Tounn Østtun
Seierherrene
av Roy Jacobsen (forfatter).
Cappelen Damm 2009 Heftet
Kjøp boken hos
Tounn Østtuns eksemplar av Seierherrene
Lesetilstand
Har lest denneHylle
RomanerLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Vi følger en kvinne og hennes familie fra Helgelandskysten sommeren 1927 til Oslo våren 1990. I den første delen av boken er det hun som er hovedperson, men det er sønnen vi i hovedsak følger i annen del av boken.
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788202309077
EAN 9788202309077
Omtalt tid 1945-1999 1939-1945 1918-1939
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Sider 634
Utgave 3
Tildelt litteraturpris Bokhandlerprisen 1991
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
150 219 70 29 10 3Bokomtaler
Dette er en slektsroman som starter på Helgelandskysten i 1927. Vi følger Marta som vokser opp på 30-tallet, og som blir sendt til Oslo som 14-åring for å arbeide som hushjelp i et pent Oslo-hjem. Der blir hun nektet å snakke nordlandsk, fordi fruen i huset er livredd for at ungene skal bli påvirket av dialekten.
Etter hvert treffer Marta Frank, og de får tre sønner, blant annet Rogern. Han og brødrene vokser opp i Grorud-dalen på 50- og 60-tallet. Det går ikke like bra med alle kameratene til Rogern, men Marta og Franks sønner skikker seg vel etter noen feilskjær i oppveksten. Gradvis jobber familien seg opp fra fattigdom, og Rogern er blant de første i slekta som begynner på universitetet. Faren er riktig svært skeptisk til at det kan kalles skikkelig arbeid å leve av hva andre produserer, samtidig som han forundres over eldstesønnens valg om å flytte tilbake til Nord-Norge for å leve mer i pakt med naturen.
Denne boka bergtok meg fullstendig. Jeg vil tro at det er svært mange annengenerasjons nordlendinger som kjenner seg igjen i mye av det som skjer med familien til Rogern. Dette er et solid stykke etterkrigs-historie, og om hvordan arbeiderklassen jobbet seg opp og inn i middelklassen. Og hvem andre enn Bjørn Sundquist kunne ha lest nettopp denne boka!? Jeg gir toppkarakter!
Dette er nesten ubegripelig. Jeg har bare lest god omtale av Seierherrene, den ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris og har fått et snitt på 4,93 på 378 terningkast her på Bokelskere. Så det var med store forventninger jeg startet å lese boken. Jeg reagerte straks på en merkelig fortellerteknikk som jeg først trodde var en slags kunstnerisk vri som skulle lede til den egentlige fortellingen. Etter noen kapitler skjønte jeg at det er slik boken er skrevet. Usammenhengende setninger med komma etter komma i det uendelige. Eksempelet her er illustrerende: «De kryper oppover en serpentin av en vei som han og brødrene har satt sammen som et puslespill av mange små timer, en nå, en da, under opphold i onnene, fisket eller anlegget, en halv time bare kanskje, som adderer seg og blir et spor av tålmodighet, litt bredere for hvert år, litt fastere, en ny skjæring, en klopp og en fylling i et for bratt lende, ikke noe hurrarop av et grunnarbeid akkurat av den typen han kjente fra anlegget i Namdalen, men så er det da heller ikke Nordlandsbanen som skal gå her, men hest og vogn, tom oppover, med lass nedover, torv fra myrene på den andre siden av åsen, ris, rå bjerk, høy fra myrslottene, kanskje også med et lite menneske på toppen, uten at det skulle stå om livet.» Etter litt over 20 sider ga jeg opp. Jeg vet ikke hvordan reglene for terningkast er her, men tillot meg som førstemann å kaste 1 på terningen etter å ha gitt opp på side 31.
Veldig god bok, spesielt språket. Er i 2 deler, den første delen beskrivende og edruelig om livet i Nord-Norge, den andre deler fra Oslo, der språket er lekent, saftig og livlig. Nydelige setningskonstruksjoner, fiffige, som får deg til le. Glimt i øyet;) Absolutt verdt å lese!
Femordsomtale: Historie om Norge i familieformat
Litt lengre omtale:
Ei lang og god bok som på mange måter fortel norsk historie frå mellomkrigsåra fram til omlag 1990. Det er også ein familiesaga, som tek utgangspunkt i ein familie på Helgelandskysten der enkelte av medlemmane flytter til Oslo for å skape seg ei betre framtid. Forfattaren set også fokus på klasseskilja i samfunnet, og på dei sosiale tilhøva såvel i små kystsamfunn som i drabantbyane i Oslo.
Boka er delt i to bolkar, den første handlar i hovudsak om oppveksten til ungjenta Marta og om familien hennar på eit lite småbruk på Helgeland i mellomkrigstida. Faren er fiskarbonde, blir enkemann medan Marta og dei to søskena er små, og gifter seg på nytt med ei passande enke som også har tre barn. Etter kvart kjem det også fleire ungar. Det er eit blodslit for familien å skaffe nok mat og pengar til å halde svolt og naud unna døra, og fleire av jentene i slekta reiser til Oslo for å finne arbeid der.
Den andre delen av boka, som er den lengste, handlar om Rogern, sonen til Marta. Her fortel Rogern i første person om oppveksten på Årvoll, ein drabantby i Oslo, om tilhøva i skulen, om ungdomstid og populærkultur, om kameratskap og kjærleik, men framfor alt om samhaldet mellom han sjølv og dei to eldre brødrene hans og med resten av familien.
Det er mange som roser Jacobsen for språket i bøkene hans. Sjølv får eg det ikkje alltid heilt til å stemme i denne boka. Innimellom er det knakande godt, med flotte skildringar, gode bilete og skarpe observasjonar, men andre gangar blir setningane krøkkete og vrange. Ved enkelte høve sleit eg faktisk med å forstå kva forfattaren meiner. Dette seier nok meir om meg enn om Jacobsen, men er likevel hovudgrunnen til at eg ikkje trilla høgaste terningkast på boka.
Men sjølvsagt vil eg anbefale boka på det varmaste. For den er god, og det var givande å lese den.
En stor roman. Den er egentlig to bøker i ett, fra to historiske miljøer, begge skrevet sånn at en føler en kjenner personene, noe som gjør at tidsbildet føles helt autentisk.
Synes historien er god, men språket er veldig tungt å lese, med uendelige lange, tunge setninger som starter med noe, og ender med noe helt annet.... Men det er jo ei bok jeg kommer til huske da jeg har måttet lest så mye om igjen... for å finne ut hva han egentlig mener... Gode skildringer fra Nordland, man får virkelig smake på hvordan det var å leve opp under trange kår, også gode skildringer fra drabantbylivet i Oslo på 60 tallet. Innholdet står til terningkast 5, men stort minus for språket, så jeg ender opp med terningkast 4.
Nord-Norge, Oslo øst og norsk 1900-tall: Seierherrene er umiskjennelig Roy Jacobsen. (Men overraskende lite om andre verdenskrig, egentlig, med tanke på hvor mye han har skrevet om det senere.)
Denne leste jeg første gang sommeren 1995 på interrail, mens vi ventet en hel dag på toget fra Reims til Nice. Å lese den igjen 25 år senere var en merkelig opplevelse. Seierherrene er en av de mest solgte norske romanene de siste 30 årene. Den er en feiring av det norske løftet, fra mellomkrigstidens fattigdom til vår tids overflod (som har blitt enda større i årene siden Seierherrene kom ut.)
Seierherrene har to hovedpersoner, Marta og sønnen Roger’n. Marta vokser opp i Nord-Norge i fattigdom, men flytter til Oslo for å bli hushjelp i tenårene. Roger’n er sønnen hennes. Begge er representanter for makrotrender mer enn de er tydelige personer – Marta og Roger’n flyter gjennom tiden, hvis det går an å si. Det er litt for lite som lugger i Seierherrene.
Mest for etterkrigsgenerasjonen, som vil finne mye å kjenne seg igjen i.
En av de beste bøkene jeg har lest, litt treg start. En slik historie blir bedre jo mer som er gjenkjennende.
Jeg har hørt på denne boken i bilen en stund med Bjørn Sundquist som leser. Boken har etter min mening det meste - godt språk, humor, lærerik om en interessant periode i norsk historie.
Kjekk roman fra en tid som vi husker.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
HanneC
Sverre Hoem
AlexanderSupertramp
Jofrid Bjørkvik
Hilde I. Hermansen Frankum
Petter Andresen
Stian B. Hope
Knut JantzenSitater fra dette verket
Men gutten er blitt stor og vet at det finnes verken hemmeligheter eller mirakler, bare forklaringer, og de er som regel ubehagelige.
Det finnes til og med dem som den dag i dag som ikke vet hvem de er, kameleoner som gikk fra Beatles til Doors til Bowie til Roxy Music til Sex Pistols til reggae til synthpop og New Age og nå ser ut som en blanding av Magne Raundalen og brødrene Blystad, digger country og Sinatra uten å skjønne noen av delene, naturlige svikere vil jeg kalle dem, mennesker uten kjerne
Jostein Røyset siterer Seierherrene av Roy Jacobsen (side 211)
18:11, 5. september 2014 2 har det som favoritt.
-- Vi lever og lever, og det tar faen meg aldri slutt.
At Jotun som femtenåring, som atten-tjueåring aldri røpet den, skyldes kanskje at han var den første som forsto at det vesentlige med en historie ikke er at den er sann, men at den overlater til leseren å fylle ut de tomme rubrikkene.
Byen har en egen evne til å gjøre en fattig igjen straks en får lønning. Jo mer kjent og innlevd en blir, desto raskere merker en at det mangler noe i klesveien; standarden forandrer seg hele tiden og må til en viss grad følges, enten man ønsker å være fin eller usynlig.
Kaja Ø. siterer Seierherrene av Roy Jacobsen (side 30)
13:52, 16. november 2010 1 har det som favoritt.
Historien skrives av seierherrene, heter det, og det er sannere enn behagelig er, for når den fattige til slutt seirer, er hans dumme og og bedøvede hjerne så lettet og glad over å kunne viske ut sin fortid - en mislykket streik for eksempel, at han hater alt som ligner på det og trår det under foten som den bakfulle Jeppe baronens tjenere.
… Jannik som ikke kan stå stille mens vi hører og hører og føttene skraper mot grusen idet jeg oppfatter hvorfor jeg skjønte at noe ikke stemte allerede der nede ved målpassering, noe om konkurransementalitet og samhold i arbeiderklassen, før det endelige og skjebnesvangre ordet drønner over den dødstille plassen i all sin patetiske velde – idealtid!
Emiliesk siterer Seierherrene av Roy Jacobsen
16:37, 2. august 2015 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 10
For unger vil være der de alltid har vært, å dra opp et barn er ikke som å bygge et hus, unger eser ut av seg selv og vokser fast i hodet ens, umulig å rette opp med linjal og vinkel når det går skeis, føye til mangler eller sage av det som er for mye, de er der og er mennesker fra første pip
Bestefattern er også med, en underlig skrue egentlig, han snyter seg i henda og tørker det av på bikkja som ligger under bordet, og det er kanskje litt vemmelig, men litt stilig også, å være så gæern enda du er søtti år.
Jostein Røyset siterer Seierherrene av Roy Jacobsen (side 377)
18:26, 5. september 2014 Ingen har det som favoritt.
Vår. Du vet ikke hva det er før den første mildværsdagen slår ned i gata med et brakende lys og en ny larm; syklene kommer på asfalten, de første paradisene blir tegnet, kjettinger opp og ned i flyvern og nigangern, hoppetauet, knestrømper, strikk, demning i gata, stikka - pang, sier det, og det du har samlet opp av forandringer siden i fjor, vekst og interesse-forskyvninger, en ny venn, tapet av en gammel, rokeringer i gjengen, pupper på Mona Fredriksen som var flat som ei fjøl da hun hyllet seg i boblejakka i oktober, utvikling på skolen, i familien - først på denne dagen ser du det, kjenner du det. Det velter ut i lyset og gjør en ung mann mektig og nyfødt ...
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Høsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Bøker jeg føler jeg burde lese
Inspirert av Bokprogrammet i P2 sine anbefalinger i mars 2020 av tjukke bøker som egner seg å lese når man har mye innetid, har jeg satt opp min egen liste over gode bøker jeg har lest og som er fra ca. 450 sider og oppover.
Jeg har lagt inn kommentarer på de jeg tidligere har skrevet noe om, og de som jeg har såpass ferskt i minnet at jeg kan gi noen stikkord om min leseopplevelse. Så er det noen bøker som det begynner å bli såpass lenge siden jeg leste at det bare er minnet om en god bok som sitter igjen, og de får stå ukommentert.
Leseliste for sommeren. Varme dager på stranden. Sol på båten. Med lommelykt i teltet. Jeg skal lese mange fine bøker.
Her samlar eg dei bøkene eg har i bokhylla mi. På denne måten kan eg sjølv få oversikt over kva eg har lese og kva som bør lesast før eg tar av hos bokhandlaren. Pensumbøkene tar eg ikkje med;)
huskeliste, for min egen del :)
Her er bøkene jeg har lest hittil i 2013
Romanar av Roy Jacobsen
Leste og uleste bøker i bokhylla
A
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
- 12.