Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Sommeren 1953 spiller to elleveåringer baseball i en Little League-kamp i Gravesend, New Hampshire. Den ene av guttene slår en "vill" ball som treffer bestevennens mor i hodet og dreper henne. Gutten som slo, tror ikke på ulykker. Owen Meany tror på å være Guds redskap. Men det som hender med ham etter slaget, er merkelig og gruoppvekkende.
Omtale fra forlaget
Sommeren 1953 spiller to elleveåringer baseball i en Little League-kamp i Gravesend, New Hampshire. Den ene av guttene slår en "vill" ball som treffer bestevennens mor i hodet og dreper henne. Gutten som slo, tror ikke på ulykker. Owen Meany tror på å være Guds redskap. Men det som hender med ham etter slaget, er merkelig og gruoppvekkende.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1996
Format Innbundet
ISBN13 9788205243200
EAN 9788205243200
Serie Månedens bok
Omtalt tid Etterkrigstiden 1960-1969
Omtalt sted New Hampshire
Språk Bokmål
Sider 664
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne er på min topp-3-liste gjennom tidene. Irving var aldri så bra som her og blir aldri så bra igjen, dessverre.
Kanskje den beste boken jeg har lest. Hundrevis av sider med galskap som plutselig oppsummeres i en fantastisk sammenføying av tråder. Må leses. Sa jeg det? MÅ leses
Det tok meg ein måned (!!!!) før Eg kom meg gjennom alle 713++sidene i En bønn for Owen Meany. Ikkje fordi boka var treig og keidsam, eller jo, litt treig, ikkje keidsam, men fordi eg tok meg tid og las sakte. Dette er ikkje ein bok ein kan skyndte seg gjennom.
Har endå ikkje klarte å bestemme meg for om det blir ein firar eller femmar på terningen. Heller nok mot ein firar, då det blei i overkant langdrygt (men så er det jo Irving då, og då får ein sjelden noko kort og lett, og som lesar veit en jo det og forventer ikkje noko anna). Eg trur at det som øydelegger for ein femmar, for min del, er at eg ikkje kan identifisere meg særleg med korkje tidsperioden eller religionens viktige rolle i historia. Eg kan rett og slett ikkje nok historie til å la meg engasjere i oppramsinga av ymse presidenter, og dei mange referansene til Vietnam-krigen. Og så var det religionen då, som fekk ganske mylke plass i boka, og som går litt rett over hode på meg då det ikkje finns ein einaste religiøs celle i kroppen min . Men historia er jo fantastisk og så absolutt ein klassikar.
Jeg har først i nyere tid gitt meg i kast med klassikerne til vår venn oppe i New England; Garp, hotellet og nå denne. Jeg har gjort et ærlig forsøk på å forstå berømmelsen som har blitt denne mannen til del, men evner ikke å finne hverken gull eller noe annet, Siderhusreglene står i hylla, men det spørs om jeg ikke lar den stå. Lasse Hallstrøms filmatisering av romanen er så god at jeg lar det være med den.
Men for all del - smaken er som kjent som b.....
Ei bok om oppvekst, om kristentru, om venskap, om familie, om amerikansk politikk, om framandgjering, og om den alltid attervendande verkebyllen Vietnamkrigen.
Forteljaren i boka er Johnny Wheelwright, av erke-engelsk avtamning i New-Hampshire, og opplevast også som forfattaren sitt talerør i boka. Han fortel om barndoms- og ungdsomstida saman med vennen Owen Meany, ein uvanleg gut på mange måtar. Parallelt får ein også glimt frå forteljaren sitt liv i notid, som utflytta amerikansk akademikar i Canada.
Owen er som nevnt uvanleg på mange måtar. Uvanleg liten, har ei uvanleg stemme (noko forfattaren understrekar ved at alle replikkane hans er skrivne med store bokstavar), uvanleg modig og uvanleg kreativ. Han får tidleg ei oppleving av at han er ein reiskap for Gud, og får også syner og draumar om korleis livet hans skal ende. Som den gode kristne han er så gjer han det han kan for at denne guddommelege spådomen skal gå i oppfyllelse.
Boka er full av morosame poeng og lattervekkande personskildringar. Men den inneheld også mange kritiske betraktningar om diverse tema. Særskilt amerikansk politikk. Tidslinja i oppvekstskildrings-sekvensane er grovt sett lineær, men med ein god del digresjonar og avstikkarar. Språket og forteljarstilen var i det heile litt «rotete» etter min smak. Etterkvart inviterer også forteljaren, heilt bokstaveleg, ganske hyppig lesaren til å hugse spesielle hendingar og kulturfenomen frå 60- og 70-åra, hendingar som eg som nordmann ikkje har noko særskilt forhold til, og som eg derfor gjeng glipp av meininga av.
Desse tinga gjorde nok i sum at eg ikkje likte boka slett så godt som eg hadde venta. Men det er likevel ei god bok, og verdt tida det tek å lese den. Så får tida vise om eg fylgjer opp med å lese meir av John Irving.
Hukommelsen er et monstrum;- du glemmer, men det gjør ikke den. Den gjemmer på alt. Den tar vare på ting for deg, eller gjemmer dem, og kaller dem frem i minnet igjen med en vilje som er uavhengig av din egen .
Your memory is a monster; you forget - it doesn't. It simply files things away. It keeps things for you, or hides things from you - and summons them to your recall with will of its own. You think you have a memory; but it has you!
Mrs. Hoyt var den første jeg kan huske som sa at det å kritisere en bestemt amerikansk president ikke var anti-amerikansk; at det å kritisere en bestemt amerikansk politikk ikke var upatriotisk; og at det å ta avstand fra vårt engasjement i en bestemt krig mot kommunistene ikke var det samme som å ta kommunistenes parti. Men disse distinksjonene gikk de fleste av Gravesends borgere hus forbi; det gjør de den dag i dag blant mange av mine forhenværende landsmenn.
Når en du er glad i, dør, og du ikke er forberedt, mister du henne ikke med ett slag; du mister henne stykkevis, over lang tid - etterhvert som posten slutter å komme, og duften hennes forsvinner fra putene og til og med fra klærne i skuffer og skap. Litt etter litt samler du opp de delene av henne som er borte. Og liksom det kommer en dag da en bestemt del som mangler, overvelder deg med følelsen av at hun er borte for alltid, kommer det nok en dag, og nok en del du spesielt savner.
Se på verden, se på hvor mange av våre makeløse ledere som påstår seg å vite hva Gud vil !. Det er ikke Gud det er noe i veien med, det er alle skrikhalsene som sier at de tror på Ham, og påberoper seg Hans hellige navn, mens de meler sin egen kake !
1606 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketHvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Eirik la ut lista over redaktørenes valg - her er tilsvarende liste over lesernes preferanser. Noe er likt, men ulikhetene er spektakulære. Rimeligvis er det engelskspråklige lesere som har gitt sine stemmer her - noen av de mest populære forfatterne har jeg aldri hørt om! Jeg har lest 37 av disse og har ingen ambisjoner om å lese hele lista!
Her er det litt av hvert! Bøkene kommer litt hulter til bulter, og er ikke rangert. Det er vanskelig å gjenkalle i detalj hva som er årsaken til at jeg husker akkurat disse titlene som leseopplevelser utenom det vanlige. Det hadde absolutt vært plass til flere bøker på lista, og mange av titlene kunne utvilsomt vært bytta ut med andre, jeg ser blant annet at det er altfor få Dag Solstad-titler her. Dette er ikke et forsøk på å lage ei liste over tidenes beste bøker. Hadde jeg prøvd å lage ei slik liste, ville den sett annerledes ut.
Her samlar eg dei bøkene eg har i bokhylla mi. På denne måten kan eg sjølv få oversikt over kva eg har lese og kva som bør lesast før eg tar av hos bokhandlaren. Pensumbøkene tar eg ikkje med;)