Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Forlag Tiden
Utgivelsesår 1992
Format Innbundet
ISBN13 9788210035784
EAN 9788210035784
Serie Ringenes herre
Genre Fantasy Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 1063
Utgave 3
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har lagt denne boka i hylla som heter "klassikere", for det fortjener den. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har lest denne trilogien, men en ting er sikkert; den skal leses igjen! Anbefaler alle å lese Ringenes Herre flere ganger, for en oppdager stadig nye ting.
John Ronald Reuel Tolkien starter litt tungt, men kommer du deg gjennom de litt omstendelige beskrivelsen av livet blant hobbitene, er du sikret en leseopplevelse for livet. Tips: Les den på engelsk også - det er den verdt!
Sånn er det å bli gamal og grinete. Hadde eg lest denne boka for 25-30 år sidan så er eg viss på at eg hadde likt den mykje, mykje betre enn det eg gjorde no når eg endeleg tok meg på tak og las den igjennom. I studietida så var dette boka «alle» skulle lese, men sjølv så tykte eg det såg for skremande ut med drygt 1000 sider i tillegg til pensum, så eg heldt meg til pensum eg. Ja, og så litt øl då.
Det er vel ikkje nokon som IKKJE kjenner historia, i det minste sånn i grove trekk? Sjølv har eg fått med meg filmane, og hadde derfor stort sett ein ide om kva for vending historia ville ta medan eg las. Stort sett, ja, eg hugsa sjølvsagt ikkje alt. Inntrykket mitt er at filmane har vært ganske trufaste mot boka, men der er jo ein del ting som ikkje kjem fram på lerretet.
Ein slik ting er dette med den store historia som ligg bakom. Eg kan ikkje hugse at dette vart vektlagt i filmane, men i boka refererast det hyppig til mytologiske og historiske hendingar i Tolkien-universet som ikkje betyr stort for sjølve handlinga, og som eg opplever som forstyrrande. I tillegg tykte eg av og til at handlinga vart tværa ut, det gjekk litt for seint av og til, eller kanskje er det rettare å seie at det gjekk for mange omvegar av og til.
Men pytt sann, dette er som nevnt innledningsvis berre surt oppgulp frå ein grinete gubbe. Og det er uansett ikkje til å kome ifrå at det er eit flott og gjennomarbeida eventyr som vil glede nye lesarar i uoverskueleg framtid.
Nå har jeg brukt utrolig lang tid på å lese Ringenes Herre, men det betyr ikke at jeg ikke likte boka. Jeg elsker den! Det tok bare mye tid for å få lest boka ferdig. Da jeg begynte på boka, tenkte jeg at jeg skulle bruke god til, sånn at jeg kunne leve meg ordentlig inn i historien. Men jeg trodde ikke jeg skulle bruke en måned! Ja ja, det var jo verdt det.
Først og fremst, må jeg kommentere skrivestilen til Tolkien. Han skiver så detaljert, og har så mange beskrivelser, at alt blir levende; det er lett å se det for seg. Selv om det noen ganger var litt tungt å lese gjennom så mange skildringer og sånt, men skrivemåten til Tolkien er noe av det som gjør boka spesiell.
Samme med verdenen Tolkien har skapt, Midgard (Middle Earth.) Han beskriver alt så detaljert, og verdenen han har skapt virker så troverdig, selv om det åpenbart er en fantasy-verden. Det er noe med måten han skriver på, og måten han har planlagt absolutt alt. Alt virker så utrolig godt gjennomtenkt, og jeg skjønner ikke hvordan han fikk det til! Skulle ønske jeg bodde i Midgard...
Ringenes Herre er nok den beste fantasyboka jeg noensinne har lest. Det skyldes sikker fordi alt virker naturlig og troverdig. Ja, det finnes alver, dverger og sånne skapninger, men alt passer så gost sammen. Og Midgard føles ikke super "overnaturlig", alt sammen føles troverdig, og ingenting føltes spesielt urealistisk ( selvfølgelig vet jeg at det er urealistisk, men jeg tenkte ikke over det.)
En annen ting jeg likte utrolig godt, er at det er tydelig hvordan karakterene utvikler seg i løpet av boka. Ta Munti som eksempel; jeg kan tydelig se hvordan han har utviklet seg, på grunn av alle tingene han har opplevd. Han blir modigere, og det er noe man legger ganske fort merke til.
Jeg har ikke noen favorittkarakter, men jeg liker Gimli ganske godt, spesielt vennskapet han har med Legolas. En dverg og en alv blir venner, hvem hadde trodd det?
Det var selvfølgelig noen karakterer jeg ikke likte så godt. F.eks. Ormtunge. For en sleip liten slange, jeg vet ikke engang hvordan jeg skal beskrive ham. Han minnet meg om han ene i den siste Hobbitenfilmen, han som bare har lyst på penger og later som han er en kvinne for å slippe å gå i krig (han var bare med i filmen.) Sånn forestilte jeg meg ham.
Jeg syntes litt synd på Ormtunge på slutten, da.
Okay, jeg innrømmer det! Jeg så filmene før jeg leste boka. Men jeg så filmene for over 2 år siden, så jeg husket ikke så mye. Filmene er fantastiske, og det samme er boka. Og filmene er utrolig lange, så jeg skulle trodd at de fikk med alt fra boka, men det gjorde de ikke. Det var spennende å lese om tingene som ikke skjedde i filmen.
Det er sikker mange som sier at Ringenes Herre er en trilogi, men det ern den faktisk ikke. Opprinnelig så skulle det være én bok. På Wikipedia står det at det er en bok, og mange andre sier også at dette er en frittstående bok, bare delt i tre. Så derfor teller dette bare som en bok jeg har lest i år.
Jeg må nevne noe jeg synes var utrolig morsomt. Potiter. Da Sam og Frodo var på vei til Dommedagsberget, så begynte Sam å snakke om potiter. Og jeg lo ut høyt. Det er bare noe med ordet potit, og hvordan jeg så for meg at han sa det. Det er sikkert bare jeg som er litt rar, men jeg synes det var morsomt.
Ringenes Herre er en fantastisk bok, kanskje en av mine favorittbøker. Jeg har fortsatt utrolig mye å skive om, men jeg kommer ikke på noe mer. Og dere ville sikkert ikke lest det allikevel.
Men alle som er fantasyelskere, og ikke har lest Ringenes Herre: Hva er det dere driver med! Gå og les boka! Og etter det, se filmene! Det er en fantastisk opplevelse, utforske og oppleve alt Midgard har å by på.
Opprinnelig publisert her!
Første bok i ringenes herre triologien handler om den unge hobitten Frodo som har fått i oppgave å legge ut på en livsviktig oppgave. På ferden venter mange farer og utfordringer. Jeg likte boken og syntes den hadde en spennende og fin handling.
Har endelig fått lest denne klassikaren, og det var ei rein fornøying. Historia i seg sjølv er gripande og underhaldande, og sjølv om eg har sett filmane var det heile tida spanande. Spesielt sidan det er så mykje meir som skjer i boka enn i filmane. Eg likar også at boka i stor grad er skrive som parallelle handlingar der vi følgjer dei ulike karakterane på si ferd, og forstår deira rolle i historia.
Eg vil også påpeike at omsetjinga eller rettare sagt gjendiktinga på norsk er meget god, og fortener ståande applaus (dette basert på kjennskap til Hobbiten på Engelsk, og språket i filmane).
Dette må være en av verdens mest kjedeligste bøker. Er altfor lang og kunne godt ha vært skrevet på maks 90 sider. Bedre å se filmen - for boka er noe av det mest kjedeligste som har vært skrevet i de siste 100 årene. Angre bittert på å ha kastet bort tid på denne
Lest om igjen høsten 2018. Lest med ungene da de var små (rundt 2000?)
Dette er den beste historien som er fortalt.
The only thing you have to decide is what to do with time that is given to you.
Even the smallest person can change the course of the future.
I like half of you half as well as I should like, and I like less than half of you half as well as you deserve!
Many that live deserve death; and some that die deserve life. Can you give that to them Frodo? Then do not be so quick to deal out death in judgement. Even the wise cannot see all ends.
You shall not pass!
Ikke alt som er gull vil glitre, Ikke alle som vandrer har gått vill, Gammel styrke kan bil seig og ei forvitre, dypest rot når frosten ikke til, Av asken skal ild bli atter vekket, Fra skygger skal lys igjen fly, Når nysmid blir klingen som var knekket, Skal en troneløs bli konge på ny.
Old Tom Bombadil is a merry fellow,
Bright blue his jacket is, and his boots are yellow.
None has ever caught him yet, for Tom, he is the master:
His songs are stronger songs, and his feet are faster.
Og Gandalv sa: "Mange folk liker å vite på forhånd hva som blir satt frem på bordet; men de som har slitt for å forberede gildet, liker å holde på hemmeligheten sin; for overraskelsen får lovordene til å klinge høyere".
Alvar under blåna eig ringane tri.
Sju fekk dvergedrottane i salar av stein.
Menn som er saka til dauden, fekk ni,
men drotten for Myrkret ein einaste ein,
i landet Mordor der skuggane rår.
Ein Ring skal styra deim, ein Ring finna deim,
ein Ring tvinga deim og i Myrkret binda deim
i landet Mordor der skuggane rår.
But no living man am I! You look upon a woman. Eowyn I am, Eomund's daughter. You stand between me and my lord and kin. Begone, if you be not deathless! For living or dark undead, I will smite you, if you touch him.
- Eowyn av Rohan -
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
Det er så populært for tida og sette opp lister over de 15 bøkene man har lest som har gjort mest inntrykk.
En formidabel oppgave å velge, men jeg har fundert gjennom noen søvnløse timer, og valgt ut 15 bøker som har endret kursen på livet mitt i ei anna retning, eller åpenbart en sannhet for meg på noe vis.
Ingen antihelter i denne listen - altså ingen Dorian Gray, Macbeth, Emma Bovary, Pinkie Brown eller Alex DeLarge - og ikke ting som f.eks. den katolske tro i Joyces Portrait of the Artist [...], haiene i The Old Man and The Sea eller Loven hos Kafka. Kun tydelig artikulerte skurker, skjønt kanskje mitt valg av Moby Dick og Miltons Satan er et unntak her, men isåfall er de unntak som er for gode til å utebli! Det er nemlig også et poeng at antagonisten tar stor plass og er minneverdig. Man kunne selvsagt ha lagt til alt av Shakespeare i en slik liste, men det er vel gunstig å begrense den en smule; la oss derfor også avgrense listen til klassikere. Gjerne skyt inn forslag - jeg har hverken lest alt eller husket alt. Jeg vet det er mye jeg har glemt av f.eks. Walter Scott, Dostojevskij, Dickens, Balzac og Ibsen, og fra Bibelen, der er det vel mye saftig og mørkt å hente.
(Nesten) alle bøkene som Rory Gilmore i serien "Gilmore Girls" leste eller nevnte gjennom hele serien!
Etter tips fra dere og litt snoking i bokhyllene prøver jeg meg på en bokliste til en 17-åring som har forlest seg på Harry Potter. Flere av disse titlene er ukjente for meg. Jeg har ikke engang lest Harry Potter!
Har dere synspunkter på bøkene, eller flere forslag, er jeg takknemlig for det! Gjerne bøker med humor.