg som en karakter fra en Jack Kerouac-roman i svære boots og en altfor stor tweedjakke fra bruktbutikken, og drømmer om å bli forfatter. Sumire sitter i timevis på telefonen med bestevennen K og snakker om de store spørsmålene i livet. Hva er meningen med litteraturen, hva er egentlig seksuell tiltrekning, og burde hun fortelle Miu hva hun føler for henne? K, som selv har vært forelsket i Sumire i flere år, forsøker å gi råd så godt han kan. Så en dag ringer en desperat Miu ham fra en liten gresk øy. Noe uforklarlig har skjedd med Sumire, og hun trenger hans hjelp.

Bokdetaljer

Forlag Pax

Utgivelsesår 2010

Format Innbundet

ISBN13 9788253032566

EAN 9788253032566

Omtalt sted Japan

Språk Bokmål

Sider 248

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

31 121 53 23 2 1

Bokomtaler

Jeg-personen K er ikke bare fascinert av 22 år gamle Sumire. Han elsker henne inderlig. Sumire på sin side gjengjelder ikke hans kjærlighet, og K må derfor nøye seg med å være hennes fortrolige venn. Til gjengjeld er han Sumires eneste venn. Begge er svært, svært ensomme og lever alene i sine univers, fremmedgjort som de også er overfor sine respektive familier.

Sumire har lenge forsøkt å bli forfatter og har derfor kuttet ut sine universitetsstudier. Så langt har hun ikke lykkes i å produsere tekster som kan bli til noe mer enn skrivebordskuffefyll.

Den dagen Sumire stormforelsker seg i den nesten dobbelt så gamle kvinnen Miu, er det vennen K hun betror seg til. Selv ante ikke Sumire at hun var lesbisk før hun altså tilfeldigvis forelsket seg i en kvinne.

Miu er alt Sumire ikke er; elegant, vakker, glamorøs og suksessrik. Miu føler ingen erotisk tiltrekning overfor Sumire, og aner heller ikke at Sumire er så betatt av henne. Hun ønsker imidlertid å knytte Sumire til seg, og tilbyr henne jobb. For Mius skyld legger Sumire skrivingen på hylla og ofrer seg fullt og helt for rollen som hennes sekretær. Ikke bare slutter hun å røyke, men hun må innfinne seg med et normalt liv som innebærer å stå opp om morgenen og ikke la livet først og fremst leves nattestid.

Den første delen av boka handler mest om samtalene mellom K og Sumire, mens den andre delen handler om Miu og Sumire. Sumire henvender seg til K for å diskutere litteraturens betydning, kjærligheten til Miu, skrivingen sin og en hel masse andre ting som hun til enhver tid stiller spørsmål ved. K stiller opp for Sumire hver gang. Selv når hun desperat ringer midt på natten, er han der for henne. Hans kjærlighet til Sumire gjør ham på mange måter ute av stand til å sette grenser for henne.

Så drar Sumire og Miu på en lengre reise i Europa, hvor Miu skal inngå avtaler med en rekke vinprodusenter både i Frankrike og Italia. Reisen avsluttes med en ferie på en liten gresk øy. En dag ringer Miu K. Sumire er forsvunnet og hun ber ham innstendig om å komme fordi hun trenger hans hjelp. Hva har skjedd med henne? Og klarer K og Miu å nøste i trådene som Sumire har etterlatt seg?

Mens jeg leste denne boka tenkte jeg at dette er noe av det beste jeg har lest av Murakami. Historien i denne boka er svært enkel og nokså ukomplisert. Så hva er det som egentlig fascinerer meg så sterkt? I første rekke er det nok språket, som er inntagende nydelig. Murakami strør om seg med metaforer uten at jeg noen gang fikk følelsen av at det ble for mye. Jeg tror også at persongalleriet han opererer med har stor betydning. Sumire har rollen som den unge kvinnen som ikke riktig passer inn noe sted, og som i all sin følsomhet nesten er gjennomsiktig. Jeg-personen K står sånn sett mer stødig i livet. Kjærligheten til Sumire har imidlertid gjort ham ensom, fordi han er ute av stand til å forplikte seg overfor noen andre. Innerst inne håper han nemlig at Sumire skal bli hans, og da gjelder det å være klar. Murakami er grenseoverskridende der han tidvis veksler mellom realisme og en nesten drømmeaktig måte å beskrive sentrale hendelser i boka på. Derfor er ikke dette en bok man rusher gjennom. Tvert i mot leste jeg den med varsomhet. Det eneste negative jeg kommer på å si om denne boka, er at den er for tynn. For øvrig er det en perfekt roman som fortjener toppkarakter!

Denne bokanmeldelsen er publisert på bloggen min: http://rosemariechr.blogspot.com/

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Dette er først og fremst ei historie om einsemd. Forteljaren i boka, ein ung mann som berre nemnast som K, er ein einstøing som har begrensa interessefellesskap med jenvaldrande. Glødande interesse for litteratur, klassisk musikk og jazz er vel berre unntaksvis ein vinnar i sosiale settingar blant ungdom. Under universitetsstudiane blir han kjend med Sumire, ei jente som har tilsvarande interesser, og som K blir grenselaust forelska i. Men Sumire er ikkje interessert i kjærleik, berre i å føre timelange filosofiske samtalar med K, og gjerne på telefon midt på natta. Når Sumire endelig blir forelska, er det i Miu, ei smart og elegant forretningskvinne, som på sin side ikkje gjengjelder Sumire sine kjensler. Frustrerende for alle partar.

Det skjer enkelte rare og uforklarlege ting i boka. Hendingar som utfordrar forestillingar om kva som er draum og kva som er røyndom. Likevel sklir det på ingen måte over i science fiction, eg oppfattar det meir som ei filosofisk øving.

Murakami liknar lagnadane til hovudpersonane med satelittar som sviv omkring i verdsromet, og som berre kan møtast ein kort augneblink i det banene kryssar einannan før dei sviv ut i einsemda på ny. I det heile er språket i boka poetisk og lettflytande, det har også noko draumeaktig over seg. Lesaren (i allefall denne lesaren) blir ikkje dradd inn i historia, men blir ein utanforståande tilskodar satt inn i si eiga boble av einsemd. Heldigvis varer denne kjensla berre så lenge ein les og fordøyer boka.

Eg har ikkje lest noko av Murakami før, og fekk på ingen måte skrekken av å lese denne. Det kjem nok fleire bøker av denne forfattaren på leseplanen min etter kvart.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Det er så bra. Murakami har en umiskjennelig, konsistent stil, og det er de samme temaene som behandles, bestandig, på ulike måter og fra ulike vinkler. Enkelt og elegant, melankolsk, film noir-aktig, og den eksistensielle ensomheten er både smertefull og selvfølgelig. Menneskene lignes med ensomme metallklumper som svever i verdensrommets uendelige mørke, som kanskje treffer en annen på sin ferd, møtes i et kort glimt for så å fortsette i sin bane alene. Det er så flott gjort, og disse sputnikene som vi er og som romanen handler om er verdige og skildret med stor respekt. Det handler også om identitet og bevissthetens grenser. Overgangene mellom drøm og virkelighet. Lengsel etter tilknytning og å utveksle noe som ikke er ord, altså å møte et annet menneske og binde seg til det på et dypere plan. Hvor skjøre møtene mellom mennesker er.

Språket er presist og samtidig fullt av poetiske uttrykk som rommer store dyp. Noen eksempler:

Taushetene våre flettet seg sammen og fylte ut forskjellige hulrom mellom oss (s. 208).

Et snev av lenge undertrykt utmattelse kom til uttrykk i stemmen hennes (s. 208).

Det var som å sitte på et tog på vei gjennom ødemarka og se et enslig lite lys fra et gårdsbruk langt ute i den bunnløse natta. I neste øyeblikk ville det forsvinne i mørket bak meg (...) (s. 242).

Hun minnet om et rom som alle hadde forlatt. (s. 244)

Det er bare så bra.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Av alle forfattere jeg liker godt, må jeg si at Hariku Murakami for tiden holder en førsteplass. Jeg begynte å like han på grunn av språket og selvfølgelig fordi historiene i seg selv fasinerte meg. Etter å ha lest flere av hans bøker, blir jeg mer og mer oppmerksom på temaene hans. Tanken om at det finnes flere parallelle virkeligheter. Voldens abstrakte nødvendighet. Sex som symbol på store forandring. Tankens makt.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

At jeg skulle lese en roman som inneholder surrealisme og like den så godt er helt utrolig. Les om min leseopplevelse her og et sitat fra boken som gikk rett inn i hjertet mitt

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Det viktigste er ikke de store tankene som andre har tenkt, men de små tankene du tenker selv.

Godt sagt! (16) Varsle Svar

Folk forteller om seg selv i nesten forbløffende likeframme ordelag så snart de får sjansen:"Jeg er så ærlig og åpenhjertig at folk utnytter meg," kan de si, eller "Jeg er så følsom at jeg sliter med å finne meg til rette blant folk," eller "Jeg er en menneskekjenner" og så videre. Men jeg har ofte sett 'følsomme' mennesker tråkke på andres følelser uten grunn, jeg har sett 'ærlige og åpenhjertige' mennesker forstille seg med meningsløst sofisteri uten å merke det selv engang, og jeg har sett 'menneskekjennere' la seg lure trill rundt av helt åpenlyst falsk smiger. Så hva vet vi egentlig, når det kommer til stykket, om oss selv?

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Det er enkelt å kritisere mennesker man ikke kjenner. Godt føles det også

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Da vi kom utenfor, hadde et dypt, blåsvart skumringsmørke senket seg over øya, som om noen hadde løst opp himmelen i blekk. Blåfargen var så intens at det føltes som den ville smitte av i lungene mine når jeg pustet inn.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Når det kommer til stykke, er det det du lærer med din egen kropp og dine egne penger du får mest bruk for, ikke den frysetørrede kunnskapen du finner i bøker. Slik er det med alt her i livet.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.


Godt sagt! (14) Varsle Svar

Følger trenden og lager liste


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Et utvalg forfattere som hadde fortjent å vinne gjev pris.


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Bøker jeg skal lese på grunn av Day zero prosjektet mitt -
Start 01.november 2016 til 30.juli 2019
.
https://litteraturverden.wordpress.com/2016/11/01/day-zero-project/

  • Lese 15 bøker fra BBC sin liste over 100 bøker du bør lese
  • Alle bøkene til Haruki Murakami
  • De 6 bøkene i Min Kamp av Knausgård
  • Lese 3 bøker fra Afrika
  • Lese 5 bøker utgitt før 1900
  • Lese noe skrevet av Platon
  • Lese alle Game of Thrones-bøkene
  • Lese en bok av Stephen Hawking
  • Lese en selvhjelpsbok
  • Lese 45 bøker i året

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dyrene synes det var urettferdig at jeg bare lagde fugl og fjær-liste. Så, dette er bøker jeg har lest, eller skal lese, som har dyr eller pels i tittelen. Eller på coveret.


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Elephant vanishes - stories" av Haruki Murakami
  • "Blind willow, sleeping woman" av Haruki Murakami
  • "Etter skjelvet" av Haruki Murakami
  • "Vest for solen, syd for grensen" av Haruki Murakami
  • "Hardkokt eventyrland og verdens ende" av Haruki Murakami
  • "Dans dans dans" av Haruki Murakami
  • "Sauejakten" av Haruki Murakami
  • "Colorless Tsukuru Tazaki and his years of pilgrimage" av Haruki Murakami
  • "After dark" av Haruki Murakami
  • "1Q84 - bok 3" av Haruki Murakami
  • "What I talk about when I talk about running - a memoir" av Haruki Murakami
  • "Trekkoppfuglen" av Haruki Murakami
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver