Bokelskere.no

Som liten drømte jeg meg bort med Robin Hood, Ivanhoe og Kong Arthur og ridderne av det runde bord. Selv om jeg kanskje har sluttet å løpe rundt i skogen med hjemmesnekrede skjold og sverd, har jeg lyst til å finne ut av om slikt fremdeles fenger.

Anbefalinger tas gjerne i mot, og jeg blir kanskje litt ekstra glad for bøker som inneholder blod, svette og tårer, krig og elendighet, edle helter og jomfruer i nød.

Hei igjen! Jeg kom til å huske at du hadde denne listen, og jeg har festet meg et par titler på minnet siden sist jeg skrev et innlegg her. De fleste av disse har jeg kommet i kontakt med gjennom Thorleif Dahls kulturbibliotek, som har en flott samling av gammel og glemt litteratur.

Men først og fremst vil jeg nevne Shakespeare sin Henry IV. Man kan selvsagt anbefale nesten alt av Shakespeare til en liste om edle riddere og nidinger, men Henry IV er kanskje den som best fanger den tidsfølelsen du leter etter - vel, ikke noen mytisk verden som i Arthur-legendene og Beowulf og lignende, men heller noe skittent, jernskodd, tungt og samtidig muntert, som vi jo gjerne forbinder med middelalderen. Den huser også et utmerket ensemble av temperamentfulle riddere såvel som kneipgjengere og tyver; Falstaff og Hotspur for å nevne to. Her er det både svinfyll og mektige slag, sublime taler og vittig vrøvl. ;-)

Visste du forresten at en versjon av legenden om Tristan og Isolde også ble skrevet på norrønt så tidlig som på 1200-tallet? Den er angivelig den første romanen utgitt i Norge. Jeg har ikke lest den ennå, men selv om den kanskje ikke er like yndig og fin som Bedier sin, så er den ihvertfall lengre og utvidet. Her er forøvrig linken til boka her på Bokelskere.

Shakespeare har jeg ikke engang tenkt på, men Henry IV passer aldeles utmerket.

Tristrams saga/Soga om Tristan og Isond kjenner jeg til, og jeg vurderer også å lese den, men det blir nok først etter at jeg har sett nærmere på Gottfried von Strassburg, Béroul, Thomas av Britannia, Marie de France, Joseph Bédier, Alfred Tennyson og Thomas Mann. Uansett fortjener den nok en plass på listen.

Shakespeare er the top of the top, og til tider svært morsom. Gjennom en forelesningsserie dette semesteret kommer jeg til å lese Bédiers versjon igjen da den er pensum, og jeg gleder meg veldig, det var jo en så koselig bok sist gang jeg leste den. Jeg tror forøvrig du prioriterer riktig: alle de forfatterne du nevner høres langt lekrere ut enn den norrøne Tristram og Isond (som kanskje heller er mer en kuriositet enn virkelig god litteratur, men nå er jeg fordomsfull, jeg har jo ennå ikke åpnet den).

Jeg har visst helt glemt å svare deg, men ja, jeg synes også at Shakespeare er stor stas. Jeg har dessverre ikke lest mye av ham, men jeg har hatt stor glede av Romeo and Juliet, A Midsummer Night's Dream og Macbeth. Jeg har lyst til å lese Henry IV i løpet av påsken, men de to stykkene hører jo til en tetralogi. Bør man kanskje stifte bekjentskap med Richard II først?

Tristram og Isond er på sett og vis interessant, men forfatteren baserte seg direkte på skriveriene til Thomas av Britannia, og da er det vel mer naturlig å begynne der. Den norrøne versjonen blir jo også først og fremst lest av spesielt interesserte, og det er sikkert ikke foruten grunn.

Jeg hadde hverken lest Richard II eller The Merry Wives of Windsor (hvor Falstaff har hovedrollen) før jeg begynte på Henry IV. Det er nok ikke nødvendig. Men kanskje vil man finne større glede i dramaene eller forstå mer av dem hvis man leser dem kronologisk; selv føler jeg imidlertid at jeg ikke gikk glipp av noe eller at noe stod igjen uforklart eller ufullstendig. Kanskje er det også en fordel å gå rett i strupen på hendelsene, heh, jeg er ikke sikker. Jeg så dog Orson Welles filmatisering The Chimes at Midnight før jeg leste stykket, som foruten å være en helt ypperlig film også gir en noe å kretse rundt og forholde seg til når man leser.

Da hopper jeg nok over Richard II inntil videre. Jeg prioriterer heller Henry V, som frister langt mer.

Mye interessant her:) Har selv en lignende liste, men denne er mye mer komplett. Mesteparten av det jeg har på min liste er for barn og ungdom, skal derfor ta en nærmere titt på disse.

Du vet det sikkert, men Sigrid Undset har også interessert seg for Arthur-legenden. Eskalibur : fortellinger om kong Arthur og ridderne av det runde bord kom i serien Verdens hellige skrifter i 2009, men ble opprinnelig utgitt i 1915.

Jeg har så vidt kommet over tittelen før, men den er ikke noe jeg kjenner særlig godt til. Kanskje en bra anledning til å lese et eller annet av Undset også, for det bør man vel gjøre i løpet av livet. Godt tips!

En god idé til liste! Hvis jeg kan hive inn noen ridderromaner fra gammelt av vil jeg gjerne nevne Parzival av Wolfram Eschenbach, Sir Gawain and the Green Knight (visstnok én av Tolkiens favoritter), Tirant lo Blanch av Joanot Martorell (hvis jeg husker riktig er denne blant de som omtales varmest i Don Quijote), Orlando Furioso av Ludovico Ariosto og Gralsfortellingen av Chrétien de Troyes. Jeg har ikke lest disse selv, men de skal være blant de betydeligste innen sjangeren; de var navn som dukket opp da jeg for en tid tilbake virkelig brant for riddere og middelalderen, det gjør jeg forøvrig ennå - ja, hvordan kan man ikke gjøre det? Tristan og Isolde bør heller ikke glemmes! Kanskje også Nibelungenlied og Beowulf. Håper dette kan være til hjelp!

Mange takk for gode anbefalinger, her var det jo bare flotte forslag!

Jeg er glad for at du nevner Parzival og Gralsfortellingen. Disse har jeg jo kommet over i noe faglitteratur, men jeg har følt meg mer usikker på disse enn på for eksempel Sir Thomas Malory. Sir Gawain and the Green Knight blir nok en av de første eldre tekstene jeg leser, det jeg allerede har lest av den er jo aldeles glimrende! Tolkien står vel også bak en oversettelse til moderne engelsk, så her kan det kanskje være interessant å lese i alle fall et par forskjellige utgaver etter hvert.

Tirant lo Blanch og Orlando Furioso må jeg ærlig innrømme at er nye for meg, men særlig sistnevnte ser enormt spennende ut. Nibelungenlied kjenner jeg naturligvis til, og det er vel også noe man bør forsøke å få lest på et eller annet tidspunkt.

Tristan og Isolde dukker opp flere steder her, blant annet i Le Morte d'Arthur og Idylls of the King, men her bør man kanskje gå helt tilbake til Gottfried von Strassburg, Béroul og de gjenværende fragmentene etter Thomas av Britannia. Har du kanskje lest noe av disse selv?

Beowulf burde vært på listen fra starten av, men den har jeg altså fullstendig glemt. Den er jo midt i blinken på alle vis.

Jeg må først begynne med å gi deg et kompliment og si at du overrasker meg, hvor interessert du åpenbart er i dette emnet (noe som jo både er uvanlig og beundringsverdig!). Derimot må nok jeg dessverre skuffe deg og si at det bare er Bédiers versjon av Tristan og Isolde jeg har lest; hvor tro den er til legenden og de andre skriftene vet jeg ikke, men jeg koste meg ihvertfall gløgg med den. Hvis det finnes flere enn én norsk oversettelse bør man vel velge den gamleste, nåh, det mener iallefall jeg, det blir på sett og vis det eneste riktige, jo gamlere jo bedre. Hehe, riddere skal vel ikke tale radikalt bokmål? og gammelmodig norsk har en egen stemning over seg.

Hvis jeg kan gi deg to andre anbefalinger (ikke til listen, men til ditt eget prosjekt, eventuelt til inspirasjon)? Tristan und Isolde og Parsival av Wagner. Min tysk er veldig begrenset så jeg forstår egentlig ikke hva de beljer om, men musikken er likevel noe av det skjønneste jeg kjenner til. Man føler seg oppløftet. Kanskje har du allerede hørt noe av det?

Kanskje er det uvanlig å interessere seg for slikt, men når man har en lidenskap for fantastisk litteratur, kan man vel lure på hvordan det går an å ikke interessere seg for det. Når man har vokst opp med bøker av folk som Tolkien og C. S. Lewis, er det vel naturlig at man etter hvert blir mer eller mindre nysgerrig på ting som klassisk mytologi og middelalderlitteratur.

Joseph Bédiers versjon av Tristan og Isolde var jeg ikke oppmerksom på, så her er det slett ingen skuffelse at du ikke har lest noen av de eldre. Flere gode utgaver å ta fatt på er positivt på alle vis!

Selv velger jeg ikke nødvendigvis den eldste tilgjengelige oversettelsen, men jeg prøver å finne ut av hvilken versjon som er mest tro mot originalverket, og også hvilken av oversettelsene som flyter best. En viss gammelmodighet må jo naturligvis til for en best mulig leseopplevelse, men det tror jeg at også dagens oversettere prøver å få til. I Oversetterbloggen finnes et gammelt innlegg av Nils Ivar Agøy, hvor han skriver

Tolkien mente faktisk, om vi er uenige eller ikke, at gamle måter å tenke på går sammen med gamle måter å tale på; at noen ting rett og slett ikke lar seg uttrykke tilfredsstillende i nåtidsspråk.

Det er jeg mer eller mindre enig i, men jeg tenker vel at slikt kanskje først og fremst kommer an på teksten. Noen tekster kan oversettes til samtidsnorsk, kanskje til og med radikalt bokmål, uten at teksten taper noe, mens andre ganger er det fullstendig nødvendig å holde seg til et gammelmodig språk når man skal oversette, om man da ikke ønsker å ødelegge teksten.

Opera ligger egentlig litt utenfor mine interesseområder, så jeg har nok ikke hørt noen av de du nevner, men kanskje blir jeg inspirert av å jobbe meg gjennom listen.

Jeg har hatt stor glede av bøkene til Stephen Lawhead. Da bøkene om Atlantis, Merlin og Kong Arthur (The Pendagron Cycle på engelsk). Lawhead har veldig gode personbeskrivelser som gjør at man blir dratt inn i historien. :)

Heh, Atlantis og kong Arthur på én gang virker mildt sagt som et spennende konsept. Skal nok få lest noe av dette, ja. :)

Ja, det er godt gjennomført! :)