2010
2009
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Don Quijote er en fattig spansk landadelsmann ved navn Quijad. Han forleser seg på sin tids populære ridderromaner i en slik grad at han fullstendig mister evnen til å skille mellom diktning og virkelighet. Han bestemmer seg for å bli ridder og tar navnet Don Quijote de la Mancha, ridderen av den bedrøvelige skikkelse. Han velger en av landsbyens bønder, Sancho Panza, til sin væpner. Sammen drar de ut for å bekjempe verdens ondskap og verne om de svake og ikke minst om de skjønne kvinner, slik en sann ridder skal. På sitt gebrekkelig øk Rosinante drar don Quijote fryktesløst i kamp mot alle farer. Han ser kjemper i stedet for vindmøller, slott i stedet for kroer og hærer i stedet for saueflokker. Etter mange prøvelser både for den forvirrede ridder - og ikke minst for hans arme væpner - må don Quijote se virkeligheten i øynene og forlate illusjonenes verden. "Den skarpsindige lavadelsmann Don Quijote av la Mancha" er blitt kalt den første moderne europeiske roman og er et av verdenslitteraturens mest leste verk. Historien om ridderen og hans væpner har vært en publikumssuksess siden den kom ut første gang i 1605 og 1615, og denne geniale sammensmeltingen av absurd komikk, sosial og litterær satire og dyp psykologisk innsikt har inspirert forfattere fra Dostojevskij til Gustave Flaubert, Salman Rushdie og John Irving.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788203209017
EAN 9788203209017
Serie Aschehoug pocket
Omtalt tid Middelalderen
Språk Bokmål
Sider 892
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bastianprisen. Voksen 2003
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Finnes det en bedre bok?
Don Quijote, Miguel de Cervantes Saarveda
Smak på navnet. Navn på både bok og forfatter. Hvem har ikke hørt om disse? Antakelig verdens mest omtalte bok, som veldig mange også mener er verdens beste bok.
Jeg bruker å lese noen klassikere, nå og da. Av og til leser jeg de fordi de så ofte er brukt som referanser av kritikere av andre bøker. Til og med DDE bruker en metafor fra denne boka. #slossmotvindmøller.
Boka er veldig tykk og omstendelig, så jeg veksla mellom lydbok og ebok, og det viste seg å være to forskjellige oversettelser, men det gikk fint - heldigvis var det Worren sin oversettelse jeg skulle lese. Jeg lytta, las og lytta, humret, flirte og fikk sener fra
Monty Pyton for mitt indre øye, og konkluderte veldig tidlig at dette var ei overraskende morsom og utrolig god bok, men så......
Det har jo gått noen år siden boka ble til, og etter denne har det kommet flere forfattere til, og langt flere bøker til også. I tillegg til alle andre arenaer, forumer og plattformer historier blir fortalt på. Disse lærer av hverandre, henter erfaringer både her og der. Historiefortelling på 1600-tallet og nå er ikke det samme. Det har bla noe med tempo å gjøre. For meg skred historia plutselig for seint frem, så jeg avslutta godt ut i, lenge før slutten, men det var artig å ha lest i den.
Av alle bøker jeg har lest, er denne min absolutte favoritt
Annerledes enn alt annet jeg har lest. Et fyrverkeri av en bok: poetisk, morsom, alvorlig og spennende på en gang. Det hele toppes i denne utgaven av Mai-The Duc's fabelaktige innlevelse.
Bokens helt er egentlig en fattig mann av lavadelen. Han er en ivrig leser, men har forlest seg på ridderromaner, og setter seg fore å bli ridder selv. Etter å ha brukt 1 uke på finne navn på hesten sin, for så å bruke enda 1 uke på å endre sitt eget navn til Don Quijote av la Mancha, legger han i vei. En av bøndene, Sancho Panza, blir hans væpner. Don Quijote har klokketro på alt han har lest om ridderlivet, og lever seg sånn inn i dette universet at han ser borger, slott og adelsdamer der andre ser en kro, vindmøller, og prostituerte.
Etter mange prøvelser på sin kronglete ferd, kommer tiden da ridderen må komme tilbake til den virkelige verden, og legge illusjonen død.
En skikkelig murstein, som var dryg å komme gjennom. Til tider strålende og komisk, men også kjedelig og tung.
Ja!! Meget fornøyelig, komisk og underholdende. Har hatt den på vent i bokhylla i mange år, og så kom plutselig koronatida, og da passet det endelig med en murstein. Brukte over tre måneder på å komme gjennom, men koste meg hele veien og lo høyt som jeg ikke har gjort siden Haikerens guide til galaksen en gang for tjue år siden. Språket, de lange og fargerike utredningene, den komiske bruken av ordspråk, svulstigheten og overdrivelsene gjør det til en favoritt. Et bittelite minus for tykkelsen, det var mye som gikk litt på repetisjon og den kunne godt vært halvparten så tykk og like bra. Mitt råd er: vær tålmodig! Gi den god tid - og nyt reisen!!
I mine hyller er det en evig diskusjon om hvem som er den store Boken- boken over alle bøker. Denne, eller Tolstojs "Krig og Fred".
Denne "obligatoriske" boken fikk jeg aldri helt taket på. Helt greit men ingen stor opplevelse,(noe jeg kanskje hadde forventet). Kanskje jeg bør lese den på nytt.
Det finnes ingen vei så flat at man ikke kan snuble og skli utfor.
Naken er jeg, men slik ble jeg skapt. Intet er vunnet og intet er tapt.
Dermed vandret han av sted så glad og tilfreds at han glemte hvor tungt det var å gå til fots.
...og selv om selvskryt stinker, blir jeg fra tid til annen nødt til å skryte av meg selv, når det ikke finnes noen annen til stede som kan gjøre det!
Brev fra Don Quijote til Dulcinea av Tobosa
Stormektige og høybårne frue,
Han som er såret av fråværets dolk og kvestet i hjertets innerste vev, å, skjønneste Dulcinea av Tobosa, han ønsker deg den helse han selv ikke har. Om din skjønnhet forakter meg, om din fortreffelighet ikke kommer meg til gode, om du forakter min smerte og tyngsel til døden, om jeg enn har lidd tilstrekkelig, vil jeg neppe kunne utholde denne smerte som, i tillegg til å være sterk, også er meget langvarig. Min gode væpner Sancho vil gi deg en fullstendig beretning, å du skjønne utakknemlige, du min elskede fiende, om hvordan min tilstand er på grunn av deg; om du skulle ønske å komme meg til unnsetning, er jeg din! Hvis ikke, gjør da hva som måtte falle deg inn, for ved å ende mitt liv, vil jeg ha tilfredsstilt din grumhet og mitt ønske.
Din inntil døden!
Ridderen av den bedrøvelige skikkelse
Er du ferdig ned prekenen? sa don Quijote.
Jeg er nok ferdig, svarte Sancho,- for jeg ser ar Deres nåde misliker den; om dette ikke var kommet i veien, hadde jeg lagt opp til tre dagers sladder.
Med Guds hjelp, Sancho, repliserte don Quijote,- ville jeg gjerne se deg stum før jeg dør.
Med den farten vi holder, svarte Sancho,- ligger nok jeg å tygger jord før Deres nåde dør.....
En munn uten jeksler er som en mølle uten møllestener, og man skal vurdere en tann høyere enn en diamant.
Forstanden i den uforstand I behandler min forstand med, svekker min forstand i den grad at jeg i enhver forstand kan beklage meg over Eders skjønnhet.
Å, du lavættede tølper, du ondskapsfulle, uanstendige, uvitende, styresløse, skamløse, frekke ryktesmed og baktaler! Slike ord har du våget å uttale i mitt og i disse høyvelbårne damers nærvær, og slike uanstendigheter og frekkheter har du dristet deg til å gi rom for i din forvirrede fantasi! Vik fra mitt nærvær, du naturens monstrum, du arkiv for løgner og skap for lurerier, du silo for uanstendigheter, oppfinner av ondskaper, utroper av tåpeligheter, fiende av det dekorum man skylder kongelige personer! Gå, og vis deg ikke, for da vekkes min vrede!
Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:
Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.
Jeg fikk lyst til å lage en liste over bøker med varm og god humor. Forslagene har rent inn, og jeg håper at jeg får med meg alle etter hvert.
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
En enkel måte å bedømme et menneskes karakter på, er å forestille seg hvordan det ville være å dra på hyttetur med vedkommende. Jeg er overbevist om at samme sympati-antipati-akse kan være fruktbar for å analysere romanpersoners karaktertrekk.
Blir det liv og moro, eller krangling og helvete? Tar hun oppvasken? Snakker han bare om seg selv? Spiller hun gitar hele natten? Legger han an på feil folk? Slåss han mot naboens vindmølle? Prøver hun å myrde de andre gjestene? Slike ting.
Noen romanfigurerer er så gode, snille og hjelpsomme at det ville vært en drøm å ta dem med på hytta. Andre er minst like godt skrevet … men bør definitivt holde seg mellom to permer!
Her har jeg funnet noen romanfigurer jeg IKKE ville reist på på hyttetur med. Det var skremmende lett sammenlignet med å finne noen jeg VILLE hatt med ...
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Som liten drømte jeg meg bort med Robin Hood, Ivanhoe og Kong Arthur og ridderne av det runde bord. Selv om jeg kanskje har sluttet å løpe rundt i skogen med hjemmesnekrede skjold og sverd, har jeg lyst til å finne ut av om slikt fremdeles fenger.
Anbefalinger tas gjerne i mot, og jeg blir kanskje litt ekstra glad for bøker som inneholder blod, svette og tårer, krig og elendighet, edle helter og jomfruer i nød.
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
Jeg har i det siste funnet noen bøker hvor forfatteren har flettet inn seg selv eller familiemedlemmer i romaner, og vil prøve å samle dem i en liste. Foreløpig er lista kort, men jeg vil supplere etter hvert hvis jeg finner flere. Jeg tar gjerne imot tips på aktuelle bøker!
Hybrider som f.eks. Knausgårds "Min kamp" hører ikke hjemme her - jeg er først og fremst ute etter rene romaner/ren fiksjon hvor forfatteren selv ikke er hovedpersonen.
Jeg leser p.t. den argentinske forfatteren og litteraten Alberto Manguels A Reading Diary. A Year of Favourite Books. Manguel tar for seg tolv bøker; et par - nei, flaut: kun én - har jeg lest selv, noen andre har jeg i alle fall hørt om, og endelig er det noen jeg hverken har hørt om verket eller forfatteren før. Så for oversiktens skyld lager jeg her en huskeliste over disse bøkene - Manguels lese-dagbok er interessant, og jeg tror det kan være vel verdt å se nærmere på bøkene han skriver om, også!