Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
New Hampshire, 1954. Danny Baciagalupo våkner ei natt og tar feil av den lokale politimannens kjæreste og en bjørn. Dette fører til at Danny og faren må forlate den lille byen Twisted River i all hast. Romanen spenner over fem tiår, og følger far og sønn i deres omflakkende tilværelse på flukt fra politimannen, noe som fører dem til Boston, Vermont og Toronto.
Omtale fra forlaget
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788205397675
EAN 9788205397675
Omtalt tid 1945-1999 2000-2009
Språk Bokmål
Sider 631
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg hadde så høye forventninger til denne boka etter å ha lest "Til jeg finner deg." Alt for høye. Historien er god, måten han skriver på er god, alt ved denne boka er typisk John Irving-godt. Men noe er feil. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hva det er, om kanskje dette gikk over grensa for hvor langtekkelig og knappenålsdetaljert en bok kan være før jeg egentlig begynner å miste interessen. Det er jo noe av det jeg elsker ved å lese bøker, at jeg kan få se ting for mitt indre syn. Ikke forfatterens. Når det ellers kommer til historien, plottet, karakterene, les anmeldelsen min av "Til jeg finner deg." Dette er uten tvil klassisk Irving, uten å være i det typiske toppsjiktet han normalt ferdes i.
Har ikke lest noe av forfatteren tidligere.
Veldig mye oppramsing , gjentagelser , og et irriterende fokus på alder og navn !
Synes også mye var helt absurd, og ble litt for mye sex for min smak..
Ketchum var den beste i boken !
For meg ble vennskapene i denne romanen, sammen med miljø- og personskildringene en stor opplevelse. John Irving er en fantastisk forfatter i utgangspunktet. Og i denne romanen ser vi det tydelig. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Og de forhenværende journalistene som senere gikk over til å skrive fiksjon, var tilhengere av den forslitte Hemingvay-tesen om å skrive om det man vet. Hva slags sprøyt var dette? Skulle romaner handle om folk du kjenner? Hvor mange kjedelige, men dødsens realistiske romaner kan tilskrives dette håpløse og ytterst uinspirerte rådet?
"Men de angrep oss" sa den unge kvinnen med babyen i armene. "Burde vi ikke gjengjelde angrepet?" "De er selvmordsbombere," sa Ketchum. "Hvordan skal vi angripe dem?"
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
For ei tid tilbake startet jeg en tråd hvor jeg etterlyste bøker med den sympatiske farsfiguren. Dette var etter at jeg hadde lest flere bøker etter hverandre hvor faren var svært lite sympatisk, som Knausgårds "Ute av verden", Sofi Oksanens "Stalins kyr" og Harry Bernsteins "Den usynlige muren". Jeg greide ikke å komme på noen bøker som hadde kloke, sterke personligheter i farsrollen, og etterlyste tips på slike romaner. Heldigvis kom det inn mange gode forslag, og det er plass til flere :))
No er den etterlengta sommarferien nesten her - tida for late dagar og mykje lesing! Gjennom det travle skuleåret har eg bygd meg opp ein liten stabel med bøker eg no endeleg får tid til å lese.
Jeg har satt opp en deilig liste over bøker jeg GLEDER meg til å lese denne sommeren. Nå venter jeg en baby rundt midten av juni, men det kan vel hende jeg får tid til å lese innimellom slagene... Håper det! :)
Dette har jeg tenkt å forsøke å få lest i løpet av sommeren. Noe nytt, og noe som har ligget på vent en stund: