Dette er for sært.
Nokre av oss er ikkje "skrudd saman" slik som andre, og klarar rett og slett ikkje å lese slike eventyr som dette.
Ringenes herre er ikkje for alle. Avbraut etter 50-60 sider. Prøvde å sjå den første LOTR-filmen ein gong også, heldt ut i 10-15 minuttar. Undrar meg storleg over folk som er så fascinerte av krig og slag og hobbitar og alvar.
Viser 27 svar.
Jeg leste bøkene i en alder av 11-12 år, og jeg skal innrømme at det noen gang var litt tungt å lese, men ikke gi opp! Disse bøkene er noe av det vakreste som fins, og burde leses av alle bokelskere der ute! Hvis jeg klarte det som barn, kan alle klare det! :)
Helt enig! Har prøvd selv flere ganger, tre tror jeg, og avbrutt etter mellom 50 og 200 sider hver gang. For meg virket det bare som en evig lang gåtur.
Når man skal lese Ringenes Herre er det fullt lovlig å hoppe over de første hundre sidene ;) Hobbitenes oppramsende slektstre burde ikke hindre deg i å lese resten av historien.
Jeg er imponert over dere som ikke er beundret/blodfan av Ringenes herre og Tolkien jeg.
Har ingenting til overs for fantasy, alver, hobbiter osv, og har prøvd å se filmene et par ganger uten å hverken lykkes eller komme inn i de. Men nå har jeg lenge hatt lyst til å prøve skikkelig og har bestilt første bok på engelsk. Gleder meg faktisk - håper virkelig den faller i smak, for da har jeg et par bøker til å glede meg til. :)
Begynn med Harry Potter. Bok som passer for absolutt alle! Jeg var også et anti-fantacy menneske helt til høstferien da jeg ikke hadde noe lesestoff og tvang meg til å begynne på første Harry Potter bok. Den er virkelig bedre enn du tror! Jeg leste alle syv bøkene på tre uker! Anbefales virkelig! :D
Harry Potter-bøkene er glimrande. For barn.
For alle ;)
For voksne og. Jeg begynte å lese dem når jeg var godt voksen. Og elsker dem.
Virker som mange får fullstendig skrekken før de har kommet seg gjennom (den ganske lange) introduksjonen, og dermed gitt opp. Lov at du prøver å lese litt mer enn de 60 første sidene, ok? ;) Introduksjonen er altså veldig lang, og det tar tid før historien virkelig kommer igang (for at man skal forstå/komme inn i karakterene og miljøet). Men da er den til de grader verdt det og. Bøkene er for meg noe at det vakreste og mest poetiske som noensinne er skrevet.
Takk for godt råd - jeg lover :)
Liker du ikke bøkene etter 200 sider, skal du få lov til å slutte ;) Hehe... da er historien i hvert fall godt i gang, og hvis man da ikke liker det, er det ikke poeng i å slite seg gjennom de 8/900 ekstra sidene.
Begynte på Fellowship of the Ring igår og har lest de 100 første sidene. Prologen var kanskje litt slitsom og jeg tok meg selv i å skumme litt lett innimellom, men da kapittel 1 startet kom jeg inn i det og jeg leser nesten saaaakte. Hvem hadde trodd jeg skulle storkose meg slik! Vanskelig å legge fra seg. :)
Gleder meg til å høre om den falt i smak. Ringenes herre er gammelt, samt språket. Når jeg leste bøkene for førstegang, ble jeg også imponert over skrivemåten. Det var som om hele boka var et eneste stort dikt. Håper den faller i smak. (Men heldigvis faller ikke den samme smak hos alle) Men jeg håper du ikke blir skuffet.. :)
Jeg aksepterer at ikke alle elkser bøkene eller forstår greia med bøkene. Det jeg ikke forstår er at man kan si det etter å ha lest bare sider eller så av bøkene. Da har jo ikke historien startet en gang, jeg mener karakterene har ikke utviklet seg eller en gang startet reisen. Det er jo ikke noe som har skjedd da. Jeg skulle ikke diskutert om man i det minste hadde fullført første boka (altså Ringens brorskap). Liker man den ikke da, er det ikke historien for deg. Men å utale seg på bakgrunn av de første sidene av en roman på over 1000 sider, det forstår jeg ikke.
(Og bøkene kan ikke sammenlignes der med filmene. Første film er riktignok fantastisk, men bøkene er jo så vakre).
...Å!!! Trodde jeg var den eneste. Prøvd FLERE ganger, men fikser dem bare ikke.. Endte i min ufullførte- hylle:)
Det er ikke nødvendigvis krig og slag og hobbiter og alver vi er fascinert av. Derimot det lille enkeltindividet som blir betrodd en oppgave og går gjennom store prøvelser for å fullføre. Og verdien av å ha trofaste venner og hjelpere som tar affære når det stormer på det verste.
Liker du ikke vanlige folkeeventyr heller? Der er det jo ikke mangel på vold og elendighet, men på et litt mer individuelt plan. Hva med frierne som ble kastet i ormegården, som fikk skåret ut tre remmer av ryggen og fikk strødd salt i sårene?
Fantasy er en sjanger jeg vanligvis ikke oppsøker, men folkeeventyrene våre (og andres) er jeg glad i. Og altså Ringenes herre.
Takk og pris at der finnes andre mennesker i denne verden som ikke er besnærte av Tolkiens bøker. Jeg forsøkte så godt jeg kunne en gang for 100 år siden å komme igjennom en av dem, men ga opp etter 20-30 sider. Noe så tungt og kjedelig har jeg sjelden lest. En venn av meg slukte dem rått, men han drakk også et par flasker cognac eller så i uken, så det kan ha hjulpet på fantasien. Som en person i "The Dinner Party" sier når han blir spurt hvorfor han drikker: "Jeg drikker for å gjøre deg interessant!" Dessverre har jeg verken tid eller råd til å gjøre Tolkien interessant.
Heldigvis er verda full av andre bøker som er interessante.
Ringenes Herre er ikke lenger (nødvendigvis) den største fantasy-historien der ute.
Hvis du sjekker genren litt nøyere, så kan det absolutt hende du finner noe du liker, selv om ikke Ringenes Herre var noe for deg. (Det å lese Tolkien, Lewis og Barrie idag, kan for mange oppleves som en tung oppgave).
Så hvis du liker eventyr, så bør det finnes fantasy du kan like. Hvis du ikke liker eventyr så er det ingen grunn til å lete så hardt i fantasy-hyllene heller.
(Og jada, om du ikke er sikker, så er det heller ikke sikkert at du taper så mye på å styre unna fantasy-genren. Jeg tilstår at jeg er enig i det. Men her kan jeg altså ta feil.)
Først og fremst må jeg bare innrømme at jeg elsker Ringenes Herre, har lest den så mamge ganger at jeg snart kan den utenat. Men når det er sagt...så leser jeg/har jeg lest veldig lite fantasy og er heller ikke veldig interessert i den sjangeren. Tolkien for meg hører ikke nødvendigvis hjemme i kun den kategorien. Den har elementer som vi i dag vil kalle fantasy-elementer, men den har også så mye mer. :)
Både genren og språket i boka vart feil for meg. Så ja, - eg styrer unna.
Ikke at jeg klandrer deg, men DENNE ble litt treffende:D
Leste Ringenes Herre da jeg var åtte. Tror det er noe galt med meg..
Det er Rock'n roll!
Neppe. Eg kjenner fleire, både vaksne og ungar, som har lese Ringenes Herre, - og dei er heilt normale ;) Poenget mitt er at det må vera heilt 'normalt' å ikkje lika boka også.
Jeg elsker fantasty eller eventyr, men Ringenes Herre takler jeg ikke. De er kjedlige, tungleste, forvansket språk og bare helt umulige å få tak på for meg. Som deg, avslutter jeg etter rundt omkring 60 sider, tror det meste jeg har lest er 96 sider, men da LED jeg på slutten.